30-år mann, hjemmeboende og arbeidsledig. Men har så lyst til å erfare kjærlighet....

[Gjest 078ea...ab9]

Jeg er 30 år,
og er på kanten av å hoppe ut i dating for første gang

Saken, eller mer korrekt tabuet, er at jeg foreløbig ikke har jobb og bor hos foreldrene.
Årsaken er ikke bare fordi jeg sparer opp penger, men fordi for noen år siden ble jeg rammet av en
spiseforstyrrelse som gjorde at jeg ikke var egnet til å bo alene.
Hadde det ikke vært for den, ville jeg nokk ha vært ute. Jeg er frisk nå,
og målet er å flytte ut ila neste år. Btw, det var sykdommen som også førte til at jeg forlot arbeidslivet.

Jeg vet at arbeidsledighet og hjemmeboende hos en voksen mann er
praktisk talt, universell turn-off. Mange vil nok argumentere for at jeg burde vente med dating.
Men problemet er.....jeg er lei av å vente. Flere år gikk tapt i sykdom,
og jeg har ikke lyst til å sette dating (eller livet) på vent lenger

Men dette produserer et nytt problem: hvordan skal man finne en dame som kan godta desse ulempene?
Og hvordan skal jeg ordlegge situasjonen min til henne? Og er det realistisk og mulig i dagens datingkultur?
Jeg føer jeg blir helt Black Pilled av dette 😅

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

[Gjest d1333...bf0]

Så du kan i teorien få deg en jobb, men du vil ha dame først? Er dette en spøk? 

Anonymous poster hash: d1333...bf0

[Gjest 078ea...ab9]

Gjest d1333...bf0 skrev (2 timer siden):

Så du kan i teorien få deg en jobb, men du vil ha dame først? Er dette en spøk? 

Anonymous poster hash: d1333...bf0

Vekta mi er i normal sone. Men jeg har fortsatt noen ting jeg streber med. Jeg føler det er best å få ting på stell før jeg begir meg ut på jobblivet. Det virker ikke smart for meg å gå på jobb nå. Ett av tingene jeg lider av er sosial angst, som jeg har begynt å konfrontere. Du kan se på det å date er 2 fluer i 1 smekk: det både pusher meg sosialt så vel som å forhåpentligvis finne en partner

TS

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

[Neffi]

Du spør: "hvordan skal man finne en dame som kan godta desse ulempene?"

Det fins jo mange kvinner med tilsvarende helse og livs-utfordringer, og de setter neppe krav til andre som de selv ikke kan innfri. Spørsmålet her er om du selv 'dømmer' andre, siden du ser på din situasjon som et mulig problem for å oppleve kjærlighet?

Hvordan man kan finne noen generelt, så er jo en god start å sosialisere seg. Det er bare for deg å ta på deg sko og gå ut å lete. Nettverk hjelper stort hvis man vil finne noen på flere måter. Det at andre kan bekrefte at du er et hyggelig menneske er en side av medaljen, en annen at folk kan referere deg til andre som er singel og som ønsker å treffe noen. Så start med å bygge et nettverk. Hjelp naboen med å måke trappa, engasjer deg i nærmiljøet, finn hobbyer som kobler deg til omverden (sport, politikk, veldedighet og frivillighet, eller hva enn du liker). Slike ting. Det vil også hjelpe deg på andre plan i livet, annet enn å finne en partner.

Lykke til!

[Colin.]

9 hours ago, Guest 078ea...ab9 said:

Jeg er 30 år,
og er på kanten av å hoppe ut i dating for første gang

Saken, eller mer korrekt tabuet, er at jeg foreløbig ikke har jobb og bor hos foreldrene.
Årsaken er ikke bare fordi jeg sparer opp penger, men fordi for noen år siden ble jeg rammet av en
spiseforstyrrelse som gjorde at jeg ikke var egnet til å bo alene.
Hadde det ikke vært for den, ville jeg nokk ha vært ute. Jeg er frisk nå,
og målet er å flytte ut ila neste år. Btw, det var sykdommen som også førte til at jeg forlot arbeidslivet.

Jeg vet at arbeidsledighet og hjemmeboende hos en voksen mann er
praktisk talt, universell turn-off. Mange vil nok argumentere for at jeg burde vente med dating.
Men problemet er.....jeg er lei av å vente. Flere år gikk tapt i sykdom,
og jeg har ikke lyst til å sette dating (eller livet) på vent lenger

Men dette produserer et nytt problem: hvordan skal man finne en dame som kan godta desse ulempene?
Og hvordan skal jeg ordlegge situasjonen min til henne? Og er det realistisk og mulig i dagens datingkultur?
Jeg føer jeg blir helt Black Pilled av dette 😅

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

Er du frisk nok til å reise på tur? Da anbefaler jeg deg dette. Spesielt til Asia. Da vil du møte mange hyggelige mennesker som vil bli kjent med deg for den du er. Der er det også vanlig at mange bor sammen med sine foreldre, så de vil ikke heve øyebrynene for at du sier du bor hjemme. Bare si du har tatt en ferie fra jobb for å fokusere på deg selv, men at du i fremtiden vil gå tilbake til jobb. 

Rundt her skulle du hatt eget hus, flott bil og penger på konto i tillegg til alle de ytre kravene. Åpenbart oppfyller du ikke disse per nå, så siden du ikke vil sette dating eller livet på vent, så tenker jeg mitt forslag er midt i blinken for deg, da jeg gjorde akkurat det samme da jeg var i en lignende situasjon som deg, og jeg har absolutt ikke angret på de nye opplevelsene og perspektivene jeg fikk. 

Det finnes mange som godtar deg for den du er, du må bare lete på riktig sted.

Endret 4. desember 2023 av Colin.
Typo

[Gjest 078ea...ab9]

Got it! 

