Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut i den virkelige verdenen for å date menn


Gjest 19217...f4d

Anbefalte innlegg

3 hours ago, Guest 2c9ee...05c said:

Det er komisk at det alltid skal diskuteres og påpekes hva dama har å by på og kan tilby mannen, når hun har vært sammen med drittsekker og sliter med dating. Nå er jo realitetene sånn at det er for det meste menn som ikke har noe å tilby samfunnet eller damene de skal lure til forhold og mener de har krav på og tror de er så mye bedre enn.

(...)

Damer velger menn de får følelser for, er tiltrukket av og som tilsynelatende er trygge/ordentlige og har ting på stell, ofte så viser det seg at dette var et spill og mannen sitt liv er bare et rent kaos han ønsker å dra henne inn i.

Anonymous poster hash: 2c9ee...05c

Du stiller altså krav om at menn skal ha ting på stell & samtidig irritert for at menn stiller krav til kvinner?

3 hours ago, Guest 2c9ee...05c said:

De damene som alle menn forguder og gjør alt for, som alle de oppegående og bra mennene blir tatt av, er disse med dårlig livsstil, dårlige holdninger, tattoveringer, kler seg horete, masse operasjoner, humørsvingninger, tror de er så guds gave til alle menn, ser egt ikke ut eller har et gjennomsnittlig utseende, selger seg selv på nettet, er utro, bare ute etter penger, føler ikke en dritt i hjertet sitt og bare tenker på sitt eget beste. Disse damene har ingenting å by på, men det er de damene dere tenker på når en oppegående og bra dame faktisk opplever flere drittsekker som bare bruker og spytter på henne. For alle damer er disse damene for dere, de damene som ikke går under kategorien horete, manipulerende, selvdigger, som tar mye plass sosialt etc, de er usynlige og uinteressante for folk flest.

Tror du burde ta en runde eller to med deg selv, det der er ikke sunt.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest debc0...4f8
Gjest 2c9ee...05c skrev (7 timer siden):

Det er sånn at de beste damene må ta til takke med drittsekkene som tror de er bedre enn henne og behandler henne deretter, og hele samfunnet og alle forum mener også at damer har selv skyld i dårlig oppførsel fra menn og det er mennene som mishandler disse flotte damene, som får støtte fra familien hennes og hele samfunnet. Og jo mer taper, udregelig, mislykka og stygg han er jo mer hyller alle han og mener den pene, unge, smarte og snille dama hans fortjener all dritt.

Nei, det er ikke sånn. Generelt så er det sånn at det er kvinnene som sitter med makta ved inngåelse av forhold, de mest attraktive kvinnene mer enn de mindre attraktive. De «beste» damene kan velge seg menn ganske fritt.

At noen menn er drittsekker er hevet over enhver tvil. Noen er sjalu og voldelig eller har andre problemet. Jeg forstår at det kan være vanskelig å finne ut slikt før man går inn i et forhold, men har vanskelig for å forstå dem som blir i et forhold etter at de har lært om slik mørke sider ved partneren.

Hvis du ser på mange menn som stygge og tapere og mislykket så avslører det kanskje ett og annet om dine holdninger. 

 

Anonymous poster hash: debc0...4f8

Lenke til kommentar
Gjest 07136...8d6

Dine beste år er definitivt ikke over! Mine tok akkurat slitt, og jeg er over 40. Oppmerksomheten daler litt. Jeg, som har vært i både 20-årene og 30-årene, jeg mener at en kvinne er i sin beste alder i 30-årene. Voksen, moden, trygg på seg selv. Det tiltrekker.

Her kan det virke som at du ikke er usikker på deg selv. For du vet godt hva du vil ja, men du er usikker på menn. Og du er ikke klar. Selv om du møter en mann som aldri kunne vært utro, så vil mistilliten du hadde til eksen din prege hele forholdet, og du bil skyve han unna. Alle menn er ikke eksen din.

Var jeg det ville jeg startet med vennegjeng. Opparbeid deg en sånn. Da får du styrke og selvtillit og du går sakte ut i den virkelige verden. Og så vil du se at det ikke er så farlig der ute som du trodde, og da kommer ofte resten av seg selv.

