Kan jeg som mann oppnå det som jeg ser som umulig for meg?

[Simen1]

Gjest 4dd6a...ff6 skrev (23 timer siden):

Å få kjæreste høres ut som å vinne lotto etter mitt syn. Men er det helt umulig for meg?

JA!

Det handler om å finne en bra møtearena og ei som passer for deg. Ei som med lignende nivå av selvfølelse og livssituasjon. Du er absolutt ikke alene om å ha vanskeligheter og "livet i mot deg". Det skaper fellesskap å bli kjent med noen i samme situasjon og vennskap kan utvikle seg til noe mer. I ditt tilfelle tror jeg det er viktig å starte med vennskap og felles følelse over livssituasjoner for du har ikke et "salgbart prospekt" på f.eks Tinder. Husk at vennskap er verdifulle selv om det ikke blir kjærlighet ut av det. Vennskap gir sosial trening og selvtillit, noe som er viktig for å skape flere vennskap igjen, og før eller siden så oppstår magien med noen. Terskelen fra vennskap til kjærester kan være litt vanskelig, men med ærlighet, modighet, selvfølelse og litt flaks eller hjelp så ordner det seg. Og ordner deg seg ikke første gang, så kanskje neste.

leticia skrev (12 timer siden):

Du har ikke sjans hos de aller fleste damene med den bakgrunnen.

På Tinder og Elitesingels og sånt har du 1010% rett, men da leter man på veldig feil plass. Her handler det om å matche personer som matcher.. Unngå fella med urealistiske krav og tradisjonell "salgsbrosjyre på Tinder". Det gjelder å treffe folk IRL og finne tonen med en som matcher TS.

[Malvado]

En ting er sikkert, uføre blir ofte sett på som idioter og uverdige deler av samfunnet, som snyltere og latsabber,ja lista er lang.

Jeg er 100% ufør selv og elsket å jobbe, men ble operert i 2010 for ondartet hjernesvulst og overlevde litt sta og kriplet og hoppet tilbake i jobb og samliv. Fikk tvillinger med min eks og kreperte på nytt nesten i 2018 med ny kreftoperasjon i hjernen, kjemoterapi og stråling. Lever med en passiv hjernesvulst nå.

Måtte fokusere på å lære meg å prate ( hadde ikke energi til ordene ) og den dag i dag er jeg plaget av utslitthet, svimmelhet, øresus , epileptiske anfall osv.

Å leve som singel far etter at kona valgte å skille seg ( hun orket ikke mer etter selv å ha fått kreft og ble ufør 100% , men døde heldigvis ikke ) har vært en ytterlig belastning.  Det hadde vært godt å hatt ei tøff kjerring med kjærlighet og omsorg med seg, men sannheten er at svært mange av de som er der ute ser etter han som er pen, har penger og Porsche/ Ferrari etc og er villig til å knulle ham mens de hyller inn orgasme etter orgasme som de er opplært til å fake.

 

Min personlige erfaring med svært mange andre uføre er at de er møkka lei av dagens system, og ønsker i det minste å ikke lenger bli tråkket på av idioter fra Nav og andre allviter som generaliserer og ser ikke ting fra person til person , sak for sak og litt medmenneskelig sympati.

 

Til trådstarter: Du må begynne å gi deg selv litt mer positivitet, ta mer vare på både innsiden og utsiden , fiks deg litt , tren om nødvendig eller gå utendørs turer og se om du kan finne grupper å gå sammen med, livet er egentlig utrolig bra så lenge vi lever og er tøffe nok til å tåle trykket, se det positive og ikke vær redd for å kritisere ( selv om vi tar ofte feil også selv ).

[SpecialForce]

Heisann Trådstarter. Så fint å høre at du skal ut i jobb og at livet lysner litt for deg.

Hvis du skulle beskrive deg selv: hva slags hobbyer og interesser har du? Hvordan ser en normal uke ut for deg? Har du aktiviteter i hverdagen hvor du møter andre? Eller hobbyer og interesser du kunne tenke deg å begynne med? Personlighet?

Send gjerne en Pm hvis det kjennes bedre ut. 

[Gjest b189b...5a0]

Du har et dårlig utgangspunkt, ingen tvil om det, men du har selvinnsikt. Ta det som en utfordring, du er ikke dårligere enn andre, og du ser på kommentarene her inne at alle ønsker deg all lykke. Mennesker er positive, du finner helt sikkert en positiv partner også, om du bare prøver. 

Anonymous poster hash: b189b...5a0

[knopflerbruce]

Malvado skrev (På 20.9.2025 den 13.03):

En ting er sikkert, uføre blir ofte sett på som idioter og uverdige deler av samfunnet, som snyltere og latsabber,ja lista er lang.

