Fastlåst i "hamsterhjulet"

[Gjest d2f43...777]

Er så lei, vil egentlig bare "rante" litt.

Jeg og dama møttes når vi var 20 og har vært i lag 12 år nå.  2 små mellom 5-8 år gamle.
Vi har gjort smått dumme valg rent økonomisk.. Eller det startet ut bra, men så dalte det litt.

Planen var lenge å bygge oss egenkapital på mine kunnskaper og ferdigheter ved å pusse opp og selge bolig.
Kjøpe oss småbruk, pusse opp og tjene penger på utleie.

Jeg hadde hele planen lagt opp og vi var på samme bølgelengde.

men så kom smellen, svigers skjøt gullfuglen med offentlig anbud og fikk en heftig millionavtale som sikret de solid gevinst de neste årene, i samme sleng lover svigers gull og grønne skoger til barna sine om at salg av familiebedriften vil gjøre de rike.
Det er snakk om å få arv på 4-5Mnok om ikke mange år når dette kommer ut.
Så samboer fraviker fra planen vår helt, hun vil ikke kaste bort de neste årene på å spare når vi blir gjeldsfrie så fort arven kommer.

men arven uteblir, svigerfar bruker millioner på investeringer som ikke gir avkastning, firmaet blir ikke solgt likevel da de blir grådige og vil ha mer ( de fikk summen de egentlig ville ha, men ble som sagt grådige) 
Par år går, millionene fra overskudd og salg fra firmasalget gikk adundas
De gikk riktignok fra det hele med noen Mnok, men det brukte de på å kjøpe seg hytte og gjøre seg selv gjeldsfri.

Samboer har bokstavelig talt rævkjørt oss med sine meninger og holdninger..Vi har flyttet 3 ganger fordi hun "ikke føler" at det er riktig å bo der vi bor. Eller at det ble for dyrt under renteendringene. ( Noe som er fair, men vi hadde klart oss) 
Hun har ikke vært interessert i å få seg ny jobb som betaler bedre enn det hun har i dag. Dette er også en følgefeil pga hennes foreldre, hun var på vei til å skaffe seg en grei bachelor som ville åpnet mange dører, men når nyheten om arv kom, så avbrøt hun studiet og gikk tilbake til en lavt lønnet arbeidsstilling. 
Hun lever nå i dag på å få penger mndlig fra sine foreldre som "hjelper" til ( jeg mener jo at de gjør det hele verre da hun ikke lærer noe) for at det skal gå rundt økonomisk for hennes del.

 

Så nå sitter vi i en situasjon hvor vi har altfor mye gjeld etter min mening, i en bolig som er så som så.. Vi er i 30 årene og rent økonomisk står vi likt som førstegangskjøpere på 22-23 år hvis vi skal sammenligne oss. 

Når jeg går over tallene som ville vært, så blir jeg nitrist ( jeg jobber med finans og personlig økonomi i dag, så det er umulig å legge fra seg) Jeg blir så demotivert over livet og hvor vi er.  For det er ikke snakk om at vi klarer å hente inn 10 år. 

Hadde vi kjørt det planlagte løpet, hadde vi hatt et småbruk, estimert leieinntekter på rundt 60k mnd. Gjeldsfrie.
Og jeg har jo lekt med tanken mens vi har holdt på med vårt i vente av arv, fordi jeg har fulgt med på markedet om hvor vi hadde havnet ++ Og vi hadde nok mest sannsynlig hatt 2 mindre hytter (Familiemedlemmer som har solgt) som også ville generert en leieinntekt et sted mellom 100-150k årlig per hytte.
OPP I ALT dette ( ikke planlagt, men vi ville hoppet på), så fikk vi også muligheten for et år tilbake å kjøpe en skikkelig luksustomt grisebillig da noen venner av oss arvet en stor tomt i spania, hvor de skulle bygge en villa for utleie, hvor vi da kunne få gjort det samme. 
Vi måtte takke nei fordi vi ikke hadde penger til det, og muligheten gikk til et annet vennepar av oss. 
I dag tjener de intet mindre enn 7-800k i året på disse villaene, de blir nedbetalt i sin helhet neste år, og er fullbooket hvert år i sesong.

Så jeg sitter her litt småfurt, ikke fordi jeg ikke setter pris på det vi har, for det klarer jeg. Jobber som sagt med økonomien til andre daglig og vi har det helt greit, men er altså så skuffet over meg og samboer for at vi så lett kom på avveie av hva som kunne blitt et så hinsides fint liv akkurat her og nå.
Kontra at vi er fastlåst i en hverdag hvor det er mye stress og man ikke helt ser grunnen i alt man gjør.
Og drømmen? Vel den står jeg alene for nå, er kun jeg som prøver, dama mistet motet etter at faren sa at pengene må de vente "litt" (30+ år til de dør med andre ord)  Småbruk uteblir, nå er ungene låst fast med venner og etablering.

Så jeg må altså klare å finne ut hvordan jeg kan få til noe for oss i fremtiden, med kun mitt overskudd, knapt med tid, og knapt med ressurser.

Rant over..Takk for meg.

 

 

Anonymous poster hash: d2f43...777

[Zepticon]

Dette kommer bare til å skape bitterhet og til slutt hat. Du må enten få snakket skikkelig ut med fruen, enes om en vei som passer begge, eller gå fra hverandre. Uansett så er ikke slike fremtidsscenarioer sikkre. Du vet ikke hvordan det ville gått med den planen.

[Salvesen.]

Du peker veldig mye på andre, men du har også vært med på dette. Ta ansvar, du må begynne her for å kunne gjøre en helomvending. Skal du bare peke på at alle andre har gjort livet ditt dritt så klarer du heller ikke få det bedre.