Anonymous poster hash: 07136...8d6

Lenke til kommentar
Gjest 713d2...356

27 år og beste årene bak deg? Dette gjelder kun for folk som har forferdelig livsstil som manifisterer seg med årene. Eg har et par damer på jobben som er rundt 50, og de ser vanvittig digg ut, og så har vi resten av damene som ser ut som slitne epler. Med den kunnskap vi har i dag om vektbalanse, kosthold og trening så er det mye lettere å holde vekten. Og ja, utseende er viktig, og det er viktig for deg og. God selvtillit kommer ofte fra dette, og du vil føle deg tryggere, som igjen påvirker hvordan du oppleves av andre. 

Nå vet eg ikke hvordan det står til med den fysiske helsen din, men viss det skorter på den allerede i en alder av 27, ville eg startet der først. En attraktiv dame holder mer på menn, og det blir mindre tøm og røm så sant du ikke har en helt forferdelig ufyselig oppførsel. 
Begynn i riktig ende, med deg selv. Invester et par år i deg selv, du er fortsatt veldig ung. 
 

Anonymous poster hash: 713d2...356

Lenke til kommentar
Quote

Ingen damer gidder å bli sammen med menn som tar til takke med de fordi ikke har valg muligheter, at man skal føle seg dritt, uattraktiv, et siste valg og ikke er digg i hans øyne, mens han sikler etter andre damer. 

Jeg forstår at folk i dag ikke skjønner hva kjærlighet er og sliter med å finne partner og være over tid i forhold. Man har gått glipp av noe vesentlig.

Quote

Kvinner ønsker i større grad sex med forpliktelser og ansvar -- og trenger i større grad å vite at menn er ansvarlige, pålitelig, voksne mennesker før de har sex.

En populistisk generalisering som ikke er riktig.

Endret av Theo343 (takk for meg)
Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad
16 hours ago, Guest 19217...f4d said:

Jeg håper den "gi faen" holdningen dukker opp snart i så tilfelle, for jeg syns ærlig talt ting har blitt verre etter hvert som årene har gått. Jeg går i terapi allerede, det fungerer ikke så veldig bra for tiden. Har satt meg litt på bakbeina tror jeg, alt er jo håpløst uansett, så holdningen min påvirker terapien negativt for tiden. Dette uforutsigbarheten med relasjoner og livet takler jeg dårlig, men jeg må nok bare lære meg å leve med det. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Jeg har skumlest tråden din, og dette er dessverre det inntrykket jeg også sitter igjen med; At dette går feil vei.

Det du beskriver om din far er egentlig hele kjernen her. Dette er enkel psykologi og bør være kjent for alle psykologer. Opplever man emosjonell omsorgssvikt, så danner man seg i nærmest alle tilfeller et negativt mønster.

I stedet for at man velger en helt annen type mann, så velger man den samme typen om og om igjen. Det skyldes noe som minner om avhengighet. Man gjør det fordi man søker å fikse det problemet man aldri klarte å fikse i barndommen.

I ditt tilfelle; å oppnå kjærlighet fra en mann som ikke evner å elske.

Men slike menn kan ikke plutselig begynne å elske. Overfor slike menn blir man som sisyfos, som forgjeves rullet en sten opp et fjell.

Man ser det gjerne ikke selv, fordi det er blitt en integrert del av ens egen virkelighetsoppfatning; Slik er verden, slik er menn, slik er kvinner, slik er jeg. Man føler det slik.

Treffer du menn som oppfører seg bra og elsker deg på en sunn måte, så opplever du at noe er galt. Treffer du menn du må kjempe for å få kjærligheten til, så opplever du at dette er mannen for deg.

Jeg, for eksempel, ville aldri i verden henvendt meg til et forum med ukjente menn og bedt om råd, mens dere med skrøpelige farsforhold, nærmest er gjengangere på forumer som dette. Ikke bare er dere det, men dere lar svarene fra de mest bitre mennene gå inn på dere.

Selv har jeg alltid møtt bra menn, aldri møtt dårlige menn. Vi er som antimagneter, overfor hverandre.

Det handler om mønstere.

Så det du må gjøre er å bryte mønsteret. Bryte den oppfatningen du har av hvem du er, hva du fortjener, hvilke menn som er bra. Avstå fra menn som er dårlige, selv om de føles riktige. Gå etter menn som er bra, selv om de føles feil.

