Enslige menn, kvinnelig initiativ

[BadCat]

Det var nok bedre på 50-60 tallet hvor man ble gift ved ca 23 år, første barn kom før eller ved 25 år og ei leilighet kostet tre årslønninger.

Ikke like gøy som på 70-, 80-, og 90-tallet, men tryggere, mer standardisert og forutsigbart. Det var enklere å se hvordan man lå an. Å være 20–30 år under yap-tiden var nok ikke så ille, i alle fall for de som greide seg. (Young Aspiring Person). Det er noe som het "The swinging sixties", men jeg er usikker på om det gjaldt Norge.

I dag blir man gift før 40 hvis man er heldig og barn blir det kanskje ikke. Det er en del barnløse kvinner i slutten av 30-årene med et vagt håp om å stifte familie. Det må være et voldsomt stress å komme sammen sent i tredveårene og ha et voldsomt tidspress. 2+1 eller 2+0 er ikke det beste familieformatet og ikke er det bra for reproduksjonsstatistikken heller. Noen får kanskje aldri ei økonomisk trygghet som gjør det mulig. 

Nei, nå et det tid for pepperoni, sprudlevann, peace and love.

Endret i går, 21:34 av BadCat

[ps5]

Tea App forklarer 80% av hva som gikk galt siste 20 år. I sum gapet mellom realisme og tro

 

[Theo343]

8 hours ago, BadCat said:

I dag blir man gift før 40 hvis man er heldig og barn blir det kanskje ikke. Det er en del barnløse kvinner i slutten av 30-årene med et vagt håp om å stifte familie. Det må være et voldsomt stress å komme sammen sent i tredveårene og ha et voldsomt tidspress. 2+1 eller 2+0 er ikke det beste familieformatet og ikke er det bra for reproduksjonsstatistikken heller. Noen får kanskje aldri ei økonomisk trygghet som gjør det mulig. 

Nei, nå et det tid for pepperoni, sprudlevann, peace and love.

Jeg har opplevd dette et par ganger. Jeg har alltid tenkt st jeg ikke orker en runde 2 med barn. Det er flust av menn i 50 årene som har barn under 10 år, som gjerne er runde 2. Jeg sverget at det aldri skulle bli meg. Ikke fordi jeg ikke liker barn men jeg ville at mine barn skulle slippe å forholde seg til at pappa hadde en annen familie med nye barn.

Samtidig møtte jeg kvinner jeg nok kunne fått en god tilværelse med. Eks. en kvinne på 41 som jeg hadde hatt et godt øye til for mange år før vi nå møttes igjen. Vi hadde veldig mange felles interesser og klaffet virkelig godt. Men det som stoppet meg var at hun senere i romantiseringen var klar på at hun ønsket barn. Hun hadde ikke tidligerr hatt forhold hvor hun ønsket barn men nå som ting klaffet, ønsket hun barn før det var for sent.

En fantastisk kvinne på alle måter så jeg ønsker på ingen måte å få henne til å virke desperat. Vi passet virkelig godt sammen og jeg vet jeg hadde blitt lykkelig med henne. Men jeg har også lært at jeg må ta vanskelige valg og være tro mot meg selv så når jeg merket at dette med å få barn vle et hyppig tema minte jeg henne på hva jeg hadde sagt i starten "jeg ønsker ikke en runde 2 med barn". Med tungt hjerte måtte jeg også avslutte det. Vi hadde kun 6mnd bak oss og jeg sa at ønsker hun virkelig barn så er det også feil av meg å kaste bort tiden hennes selv om jeg virkelig ønsket å fortsette forholdet og nok ville fått et godt liv med henne.

Jeg har også hatt meget gode forhold med kvinner som har vært en del yngre enn meg. Men igjen kommer dette med barn opp etterhvert og jeg har da igjen måttet ta vanskelige valg og være den som avslutter forholdet selv om jeg ikke ønsket det. Men igjen, vil de hs barn så vil ikke jeg være den som hindrer dem og risikere å bære den skyldfølelsen senere. PS. jeg var alltid klar på dette med barn før man innledet noe.

Det jeg mener med dette er ikke at "jeg har hatt mange forhold og er en pikenes jens". Jeg er ikke noen "chad" som ruler rommet og har aldri hatt ønske om å være det. Jeg er en introvert mann som trives best som usynlig i mengden og blir litt oppgitt av enkelte menns markeringsbehov.

Poenget mitt er at uansett hvordan man skulle ønske å finne en kvinne å dele livet med så er det meget viktig å ikke miste seg selv og å kjenne på at man er tro mot seg selv. Hender det at jeg i stunder tenker på om jeg tok det riktige valget? Selvsagt, men jeg vet også av erfaring at å ikke være tro mot seg selv ikke fører til noe godt i lengden.

