Skatt og selvbergerøkonomi med bytte handel

[agvg]

Hvordan blir en slik livsstil håndtert i vårt pengebaserte samfunn?

Vet at for endel år siden var det konflikter mellom folk med en minimal pengeøkonomi og skatteetaten, folk ble tvangslignet pga at skatteetaten ikke aksepterte de lave inntektene disse hadde.

Er det noen regler for byttehandel? Regner med det teoretisk skal beskattes på lik linje med penger, dog selvsagt vanskelig og kontrollere.

Har selv fått varer som betaling for fakturaer men der var det jo kjente verdier av varene.

 

[HW1]

agvg skrev (26 minutter siden):

Hvordan blir en slik livsstil håndtert i vårt pengebaserte samfunn?

Vet at for endel år siden var det konflikter mellom folk med en minimal pengeøkonomi og skatteetaten, folk ble tvangslignet pga at skatteetaten ikke aksepterte de lave inntektene disse hadde.

Er det noen regler for byttehandel? Regner med det teoretisk skal beskattes på lik linje med penger, dog selvsagt vanskelig og kontrollere.

Har selv fått varer som betaling for fakturaer men der var det jo kjente verdier av varene.

 

Du har rett i at det skal beskattes på samme måte som med penger, (og eventuelt også beregnes mva osv). 

Jeg mener §5-1 og §5-3 i skatteloven er grunnlag. Men det er på mange måter så "åpenbart" at jeg aldri har sett selve grunnlaget skrevet om. 

[agvg]

HW1 skrev (1 minutt siden):

Du har rett i at det skal beskattes på samme måte som med penger, (og eventuelt også beregnes mva osv). 

Jeg mener §5-1 og §5-3 i skatteloven er grunnlag. Men det er på mange måter så "åpenbart" at jeg aldri har sett selve grunnlaget skrevet om. 

Ja, men det er jo vanskelig og sette ett tall på inntektene for folk som lever slik, tvangsligne med basis i en mer normal livstil vil jo bli veldig feil.

[krikkert]

Det aller enkleste skattemessig sett er pengeøkonomien. En tjeneste er verdt det man avtaler å betale for den, og når man fakturerer det i kroner og øre så er den verdien lett å beregne. 

Det neste på treet er pengeøkonomi med oppfyllelse i naturalverdier. Her avtaler man fortsatt priser i kroner og øre (faktura på 500 kr), men det aksepteres at oppgjøret skal være f.eks. ti dusin egg. Her antar man at verdien av ti dusin egg er 500 kr. Fortsatt nokså lett å håndtere skattemessig. 

Så kommer man til bytteøkonomi. Her bruker man ikke pengeverdier som mellomregning, og det er her det blir vanskelig - for hvis man sier at jeg maler huset ditt mot at jeg får en gris blir det vanskelig å beregne. Skal man ta utgangspunkt i gjengs pris for maletjenesten eller gjengs pris for griser? 

 

I Norge løses dette ved at næringsdrivende pålegges å verdsette alle sine transaksjoner i norsk valuta (bokføringsloven § 8 ). Så selv om ingen av partene i transaksjonen bruker penger, så skal man beregne transaksjonens verdi i penger.