Og for å gjøre dette, må du ha støtte fra noen som faktisk har peiling. Det er ikke slik at bare fordi en mann føles feil, så er han bra, liksom.

Og dermed er jeg ved mitt poeng;

Psykologen din høres virkelig ikke bra ut.

Hadde hun vært det, så hadde hun fått deg inn på et riktig spor, selv om det gikk trått, eller hun ville sagt at dette ikke går, eller henvist deg til andre.

Du, derimot, gir inntrykk av å ha beveget deg i nærnest radikalisert retning av ‘slik er menn, slik er verden, huff huff’.

Har du mulighet til å bytte?

En annen ting, utover det å gå til psykolog, er dette med å omgi seg med virkelige mennesker, bra mennesker, gjerne mennesker med mer erfaring. Vis meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er. Man lar seg påvirke av de man har rundt seg, man ser hva de gjør og hvordan det går, man ber om råd og får råd fra noen man vet har peiling eller ikke.

Ikke minst bør du omgi deg med kvinner. Jeg personlig er overbevist om at de damene som har et sterkt nettverk av kvinner, ender opp med de beste mennene, mens de som har et skrøpelig nettverk av kvinner, og som er skeptisk til kvinner, ender opp med de dårligste mennene.

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Lenke til kommentar
Gjest 19217...f4d
Gjest 05eba...3ad skrev (2 minutter siden):

Jeg har skumlest tråden din, og dette er dessverre det inntrykket jeg også sitter igjen med; At dette går feil vei.

Det du beskriver om din far er egentlig hele kjernen her. Dette er enkel psykologi og bør være kjent for alle psykologer. Opplever man emosjonell omsorgssvikt, så danner man seg i nærmest alle tilfeller et negativt mønster.

I stedet for at man velger en helt annen type mann, så velger man den samme typen om og om igjen. Det skyldes noe som minner om avhengighet. Man gjør det fordi man søker å fikse det problemet man aldri klarte å fikse i barndommen.

I ditt tilfelle; å oppnå kjærlighet fra en mann som ikke evner å elske.

Men slike menn kan ikke plutselig begynne å elske. Overfor slike menn blir man som sisyfos, som forgjeves rullet en sten opp et fjell.

Man ser det gjerne ikke selv, fordi det er blitt en integrert del av ens egen virkelighetsoppfatning; Slik er verden, slik er menn, slik er kvinner, slik er jeg. Man føler det slik.

Treffer du menn som oppfører seg bra og elsker deg på en sunn måte, så opplever du at noe er galt. Treffer du menn du må kjempe for å få kjærligheten til, så opplever du at dette er mannen for deg.

Jeg, for eksempel, ville aldri i verden henvendt meg til et forum med ukjente menn og bedt om råd, mens dere med skrøpelige farsforhold, nærmest er gjengangere på forumer som dette. Ikke bare er dere det, men dere lar svarene fra de mest bitre mennene gå inn på dere.

Selv har jeg alltid møtt bra menn, aldri møtt dårlige menn. Vi er som antimagneter, overfor hverandre.

Det handler om mønstere.

Så det du må gjøre er å bryte mønsteret. Bryte den oppfatningen du har av hvem du er, hva du fortjener, hvilke menn som er bra. Avstå fra menn som er dårlige, selv om de føles riktige. Gå etter menn som er bra, selv om de føles feil.

Og for å gjøre dette, må du ha støtte fra noen som faktisk har peiling. Det er ikke slik at bare fordi en mann føles feil, så er han bra, liksom.

Og dermed er jeg ved mitt poeng;

Psykologen din høres virkelig ikke bra ut.

Hadde hun vært det, så hadde hun fått deg inn på et riktig spor, selv om det gikk trått, eller hun ville sagt at dette ikke går, eller henvist deg til andre.

Du, derimot, gir inntrykk av å ha beveget deg i nærnest radikalisert retning av ‘slik er menn, slik er verden, huff huff’.

Har du mulighet til å bytte?

En annen ting, utover det å gå til psykolog, er dette med å omgi seg med virkelige mennesker, bra mennesker, gjerne mennesker med mer erfaring. Vis meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er. Man lar seg påvirke av de man har rundt seg, man ser hva de gjør og hvordan det går, man ber om råd og får råd fra noen man vet har peiling eller ikke.