Jeg føler stor empati ned unge menn som sliter med å finne en partner i dagens merkelige tinder alder. Men selv om man kan føle seg ensom og nærmest føler at man er der at man tar til takke med mennesker som ikke er bra for en, så er det viktig å være tro mot seg selv.

 

Skrevet på mobil og derav mye skriveslurv.

Endret 16 timer siden av Theo343

[Daisy 🌸]

Gjest e4eda...52b skrev (20 timer siden):

Jeg er ikke sjenert og ikke underdanig, men kvinner må gjerne ta initiativ fordi jeg selv ikke gjør det. Jeg har rett og slett blitt bitter og skeptisk til spesielt norske kvinner pga vanlige kvinneholdninger jeg leser både i media på KG og svært mange andre steder. Med så mye fiendtlighet mot menn og manglende forståelse for menns utfordringer så ser jeg ikke for meg å bli forstått eller respektert. Jeg regner med at fiendtlige holdninger bobler fram før eller siden og skal såre meg på nytt. Da kan jeg heller leve alene, med gode vennskap til begge kjønn, uten å involvere eller binde meg på noe vis. En enkel exit fra kvinnelig fiendtlighet mot menn verdsettes høyt.

Hadde jeg likt sørasiatiske kvinner ville jeg nok valgt noe sånt, men det er ikke min smak. Jeg er ikke rasist, men jeg tenner ikke på disse.

Hadde jeg manglet skrupler og selvrespekt ovenfor prostitusjon så ville jeg sikkert valg det. Det er heller ikke min smak.

Singellivet har blitt det minste av mange onder. Jeg ser ikke for meg at noen norsk dame som passer min smak skal være interessert i meg. Jeg vet jeg er over middels attraktiv på markedet men har takket nei til alle interessenter jeg har fått de siste årene. Enhjørninger tror jeg ikke på.

Anonymous poster hash: e4eda...52b

Shirmah skrev (20 timer siden):

Ja, jeg foretrekker absolutt kvinner som tar initativ. Kvinner som ikke tar initativ til ting synes jeg rett og slett blir litt uattraktive, og samtidig er jeg nok heller den typen som blir med på ting og kanskje ikke selv tar initativ til alt mulig rart. Jeg trives også såpass godt i eget selskap at det skal svært mye til for at jeg skal ønske å endre stort på det.

Jeg har sett veldig mange som mener at "menn liker å jakte på kvinner" o.l, og aldri skjønt bæret av eller kjent meg igjen i det der.

Gjest 5bcaf...f9a skrev (19 timer siden):

Foretrekker at kvinnen tar iniativ. Eller i alle fall gjør det klinkende klart at hun er interessert.  Hvis hun er lunken eller passiv gidder jeg ikke prøve engang.

Anonymous poster hash: 5bcaf...f9a

Gjest e4eda...52b skrev (19 timer siden):

Med tanke på hvor likestillingen står i dag så burde det være like naturlig at damer sjekker opp menn som omvendt, men det er det ikke. ME2 har medført en underliggende skepsis og aggresjon mot "ekle griser" som gjør tilnærminger/sjekker. Det kurerer raskt lysten på å sjekke i det hele tatt. Debatten om samtykkelov har heller ikke bidratt i likestillende retning. Menn blir veldig fort sett på som ekle griser, predatorer eller kjønnstrakaserende for å vise normal sjarm og hint om interesse. Spillet er ødelagt. Det blir bare kvalmt med sånne fiendtlige holdninger så da står man over. Resultatet er at kvinner er de eneste som "har lov" til å sjekke. Og når de får tilbakemelding om at lite gjensidig interesse så tar de ikke et nei for et nei, fordi kvinner kan gjøre som de selv vil. Det finnes ikke noe ME2 med motsatt fortegn. Pågående uattraktive kvinner er ekkelt. Da står man heller over. Både ME2 og samtykkeloven er drevet fram av kvinner og nå ser man konsekvensene. Stadig flere ufrivillig single kvinner og blir stadig mer fiendtlig innstilt mot situasjonen, som de mener alle andre enn dem selv er årsaken til. Man høster som man sår.

Anonymous poster hash: e4eda...52b

Rudde skrev (19 timer siden):

Nei. Det var en gang jeg trodde at dette var det jeg ville. Men jeg har lært at dette egentlig er et faresignal. Litt som når du blir ringt av en fra India som jobber hos microsoft som bare ringer for å hjelpe deg. 

Akkurat nå tror jeg er det er liten sjanse for det. 

