Gjest 5c7a0...3e0 Skrevet 20. mai Skrevet 20. mai agvg skrev (4 timer siden): Mange fikser dette helt fint, særlig når man blir eldre. Du lærer deg strategier som etterhvert blir automatisert, som sagt er det ett utall variasjoner av utfordringene som folk sliter med. Man kan maskere så godt at symptomene blir helt usynlige, i hvertfall i kortere perioder. Hvordan finner man ut om man har lært seg strategier og maskerer eller ikke når man ikke husker nok fra barndommen til å huske det? Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0
agvg Skrevet 20. mai Skrevet 20. mai Gjest 5c7a0...3e0 skrev (14 minutter siden): Hvordan finner man ut om man har lært seg strategier og maskerer eller ikke når man ikke husker nok fra barndommen til å huske det? Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0 Har du noen tanker om hvorfor du ikke husker?
Gjest 5c7a0...3e0 Skrevet 20. mai Skrevet 20. mai agvg skrev (19 minutter siden): Har du noen tanker om hvorfor du ikke husker? Jeg har bare dårlig hukommelse. Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0
RRhoads Skrevet 20. mai Skrevet 20. mai Gjest 5c7a0...3e0 skrev (3 timer siden): Hvordan finner man ut om man har lært seg strategier og maskerer eller ikke når man ikke husker nok fra barndommen til å huske det? Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0 Oppfører du deg anderledes når du er med en gruppe mennesker mot når du er med bare én person?
agvg Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai (endret) Gjest 5c7a0...3e0 skrev (8 timer siden): Jeg har bare dårlig hukommelse. Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0 Nå kan jo dette være endel av aspberger, har hulommelsesproblemer selv. Husker fakta og ting som jeg var interessert i. Plagsom og rett og slett ikke huske noe fra gammelt av som andre tar som en selvfølge at jeg skal noen erindring av. Endret 21. mai av agvg
agvg Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Gjest 5c7a0...3e0 skrev (9 timer siden): Hvordan finner man ut om man har lært seg strategier og maskerer eller ikke når man ikke husker nok fra barndommen til å huske det? Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0 For noen kommer dette helt av seg selv så det er ikke en veldig bevist prosess, jeg har forskjellige "masker" tilpasset forskjellige situasjoner. Men jeg er jo mann, kvinner er langt mer sosialt intelligente med eller uten diagnose så du kan nok muligens ha tilpasset deg langt mindre bevisst. Veldig mye av det som skrives om diagnosen er tydeligst hos gutter, desverre så har jenter med aspberger vært langt mindre synlige og gått litt under radaren.
Vokteren Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Gjest 5c7a0...3e0 skrev (15 timer siden): Jeg ble utredet to ganger, første gang fikk jeg ikke diagnosen og andre gang fikk jeg diagnosen. Så jeg har asperger, men lurer på om den kan være feil og at jeg enten ikke har diagnose eller at det er angst eller unnvikende pf i stedet. Jeg blir ikke satt ut av endring av planer, det går helt fint. Jeg føler jo at jeg forstår uskrevne sosiale regler, men det kan jo være jeg mangler innsikt på det området også. Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0 Hvorfor er så mange unge så stressa, helseengstelige og usikre ? Er dette bare et resultat av samfunnets absurde krav om vellykkethet og materialisme? Hvis man ikke har det perfekte imaget med siste nytt innen utseende, utdannelse, hobbyer, interesser osv må man ha en diagnose som sykeliggjør en helt naturlig variasjon. Jeg har kollegaer som klamrer seg til AI hvis de skal være sosiale eller delta på Tinder. Bak fasaden ser jeg trådstarters utfordringer hos flere av dem.
agvg Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Vokteren skrev (6 minutter siden): Jeg har kollegaer som klamrer seg til AI hvis de skal være sosiale eller delta på Tinder. Bak fasaden ser jeg trådstarters utfordringer hos flere av dem. Nåja, har du en Aspberger-diagnose er det rimelig vanskelig og leve med, at angst og depresjon følger den er ikke vanskelig og forstå. Når du har levd i en konstant stress fra du var liten og må bruke enorme mengder energi på og lese og prøve og forstå situasjoner du ikke har noen normal forståelse av tar på. Når du må prøve på forhånd og øve deg på normale samtaler. F.eks. for og betale i kassen på en butikk så hadde jeg en mal for hvordan det skulle foregå, hvis noe avvek så kollapset alt og jeg hadde ingen fornuftig respons på det. Nå er dette blitt automatisert som det meste annet, dog tok det tid. Var vel over 30 før jeg fikk en viss kontroll.
