Hvordan fungerer fellesgjeld?

[Letterboxd]

Skal kjøpe bolig for første gang. Hvordan fungerer fellesgjeld?

1 990 000 = kostand 

800 000 = fellesgjeld

Hvis jeg får lån er lånet mitt for den TOTALE prise av begge kombiner? Eller betaler jeg lån for 1 990 000 og så finner en egen nedbetalingsplan for 800 000 kr?

 

Takk

[Jarmo]

Hvis det er et borettslag så betaler du 1990 000 og 800 000 er fellesgjeld som borettslag har. Denne delen trekkes sammen med andre felleskostnader, hver mnd. Mekler/selger vet hvor mye det er pr. mnd.

Endret fredag kl 11:37 av Jarmo

[nor.jorgen]

Når man kjøper en leilighet i et borettslag, så vil man bli ansvarlig for en del av borettslagets gjeld. Borettslaget har tatt opp et lån i en bank, og det er borettslaget som er lånetaker og som følger bankens nedbetalingsplan. Alle kostnader i et borettslaget må imidlertid dekkes av andelseierne og det er gjøres via felleskostnadene. 

Så du som andelseier trenger ikke tenke så veldig mye på fellesgjelden, men det er viktig at du vet hvor mye felleskostnadene vil være på. 800 000 kr er en ganske høy fellesgjeld på en leilighet, så felleskostnadene vil være ganske høy også for å dekke borettslagets lån.

 

Når det gjelder ditt eget lån, så gjelder det lånet bare deg og brukes for å dekke kjøpet av leiligheten.

 

Men hvor mye fellesgjeld det er på leiligheten vil kunne påvirke hvor mye banken er villig til å låne ut til deg. Si at en bank kommer til at basert på din inntekt så kan du håndtere et lån på 2.000.000 kr. Fra denne potensielle lånesummen vil banken trekke fra det du har i studiegjeld, kredittgrense på kredittkort og fellesgjeld på boligen du vurderer å kjøpe. La oss si at du har 150.000 kr i studiegjeld, et kredittkort med en ramme på 50.000 og boligen har en fellesgjeld på 800.000, da vil banken maks låne ut 1.000.000 kr til deg.

[leticia]

nor.jorgen skrev (14 timer siden):

Men hvor mye fellesgjeld det er på leiligheten vil kunne påvirke hvor mye banken er villig til å låne ut til deg. Si at en bank kommer til at basert på din inntekt så kan du håndtere et lån på 2.000.000 kr. Fra denne potensielle lånesummen vil banken trekke fra det du har i studiegjeld, kredittgrense på kredittkort og fellesgjeld på boligen du vurderer å kjøpe. La oss si at du har 150.000 kr i studiegjeld, et kredittkort med en ramme på 50.000 og boligen har en fellesgjeld på 800.000, da vil banken maks låne ut 1.000.000 kr til deg.

@Letterboxd Dette er en god forklaring  

[toralfb]

Kan legge til noen borettslag har in-ordning, forkortelse for individuell nedbetaling.

Borettslag som har denne ordningen gjør beboere i stand til å selv betale ned egen fellesgjeld. Unngår å betale renter og avdrag på fellesgjelden. Når innbetaling først er gjort kan det ikke gjøres om.

Ved salg vil kjøper av en leilighet med helt eller delvis nedbetalt fellesgjeld selv finansiere via egenkapital og lån en større del av kjøpesummen. Selve kostnaden for leiligheten endres ikke.

Beskrivelse fra Obos, men også andre boligbyggelag tilbyr in-ordning:
https://www.obos.no/ny-bolig/artikler/generelle/individuell-nedbetaling-av-fellesgjeld-med-in-ordning/

Endret 23 timer siden av toralfb

[The Avatar]

Letterboxd skrev (På 1.8.2025 den 12.58):

Skal kjøpe bolig for første gang. Hvordan fungerer fellesgjeld?

1 990 000 = kostand 

800 000 = fellesgjeld

Hvis jeg får lån er lånet mitt for den TOTALE prise av begge kombiner? Eller betaler jeg lån for 1 990 000 og så finner en egen nedbetalingsplan for 800 000 kr?