Evnen min til å forelske seg forsvant senere i 20-åra. Antar det kanskje var noe biologisk. Da forsvinner også lysten, og suget etter å sjekke opp noen. Jeg liker folk flest, men det er veldig lite de kan si for å få meg til å like de mer, det er nesten utelukkende slik at de kun kan si ting som får meg til å like de mindre. 

disk skrev (19 timer siden):

Synes det er råsexy når kvinner tar initiativ, men en må passe på at det faktisk er initiativ, og ikke bare flørter for å booste egoet sitt. 
Kvinner som tar initiativ har en selvsikkerhet og tar sin egen skjebne i egne hender, sitter ikke å venter som en primadonna. De er også ganske gøyale i sengen, i forskjell til mange pene dukker som bare legger seg på rygg og håper mannen magisk vet alt om hennes seksualpreferanser.. 

Eg har opplevd kvinner som tar initiativ, men eg må selvsagt være imøtekommen. Ikke alle tar initiativ på den måten den ekstremt sjenerte mannen drømmer om. 

Me2 har ødelagt mye, eg dater ikke lokalt. Risikoen for drama og misforståelser er for høy, og er ikke verdt det. Plutselig har du en crazy på kroken. Kvinner lokalt og på jobb ser eg på som totalt uaktuelle. Lokalt da eg bor i en bygd, og nei eg er ikke redneck med lav utdannelse som mange andre her inne elsker å dra det kortet mot. Viss det skulle bli noe lokalt så blir det ikke slik som med 90 tallet, då går eg museforsiktig frem. 

Simen1 skrev (18 timer siden):

Jeg tror mange menn overser bevisst. Det handler ikke om at de sover. I disse tider skal man visst ha underskrevet samtykkekontrakt / app før man setter seg i samme taxi. Og sambokontrakt før man får lov til å ta med seg klesskift og tannbørste. Men kvinnen eier mannens sæd etter utløsning og bestemmer over sin egen kropp helt fra kondomen sprekker til barnet er myndig. Mannen har ikke noe han skal ha sagt og fordømmes selvsagt om han skulle tørre å ha en mening om graviditeten. Er det rart mange menn gjør seg bevisst døvblinde når kvinner ser seg nødt til å dobbeltriple hintene?

Martelè skrev (18 timer siden):

Jeg har forstått det slik at Norge har en drikkeultur; alt sosialt dreier seg rundt alkohol.
Man må nesten nødt til å drikke for å enten date eller bli venner. Ikke noe for meg

AMajor skrev (17 timer siden):

Der har du meg. Vel, har ikke autisme så vidt jeg vet. Men fikk diagnose med en lett personlighetsforstyrrelse for mange år siden. Mulig det er borte nå, jeg vet ikke. Men jeg kjenner meg igjen i at det må sies i klartekst for at det skal fungere for meg. Fordi ellers vet jeg ikke hva kvinnen er ute etter.

sedsberg skrev (16 timer siden):

Med mindre man er attraktiv så er man avhengig av at kvinnen tar initiativ. Hvis ikke blir det trakkasering, og det er forbudt. Og siden kvinner ikke vil ta kontakt med uattraktive menn (doh) så er det en del som er dømt til å leve enslige. Enten de vil eller ikke. Sånn er det bare.

Martelè skrev (13 timer siden):

Jeg er aromantisk. AMA! 

ps5 skrev (13 timer siden):

Dette var enklere på nittitallet / tidlig 2000. Folk gikk på bar og ingen fare for å gå viralt på TikTok samme kveld. 

Hei igjen!  

Jeg har nå klippet ut alle svarene som svarer direkte på spørsmålet mitt…håper jeg, men bare si fra om det er noe jeg har oversett. Så har jeg også med meg, i bakhodet, svarene fra dere som skriver ‘litt mer’.

I mitt daglige liv har jeg ikke opplevd så mange single menn. Synes alle sammen er gift eller samboer på tjuefemte året, med to eller tre barn hver, og alt med det samme. Men så har omgivelsene mine endret seg litt, og plutselig har det dukket opp flere enslige menn. De mennene der har fremstått som mindre på hugget overfor meg som kvinne, sammenlignet med de mennene som er gift eller samboer. Snakker ikke da om at de opptatte legger an på meg, men at de enslige er mer sky og forsiktige.

Men det er slett ikke uattraktive menn.

Dette har fått meg til å undre. Jeg har lurt på om det handler om det jeg leste, at mange menn er underdanig og vil at kvinner skal ta initiativ. Og jeg har samtidig observert et skifte hvor kvinner tar mindre og mindre initiativ overfor menn, og har større og større forventninger om å bli ‘tatt med storm’.

Dette ledet meg til å spørre på det andre forumet, og, i neste instans, til å spørre her.