Kassettspiller Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai (endret) Hei, kvinne med Asperger syndrom her! 🤗 Flere ting taler faktisk imot at du har denne diagnosen, hovedsakelig fordi du ikke oppfyller flere av kriteriene basert på det du har skrevet. https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/symptomer Samtidig er det viktig å være klar over at mange av diagnoseverktøyene og utredningsmetodene ikke alltid er godt tilpasset jenter/kvinner. Vi er blant annet flinkere til å maskere, har ofte ikke-stereotypiske særinteresser og skjuler derfor lettere autistiske trekk. Med andre ord så risikeres det underdiagnosering og at man ikke lærer nok om at autismesymptomer kommer i ulike varianter. Kanskje de tok mer hensyn til og hadde bedre kunnskap om kvinner med autisme da du hadde utredningen andre gangen? Eller kanskje du klarte å «avmaske» deg mer ved den andre utredningen? Det er også viktig å huske på at vi er ikke alltid bevisste på symptomene våre selv, men helsepersonell kan ofte legge merke til dem. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/30363/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y Likevel sier du selv at du fungerer greit sosialt, forstår ironi, ikke er overfølsom, ikke stimmer, ikke har særinteresser og at du ikke maskerer. Det stemmer at man ikke trenger å ha alle mulige symptomer for å få Aspergerdiagnosen, men du mangler flere av de mest sentrale kjennetegnene. Jeg forstår godt at du ikke scoret høyt på skjemaene første gangen. Angående sosialt så har vi med autisme vansker pga. dette: Sitat Begrenset evne til sosial omgang: Dette gjelder særlig i omgang med jevnaldrende, og de har vansker med å tilpasse atferd i ulike sosiale sammenhenger. De har også vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og usynlige forventninger. https://www.statped.no/autisme/autismespekterforstyrrelser/ Jeg vet at mange av symptomene du beskriver kan forekomme ved autisme, men de er også ganske vanlige i andre diagnoser. Flere av de trekkene du sier at du ikke har, er jo nettopp det som vanligvis skiller autisme fra andre diagnoser. Det er derfor verdt å stille spørsmålet om det egentlig er snakk om autisme eller om vanskene dine kanskje har en annen årsak. Vi vet ikke hva du gjorde under utredningen og helsepersonell ser på flere ting under testene. At du scoret høyere andre gangen kan handle om flere sammensatte faktorer, så jeg vil anbefale deg å lese journalen din for å se hvordan du gjorde det. (sammenligne hvilke diagnoseverktøy som ble brukt, les opp og se på resultater) Basert på det du føler og skriver i innlegget ditt, høres det ikke veldig ut som Asperger, men igjen vet vi ikke nok om hvordan du egentlig er. Det er også lett å tro man ikke har autisme, fordi symptomene kan være annerledes hos oss. Du kan også ha tilleggsvansker/diagnoser selv om du har en autismediagnose. For eksempel kan du ha både angst og autisme. (det er ganske vanlig med tilleggsvansker/diagnose hos autister) Anbefaler at man hører med helsepersonell angående ny utredning. Ønsker deg lykke til videre!✨ Endret 21. mai av Kassettspiller 1
Kajac Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Gjest 5c7a0...3e0 skrev (På 20.5.2025 den 4.53): Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar. Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke? Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?). Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv. Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også. Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke? Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0 Som en med aspergers selv, tror jeg ikke at du har det (utifra det lille du skriver her). Det virker mer som du er usikker på deg selv, kanskje sliter med litt sosial angst, og er introvert. Selv om mange med aspergers sliter med disse tingene, har det ingen ting med diagnosen å gjøre. Dette er bare vanlige sosiale problemer. De typisk autistiske trekkene er jo de som du påpeker at du IKKE kjenner deg igjen i. Om du ikke kjenner deg igjen i noen av dem, da har du rett og slett ikke aspergers.
