Gå til innhold

40 småkraftverk er under bygging i Norge: Tror småkraft kan gi 17 TWh


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Per m2 utbygging og kWh er det vel ingen kraftutbygging som gjøre større skade på natur, dyreliv og og folks naturopplevelser enn småkraft! 

Bekker/små elver legges i rør og demmes opp. Galskapen må stoppes snarest mulig om en er opptatt av naturmangfold. Store utbygginger med vind og sol er uendelig mer effektivt og mindre belastende for naturmangfoldet. Ikke betaler disse lekeprodusentene verken grunnrente eller andre avgifter som vannkraften ellers gjør! 

Per i dag er småkraft så lite utbredt at selv om skaden kvalitativt er stor, så er den kvantitativt liten. Men la oss for all del slutte med denne galskapen som er noe av det verste vil holder på med (kvalitativt)!

Mye av småkraften er eid av utenlandske interesser! Firmaet Småkraft (!) er eid av tyske Aquila Kapital og det nederlandske pensjonsselskapet APG. Utenlandsk eierandel var 18,3 % i mai 2020 (i følge NVE) og sikkert mye større nå.

Småkraft er ikke særlig smått! Effekten kan være opp til 10.000 kWh (årsproduksjon 87 GWh, nok til 5800 husholdninger!).

Kraftskatteutvalget foreslo for ikke lenge siden å senke taket for betaling av grunnrenteskatt fra 10.000 kW til 1.500 kW. Dette ble naturligvis avvist (i det minste foreløpig).

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er veldig positivt at det presses på for å bygge ut småkraftverk. Disse kan bygges forholdsvis raskt og er spredt utover i nærheten av kundene med minimal ekstra belastning på distribusjonsnettet.

Så har vi Støre og Co som vil bygge ut 30,000 GW med havvind som kan produsere 120 TWh per år. Her må det installeres mere enn 2000 turbiner med 15 MW kapasitet! Dette skal gjøres innen 2040! Disse må nødvendigvis lokaliseres godt stykke fra land, med store ekstra kostnader for distribuering til kundene. Men ingenting er nevnt om planer for å styrke distribusjonsnettet frem til 2040 for å overføre ekstra 120 TWh innenlands?

https://e24.no/olje-og-energi/i/34G8ad/regjeringen-setter-nye-maal-for-havvind

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Mye av småkraften er eid av utenlandske interesser! Firmaet Småkraft (!) er eid av tyske Aquila Kapital og det nederlandske pensjonsselskapet APG. Utenlandsk eierandel var 18,3 % i mai 2020 (i følge NVE) og sikkert mye større nå.

Utenlandsk eierandel over 60% for vindkraft og økende pga grønnvasking.
https://www.nrk.no/nordland/utenlandsk-eierskap-kontrollerer-over-60-prosent-av-norsk-vindkraft-1.15059109

Bra eksempel er Blackrock (Wall Street) som eier norges største vind farm (Tellenes) hvor strømmen skal selges til Google som ikke engang har datasenter i Norge. I realiteten får vel Google strøm fra nærliggende brunkullkraftverk, men kan grønnvaske dette via avtale med Blackrock. Nydelig system. Blackrock overfører så finansielt overskudd til Cayman Islands.

Endret av Ekspertkommentator
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Det blir neppe mye mer vindkraft på land dersom den utenlandske eierandelen på nye prosjekter er så høy. Per 2022 er det svært vanskelig politisk å få aksept for lokale inngrep med mindre det lokale samfunnet er de som høster fordelene. Det må gjøres en større strategiendring for å få i gang vindproduksjon på land. Argumentene for lokal verdiskapning må være troverdige og sterkere enn argumentene mot nedbygging av lokal natur. Så lenge folk ser verdien ende opp hos internasjonale kraftbaroner - eller lokale, for den saks skyld - er det bare ingen måte å få lokal aksept på.

Jeg tror det er mulig å gjenopplive vindkraft på land, men bare dersom det er eid av samfunnet med så tydelige fordeler at det kan bryte ned motstanden i en befolkning som per nå er ytterst skeptiske til at de får noe igjen for de tapte fellesområdene.

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, tommyb said:

Jeg tror det er mulig å gjenopplive vindkraft på land, men bare dersom det er eid av samfunnet med så tydelige fordeler at det kan bryte ned motstanden i en befolkning som per nå er ytterst skeptiske til at de får noe igjen for de tapte fellesområdene.

1. Vindkraft eid for en stor del av utenlanske selskaper: Tilgang på verdifulle arealer med de beste vindforholdene.
 
2. Overføringskabler til Europa bygd etter press fra Tyskland og UK: Europa får tilgang til batteri i form av strøm fra "on demand" vannkraft og spesielt Nord Tyskland kan kvitte seg med overskudskraft om natta fra vind.
 
3. Nord Pool med felles marked begge sider av overføringskablene: Høye strømpriser smitter over landegrensene.
 
4. Norge med i ACER: Regulatorisk tvangstrøye (vi må være "solidarisk" med resten av Europa).

Alt dette for at business nede i Europa kan grønnvaske sin strøm som egentlig kommer fra lokale kull og gasskraftverk.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Ekspertkommentator skrev (53 minutter siden):

Utenlandsk eierandel over 60% for vindkraft og økende pga grønnvasking.
https://www.nrk.no/nordland/utenlandsk-eierskap-kontrollerer-over-60-prosent-av-norsk-vindkraft-1.15059109

Bra eksempel er Blackrock (Wall Street) som eier norges største vind farm (Tellenes) hvor strømmen skal selges til Google som ikke engang har datasenter i Norge. I realiteten får vel Google strøm fra nærliggende brunkullkraftverk, men kan grønnvaske dette via avtale med Blackrock. Nydelig system. Blackrock overfører så finansielt overskudd til Cayman Islands.