Jeg føler jeg har rett i én ting i alle fall, og det IKKE handler om at dere er uattraktive som menn. Det ser jeg både på måten dere skriver, og ut fra de opplevelsene dere beskriver. I verste fall merker jeg et snev av bitterhet, og bitterhet er no go for de fleste kvinner. Men jevnt over, livet er fint og flott, jeg er en OK mann, fullt brukbar som partner for en kvinne, som likevel går gjennom store deler av livet alene.

Men jeg opplever nok ikke at kvinner er like passive som jeg hadde trodd. Her er det jo den ene etter den andre historien om kvinner som faktisk prøver seg.

«Det finnes ikke noe ME2 med motsatt fortegn. Pågående uattraktive kvinner er ekkelt. Da står man heller over.»

«Det var en gang jeg trodde at dette var det jeg ville. Men jeg har lært at dette egentlig er et faresignal. Litt som når du blir ringt av en fra India som jobber hos microsoft som bare ringer for å hjelpe deg.»

Jeg kjente at dette var et ekko av mine egne tanker. Har opplevd menn som ikke tar et nei for et nei, og kvinner som lager helvete hvis de blir avvist. Eventuelt, hvis de ikke blir sjekket opp slik de ønsker. Men jeg har også lurt på om skepsisen henger sammen med at jeg vil være i kontroll.

Nåvel, for å oppsummere;

1. Jeg hadde rett i at dere ikke er uattraktive, men i stedet helt vanlige menn, gjennomsnittet attraktive som partnere, muligens også en del over snittet.

2. Jeg hadde bare delvis rett i at kvinner tar for lite initiativ eller at det er der det skorter.

3. Det resterende problemet er utviklingen i samfunnet…

Som en skrev;

«For har man litt ulike forventninger til natta så skal selvsagt mannen flås levende i ettertid. I gamle dager kalte man det en fylletabbe og gikk videre.»

Jeg er helt enig.

Som allerede nevnt opplevde jeg at tråden min forsvant, fra et annet forum. Det er ikke et enestående tilfelle. Jeg har fått innlegg slettet med begrunnelse i regler jeg ikke har brutt, men som noen ‘føler’ at jeg har brutt. Klarer de ikke vri det til at jeg har brutt en regel, så tar de hele innlegget eller tråden bort, som om den aldri har fantes.

Jeg dro meg selv ut fra det andre forumet for å unngå å bli gal, og jeg ser for meg at det er den samme bakgrunnen som gjør at enkelte menn drar seg selv ut fra partnermarkedet.

Man orker ikke lengre, man gir opp.

Det er nedslående.

Man skulle jo tro at det gikk an å lære av historien. Kjører man mennesker hardt nok lenge nok, og da er det ikke måte på hva slags tilbakeslag man har i vente. Vi ser det på andre siden av Atlanteren, det er bare å telle ned til det skjer her.

Jeg er vel kanskje en naiv sjel som har trodd at det gikk an å snu det, før det gikk så langt  

…og som sikkert kommer til å forsøke igjen og igjen.  
 

Tusen takk til dere som svarte! 🌷

[Gjest e4eda...52b]

Daisy 🌸 skrev (7 minutter siden):

I mitt daglige liv har jeg ikke opplevd så mange single menn.

Jeg annonserer ikke mitt singelliv. Det er ofte enklere å bare la andre tro jeg er i et forhold enn å ta en lang samtale og defensiv forklaring om at jeg egentlig er komfortabel med situasjonen og er skeptisk og til dels nervøs for å inngå forhold på grunn av tidligere erfaringer og generelle holdninger. KG er et skrekkabinett av holdninger jeg frykter.

Daisy 🌸 skrev (9 minutter siden):

I verste fall merker jeg et snev av bitterhet, og bitterhet er no go for de fleste kvinner.

Sånn er det andre veien også. Bitre kvinner er veldig no go. Resultatet er muligens at de blir ennå bitrere med årene og det hjelper neppe på deres situasjon om de ønsker å finne seg en partner. Dette går jo også andre vei, for de menn som er misfornøyd med å være singel. Ofte stigmatisert under uttrykket incel. Det samme gjelder egentlig bitre kvinner. Selv er jeg fornøyd med å være singel og vil fortsette med det. Hvis en kvinne skal omvende den tanken så må hun først finne ut at jeg er singel og deretter ta initiativ og overbevise meg om at det er ennå bedre å være i et forhold med henne.

Daisy 🌸 skrev (9 minutter siden):

Men jevnt over, livet er fint og flott, jeg er en OK mann, fullt brukbar som partner for en kvinne, som likevel går gjennom store deler av livet alene.

