Ønske Kjærlighet, Kone og Barn

[kåre b]

Satan666 skrev (4 timer siden):

Anbefaler alle som ikke har fått barn å lese på Reddit: r/regretfulparents.

Det å ha barn ikke er så rosenrødt som mange kanskje tror. 

Hva vet du om det, siden du ikke har barn?

[Gjest c7295...967]

Å få barn er et stort ansvar. Selvsagt mister man endel av friheten man har hatt.
Men for meg gjør ikke det noe. For meg et det også litt biologisk imperativ (biologisken klokken tikker også for menn) at jeg ønsker meg barn. Jeg ønsker meg en større familie, barn, barnebarn.

Mine foreldre er gamle, og når de en dag forlater dette livet så her jeg kun igjen mine 2 brødre hvor kun den eldste har 1 barn.  Å feire helligdager som Jul og Påske uten familie er trasig. Den store utvidede familien min fra onkler, tanter, osv. har allerede fått mange barn, og jeg føler litt på det at "vår" familiegren har sviktet litt og ikke like suksessfull.

Jeg ønsker å etterlate meg noe når jeg er borte fra denne verdenen, at noe fra meg lever videre.

Anonymous poster hash: c7295...967

[leticia]

Gjest c7295...967 skrev (20 minutter siden):

Å få barn er et stort ansvar. Selvsagt mister man endel av friheten man har hatt.
Men for meg gjør ikke det noe. For meg et det også litt biologisk imperativ (biologisken klokken tikker også for menn) at jeg ønsker meg barn. Jeg ønsker meg en større familie, barn, barnebarn.

Mine foreldre er gamle, og når de en dag forlater dette livet så her jeg kun igjen mine 2 brødre hvor kun den eldste har 1 barn.  Å feire helligdager som Jul og Påske uten familie er trasig. Den store utvidede familien min fra onkler, tanter, osv. har allerede fått mange barn, og jeg føler litt på det at "vår" familiegren har sviktet litt og ikke like suksessfull.

Jeg ønsker å etterlate meg noe når jeg er borte fra denne verdenen, at noe fra meg lever videre.

Anonymous poster hash: c7295...967

Det er ikke en midtlivskrise du har havnet i da TS? At du føler tiden går, og at du ikke har oppnådd noe biologisk / har noe å etterlate i verden? Det høres egentlig ut som du er redd for å bli ensom / alene etter at dine foreldre er borte.  Et barn kan hjelpe på, men er det rettferdig mot barnet? 

Jeg syns du bør fokusere på å finne kjærlighet / dame, og så får du se hva som skjer. Personlig så mener jeg at du er for gammel til å få barn (for barnet sin del), men jeg ble besteforelder allerede da jeg var 38, så vi har en litt annen "tradisjon" i vår familie når det gjelder å få barn. Vi har fått barn tidlig. Kanskje du bruker noe tid på å finne dame, det tar noe tid før forholdet blir såpass sterkt at hun blir klar for å få barn, det er ikke alltid det klaffer med en gang å bli gravid, spesielt hvis hun er 40+. Du kan fort regne med å være minst  50 før det blir et barn ut av det... Så skal du ha ansvar for barnet i minimum 18 år, da er du pensjonist... 

 La det komme litt naturlig. Har du noen fritidsaktiviteter hvor du har sjanse å treffe ei dame? Hvis ikke, kanskje du kan begynne med noe? Jeg vil ikke anbefale datingapper, det er vanskelig for en mann å skille seg positivt ut blant alle andre menn der. Iallefall på Tinder så er fordelingen at 3 av 4 der er menn... Din beste sjanse er at du kommer deg ut og treffer folk, og at ei dame faller for din personlighet. 

Lykke til 🙂

[Gavekort]

Vil ikke si TS er for gammel til å få barn som mann, men han bør tenke på at han er i 60-åra når barnet flytter ut igjen.

Et stabilt forhold må uansett komme før barn, om man bryr seg om å gi barnet en god oppvekst.

[ps5]

Ts har to muligheter.

1) Bli rik og gjerne berømt.