Ikke minst bør du omgi deg med kvinner. Jeg personlig er overbevist om at de damene som har et sterkt nettverk av kvinner, ender opp med de beste mennene, mens de som har et skrøpelig nettverk av kvinner, og som er skeptisk til kvinner, ender opp med de dårligste mennene.

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Takk for et utfyllende svar. Dette med venner er vanskelig, jeg har ikke hatt venner på mange år. Jeg har den siste tiden fått ett litt nærmere forhold til en kollega, men vi er ikke gode venninner og kommer aldri til å bli det. Hun minner meg veldig om en barndomsvenninne jeg hadde som ikke behandlet meg særlig bra. For en tid tilbake prøvde jeg å komme litt nærmere en annen kollega av meg som jeg tror hadde vært en fantastisk venninne å ha, men merker at hun har vegger oppe og ikke slipper meg helt inn. Så jeg trakk meg raskt tilbake der. 

I mitt forrige forhold var jeg sammen med en ganske bra mann. Han behandlet meg med omsorg og var snill og god. Det var uvandt, og jeg følte meg ikke hjemme i forholdet over tid. Han var jo alt jeg drømte om, men jeg klarte ikke ta det imot. Jeg nøt det den første tiden av forholdet, men så dabbet forelskelsen litt av og jeg begynte å stille spørsmålstegn ved alt. Fortjener jeg den kjærligheten her? Hvorfor elsker han meg, hvordan kan han elske meg, han er jo for bra for meg. Endte opp med å skyve han bort og problemene mine ble verre. Forholdet skrantet, det endte med at han tok opp igjen kontakt med tidligere flørter på sosiale medier og utvekslet bilder og videoer (av seksuell art), skrev med de at han skulle ønske ting var annerledes. Alle de komplimentene han ga disse jentene, det var tydelig for meg at han heller ville ha de. Jeg ga han ikke nok, så da søkte han lykken andre steder. Han var så ulik pappa som det går an å bli, for å si det på den måten. Han var bra for meg i utgangspunktet, men jeg rota til alt. Jeg er jo så herjet og ufullstendig, hvordan kan en mann med ting på stell og bra personlighet ville ha noe med meg å gjøre? 

Har mulighet til å bytte psykolog, men for tiden holder vi på med ny utredning så det blir ikke enda. Jeg omgir meg med kvinner på jobb, de fleste er eldre enn meg men noen få er yngre enn meg og på min alder. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad
1 hour ago, Guest 19217...f4d said:

Takk for et utfyllende svar. Dette med venner er vanskelig, jeg har ikke hatt venner på mange år. Jeg har den siste tiden fått ett litt nærmere forhold til en kollega, men vi er ikke gode venninner og kommer aldri til å bli det. Hun minner meg veldig om en barndomsvenninne jeg hadde som ikke behandlet meg særlig bra. For en tid tilbake prøvde jeg å komme litt nærmere en annen kollega av meg som jeg tror hadde vært en fantastisk venninne å ha, men merker at hun har vegger oppe og ikke slipper meg helt inn. Så jeg trakk meg raskt tilbake der. 

I mitt forrige forhold var jeg sammen med en ganske bra mann. Han behandlet meg med omsorg og var snill og god. Det var uvandt, og jeg følte meg ikke hjemme i forholdet over tid. Han var jo alt jeg drømte om, men jeg klarte ikke ta det imot. Jeg nøt det den første tiden av forholdet, men så dabbet forelskelsen litt av og jeg begynte å stille spørsmålstegn ved alt. Fortjener jeg den kjærligheten her? Hvorfor elsker han meg, hvordan kan han elske meg, han er jo for bra for meg. Endte opp med å skyve han bort og problemene mine ble verre. Forholdet skrantet, det endte med at han tok opp igjen kontakt med tidligere flørter på sosiale medier og utvekslet bilder og videoer (av seksuell art), skrev med de at han skulle ønske ting var annerledes. Alle de komplimentene han ga disse jentene, det var tydelig for meg at han heller ville ha de. Jeg ga han ikke nok, så da søkte han lykken andre steder. Han var så ulik pappa som det går an å bli, for å si det på den måten. Han var bra for meg i utgangspunktet, men jeg rota til alt. Jeg er jo så herjet og ufullstendig, hvordan kan en mann med ting på stell og bra personlighet ville ha noe med meg å gjøre? 

