Kan jeg som mann oppnå det som jeg ser som umulig for meg?

[Simen1]

Gjest 4dd6a...ff6 skrev (23 timer siden):

Å få kjæreste høres ut som å vinne lotto etter mitt syn. Men er det helt umulig for meg?

JA!

Det handler om å finne en bra møtearena og ei som passer for deg. Ei som med lignende nivå av selvfølelse og livssituasjon. Du er absolutt ikke alene om å ha vanskeligheter og "livet i mot deg". Det skaper fellesskap å bli kjent med noen i samme situasjon og vennskap kan utvikle seg til noe mer. I ditt tilfelle tror jeg det er viktig å starte med vennskap og felles følelse over livssituasjoner for du har ikke et "salgbart prospekt" på f.eks Tinder. Husk at vennskap er verdifulle selv om det ikke blir kjærlighet ut av det. Vennskap gir sosial trening og selvtillit, noe som er viktig for å skape flere vennskap igjen, og før eller siden så oppstår magien med noen. Terskelen fra vennskap til kjærester kan være litt vanskelig, men med ærlighet, modighet, selvfølelse og litt flaks eller hjelp så ordner det seg. Og ordner deg seg ikke første gang, så kanskje neste.

leticia skrev (12 timer siden):

Du har ikke sjans hos de aller fleste damene med den bakgrunnen.

På Tinder og Elitesingels og sånt har du 1010% rett, men da leter man på veldig feil plass. Her handler det om å matche personer som matcher.. Unngå fella med urealistiske krav og tradisjonell "salgsbrosjyre på Tinder". Det gjelder å treffe folk IRL og finne tonen med en som matcher TS.

[Malvado]

En ting er sikkert, uføre blir ofte sett på som idioter og uverdige deler av samfunnet, som snyltere og latsabber,ja lista er lang.

Jeg er 100% ufør selv og elsket å jobbe, men ble operert i 2010 for ondartet hjernesvulst og overlevde litt sta og kriplet og hoppet tilbake i jobb og samliv. Fikk tvillinger med min eks og kreperte på nytt nesten i 2018 med ny kreftoperasjon i hjernen, kjemoterapi og stråling. Lever med en passiv hjernesvulst nå.

Måtte fokusere på å lære meg å prate ( hadde ikke energi til ordene ) og den dag i dag er jeg plaget av utslitthet, svimmelhet, øresus , epileptiske anfall osv.

Å leve som singel far etter at kona valgte å skille seg ( hun orket ikke mer etter selv å ha fått kreft og ble ufør 100% , men døde heldigvis ikke ) har vært en ytterlig belastning.  Det hadde vært godt å hatt ei tøff kjerring med kjærlighet og omsorg med seg, men sannheten er at svært mange av de som er der ute ser etter han som er pen, har penger og Porsche/ Ferrari etc og er villig til å knulle ham mens de hyller inn orgasme etter orgasme som de er opplært til å fake.

 

Min personlige erfaring med svært mange andre uføre er at de er møkka lei av dagens system, og ønsker i det minste å ikke lenger bli tråkket på av idioter fra Nav og andre allviter som generaliserer og ser ikke ting fra person til person , sak for sak og litt medmenneskelig sympati.

 

Til trådstarter: Du må begynne å gi deg selv litt mer positivitet, ta mer vare på både innsiden og utsiden , fiks deg litt , tren om nødvendig eller gå utendørs turer og se om du kan finne grupper å gå sammen med, livet er egentlig utrolig bra så lenge vi lever og er tøffe nok til å tåle trykket, se det positive og ikke vær redd for å kritisere ( selv om vi tar ofte feil også selv ).