2)Thailand eller Filippinene. Det er fullt mulig å gjøre dette på god måte men litt research kreves.

[Gjest c7295...967]

leticia skrev (1 time siden):

Det er ikke en midtlivskrise du har havnet i da TS? At du føler tiden går, og at du ikke har oppnådd noe biologisk / har noe å etterlate i verden? Det høres egentlig ut som du er redd for å bli ensom / alene etter at dine foreldre er borte.  Et barn kan hjelpe på, men er det rettferdig mot barnet? 

Jeg syns du bør fokusere på å finne kjærlighet / dame, og så får du se hva som skjer. Personlig så mener jeg at du er for gammel til å få barn (for barnet sin del), men jeg ble besteforelder allerede da jeg var 38, så vi har en litt annen "tradisjon" i vår familie når det gjelder å få barn. Vi har fått barn tidlig. Kanskje du bruker noe tid på å finne dame, det tar noe tid før forholdet blir såpass sterkt at hun blir klar for å få barn, det er ikke alltid det klaffer med en gang å bli gravid, spesielt hvis hun er 40+. Du kan fort regne med å være minst  50 før det blir et barn ut av det... Så skal du ha ansvar for barnet i minimum 18 år, da er du pensjonist... 

 La det komme litt naturlig. Har du noen fritidsaktiviteter hvor du har sjanse å treffe ei dame? Hvis ikke, kanskje du kan begynne med noe? Jeg vil ikke anbefale datingapper, det er vanskelig for en mann å skille seg positivt ut blant alle andre menn der. Iallefall på Tinder så er fordelingen at 3 av 4 der er menn... Din beste sjanse er at du kommer deg ut og treffer folk, og at ei dame faller for din personlighet. 

Lykke til 🙂

Det er kanskje litt midtlivskrise, men det er ikke bare det. Hadde det vært det så hadde jeg skaffet med kanskje Hund, kjøpt ny bil, etc..

Levealderen øker, folk lever lenger. Min onkel fikk barn først når han var 47 år gammel. Han ble over 80 år før han døde. Jeg planlegger å leve lenge nok til at eventuelt barn jeg får før jeg blir 50, blir 30+ år med egne barn.

Aller mest ønsker jeg meg kjærlighet og forhold. Barn kommer egentlig i andrerekke, men jeg har kun prøvd å finne kvinner som ønsker seg barn. Jeg vil ikke ofre muligheten for kjærlighet og forhold hvis hun ikke ønsker seg barn.

Anonymous poster hash: c7295...967

[Gjest ce6b5...b9d]

Jeg tror ikke TS helt har så veldig lyst på "kjærligheten og barn", jeg tror han har lyst til å snakke om det og få oppmerksomhet for dette. Hvorfor i alle dager skulle du poste om det her, istedenfor å bare brette opp ermene og ta grep? Du har ikke tid til slikt tull, ut og skaff deg brud, eller skaff deg en psykolog du kan prate med. Gjør noe håndfast, i dag!

Anonymous poster hash: ce6b5...b9d

[leticia]

Gjest c7295...967 skrev (52 minutter siden):

Det er kanskje litt midtlivskrise, men det er ikke bare det. Hadde det vært det så hadde jeg skaffet med kanskje Hund, kjøpt ny bil, etc..

Folk reagerer forskjellig når de havner midt i livet, det kan fint holde med å få 1 ny aktivitet man ikke hadde før 😛 

Gjest c7295...967 skrev (52 minutter siden):

Levealderen øker, folk lever lenger. Min onkel fikk barn først når han var 47 år gammel. Han ble over 80 år før han døde. Jeg planlegger å leve lenge nok til at eventuelt barn jeg får før jeg blir 50, blir 30+ år med egne barn.