Det sies at gresset er grønnere på den andre siden. Single lengter etter å bli et par, par lengter etter singellivet. Når dating og parlivet har blitt vesentlig mer utfordrende nå enn på 90-tallet så gjør det noe med balansen. Hvor mye man ønsker å være singel versus hvor mye man ønsker å være i parforhold. Vanskeligere datingmarked og parforhold gjør det naturlig at folk ønsker å være singel en større del av livet sitt. Dette er ikke dumt eller uønsket. Det er en ønsket del av friheten vi har til å velge selv.

Anonymous poster hash: e4eda...52b

[Simen1]

BadCat skrev (På 26.7.2025 den 14.06):

Kvinner var mer pågående før. For en del år siden kom det bort ei vakker kvinne og klinte til i 5 minutter, før hun fant ut at jeg var feil fyr. Ikke den hun trodde. "Drømmer jeg, eller er det skjult kamera." Det gav assiasjoner til skjult kamera-scena i filmen "Den siste Fleksnes." Hvorvidt det var feil fyr eller om hun tok seg til rette, vites ikke. Dette foran mine venner og bekjente som var mer enn imponert. Kvinner er fremdeles pågående altså, men ikke som før.

Haha! Den var så morsom at jeg måtte hente den fram.

Jeg har en ikke konkurrerende kyssehistorie å by på. Det var første gang jeg opplevde tunga-inn-først-taktikken. I mine yngre dager hadde jeg godt øye til ei, egentlig fordi hun la til rette for det og jeg var med på notene. Hun og venninnene inviterte meg med på fest og morro. Så ble jeg regelrett angrepet med tunga-inn-først-taktikken. Av venninna. Hun hadde planlagt og timet dette perfekt. Sånn at hun jeg hadde godt øye til akkurat kom rundt et hjørne og så det halve sekundet der venninna stakk tunga si i min munn for å kape meg fra henne. Venninna trodde det var gjensidig og snudde seg sjokkert på millisekundet. Før jeg rakk å skyve unna hun som angrep meg. Hun med denne taktikken ødela sitt vennskap og et potensielt par på brøkdelen av et sekund, i et forsøk på å kuppe meg. Faen som jeg irriterte meg over henne. Jeg får vel også nevne at hun jeg hadde godt øye til ble C-kjendis.

I ettertid har jeg både sett og opplevd varianter av denne taktikken, fra både menn og kvinner. Førstemann som får tunga i munnen på den utkårede markerer et slags reservasjons-skilt til resten av lokalet.

Endret 9 timer siden av Simen1

[Daisy 🌸]

Gjest e4eda...52b skrev (28 minutter siden):

Hvis en kvinne skal omvende den tanken så må hun først finne ut at jeg er singel og deretter ta initiativ og overbevise meg om at det er ennå bedre å være i et forhold med henne.

Dette her er hva som tiltaler meg mest og som jeg i tillegg mener er riktig fremgangsmåte for kvinner flest.

Snakker da om de kvinnene som drppper bra mannfolk ‘fordi de ikke prøver seg og viser at de vil ha meg’, men i stedet venter til det kommer en fyr og nærmest legger beslag på henne. Disse damene vil helst ha en mann som holder på som den sleipe venninnen i innlegget over her. De drømmer om han som kaster seg over henne, og tar henne ut av klørne på den mer seriøse og stillferdige fyren.

Det finnes mennesker som liker ditt og det finnes mennesker som liker datt, men noen måter å leve på er likevel mer bærekraftig enn andre, det å bli kjent over tid, det å gå for den bra fremfor å gå for pen eller påfugl, det å forplikte seg fremfor å ha foten halvveis ut døren. 

Gjest e4eda...52b skrev (44 minutter siden):

Vanskeligere datingmarked og parforhold gjør det naturlig at folk ønsker å være singel en større del av livet sitt. Dette er ikke dumt eller uønsket. Det er en ønsket del av friheten vi har til å velge selv.

Anonymous poster hash: e4eda...52b

Litt delt her…

Jeg husker som barn at jeg leste et innlegg skrevet av en kvinne jeg så opp til, som hadde blitt giftet bort i et arrangert ekteskap, og som skrev til oss nordmenn i avisen, om hvor bra hun syntes den løsningen var.

Verken da eller nå, atskillige tiår etter, føler jeg at hun tok feil eller at vi hadde rett. Treffer henne innimellom, hun er et av de mest fremgangsrike menneskene jeg vet om. Kjenner henne ikke godt nok til å vite om hun er lykkelig, men hun ser lykkelig ut.