 

Takk

Dette betyr at du må få lån i banken på 1,99 mill for å kunne kjøpe bustaden.
Fellesgjelda "arver" du, så den totale gjelda du må kunne betene vil være på 2,79 mill. Når banken vurderer kva du kan få låne så blir fellesgjelda innrekna når banken skal vurdere din betalingsevne.

Merk at det lånet du tek på deg som fellesgjeld kan ha andre rentevilkår og nedbetalingstid enn det huslånet du har i banken. Typisk vil du betale ei høgare rente på fellesgjelda fordi burettslaget/sameiget ofter binder renta på fellesgjelda for å sikre forutsigbare renter, sjølv om dette ofte er litt dyrare enn å ha fleksibel rente.

Finansiereingsbeviset du har fått frå banken må være på minst 2,79 mill for at du skal kunne kjøpe denne bustaden, sjølv om du berre låner 1,99 mill frå banken.
Om finanseringsbeviset du har fått berre garanterer for lån opp til 2 mill så vil banken gi deg lån på maks 1,2 mill om du kjøper bustad med 800 000 kr i fellesgjeld.

[Kakkelfant]

Jeg har sett noen annonser hvor megler legger sammen summene, og prisen for leiligheten da blir takst + fellsgjeld. Selv betalte jeg ikke noen fellesgjeld når jeg flyttet inn i borettslag. Hva gjelder i de tilfellene der summene er slått sammen? Er det bare for å synliggjøre hele summen, eller er det i noen tilfeller slik at man må betale inn fellesgjelden når man kjøper?

[The Avatar]

Kakkelfant skrev (10 minutter siden):

Jeg har sett noen annonser hvor megler legger sammen summene, og prisen for leiligheten da blir takst + fellsgjeld. Selv betalte jeg ikke noen fellesgjeld når jeg flyttet inn i borettslag. Hva gjelder i de tilfellene der summene er slått sammen? Er det bare for å synliggjøre hele summen, eller er det i noen tilfeller slik at man må betale inn fellesgjelden når man kjøper?

Ja det er for å synleggjere totalsummen, både med tanke på finanseringsbevis og ikkje minst for at det skal være lettare å samanlikne den reelle prisen på ulike bustadar.

Fellesgjelda løyser ein ikkje ut, fellesgjelda utgjer ei fast utgift som den nye eigaren startar å betale ned på via fellesutgiftene. Det finnes riktignok burettslag og sameiger som gir kvar enkelt andelseigar adgang til å løyse ut sin del av fellesutgiftene ved å betale inn alt med ein gong, men det er ei spesialløysing som har både fordelar og ulempar.

 

Som huskjøpar må du betale det som er salgsprisen, men du må ha økonomi til at du også klarer å betale avdraga på fellesgjelda.
Det å kjøpe bustad med stor fellesgjeld kan være fordelaktig i enkelte situasjonar. Til dømes dersom ein person har for låg inntekt for å kunne låne ein sum tilsvarande felleskostnadane i banken, men som gjennom til dømes arv eller liknande har fått ein stor nok sum pengar til at ein kan betale salgsprisen for bustaden utan å ta opp huslån i banken.

Det er også tilfeller der det har gått fullstendig galt med fellesgjeld. For nokre år sidan så var det fleire burettslag/sameiger som gjekk konkurs fordi leilegheitene vart solgt til ein nesten symbolsk pris der den reelle kostnaden var i form av ei fellesgjeld som kjøparane ikkje klarte å betene. I tillegg var det ofte slik at felleslånet var betalingsfritt dei fyrste 5 åra, så for dei som flytta inn og betalte eit par hundre tusen for ei stor leilegheit med 5 mill i fellesgjeld så kunne dei bu kjempebillig i 5 år til fyrste rekninga på fellesgjelda kom. Då var det nærmast umogleg å få solgt leilegheitene fordi det ikkje fantes kjøparar som var villige til å i praksis betale for at den opprinnelege eigaren ikkje hadde betalt på fellesgjelda dei siste åra.
Tanken bak disse prosjekta var at til dømes studentar skulle kunne kjøpe seg inn for ein billig penge, og så skulle rekninga for fellesgjelda kome fyrst etter at studenten var ferdigutdanna og i fast arbeid, men det som kunne fungert i teorien fungerer ikkje nødvendigvis like enkelt i praksis sidan mange studentar må flytte for å få jobb, ikkje får jobb, bruker lenger tid på utdanninga enn planlagt, osv.