Jeg tenker ikke på hvor lenge man lever, men at man skal ha energi til å følge opp et barn i minimum 18 år, kanskje lenger. Med økende alder hos mor og far, så øker også sannsynligheten for et hardere svangerskap og diagnoser som krever enda mer oppfølging. Jo eldre man blir, jo mer øker sjansen for sykdommer hos seg selv også, kroniske sykdommer som kanskje fører til utmattelse / lav energi. Jeg hadde ikke ønsket å sette et barn til verden i en slik situasjon. Man har ingen garantier selv om man er yngre, men sannsynligheten er nå iallefall bedre for at barn og foreldre får et friskt liv sammen over lengre tid. Hvis du tenker barn så hadde jeg iallefall gått for en litt yngre kvinne, gjerne rundt 35 år for å motvirke din egen alder noe. 

 

Gjest c7295...967 skrev (52 minutter siden):

Aller mest ønsker jeg meg kjærlighet og forhold. Barn kommer egentlig i andrerekke, men jeg har kun prøvd å finne kvinner som ønsker seg barn. Jeg vil ikke ofre muligheten for kjærlighet og forhold hvis hun ikke ønsker seg barn.

Jeg skjønner. En kvinne på din egen alder har gjerne også barn fra før, så det er forståelig om hun ikke ønsker flere. Overgangsalderen banker også på døra i den alderen, som gjør det vanskelig å faktisk få barn selv om man selv vil ha det. 

Du må nesten bare fortsette å lete,  og ta det som det kommer. Hvem vet, kanskje en kvinne som egentlig ikke ønsker seg barn,  plutselig kan endre mening også 😉

Endret tirsdag kl 09:47 av leticia
glemt ord

[Gjest c7295...967]

Gjest ce6b5...b9d skrev (6 minutter siden):

Jeg tror ikke TS helt har så veldig lyst på "kjærligheten og barn", jeg tror han har lyst til å snakke om det og få oppmerksomhet for dette. Hvorfor i alle dager skulle du poste om det her, istedenfor å bare brette opp ermene og ta grep? Du har ikke tid til slikt tull, ut og skaff deg brud, eller skaff deg en psykolog du kan prate med. Gjør noe håndfast, i dag!

Anonymous poster hash: ce6b5...b9d

Forbanna tull. Tror du ikke jeg har tatt grep.

Jeg har ikke mange venner å snakke med dette om. Ikke heller drar jeg til Psykolog for noe slikt.
Derfor opprettet jeg emnet her for å diskutere om dette jeg har tenkt på. Hva er vitsen med denne seksjonen hos Diskusjon hvis man ikke kan snakke om sine problemer med andre.

Anonymous poster hash: c7295...967

[Gavekort]

leticia skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker ikke på hvor lenge man lever, men at man skal ha energi til å følge opp et barn i minimum 18 år, kanskje lenger. Med økende alder hos mor og far, så øker også sannsynligheten for et hardere svangerskap og diagnoser som krever enda mer oppfølging. Jo eldre man blir, jo mer øker sjansen for sykdommer hos seg selv også, kroniske sykdommer som kanskje fører til utmattelse / lav energi. Jeg hadde ikke ønsket å sette et barn til verden i en slik situasjon. Man har ingen garantier selv om man er yngre, men sannsynligheten er nå iallefall bedre for at barn og foreldre får et friskt liv sammen over lengre tid. Hvis du tenker barn så hadde jeg iallefall gått for en litt yngre kvinne, gjerne rundt 35 år for å motvirke din egen alder noe. 

Vi snakker om 40 til 60 her, ikke 60 til 80. Risikoen er der, men du trenger ikke å skrote viktige livsvalg fordi du potensielt kan bli syk og sliten ila. 20 år. Det er omtrent det samme som å si at man bør revurdere barn om man jobber i et fysisk yrke eller høyrisikoyrke.

[leticia]

Gavekort skrev (12 minutter siden):

Vi snakker om 40 til 60 her, ikke 60 til 80. Risikoen er der, men du trenger ikke å skrote viktige livsvalg fordi du potensielt kan bli syk og sliten ila. 20 år. Det er omtrent det samme som å si at man bør revurdere barn om man jobber i et fysisk yrke eller høyrisikoyrke.

TS er allerede 46, så det blir nok mer 50 - 70. Altså at han er pensjonist før / rundt når barnet blir 18. 

