Vormis

Det sentrale her er etter mitt syn "hva er hyttetuft i utmark". Min hytte grenser mot to andre hytte-eiendommer (som er inngjerdet) og ellers mot vei og parkeringsplass, samt et lite område på ca 15m som grenser mot sti og på andre siden av stien er det ugjennomtrengelig buskas. Dette har aldri vært oppdyrket. Med andre ord finnes det ikke dyrket eller dyrkbar mark rundt eiendommen min.

Helt riktig. Jeg mener vi IKKE er hyttetuft i utmark. Det ville vi kanskje vært dersom vi hadde punktfeste og bygslet vår hytte, men vi er utskilt som egen eiendom. Og to naboeiendommer må etter mitt skjønn følge gjerdelovens bestemmelser.

Hei igjen. Jeg har hytte i et område som er regulert av kommunen til hytter. Min eiendom er oppmålt, utskilt med eget gnr og bnr og skjøte er tinglyst uten heftelser fra hovedbruket. Jeg ønsker å sette opp gjerde rundt eiendommen. Bonden på hovedbruket anser min eiendom som "hyttetuft i utmark", dvs HANS utmark, og sier at "Mot hyttetuft i utmark har eieren av utmarken ingen plikt til å holde gjerde". Mitt spørsmål til dere der ute: har bonden oppfattet dette riktig ? Jeg mener at min eiendom ikke er hyttetuft, men selveiende eiendom utenfor hans utmark. Og at han derfor skal dele på utgiftene ved gjerde i hht Gjerdeloven.

En helt annen angrepsvinkel kan kanskje være å kreve mothevd ? Da det ikke har vært dyrehold på gården på over 20 år så kan det kanskje værer aktuelt : Er det noen i forumet her som har fagkunnskap på jordskifte/hevd osv ?

Takker for mange gode forslag. Hadde det enda gått å snakke med den nye bonden så kunne det kanskje latt seg gjøre å finne en ordning. Det var sauer på gården for ca 25 år siden, før feltet ble regulert til hytter. Jeg tror bonden mener at det har eksistert beiterett på hovedbruket "all tid", og det har det sannsynligvis, siden det er en liten gård. Men når man så selger ut hytter så er beiterett ikke dokumentert å følge med. Og bonden hevder at slik dokumentasjon behøver han ikke heller - da dette er en allmen rett han "har" i kraft av eier av gården. Men det er ikke noen som helst anmerkninger i matrikkel eller grunnbok om at det er forbehold om beiterett til de utskilte hytteeiendommer.

Takk for kommentar fra ilpostino. Reguleringsplanen har jeg og den sier intet om beiterett eller beiteforhold. Kun at jeg ikke får sette opp gjerde. En telefon til kommunens saksbehandler avklarte at kommunen ikke vil involvere seg men overlater slike spørsmål til privatrettslige forhold. Bonden kan heller ikke dokumentere sin beiterett men henviser til «alders tids rett» som et servitutt. Mht reguleringsplanen så sier den intet om at hyttetomtene skal bygsles eller eies. Siden min er eiende grunn og altså utskilt fra gården synes jeg det er underlig at et servitutt som beiterett på annen manns grunn ikke er dokumentert noe sted.

Jeg har hytte i et hytteområde med ca 30 hytter i Ryfylke. Reguleringsplanen for hyttefeltet hvor min hytte er, regulerer inntil 12 hytter og tillater ikke gjerde rundt eiendommen. Eiendommen min er oppmålt og utskilt med eget gnr og bnr. Det står intet i matrikkelen, grunnboka, avtale om tomtekjøpet eller selve skjøtet om beiterett. I de 20 år jeg har eid eiendommen har det ikke vært beitedyr på gården som hytta et utskilt fra. Gården har nå fått ny eier, som har begynt med geiter. Han hevder han har beiterett inntil min hyttevegg i hht servitutt "alders tids bruk". Dette er helt nytt for meg. Spørsmålene mine er om han kan kreve beiterett på min eiendom ? Og dersom ja - hva kan jeg gjøre for å skjerme min eiendom, da jeg ikke har lov å sette opp gjerde ? Dersom nei til beiterett på min eiendom, kan jeg da kreve erstatning for de frukttrær o.l. som geitene har beitet ned ?