Så jeg heller nok mot å se på friheten som et betinget gode. Jeg er en tørrlagt liberaler. Kanskje fordi jeg føler jeg har mer enn nok frihet, og ser på gresset til naboen…

Gjest e4eda...52b skrev (52 minutter siden):

Det sies at gresset er grønnere på den andre siden. Single lengter etter å bli et par, par lengter etter singellivet.

[leticia]

Daisy 🌸 skrev (20 timer siden):

Det finnes mange ting man gjorde på nittitallet som man ikke tør gjøre nå. Jeg reiste f.eks. alene rundt i Europa, sov alene i togvogner sammen med menn, opplevde å bli lagt pute under føttene av en mann, holdt med selskap av en mann, og vekket for å bli med av toget og spise frokost med en mann.

Vel, jeg gjør dette i nåtiden. Reiser alene som kvinne i Europa. Jeg ser faktisk ikke problemet. Blir kontaktet av hyggelige menn i alle mulige situasjoner. 

Høres ut som du fremstiller dagens menn som rovdyr her 😵

[leticia]

BadCat skrev (15 timer siden):

Det var nok bedre på 50-60 tallet hvor man ble gift ved ca 23 år, første barn kom før eller ved 25 år og ei leilighet kostet tre årslønninger.

Sikker på at du ikke bommer litt på tiårene her? 

Jeg giftet meg ved årtusenskiftet som 23 åring, og da jeg var 25 så fikk jeg mitt fjerde barn. Husker ikke hvor mye lønningene var da vi kjøpte hus, men vi fikk huset for under millionen... Det var også flere på mitt årskull som fikk barn fra de var 18 - 25, og også giftet seg på samme tid som meg... Det er sikkert forskjeller fra landsdel til landsdel også, men det var ikke så veldig uvanlig å få barn i 20 årene iallefall i min omgangskrets. Det er tross alt 20 årene som er den biologiske beste alderen å få barn i. 

[leticia]

Theo343 skrev (7 timer siden):

Poenget mitt er at uansett hvordan man skulle ønske å finne en kvinne å dele livet med så er det meget viktig å ikke miste seg selv og å kjenne på at man er tro mot seg selv. Hender det at jeg i stunder tenker på om jeg tok det riktige valget? Selvsagt, men jeg vet også av erfaring at å ikke være tro mot seg selv ikke fører til noe godt i lengden.

Dette er så utrolig viktig. Jeg vil også peke på at man fint kan gjøre mange ting hver for seg, og likevel passe godt sammen. Men noe så viktig som barn må man være enige om, ikke minst for barnets skyld.

[Daisy 🌸]

Theo343 skrev (22 timer siden):

Og det er her Film og TV dessverre lager også til tider lager falske idealer som unge sinn foran skjermen gjerne formes av.

Det var her det begynte da jeg skrev den andre tråden på det andre forumet. 

Det var noen som hadde etterlyst erotisk litteratur for kvinner, og så var det noen som foreslo en krimserie om en psykopatisk massemorder.

Altså…

Det var ikke en gang snakk om bøker som var ment erotisk en gang, som for eksempel Fifty shades of Grey, som jeg ikke har lest, men som jeg også er skeptisk til, og som selv BDSM-miljøene reagerte på.

I en annen tråd var det noen som skrev om dokumentaren om Jeffrey Dahmer. Dokumentaren om en kannibalistisk homofil seriemorder er tydeligvis også på listen over hva som får kvinner i humør.

Husker jeg så en YouTube om hylende og forelskede ungpiker under rettsaken mot Ted Bundy, så skal ikke si at dette er noe som er kommet i det siste.

Poenget mitt er at jeg tror man i stor grad former menns og kvinners tenningsmønster ved å gjøre ulike ting populært. Hvis man stadig lager bøker og filmer om kule og tøffe damer, som står for oppsjekkingen selv, så vil det være dette som er idealet. Hvis man stadig lager bøker og filmer om menn som kaster seg over kvinner og binder henne fast, så vil det være dette som er idealet. 

Det samme forumet som per dags dato modererer meg bort, for kink-shaming, når jeg foreslår at kvinner heller oppsøker en psykolog, enn å gå inn i enda et forhold til en voldelig mann, hadde, for bare få år siden, en hel drøss med kvinnelige skribenter som var seksuelt og romantisk dominerende og som skrev i vei om dette.

Man kan si hva man vil om kvinneguiden.no anno 2025, men hvis man går tilbake noen år, så var det altså kvinneguiden.no som hadde de tøffe no-nonsense damene. Per i dag er de dessverre helt ødelagt av den samme trenden som resten av samfunnet;

Man kan ikke stå opp mot vold og overgrep, for da driver man kink-shaming.

Man kan ikke hindre menn å definere seg selv som kvinner og utnytte dette for alt det er verdt, for da er man transfobisk.