Jeg sier ikke at han skal droppe det, jeg sier hvordan jeg ville ha tenkt, og hvis han vil gå for det så bør han kanskje gå endel ned i alder på henne slik at barnet ikke har 2 såpass gamle foreldre. 

Jeg syns rett og slett ikke det er heldig når barna har så gamle foreldre, og satte en grense for meg selv på maks 30 år (som ble fulgt). Om andre har andre preferanser eller opplevelser så står de fritt til å fortelle TS om dette. 

Det er kanskje mer vanlig å få barn når man er 40 + i dag, men biologisk så er det best å få barn i 20 årene. 

[Gjest 3fbc7...c8b]

Gjest c7295...967 skrev (4 timer siden):

Jeg angrer mye på at jeg ikke tok grep tidligere i livet.
Jeg var så mye mer opptatt av først utdanning, og deretter jobb og livet.

Anonymous poster hash: c7295...967

Samme her. Vanskelig med dagens generasjon men jeg må bare prøve selv. Er 25, tiden flyr. Burde vørt i 2-3 forhold allerede. 

Anonymous poster hash: 3fbc7...c8b

[Sjørøver]

Satan666 skrev (8 timer siden):

Anbefaler alle som ikke har fått barn å lese på Reddit: r/regretfulparents.

Det å ha barn ikke er så rosenrødt som mange kanskje tror. 

Reddit er kreft for sinn og kropp. Anbefaler ingen å ta noe som blir ytret fra en liten sirkel med bitre folk der. Snakk om å spore av diskusjonen. Å dømme noen etter noen minutter på dagligvaren er helt sinnsykt. 

 

Til OP så tror jeg nok Asia er enkleste løsningen. Du begynner og få det travelt selv. Det er større sjans for problemer under svangerskapet og misdannelser når faren er godt voksen. Jeg tror du kan finne tilnærmet ekte kjærlighet som gir deg det du vil ha. Men du må nok ta i et tak, det blir ikke lett eller gratis. 

[Gavekort]

leticia skrev (36 minutter siden):

TS er allerede 46, så det blir nok mer 50 - 70. Altså at han er pensjonist før / rundt når barnet blir 18. 

Jeg sier ikke at han skal droppe det, jeg sier hvordan jeg ville ha tenkt, og hvis han vil gå for det så bør han kanskje gå endel ned i alder på henne slik at barnet ikke har 2 såpass gamle foreldre. 

Jeg syns rett og slett ikke det er heldig når barna har så gamle foreldre, og satte en grense for meg selv på maks 30 år (som ble fulgt). Om andre har andre preferanser eller opplevelser så står de fritt til å fortelle TS om dette. 

Det er kanskje mer vanlig å få barn når man er 40 + i dag, men biologisk så er det best å få barn i 20 årene. 

Jeg er enig i at man bør vurdere det nøye, men jeg tror barnet vil få vel så mye glede av en økonomisk stabil familie som en ungdommelig far, så lenge far er fysisk oppegående og i live i den mest kritiske fasen av oppveksten frem til rundt 15 år.

Optimalt er det på ingen måte, men den mest vesentlige faktoren er om man har lyst å bruke "solskinnsdagene" sine på å oppdra barn. Da må man ha en motivasjon som går på mer enn å bare krysse av en boks og spre genene sine.

Det viktigste for noen i en alder på 46 vil være å finne et samhold med noen. Barn fra tidligere forhold kan også være et fint tilskudd, og om man setter egoet sitt igjen utenfor døra så er det på mange måter en bedre løsning for både seg selv og barna.

[leticia]

Gavekort skrev (56 minutter siden):

Jeg er enig i at man bør vurdere det nøye, men jeg tror barnet vil få vel så mye glede av en økonomisk stabil familie som en ungdommelig far, så lenge far er fysisk oppegående og i live i den mest kritiske fasen av oppveksten frem til rundt 15 år.

Optimalt er det på ingen måte, men den mest vesentlige faktoren er om man har lyst å bruke "solskinnsdagene" sine på å oppdra barn. Da må man ha en motivasjon som går på mer enn å bare krysse av en boks og spre genene sine.

