Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Beiterett i hytteområde


Vormis

Anbefalte innlegg

Jeg har hytte i et hytteområde med ca 30 hytter i Ryfylke. Reguleringsplanen for hyttefeltet hvor min hytte er, regulerer inntil 12 hytter og tillater ikke gjerde rundt eiendommen. Eiendommen min er oppmålt og utskilt med eget gnr og bnr. Det står intet i matrikkelen, grunnboka, avtale om tomtekjøpet eller selve skjøtet om beiterett. I de 20 år jeg har eid eiendommen har det ikke vært beitedyr på gården som hytta et utskilt fra. Gården har nå fått ny eier, som har begynt med geiter. Han hevder han har beiterett  inntil min hyttevegg i hht servitutt "alders tids bruk". Dette er helt nytt for meg. Spørsmålene mine er om han kan kreve beiterett på min eiendom ? Og dersom ja - hva kan jeg gjøre for å skjerme min eiendom, da jeg ikke har lov å sette opp gjerde ? Dersom nei til beiterett på min eiendom, kan jeg da kreve erstatning for de frukttrær o.l. som geitene har beitet ned ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takk for kommentar fra ilpostino. Reguleringsplanen har jeg og den sier intet om beiterett eller beiteforhold. Kun at jeg ikke får sette opp gjerde. En telefon til kommunens saksbehandler avklarte at kommunen ikke vil involvere seg men overlater slike spørsmål til privatrettslige forhold.  Bonden kan heller ikke dokumentere sin beiterett men henviser til «alders tids rett» som et servitutt. Mht reguleringsplanen så sier den intet om at hyttetomtene skal bygsles eller eies. Siden min er eiende grunn og altså utskilt fra gården  synes jeg det er underlig at et servitutt som beiterett på annen manns grunn ikke er dokumentert noe sted.

Lenke til kommentar
Dubious skrev (19 minutter siden):

Da er det bare å sette opp gjerde.

Nei det er det sjølvsagt ikkje.

At det ikkje er lov å sette opp gjerde er kanskje det aspektet i saka det er minst tvil om, det står svart på kvitt i reguleringsplanen. At kommunen ikkje innvolverer seg i privatrettslege tvistar er heilt normalt, og etter mi meining heilt rett både med tanke på den ressursbruken som går med om kommunen skal innvolvere seg, dei andre byggeprosjekta som får enda lengre behandlingstid på grunn av at kommunen blir med i ein krangel om beiterett, og fordi at kommunens plan og bygningsetat openbart ikkje er rette offentlege instansen til å meine så mykje om beiterettigheiter.

 

@Vormis Når gårdeigaren påroper seg "all tids rett" så betyr det at gårdeigaren også vedgår at det å ha dyr på beite i dette området ikkje var noko som dei tidlegare gårdeigarane opprinneleg hadde rett til, men at det gjennom slik bruk i lang tid utan protestar har blitt ei opparbeida rettighiet. For at dette skal stemme så krever det at gårdeigaren har vært i aktsom god tru om at det å sende dyra på beite i dette området har vært greit.

Slike saker vil være utfordrande fordi det nesten aldri finnes dokumentasjon å vise til.

Eg tenker at din argumentasjon må gå på at då hytteområdet vart regulert til hytteområde så har gårdeigaren mista eventuelle tidlegare rettigheiter til å bruke området som beitemark når denne rettigheita ikkje vart tatt med inn i reguleringsplanen.

Når det gjeld skader på frukttre og liknande så har bonden eit objektivt erstatningsansvar for slike skader etter beitelova om dyra har tatt seg inn på område dei ikkje har lov til å være på.
Det at du ikkje har lov til å ha gjerde rundt di hytte betyr ikkje at bonden ikkje har gjerdeplikt mot hytteområdet som heilheit.

Lenke til kommentar

"Man mister ikke bruksretten selv om man ikke benytter seg av den. Dette vil si at dersom bruksretten ikke benyttes for en lengre tidsperiode, går den ikke tapt, noe som kan belyses gjennom rettspraksis. I en dom fra 1938 var det en seter som aldri var blitt brukt, men likevel hadde seterrett etter 150 år (Rt. 1938 s. 790). Spørsmålet om en ved opphør av beiting kan risikere å miste beiteretten er også nærmere omtalt i artikkelen "Sentrale beiterettslige spørsmål" (kap. VII – Bortfall av beiterett)."

Kanskje denne artikkelen er til hjelp https://www.nsg.no/beitebruk/beiterett/beite-og-bruksrett/

Lenke til kommentar

Takker for mange gode forslag. Hadde det enda gått å snakke med den nye bonden så kunne det kanskje latt seg gjøre å finne en ordning. Det var sauer på gården for ca 25 år siden, før feltet ble regulert til hytter. Jeg tror bonden mener at det har eksistert beiterett på hovedbruket "all tid", og det har det sannsynligvis, siden det er en liten gård. Men når man så selger ut hytter så er beiterett ikke dokumentert å følge med. Og bonden hevder at slik dokumentasjon behøver han ikke heller - da dette er en allmen rett han "har" i kraft av eier av gården. Men det er ikke noen som helst anmerkninger i matrikkel eller grunnbok om at det er forbehold om beiterett til de utskilte hytteeiendommer.

Lenke til kommentar

Beiterett som følger av en avtale vil kunne gi informasjon om beiteretten og dens innhold. Dersom beiteretten har opprinnelse i tinglyst avtale, vil opplysningene fremgå av grunnboken. Grunnboken inneholder informasjon om rettigheter til fast eiendom, og registeret er tilgjengelig enten ved den lokale tingrett eller hos Statens Kartverk på Hønefoss.

Frem til 2008 vil tinglysing i fast eiendom gradvis bli overført fra domstolene til Statens kartverk, se www.statkart.no eller ring 32 11 88 00 for nærmere informasjon. Selv om det er mulig å finne avtaler om beiterett, kan det være vanskelig å lese ut av avtalen hvor omfattende beiteretten er, hvordan den kan utøves osv. I slike tilfeller må avtalen tolkes konkret basert på formuleringene som er brukt, og det kan være en utfordring. I tilfeller der beiteretten er stiftet ved faktisk bruk (hevd, alders tids bruk, lokal sedvane mv.), er opplysningene vanskeligere tilgjengelig.

Noen steder er beiteretten fastslått ved avgjørelse fra en domstol, og i så fall kan det søkes i slike dokumenter. Det foreligger ingen database hvor man kan søke på rettsavgjørelser knyttet til den enkelte eiendom, men i noen tilfeller er dommer tinglyst slik at avgjørelsen fremgår av grunnboken. Foreligger det ingen slik avgjørelse, er utfordringen større. Det er selvsagt mulig å henvende seg til de aktuelle rettighetshaverne for å innhente deres syn, og eventuelt få disse opplysningene vurdert av en advokat.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...