Jeg er 100% ufør selv og elsket å jobbe, men ble operert i 2010 for ondartet hjernesvulst og overlevde litt sta og kriplet og hoppet tilbake i jobb og samliv. Fikk tvillinger med min eks og kreperte på nytt nesten i 2018 med ny kreftoperasjon i hjernen, kjemoterapi og stråling. Lever med en passiv hjernesvulst nå.

Måtte fokusere på å lære meg å prate ( hadde ikke energi til ordene ) og den dag i dag er jeg plaget av utslitthet, svimmelhet, øresus , epileptiske anfall osv.

Å leve som singel far etter at kona valgte å skille seg ( hun orket ikke mer etter selv å ha fått kreft og ble ufør 100% , men døde heldigvis ikke ) har vært en ytterlig belastning.  Det hadde vært godt å hatt ei tøff kjerring med kjærlighet og omsorg med seg, men sannheten er at svært mange av de som er der ute ser etter han som er pen, har penger og Porsche/ Ferrari etc og er villig til å knulle ham mens de hyller inn orgasme etter orgasme som de er opplært til å fake.

 

Min personlige erfaring med svært mange andre uføre er at de er møkka lei av dagens system, og ønsker i det minste å ikke lenger bli tråkket på av idioter fra Nav og andre allviter som generaliserer og ser ikke ting fra person til person , sak for sak og litt medmenneskelig sympati.

 

Til trådstarter: Du må begynne å gi deg selv litt mer positivitet, ta mer vare på både innsiden og utsiden , fiks deg litt , tren om nødvendig eller gå utendørs turer og se om du kan finne grupper å gå sammen med, livet er egentlig utrolig bra så lenge vi lever og er tøffe nok til å tåle trykket, se det positive og ikke vær redd for å kritisere ( selv om vi tar ofte feil også selv ).

Cluet med fordommer er å møte dem i forkant. Hadde jeg vært Abdulkarim fra Somalia som skulle søke jobb i dagligvare, ville jeg lagt sjela i å bli ekspert på tradisjonell norsk mat - fordi jeg vet jeg ville blitt møtt med en fordom at jeg ikke vet hva hverken smalahove eller fenalår er. På samme måte kan uføre komme fordommene i møte på sine arenaer. 

Jeg er jo selv realist av utdanning, og det er jo dem som tror at jeg derfor har bare tommeltotter. Men jeg kan faktisk dokumentere at jeg har et minimum av håndverksferdigheter, også. Noen tror jo at snekkere og elektrikere er enkle sjeler som aldri leser en bok. Og nettopp derfor burde kanskje disse spesielt anstrenge seg for å lese litt mer enn gjennomsnittet. Det er dumt fordommer eksisterer, men vi lever her og nå og kan ikke basere oss på å sutre over samfunnet. Vi kan prøve å rydde opp samfunnet til vi blir gamle eller til neste generasjoner kommer, men for vår egen del må vi forholde oss til status quo, uavhengig av om vi liker det eller ei.

[Boing_80]

knopflerbruce skrev (28 minutter siden):

Noen tror jo at snekkere og elektrikere er enkle sjeler som aldri leser en bok. Og nettopp derfor burde kanskje disse spesielt anstrenge seg for å lese litt mer enn gjennomsnittet. Det er dumt fordommer eksisterer, men vi lever her og nå og kan ikke basere oss på å sutre over samfunnet. 

Dette her var ikke så dumt skrevet!

[Gjest b189b...5a0]

Boing_80 skrev (11 timer siden):

Dette her var ikke så dumt skrevet!

Det er sikkert smart av snekkere og elektrikere å lese bøker, om de ønsker å framstå som reflekterte i et yrke som er veldig praktisk og konkret. Så det kan kanskje være en positiv overraskelse for enkelte. Det er jo ganske uvanlig, da disse er praktisk anlagt og ikke typiske akademikere. Jeg synes det om fordommer var dumt og klisjeaktig sagt da. Allmennkunnskap er blitt til fordommer for enkelte. Vi trenger allmennkunnskapen. 

Anonymous poster hash: b189b...5a0

[Shaddiz]

Mulighetene er nok der ute! Eg e sjølv uføre med knekt rygg etter ei ulykke i 2012. Etter å ha blitt uføre starta eg opp med spel server hosting. Hadde 8 servere gående for folk å spele på. På ein av desse blei eg kjent med ei frøken frå USA som spelte sammen med oss... for å gjera historien kortere .. me møttes ansikt til ansikt i 2016 ... og gifta oss i 2019 .. ho flytta til Norge!

det ER mulig ..