agvg Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Vel, jeg har heller ingen problemer med ironi, og det kan tenkes at hun faktisk ikke har oppfattet at hun f.eks har hatt ett sammenbrudd som er relatert til diagnosen, jeg blir bare helt tom og utslitt og må ha alenetid en periode. Det er ikke ett totalt sammenbrudd. Og som noen har nevnt er det ikke sikkert hun greier og se sine problemer, mange greier og maskere til f.eks 90 prosent, de siste 10 har man ingen evne til og se eller forstå, ofte merker man at noe er litt off uten og forstå hvorfor.
agvg Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Men hvorfor vil du fjerne diagnosen? Den bør ikke hindre deg i og få hjelp med andre ting du sliter med, jeg vet ikke hvor gammel du er eller hvordan du fungerer f.eks i jobb. Jeg ville ikke ha fjernet den, den betyr jo lite fra heller til.
agvg Skrevet 21. mai Skrevet 21. mai Kassettspiller skrev (1 time siden): Samtidig er det viktig å være klar over at mange av diagnoseverktøyene og utredningsmetodene ikke alltid er godt tilpasset jenter/kvinner. Vi er blant annet flinkere til å maskere, har ofte ikke-stereotypiske særinteresser og skjuler derfor lettere autistiske trekk. Med andre ord så risikeres det underdiagnosering og at man ikke lærer nok om at autismesymptomer kommer i ulike varianter. Hvis man har lært og maskere ubevist så kan det være vanskelig og vise noe annet. Når jeg ble utredet så skrudde jeg på full maskering i mitt første møte med psykologen, og i papirene etter det møtet kunne han ikke helt forstå hvorfor jeg skulle utredes, på det neste prøvde jeg og være meg selv og da ble det nokså opplagt hvorfor jeg var der.
Gjest 5c7a0...3e0 Skrevet 22. mai Skrevet 22. mai agvg skrev (På 21.5.2025 den 7.12): For noen kommer dette helt av seg selv så det er ikke en veldig bevist prosess, jeg har forskjellige "masker" tilpasset forskjellige situasjoner. Men jeg er jo mann, kvinner er langt mer sosialt intelligente med eller uten diagnose så du kan nok muligens ha tilpasset deg langt mindre bevisst. Veldig mye av det som skrives om diagnosen er tydeligst hos gutter, desverre så har jenter med aspberger vært langt mindre synlige og gått litt under radaren. Hm. Okei. Det kan jo hende det er sånn som du beskriver hos meg da. Ikke så lett å vite. Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0
Gjest 5c7a0...3e0 Skrevet 22. mai Skrevet 22. mai Kassettspiller skrev (På 21.5.2025 den 10.25): Hei, kvinne med Asperger syndrom her! 🤗 Flere ting taler faktisk imot at du har denne diagnosen, hovedsakelig fordi du ikke oppfyller flere av kriteriene basert på det du har skrevet. https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/symptomer Samtidig er det viktig å være klar over at mange av diagnoseverktøyene og utredningsmetodene ikke alltid er godt tilpasset jenter/kvinner. Vi er blant annet flinkere til å maskere, har ofte ikke-stereotypiske særinteresser og skjuler derfor lettere autistiske trekk. Med andre ord så risikeres det underdiagnosering og at man ikke lærer nok om at autismesymptomer kommer i ulike varianter. Kanskje de tok mer hensyn til og hadde bedre kunnskap om kvinner med autisme da du hadde utredningen andre gangen? Eller kanskje du klarte å «avmaske» deg mer ved den andre utredningen? Det er også viktig å huske på at vi er ikke alltid bevisste på symptomene våre selv, men helsepersonell kan ofte legge merke til dem. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/30363/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y Likevel sier du selv at du fungerer greit sosialt, forstår ironi, ikke er overfølsom, ikke stimmer, ikke har særinteresser og at du ikke maskerer. Det stemmer at man ikke trenger å ha alle mulige symptomer for å få Aspergerdiagnosen, men du mangler flere av de mest sentrale kjennetegnene. Jeg forstår godt at du ikke scoret høyt på skjemaene første gangen. Angående sosialt så har vi med autisme vansker pga. dette: https://www.statped.no/autisme/autismespekterforstyrrelser/ Jeg vet at mange av symptomene du beskriver kan forekomme ved autisme, men de er også ganske vanlige i andre diagnoser. Flere av de trekkene du sier at du ikke har, er jo nettopp det som vanligvis skiller autisme fra andre diagnoser. Det er derfor verdt å stille spørsmålet om det egentlig er snakk om autisme eller om vanskene dine kanskje har en annen årsak. Vi vet ikke hva du gjorde under utredningen og helsepersonell ser på flere ting under testene. At du scoret høyere andre gangen kan handle om flere sammensatte faktorer, så jeg vil anbefale deg å lese journalen din for å se hvordan du gjorde det. (sammenligne hvilke diagnoseverktøy som ble brukt, les opp og se på resultater) Basert på det du føler og skriver i innlegget ditt, høres det ikke veldig ut som Asperger, men igjen vet vi ikke nok om hvordan du egentlig er. Det er også lett å tro man ikke har autisme, fordi symptomene kan være annerledes hos oss. Du kan også ha tilleggsvansker/diagnoser selv om du har en autismediagnose. For eksempel kan du ha både angst og autisme. (det er ganske vanlig med tilleggsvansker/diagnose hos autister) Anbefaler at man hører med helsepersonell angående ny utredning. Ønsker deg lykke til videre!✨ Ja, jeg tenker at det ble fokusert mer på asperger hos kvinner ved den andre utredningen. Jeg tenker jeg skal høre med helsepersonell angående ny utredning. For det jeg grubler mye på, er om det jeg opplever av symptomer på asperger kan forklares av diagnose jeg alt har og personligheten min, en annen diagnose eller faktisk asperger. Behandler jeg gikk til før har nevnt det kan være angst eller unnvikende pf hvis det ikke er asperger (men at han ikke kjenner meg godt nok til å konkludere). Jeg føler egentlig bare at jeg ønsker ett klart svar på om jeg virkelig passer inn i diagnosen eller ikke når det er så mange av symptomene jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg føler også selv at noen av de symptomene jeg faktisk kjenner meg igjen i nok kan forklares en del av innadvendthet og dårlig selvfølelse. Hvis jeg hadde bedt om ny utredning og konklusjonen ble at jeg hadde asperger så hadde det vært helt ok det også, for det er ikke sånn at jeg ikke ønsker diagnosen jeg er bare usikker på om jeg virkelig har den eller ikke og da blir det til at jeg tenker mye på det. Jeg gikk også gjennom de symptomene jeg ikke kjenner meg igjen i sammen med hun som følger meg opp i psykiatri teamet i går og hun var enig at jeg ikke har de symptomene, så da er det i alle fall ikke slik at jeg bare har dårlig selvinnsikt på det. Så gjenstår det bare å finne ut om de symptomene jeg har er nok til å ha asperger diagnose eller ikke. Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0
Sovna Skrevet 22. mai Skrevet 22. mai Du har jo fått en del svar her som taler i mot Asberger. Større problemer med fysisk nærhet har jeg ikke sett noen nevne her inne. Det ligger også innenfor bilder ved Asberger. Man blir selvsagt ikke kjent med deg via et innlegg. Likevel. Jeg kjenner fler som er småparanoide mtp, "hva tenker de om meg, hva sier de om meg etc." Vedhenget til slike følelser vil helt naturlig bli at det kan være slitsomt med sosialisering, man får blackout under samtaler etc. Du er også med dette observant og kanskje sensitiv? Tenker ikke du bør ha en klistrelapp i pannen i form av en større diagnose av den grunn. Jeg kjenner ikke mye igjen i dine beskrivelser, og iflg kona som jobber med psykiatri og har bra innsikt i menneskesinnet så hevder hun en Asperger på meg. Jeg blir like forbanna hver gang. Men for all del, undersøk mer hvis du føler for det. Selv gidder jeg ikke..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå