Kan det påvirke menn mentale helser når de ikke har et aktivt sexliv?

[leticia]

Colin. skrev (9 minutter siden):

Kanskje du bør lese over hva jeg har skrevet igjen... Jeg har skrevet at det er ekstra viktig at mor er til stede i barns første leveår som omsorgsperson, men jeg har aldri noensinne skrevet at det er negativt at mannen tar seg av sin egen familie i hjemmet mens kona jobber... Slik jeg husker det, så har jeg skrevet dette tydelig, at hvert par må ordne forholdet slik de ser det mest fornuftig.

Men du antar jeg mener dette fordi det passer fint inn i din trang til å kritisere Kristne og konservative.

Men hvis du ikke har problem med at mannen tar seg av sin egen familie (og husarbeid) mens kona jobber, så burde det ikke være noe problem at dette også gjelder i barnets første leveår? Du undervurderer fars rolle dette første året syns jeg. Barnet trenger omsorg, det er samme hvem som utfører denne omsorgen, så lenge barnet er tilknyttet til personen. Et barn kan tilknytte seg til både mor og far. Derfor er far like viktig som mor det første året av babyens liv

Ja, jeg har en trang til å kritisere tradisjonelle kjønnsrollemønstre (og kvinneundertrykking) som man i mye større grad finner i kristenkonservative (og andre religiøse hjem). 

[leticia]

BamseMums80 skrev (43 minutter siden):

Jeg ELSKER å reise. Jeg har hverken god råd,eller glad i luksusting. Jobber mye overtid,og over ferier for å samle opp til lange ferier,der så og si ALT av sparepenger går hver gang.

Slik er mitt liv også. Altså at jeg elsker å reise, og bruker sykt mye penger på det... Reiser ofte alene også, da vi har forskjellige behov. 

[Colin.]

18 minutes ago, leticia said:

Ja, jeg har en trang til å kritisere tradisjonelle kjønnsrollemønstre (og kvinneundertrykking) som man i mye større grad finner i kristenkonservative

Bare tull.

Nå må mange vokse opp uten to tilstedeværende foreldre, fordi feminismen har lært opp til at det er ok å prioritere egoet og seg selv hele tiden. Hvor mange er det ikke som skiller seg nå til dags pga overfladiske grunner? Ikke fint lite. Nå hadde dagbladet akkurat delt en artikkel om ei 48 år gammel som bærte seg over hvor vanskelig det var å finne en grei partner. Men, disse eksisterer jo visstnok ikke i knooters&cos sinn. Men de er der. Bare å lese på forskjellige forum og aviser. Flere og flere blir de, men modige og sterke, det skal de ha.

Endret 2 timer siden av Colin.

[leticia]

Colin. skrev (7 minutter siden):

Bare tull.

Nå må mange vokse opp uten to tilstedeværende foreldre, fordi feminismen har lært opp til at det er ok å prioritere egoet og seg selv hele tiden. Hvor mange er det ikke som skiller seg nå til dags pga overfladiske grunner? Ikke fint lite. Nå hadde dagbladet akkurat delt en artikkel om ei 48 år gammel som bærte seg over hvor vanskelig det var å finne en grei partner. Men, disse eksisterer jo visstnok ikke i knooters&cos sinn. Men de er der. Bare å lese på forskjellige forum og aviser. Flere og flere blir de, men modige og sterke, det skal de ha.

Nei, det er ikke tull.  Jeg skjønner det må være fælt at kvinner også skal ha mulighet til selvstendige liv, og  at man ikke er opplært til at det kun er mannen som skal prioritere egoet sitt og seg selv hele tiden, slik som man blir opplært i sekter o.l. 

Å vokse opp uten at foreldrene bor i samme hjem, er ikke det samme som å vokse opp uten 2 tilstedeværende foreldre. Faktisk, nå er det vel mer vanlig at man, når man går fra hverandre har fast delt bosted for barna. Nettopp fordi man ser at fedres tilstedeværelse er så viktig. Det nytter fint lite for barna å ha 2 foreldre som bor sammen hvis den ene forelderen ikke engasjerer seg i barna. 

Hele "fortellingen" din blir så vanvittig feil. Hvem sier at de som er "modige og sterke" er de samme som sutrer i avisa? I mine ører så høres de ikke ut som de samme. 

[Griever]

leticia skrev (1 time siden):

Men hvis du ikke har problem med at mannen tar seg av sin egen familie (og husarbeid) mens kona jobber, så burde det ikke være noe problem at dette også gjelder i barnets første leveår? Du undervurderer fars rolle dette første året syns jeg. Barnet trenger omsorg, det er samme hvem som utfører denne omsorgen, så lenge barnet er tilknyttet til personen. Et barn kan tilknytte seg til både mor og far. Derfor er far like viktig som mor det første året av babyens liv

Ja, jeg har en trang til å kritisere tradisjonelle kjønnsrollemønstre (og kvinneundertrykking) som man i mye større grad finner i kristenkonservative (og andre religiøse hjem). 

Dette er veldig anekdotisk, men min personlige erfaring er ikke at mor og far er likestilt, spesielt ikke de første leveårene.

Dette var faktisk et ganske tungt slag for meg, skal jeg være ærlig. Jeg har hatt små barn rundt meg hele livet. Jeg kunne skifte bleier på småsøskene mine fra før jeg var i skolealder, og egne barn har vært mitt største ønske fra jeg var 16. Jeg jeg tok imot barnet vårt når han ble født, og har vært der mer eller mindre hver eneste dag siden.

Jeg har vært så tilstedeværende som en forelder kan være, og jeg har vært så priviligert at jeg har fått oppleve drømmen om å være hjemmeværende pappa. Jeg var mye mer til stede enn mor, og det har for eksempel ført til at sønnen min tar det som en selvfølge at eksempelvis en ku og en kalv er en "pappaku og barneku". Jeg tørr også å trosse janteloven på nettopp dette området, og si at jeg er en jævlig god far. 

Men jeg hadde dessverre ingen sjanse mot mor.

Jeg føler nå at det rett og slett var en slags "feil" at jeg var mer hjemme med sønnen vår enn mor. Det var helt tydelig at jeg aldri klarte å hente inn igjen hva som ble borte når hun sluttet i permisjon, til tross for at jeg også hadde vært hjemme under hennes permisjon. Min sønns første år var trygge og gode, men jeg tror de hadde vært bedre om det var min kone som var hjemme.

Jeg sitter tilbake med en personlig overbevisning om at jeg ikke er i nærheten av likestilt mor i mitt barns øyne, og det er i grunn de eneste øynene jeg bryr meg om.

Jeg er veldig spent på hvordan det vil bli med nestemann.

Igjen, så anekdotisk som det kan bli, men jeg kan ikke si jeg kjøper påstanden om at det ikke har noe å si for barnet om det er mor eller far som er hjemme. 🤷‍♂️