Ja det bør komme krav om hjemfallsrett også for vindturbiner (som det er for vannkraft) og all ny vindkraft som skal bygges ut i Norge bør være offentlig eid.

Lenke til kommentar
47 minutes ago, Ekspertkommentator said:

1, 2, 3, 4

Jeg skjønner du har øvet godt på argumentasjonslista di, du er nok en dyktig motvinder... Men det jeg sa var altså "Jeg tror det er mulig å gjenopplive vindkraft på land, men bare dersom det er eid av samfunnet med så tydelige fordeler at det kan bryte ned motstanden i en befolkning som per nå er ytterst skeptiske til at de får noe igjen for de tapte fellesområdene", og det du svarte berører ikke innpå det litt engang. Så du er ikke en dyktig lytter. 

Jeg kan ta det om igjen med nye ord: 

Dersom man skal få aksept for vindkraft på land, må prosjektene være eid av samfunnet slik at lokalsamfunnet tydelig ser at det er de som får fordelene.

Merk at det jeg sier ikke er et argument for eller mot vindkraft. Det er en forutsetning for at nye vindkraftprosjekter kan gjennomføres i dagens politiske klima. Uten den forutsetningen på plass, trenger man ikke argumentere hverken for eller imot  - det blir rett og slett ikke bygget mer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
45 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Ja det bør komme krav om hjemfallsrett også for vindturbiner (som det er for vannkraft) og all ny vindkraft som skal bygges ut i Norge bør være offentlig eid.

Det er sånn smått utrolig at strategien ikke har vært på den måten inntil nå, og det er derfor det har skjært seg helt. Men så skal vi ikke glemme at vindkraftutbyggingen i åtte av de viktigste årene var styrt av partier som ønsket å fjerne hjemfallsretten. Det lider vi under nå.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (2 timer siden):

Det blir neppe mye mer vindkraft på land dersom den utenlandske eierandelen på nye prosjekter er så høy. Per 2022 er det svært vanskelig politisk å få aksept for lokale inngrep med mindre det lokale samfunnet er de som høster fordelene. Det må gjøres en større strategiendring for å få i gang vindproduksjon på land. Argumentene for lokal verdiskapning må være troverdige og sterkere enn argumentene mot nedbygging av lokal natur. Så lenge folk ser verdien ende opp hos internasjonale kraftbaroner - eller lokale, for den saks skyld - er det bare ingen måte å få lokal aksept på.

Jeg tror det er mulig å gjenopplive vindkraft på land, men bare dersom det er eid av samfunnet med så tydelige fordeler at det kan bryte ned motstanden i en befolkning som per nå er ytterst skeptiske til at de får noe igjen for de tapte fellesområdene.

Jeg foreslår en produksjonsavgift på 25% av salgsverdien av kraften, begrenset oppad til 10 øre/kWh. Tilfaller vertskommunen. Om et anlegg produserer 1TWh og kraften blir solgt til minst 40 øre/kWh betyr det 100 millioner kroner til vertskommunen årlig. Det vil gjøre underverker for slunkne kommunekasser i kommuner med få innbyggere og garantert føre til et mer positivt syn på utbyggingene. Når slike inntekter betyr at f.eks skoler ikke legges ned og fergesamband styrkes snur opinionen fort. 

Vindkraft på land er såpass billig å bygge ut nå at 10 øre/kWh i "kommuneskatt" er helt uproblematisk. 

Lenke til kommentar

25% - altså momsen... Ja,  dersom man kan se at dette betyr man får beholde skola og økt standarden opp til akseptabel mat på pleiehjemmet, kan mange av de med lunken motstand snu. Men hvis det bare betyr penger til andre, vil selv helt nøytrale slite med å skjønne hvorfor man skal ofre fellesskapets ressurser til dem.

Endret av tommyb
grammar plz
Lenke til kommentar
tommyb skrev (56 minutter siden):

25% - altså momsen... Ja,  dersom man kan se at dette betyr man får beholde skola og økt standarden opp til akseptabel mat på pleiehjemmet, kan mange av de med lunken motstand snu. Men hvis det bare betyr penger til andre, vil selv helt nøytrale slite med å skjønne hvorfor man skal ofre fellesskapets ressurser til dem.

Ingen har naturligvis anledning til å gi bort momsen til noen eller noe! Med 5 øre per kWh vil en kommune ha ca 43 millioner per år for en vindpark på 250 MW (40 turbiner på hver 6,3 MW).

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar
13 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Mye av småkraften er eid av utenlandske interesser! Firmaet Småkraft (!) er eid av tyske Aquila Kapital og det nederlandske pensjonsselskapet APG.

Småkraft har 120* kraftstasjonar med ein midlere årsproduksjon på 1185GWh. Nær 100 av desse er under 5MW installert.
Største produsent er Svartdalen kraftstasjon (7,5MW) i Masfjorden med omlag 25GWh.

13 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Småkraft er ikke særlig smått! Effekten kan være opp til 10.000 kWh

Vi har i starten av september 1402* kraftstasjonar under 10MW installert effekt. Midlere årsproduksjon samla er 12374GWh.
Største i produksjon er Berlifoss kraftstasjon (9,5MW) i Nissedal som produserer omlag 62GWh.

* Lite atterhald her sidan NVE reknar to kraftverk om turbinane i same bygg har separate vassvegar ned til to eller fleire turbinar.
Eksempelvis Sima kraftverk som er delt i Sy-Sima og Lang-Sima. 4 turbinar, 2 per område/magasin dei får vatn frå.

Endret av Gazer75
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...