Har mulighet til å bytte psykolog, men for tiden holder vi på med ny utredning så det blir ikke enda. Jeg omgir meg med kvinner på jobb, de fleste er eldre enn meg men noen få er yngre enn meg og på min alder. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Tillat meg å være uenig.

Jeg mener det er særlig to elementer som tyder på at du er inne i et feil mønster;

1. Feilvurdering av menn

Du skriver ingenting om hva du mener med god mann. Men av erfaring vet jeg at en del kvinner tenker på komplimenter, oppmerksomhet, seksuell oppmerksomhet og seksuelle komplimenter, det å rydde kalenderen, det å spandere mat og gaver og reiser, er tegn på at mannen er bra. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Alt med måte selvfølgelig, men svært ofte er disse tingene en markedsføringsstrategi fra dårlige menn, som altfor mange damer faller for.

Men du beskriver han som bra, enda han var utro, og det er en feilvurdering enten du liker det eller ikke. Det er ikke slik at bra menn plutselig er utro. En bra mann ville tatt deg på at du flyktet og ha krevd at du ikke skulle gjøre det. Hadde du likevel gjort det, så hadde han avsluttet heller enn å være utro.

2) Du påtar deg altfor mye ansvar og lar menn slippe unna for lett

Et forhold skal være likeverdig, det betyr at begge er voksne og har det samme ansvaret. Det skal ikke være slik at den ene er mamma og den andre er mammas lille godgutt. Det skal ikke være slik at når den ene ikke liker noe den andre gjør, så sniker han bak ryggen og stjeler kaker fordi han ‘føler at han fortjener det’. Det skal ikke være slik at den ene skylder på den andre for noe de selv har gjort.

Så jeg mener at disse to tingene er tegn på at du er inne i et dårlig mønster. Samt at for å finne en bra mann, så må du først komme dit at du innser hvor dårlig han fyren faktisk behandlet deg, og at det ikke er mer din skyld enn hans.

Det kan godt tenkes at det er den feilvurderingen du gjør - som også kalles lav selvrespekt - som gjør at det er vanskelig å komme inn på kvinner og bli venninne. Jeg har, snodig nok, en kollega på din alder, som har litt det samme mønsteret, og som jeg merker at prøver å bli venn. Og jeg merker at jeg holder henne litt på avstand, nettopp fordi hun gir menn mer slækk enn hun gir til kvinner.

Det blir en utrygg følelse, liksom, for hva hvis jeg havner i en konflikt med en mann - vil hun da automatisk ta hans parti fordi han er mann? Fordi hun har blindsone for at menn kan ta feil?

Dette er ikke noe jeg tenker veldig nøye på altså, men det er nok disse tankene som ligger under at jeg er litt skeptisk til henne.

Det var noen flere tanker fra meg :) 

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Lenke til kommentar
Gjest 19217...f4d
Gjest 05eba...3ad skrev (31 minutter siden):

Tillat meg å være uenig.

Jeg mener det er særlig to elementer som tyder på at du er inne i et feil mønster;

1. Feilvurdering av menn

Du skriver ingenting om hva du mener med god mann. Men av erfaring vet jeg at en del kvinner tenker på komplimenter, oppmerksomhet, seksuell oppmerksomhet og seksuelle komplimenter, det å rydde kalenderen, det å spandere mat og gaver og reiser, er tegn på at mannen er bra. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Alt med måte selvfølgelig, men svært ofte er disse tingene en markedsføringsstrategi fra dårlige menn, som altfor mange damer faller for.

Men du beskriver han som bra, enda han var utro, og det er en feilvurdering enten du liker det eller ikke. Det er ikke slik at bra menn plutselig er utro. En bra mann ville tatt deg på at du flyktet og ha krevd at du ikke skulle gjøre det. Hadde du likevel gjort det, så hadde han avsluttet heller enn å være utro.

2) Du påtar deg altfor mye ansvar og lar menn slippe unna for lett

Et forhold skal være likeverdig, det betyr at begge er voksne og har det samme ansvaret. Det skal ikke være slik at den ene er mamma og den andre er mammas lille godgutt. Det skal ikke være slik at når den ene ikke liker noe den andre gjør, så sniker han bak ryggen og stjeler kaker fordi han ‘føler at han fortjener det’. Det skal ikke være slik at den ene skylder på den andre for noe de selv har gjort.