TS

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

[leticia]

Gjest 078ea...ab9 skrev (På 4.12.2023 den 1:43 AM):

Jeg er 30 år,
og er på kanten av å hoppe ut i dating for første gang

Saken, eller mer korrekt tabuet, er at jeg foreløbig ikke har jobb og bor hos foreldrene.
Årsaken er ikke bare fordi jeg sparer opp penger, men fordi for noen år siden ble jeg rammet av en
spiseforstyrrelse som gjorde at jeg ikke var egnet til å bo alene.
Hadde det ikke vært for den, ville jeg nokk ha vært ute. Jeg er frisk nå,
og målet er å flytte ut ila neste år. Btw, det var sykdommen som også førte til at jeg forlot arbeidslivet.

Jeg vet at arbeidsledighet og hjemmeboende hos en voksen mann er
praktisk talt, universell turn-off. Mange vil nok argumentere for at jeg burde vente med dating.
Men problemet er.....jeg er lei av å vente. Flere år gikk tapt i sykdom,
og jeg har ikke lyst til å sette dating (eller livet) på vent lenger

Men dette produserer et nytt problem: hvordan skal man finne en dame som kan godta desse ulempene?
Og hvordan skal jeg ordlegge situasjonen min til henne? Og er det realistisk og mulig i dagens datingkultur?
Jeg føer jeg blir helt Black Pilled av dette 😅

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

1. Få deg jobb

2. Flytt ut fra foreldrene dine

3. Lete etter dame

Dette er riktig rekkefølge. Det er turnoff med en mann som bor hjemme hos foreldrene sine ja, men det samme vil jeg si om en dame som gjør det. 

[Gjest 078ea...ab9]

leticia skrev (8 timer siden):

1. Få deg jobb

2. Flytt ut fra foreldrene dine

3. Lete etter dame

Dette er riktig rekkefølge. Det er turnoff med en mann som bor hjemme hos foreldrene sine ja, men det samme vil jeg si om en dame som gjør det. 

Nei. Tror jeg prøver jeg

TS

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

[Labelle]

Skaff deg jobb først. Statistisk sett har man størst sjangs til å finne en partner gjennom arbeidslivet. Enig med @leticia her. Kan ikke ligge hjemme å drive dank. Uten jobb og hjemmeværende hos foreldrene blir utvalget deretter..

Endret 5. desember 2023 av Labelle

[Gjest abbdf...88e]

8 hours ago, leticia said:

1. Få deg jobb

2. Flytt ut fra foreldrene dine

3. Lete etter dame

Dette er riktig rekkefølge. Det er turnoff med en mann som bor hjemme hos foreldrene sine ja, men det samme vil jeg si om en dame som gjør det. 

Dette er det riktige. TS kommer til å bli kontinuerlig skuffet dessverre 😕

Anonymous poster hash: abbdf...88e

[oddeh]

Det vil nok trolig bli vesentlig enklere for suksess om du har jobb og egen bolig, men for all del kjør på!

[ole_marius]

Jeg skal nok heller gi motsatt råd enn de andre.

Du kan gjerne finne given med å finne partner. Det jeg ønsker å rådgi her det er ærlighet. Er du klar til å være ærlig om helseutfordringer, og at dette med arbeid er noe du enda ikke har på plass men jobber med å få til? Skal du møte en partner, så er trygghet gjennom ærlighet første hindret å overkomme. 

[Neffi]

Tror noe av stigmaet om at kjærlighet er for 'vinnere' ligger i risikoen for at barn kan bli resultatet av slike relasjoner. Det er masse jenter som sliter på helt samme vis som TS, og som ønsker seg kjærlighet, uten å kreve at en partner har alt sitt på stell. 

Bare sørg for å ikke havne i den situasjonen at at dere bruker graviditet som en årsak til å få livet på stell. For det går sjelden bra. 

[Gjest 078ea...ab9]

ole_marius skrev (2 timer siden):

Jeg skal nok heller gi motsatt råd enn de andre.

Du kan gjerne finne given med å finne partner. Det jeg ønsker å rådgi her det er ærlighet. Er du klar til å være ærlig om helseutfordringer, og at dette med arbeid er noe du enda ikke har på plass men jobber med å få til? Skal du møte en partner, så er trygghet gjennom ærlighet første hindret å overkomme. 

Ærlighet ligger bokstavelig talt i genene mine: autisme

Neffi skrev (33 minutter siden):

Tror noe av stigmaet om at kjærlighet er for 'vinnere' ligger i risikoen for at barn kan bli resultatet av slike relasjoner. Det er masse jenter som sliter på helt samme vis som TS, og som ønsker seg kjærlighet, uten å kreve at en partner har alt sitt på stell. 

Bare sørg for å ikke havne i den situasjonen at at dere bruker graviditet som en årsak til å få livet på stell. For det går sjelden bra. 

Skjønner

TS

Anonymous poster hash: 078ea...ab9

[panzerwolf]

Slenger meg på det som ole_marius og Neffi skriver. Ei situasjonen, og bare fortell at pga tidligere helseproblemer og konsekvenser av disse, så bor du fortsatt hjemme. Du ønsker deg rett og slett ikke ei dame som er overfladisk, men noen som liker deg for den du er.

Dessverre er det en lett åpning å spørre folk om hva de jobber med, men det bør man helst unngå som noe av det første skal man bli kjent med noen. Jobbsituasjonen blir ofte førende for hva man tenker om en ukjent person for da begynner man automatisk å sammenligne med inntrykk man har - og som kanskje ikke stemmer en gang. 

Og dette kan jo du også bruke. Når du møter noen du skal ut med, så bare si at pga det jeg skrev over, så velger du å vente med å spørre om hva personen jobber med 🙂