Man kan ikke forvente noe som mann, eller kritisere kvinner for ting som burde blitt reagert på, for da er man misogynistisk.

Skal ikke gå inn på flere punkter her, men dere ser hva jeg mener. Man tør ikke bruke helt alminnelig sunn fornuft fordi da risikerer man å bli utstøtt fra samfunnet og miste jobben, vennene, alt.

Og selvfølgelig, de verste blant oss har allerede funnet smutthull inn i dette kaoset. Det er derfor det er ‘hot å bli slått’. 

[leticia]

Daisy 🌸 skrev (På 26.7.2025 den 13.58):

Og det er også underdanige menn som interesserer meg.

Tenker du bare på underdanige menn med tanke på første initiativ og / eller sex? Eller mer generelt? 

Det er ganske mange menn som lar dama styre alt hjemme og i forholdet ellers f eks,  det er en form for underdanighet det også, den såkalte "tøffelhelten"... 

[Theo343]

On 7/26/2025 at 2:45 PM, Daisy 🌸 said:

Nå spør du godt…

Jeg snakker ikke om lakk og lær og pisk og stiletthæler, i alle fall. Sikter mer til en bevisst holdning om at man liker at kvinnen er den som styrer gamet, om man kan si det sånn. Kanskje er det bare 90-tallsnostalgien som melder seg?

Spurte om det samme tidligere @leticia

Endret 8 timer siden av Theo343

[leticia]

Theo343 skrev (1 minutt siden):

Spurte om det samme tidligere @leticia

Ja, jeg så det nå,  prøver å gå litt mer gjennom selve tråden fra start og de enkelte innleggene for å se om jeg har noe mer å sette fingern på 🤪

[BadCat]

24 minutes ago, leticia said:

Sikker på at du ikke bommer litt på tiårene her? 

Jeg giftet meg ved årtusenskiftet som 23 åring, og da jeg var 25 så fikk jeg mitt fjerde barn. Husker ikke hvor mye lønningene var da vi kjøpte hus, men vi fikk huset for under millionen... Det var også flere på mitt årskull som fikk barn fra de var 18 - 25, og også giftet seg på samme tid som meg... Det er sikkert forskjeller fra landsdel til landsdel også, men det var ikke så veldig uvanlig å få barn i 20 årene iallefall i min omgangskrets. Det er tross alt 20 årene som er den biologiske beste alderen å få barn i. 

Helt sikker. Det er før den store fabrikkautomatiseringa, da fabrikkarbeider fremdeles var et anstendig yrke.
 

Quote

PLS

I 1968 ble den første PLS’en utviklet. Før dette benyttet man seg av relay-baserte systemer. Disse var svært komplekse, og krevde mye tid og kostnader på vedlikehold og konfigurering. PLS’en forenklet produksjonsprosessene betydelig, og ble raskt populær. Den er fremdeles en selvfølgelig del av systemer for kontroll og styring, og er blant de viktigste oppfinnelse innen automasjon.  

Hva du gjorde er likegyldig. Du må ta snittet av minst hundre tusen husstander. Hvis ikke mulig så >10k og i alle fall ikke under snittet av 1000. Kvinner har ikke logisk sans.

Quote

Rundt tusenårsskiftet, altså år 2000, var det vanlig at menn giftet seg i slutten av 30-årene og kvinner i begynnelsen av 30-årene. Snittalderen for menn var rundt 35,5 år og for kvinner rundt 32,1 år ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette var en økning i alder sammenlignet med tidligere tiår, og aldersforskjellen mellom menn og kvinner var omtrent 3,5 år, ifølge SSB. 

Man trenger ikke å synse om noe som helst, det finnes statistikk.

Endret 8 timer siden av BadCat

[Theo343]

Det er interessant det du tar opp.  

20 minutes ago, leticia said:

Det er ganske mange menn som lar dama styre alt hjemme og i forholdet ellers f eks,  det er en form for underdanighet det også, den såkalte "tøffelhelten"... 

Har venner og bekjente menn som faller i disse "kategoriene" og noen er nok en blanding.