Så jeg mener at disse to tingene er tegn på at du er inne i et dårlig mønster. Samt at for å finne en bra mann, så må du først komme dit at du innser hvor dårlig han fyren faktisk behandlet deg, og at det ikke er mer din skyld enn hans.

Det kan godt tenkes at det er den feilvurderingen du gjør - som også kalles lav selvrespekt - som gjør at det er vanskelig å komme inn på kvinner og bli venninne. Jeg har, snodig nok, en kollega på din alder, som har litt det samme mønsteret, og som jeg merker at prøver å bli venn. Og jeg merker at jeg holder henne litt på avstand, nettopp fordi hun gir menn mer slækk enn hun gir til kvinner.

Det blir en utrygg følelse, liksom, for hva hvis jeg havner i en konflikt med en mann - vil hun da automatisk ta hans parti fordi han er mann? Fordi hun har blindsone for at menn kan ta feil?

Dette er ikke noe jeg tenker veldig nøye på altså, men det er nok disse tankene som ligger under at jeg er litt skeptisk til henne.

Det var noen flere tanker fra meg :) 

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Relasjoner og mennesker er såpass kompliserte at jeg tror jeg kan konkludere med at jeg er en person som trives best alene. Det er vel kanskje ikke for alle å stifte vennskap eller være i forhold. Hadde jeg funnet meg noen hobbyer som er altoppslukende hadde sikkert dette ønsket om kjæreste forsvunnet. Jeg er tilsynelatende dømt til å havne i dårlige forhold og velge feil, og jeg orker virkelig ikke å gå på smell etter smell for å finne "drømmemannen", som jeg da bare har til låns inntil han finner noen som er bedre enn meg. 

Jeg må ut av den drømme-bobla og heller fokusere på andre ting her i livet. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Lenke til kommentar
Gjest 19217...f4d
skaftetryne32 skrev (5 minutter siden):

Sorry, men å være utro gjør ikke noen til et dårlig menneske, det er kort og godt feil. Skal man ha en så fislete definisjon på hva som gjør noen til et dårlig menneske så er det veldig få av oss som kommer godt ut av det, kvinner og menn. 

Man er det man gjør og summen av ens handlinger former mennesket. Gode mennesker tar dårlige valg og dårlige mennesker tar gode valg, om man skal kategorisere mennesker på den måten. Kall meg dyster og trangsynt, men ingen mennesker er gode og ingen mennesker er dårlige. Det er ingen som er tvers igjennom gode og det er ingen som er tvers igjennom dårlige. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad
5 minutes ago, skaftetryne32 said:

Sorry, men å være utro gjør ikke noen til et dårlig menneske, det er kort og godt feil. Skal man ha en så fislete definisjon på hva som gjør noen til et dårlig menneske så er det veldig få av oss som kommer godt ut av det, kvinner og menn. 

Det er din mening, ikke et faktum.

At svært få kommer godt ut av det, er ikke et argument, det er ideologi eller religion. Det blir som å si jeg liker ikke at 2 + 2 = 4 derfor tror jeg ikke på det. 

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad
17 minutes ago, Guest 19217...f4d said:

Jeg må ut av den drømme-bobla og heller fokusere på andre ting her i livet. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Akkurat det fokuset er jeg enig med deg i :) 

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad skrev (9 minutter siden):

Det er din mening, ikke et faktum.

Nei det er langt på vei et faktum, det er så mange andre handlinger som er langt verre som blir godtatt, kjøre for fort er en handling som er ekstremt mye mer usympatisk . Hva er det som gjør et menneske til dårlig menneske bare ved å ha sex med et annet menneske ? Ingenting bare en tanke som er blitt hjernevasket inn i mennesker, spesielt kvinner får jeg inntrykk av, sex er en helt naturlig handling, enten er sex noe onde mennesker gjør eller så er det ikke det, jeg tipper det sistnevnte. At såkalt utroskap kan være en del av noe som gjør et menneske dårlig er greit nok, men at et  menneske automatisk er dårlig så fort denne utroskapen har skjedd er bare idiotisk. 

Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad
20 minutes ago, skaftetryne32 said:

Nei det er langt på vei et faktum, det er så mange andre handlinger som er langt verre som blir godtatt, kjøre for fort er en handling som er ekstremt mye mer usympatisk . Hva er det som gjør et menneske til dårlig menneske bare ved å ha sex med et annet menneske ? Ingenting bare en tanke som er blitt hjernevasket inn i mennesker, spesielt kvinner får jeg inntrykk av, sex er en helt naturlig handling, enten er sex noe onde mennesker gjør eller så er det ikke det, jeg tipper det sistnevnte. At såkalt utroskap kan være en del av noe som gjør et menneske dårlig er greit nok, men at et  menneske automatisk er dårlig så fort denne utroskapen har skjedd er bare idiotisk. 

Beklager, men jeg har bedre ting å gjøre enn å diskutere hvorvidt en mann som følger norsk lov er en god mann. Det er ikke det tråden handler om, den handler om trådstarter som har et problem.

Jeg har forøvrig ikke sagt at utroskap gjør noen dårlig. Jeg har sagt at ingen god mann plutselig er utro.

Man kan bli et bedre menneske, men man er ikke god, når man plutselig er utro.

Det samme gjelder kverulering, for øvrig.

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Lenke til kommentar
19 hours ago, Guest 19217...f4d said:

Jeg håper den "gi faen" holdningen dukker opp snart i så tilfelle, for jeg syns ærlig talt ting har blitt verre etter hvert som årene har gått. Jeg går i terapi allerede, det fungerer ikke så veldig bra for tiden. Har satt meg litt på bakbeina tror jeg, alt er jo håpløst uansett, så holdningen min påvirker terapien negativt for tiden. Dette uforutsigbarheten med relasjoner og livet takler jeg dårlig, men jeg må nok bare lære meg å leve med det. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Din terapeut kan nok være med å gi deg et puff, men du må gå veien. Du er uansett nødt å endre mønster

Har vært i situasjoner der mine samboere har vært utro om det så har vært i fylla tok det jo litt tid før en kunne stole på en jente igjen. Men det overskygget heller ikke min tilværelse og gikk videre, må en analysere hver minste ting er det mest vondt for den som blir rammet. Du setter begrensninger på deg selv og lager deg ditt eget private fengsel, og en dag vil du sitte med følelsen om at du ikke har levd livet.

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad skrev (30 minutter siden):

Jeg har sagt at ingen god mann plutselig er utro.

Selvfølgelig kan en god mann plutselig være utro, og fortsatt være god.

Gjest 05eba...3ad skrev (31 minutter siden):

Man kan bli et bedre menneske, men man er ikke god, når man plutselig er utro.

Hva er det med plutselige ? Skulle tro at planlagt og overlagt er verre, men samme for meg. 

Gjest 05eba...3ad skrev (34 minutter siden):

Det er ikke det tråden handler om, den handler om trådstarter som har et problem.

Og jeg gir et annet perspektiv enn deg, du har din mening om eksgubben hennes jeg har en annen. Når alt kommer til alt så er det ingen av oss som kjente ham så du har ingen rett til og si at han var en dårlig dude, eller overprøve ts sine vurderinger av ham, en ting er sikkert en enkelthendelse er ikke nok til og stemple ham som en dårlig mann, mulig han er.  

Gjest 05eba...3ad skrev (33 minutter siden):

Det samme gjelder kverulering, for øvrig.

Jeg kverulerer ikke, jeg svarer deg.  Om du svarer meg nå er du da en kverulant ? 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest 05eba...3ad
17 minutes ago, skaftetryne32 said:

Selvfølgelig kan en god mann plutselig være utro, og fortsatt være god.

Hva er det med plutselige ? Skulle tro at planlagt og overlagt er verre, men samme for meg. 

Og jeg gir et annet perspektiv enn deg, du har din mening om eksgubben hennes jeg har en annen. Når alt kommer til alt så er det ingen av oss som kjente ham så du har ingen rett til og si at han var en dårlig dude, eller overprøve ts sine vurderinger av ham, en ting er sikkert en enkelthendelse er ikke nok til og stemple ham som en dårlig mann, mulig han er.  

Jeg kverulerer ikke, jeg svarer deg.  Om du svarer meg nå er du da en kverulant ? 

 

Om dette ikke kom godt nok frem; Punktum.

Anonymous poster hash: 05eba...3ad

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...