Det viktigste for noen i en alder på 46 vil være å finne et samhold med noen. Barn fra tidligere forhold kan også være et fint tilskudd, og om man setter egoet sitt igjen utenfor døra så er det på mange måter en bedre løsning for både seg selv og barna.

Enig i dette

[Satan666]

Sjørøver skrev (5 timer siden):

Reddit er kreft for sinn og kropp. Anbefaler ingen å ta noe som blir ytret fra en liten sirkel med bitre folk der. Snakk om å spore av diskusjonen. Å dømme noen etter noen minutter på dagligvaren er helt sinnsykt. 

Så alle som forteller om negative opplevelser med å være forelder avfeier du bare som "kreft for sinn og kropp" og "bitre folk". Det er jo en voldsom underkjennelse av andres personlige opplevelser og erfaringer. Og det sier mest om deg.

Virker som det er viktig for deg at alle andre synes det er ubetinget positivt å ha barn. Hvorfor det mon tro? Er det kanskje en liten tvil der inne, innerst inne, som forteller deg at livet kunne vært bedre uten barn? Bare du som vet.

 

[Satan666]

kåre b skrev (8 timer siden):

Hva vet du om det, siden du ikke har barn?

Jeg skrev altså: "Det å ha barn ikke er så rosenrødt som mange kanskje tror."

Mener du at dette er noe man MÅ ha barn for å forstå? Er det helt umulig i din verden at en som ikke har barn kan forstå en så enkel og selvinnlysende sannhet?

De fleste oppegående mennesker, foreldre eller ei, er inneforstått med gyldigheten av at det å ha ikke barn ikke er så rosenrødt som mange kanskje tror.

 

[ps5]

Just now, Satan666 said:

Jeg skrev altså: "Det å ha barn ikke er så rosenrødt som mange kanskje tror."

Mener du at dette er noe man MÅ ha barn for å forstå? Er det helt umulig i din verden at en som ikke har barn kan forstå en så enkel og selvinnlysende sannhet?

De fleste oppegående mennesker, foreldre eller ei, er inneforstått med gyldigheten av at det å ha ikke barn ikke er så rosenrødt som mange kanskje tror.

 

Feil, du må ha barn for å kunne uttale deg om dette. Blir som å spørre en tilfeldig forbipasserende om fiske tips ved et liten innsjø - du har rett og slett ikke kunnskap eller bakgrunn til å svare.

[Gavekort]

Satan666 skrev (10 minutter siden):

Virker som det er viktig for deg at alle andre synes det er ubetinget positivt å ha barn. Hvorfor det mon tro? Er det kanskje en liten tvil der inne, innerst inne, som forteller deg at livet kunne vært bedre uten barn? Bare du som vet.

Nei det er jeg aldeles ikke enig i.

Bare fordi man er nervøs så betyr ikke det at det er et underliggende hat for å bli foreldre. Kjenner man seg usikker på om man vil like det så er selvsagt noe å tenke på, og det er mange som blir tvunget inn i foreldrerollen av familie, partner eller vennemiljø. Men kjenner man at barn hadde vært fint, og man har nok erfaring med barn at man ca. vet hva det går i, så skal det mye til for at man gjør en helomvending.

Jeg tror det er en forsvinnende andel av foreldre som villig går inn i foreldrerollen, og som så angrer helt og holdent på at man gjorde det valget.

[Satan666]

ps5 skrev (Akkurat nå):

Feil, du må ha barn for å kunne uttale deg om dette. Blir som å spørre en tilfeldig forbipasserende om fiske tips ved et liten innsjø - du har rett og slett ikke kunnskap eller bakgrunn til å svare.

Så alle mine observasjoner av andres situasjon, hva de forteller meg om hvordan det er å være forelder, mine personlige erfaringer fra egen oppvekst med mindre søsken... alt slikt er ikke verdt noe som helst i din verden? Man kan altså ikke si "DET Å HA BARN ER IKKE SÅ ROSENRØDT SOM MANGE TROR" uten selv å ha barn?

Det er en smule sneversynt.