- Han lar dama styre i hjemmet for han orker ikke å krangle om  absolutt alt. Hjemme er kona/dama sjefen.
Han har egentlig resignert litt og tenker "happy wife, happy life". Livet er for kort til å krangle om alt.
- Han lar dama styre i hjemmet fordi hun faktisk kan skape et koselig hjem man ønsker å komme hjem til.
- Han er tålmodig og soner ut litt når dama som kanskje er litt ekstra stabeis får sine raptuser. Denne evnen er sjelden.
- Han lar dama styre alt, også felles økonomi og lønna hans går til henne hvor han får utdelt sine penger som kan brukes til hva som helst. Hun er også gjerne i overkant sjalu og ringer stadig vekk når han er ute med venner.
- Så har du den klassiske tøffelen som ikke tør godta invitasjoner til venner fordi dama har bestemt at de skal sitte hjemme og se på TV og spise potetgull.
- Han som alltid må sjekke hjemme før han kan si ja til noe som helst. Selv noe så enkelt som å ta en spillkveld sammen hvor alle er hjemme i sitt eget hjem. Han får av og til lov, men må alltid sjekke med dama først. Han får selvsagt kjeft av dama hvis spillkvelden gikk en halvtime over tiden.
- Så har du ungkaren som alltid forventer at ting skal gå slik han vil og dermed forblir ungkar og selv mannlige venner blir litt slitne av fyren.
- Kom på en til. Han som ikke godtar at dama skal dominere alt i forholdet og ender opp med å leve et liv fult av krangel til han endelig forstår at det ikke er verdt det (eller kanskje aldri).

Har bekjentskaper i alle kategorier.

Men så har man også andre enden hvor par bare lever helt sitt eget liv hver for seg hvor det kan være frustrerende for den ene parten.

EDIT: 
Men skjønte at det handlet om den seksuelle og romantiske delen av forholdet.

Endret 8 timer siden av Theo343

[leticia]

BadCat skrev (På 26.7.2025 den 14.48):

Det er antakelig slik i dag at menn som ikke tar initiativ i stor grad helt vil falle utenfor gamet og bli stående på sidelinja.

Det er riktig, men slik har det jo vært i generasjoner tilbake også. Alle har vel noen "gamle tanter" og "gamle ungkarer" i sin familie som aldri førte genene videre. Mer vanlig at mennene blir stående uten barn enn at damer gjorde det,  også tilbake i tid. Forskjellen nå er vel i hovedsak at man fokuserer litt mer på dette enn tidligere, bl.a. fordi fødselstallene går nedover.  

[Daisy 🌸]

leticia skrev (3 minutter siden):

Tenker du bare på underdanige menn med tanke på første initiativ og / eller sex? Eller mer generelt? 

Det er ganske mange menn som lar dama styre alt hjemme og i forholdet ellers f eks,  det er en form for underdanighet det også, den såkalte "tøffelhelten"... 

Siktet til seksuell og romantisk underdanighet, hvor man tenner på eller forelsker seg i en kvinne fordi hun er den som tar kontroll, og hvor hun tenner på og forelsker seg i en mann fordi han er underdanig på tilsvarende punkter. 

Snakker ikke om den såkalte tøffelhelten som bare lar seg drive med fordi han selv er unnvikende eller dama er vant med å ordne ting. De fleste seksuelt underdanige menn jeg vet om, er gjerne ekstremt dominerende i hverdagen, eller, det er i det minste tak i disse. De sitter ikke passivt i sofaen og klør seg på ballene helt til kona sender de i gang med noe.

Jeg personlig tror en del menn og kvinner kunne ha blitt flinkere til å gå i dybden på hva som driver de. Tror også mange kunne hatt glede av å innta en helt ny rolle. 

[Theo343]

8 minutes ago, Daisy 🌸 said:

Siktet til seksuell og romantisk underdanighet, hvor man tenner på eller forelsker seg i en kvinne fordi hun er den som tar kontroll, og hvor hun tenner på og forelsker seg i en mann fordi han er underdanig på tilsvarende punkter. 

Snakker ikke om den såkalte tøffelhelten som bare lar seg drive med fordi han selv er unnvikende eller dama er vant med å ordne ting. De fleste seksuelt underdanige menn jeg vet om, er gjerne ekstremt dominerende i hverdagen, eller, det er i det minste tak i disse. De sitter ikke passivt i sofaen og klør seg på ballene helt til kona sender de i gang med noe.

Jeg personlig tror en del menn og kvinner kunne ha blitt flinkere til å gå i dybden på hva som driver de. Tror også mange kunne hatt glede av å innta en helt ny rolle. 

Og her har man en artig miks. Mannen kan være alt annet enn direkte underdanig i resten av tilværelsen og har sine egne sterke meninger. Men i senge elsker han at dama tar styringa. Uten at han er en SUB av den grunn. Men han tenner på det og skulle ønske flere damer var slik.

Endret 8 timer siden av Theo343

[Daisy 🌸]

BadCat skrev (6 minutter siden):

Kvinner har ikke logisk sans.

Oh please.

Det må bli slutt på at man blander sammen kvinner med feminister og sosialister.

Jeg er kvinne og ingen av delene. Det finnes menn som er én eller begge delene.