Gå til innhold

Energiministeren om krisen: – Høsten blir tøff


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gazer75 skrev (11 timer siden):

Spørsmålet er jo om vi hadde hatt like lite vatn i magasina utan dei to siste kablane. For då hadde det ikkje vore pengar å hente på sal av straum til UK og DE på same måte. Då ville dette måtte gå via DK, NL og SE som det gjorde tidlegare, med dei avgrensingar det måtte vere i nettet der.

Tidlegare år med netto import kunne også kanskje vore unngått om vi åra før ikkje hadde eksportert men lagra vatnet. Så lenge magasina ikkje rann over pga dette så var det ingen tap.

Vi hadde ganske sikkert hatt mer vann i magasinene nå uten de to siste kablene. De er helt klart medvirkende både til at vi har eksportert relativt mye i forhold til fyllingsgrad og til de høye prisene. Jeg skriver medvirkende, for det er selvsagt flere ting som har påvirket.

Lenke til kommentar
leifeinar skrev (4 timer siden):

Tanken min er at man fint kan bygge der det er infrastruktur allerede. Eksempelvis som her  

Trenden nå har vært å finne en utenlandsk investor. Gi bort urørt norsk natur, gjerne et område med reinbeite og i stor konflikt med lokabefolkning.  OSV.

På tide å snu trenden med lokalt eierskap og bruk av egnede områder. Hvis lokalt demokrati får styre, kan fort være at mange fattige kommuner ønsker et vindkraftverk.

Ganske enig i dette. Kraftproduksjonen i Norge bør være tilnærmet 100% offentlig eid, med unntak av egenproduksjon til eget forbruk på egen tomt.

Men nå er bare rundt 3% av Norges areal bebygd (bygg, hager, vei, landbruk, etc). Det blir dermed veldig få steder det tilfeldigvis overlapper med steder som egner seg for vindkraftproduksjon. Ved å fjerne 97% av landet som potensielt vindkraftverk så blir det ikke mange steder igjen. Vindkraft er helt klart et naturinngrep, men det er også alternativer som f.eks fossil energi. Så her må det vektes det ene mot det andre og finne hvilke steder der gevinsten er verdt inngrepet. Å tro på absolutt null inngrep er en utopi. Det betyr bare desto større inngrep i form av fossil kraft og klimaproblemer. Hver gang noen sier nei til en eller annen kraftutbygging så bør vi kreve å få et nytt og likeverdig alternativ som ikke er nevnt før.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Ganske enig i dette. Kraftproduksjonen i Norge bør være tilnærmet 100% offentlig eid, med unntak av egenproduksjon til eget forbruk på egen tomt.

Men nå er bare rundt 3% av Norges areal bebygd (bygg, hager, vei, landbruk, etc). Det blir dermed veldig få steder det tilfeldigvis overlapper med steder som egner seg for vindkraftproduksjon. Ved å fjerne 97% av landet som potensielt vindkraftverk så blir det ikke mange steder igjen. Vindkraft er helt klart et naturinngrep, men det er også alternativer som f.eks fossil energi. Så her må det vektes det ene mot det andre og finne hvilke steder der gevinsten er verdt inngrepet. Å tro på absolutt null inngrep er en utopi. Det betyr bare desto større inngrep i form av fossil kraft og klimaproblemer. Hver gang noen sier nei til en eller annen kraftutbygging så bør vi kreve å få et nytt og likeverdig alternativ som ikke er nevnt før.

Man kan ikke sette opp vindkraft i steder som er bebygget. Men man må unngå steder med inngrepsfri natur. Dette arealet krymper for hvert år. Poenget er å finne steder som enten har jordbruk, skogbruk industriområder og nærhet til eksisterende infrastruktur som vei og strømnett. Dessuten må man finne bedre løsninger på hvordan man bygger disse. Ofte er det 8m breie veier som sprenges inn i fjellet som gir ødeleggelser. En høyspentlinje har ikke dette. Det bygges med helt minimale naturinngrep. Og de settes av penger til å fjerne dette når levetiden er utløpt.

Før brukte man taubaner for bygging av ting i fjellet. I dag har vi helikopter. Kraftselskapene bruker tunnelboremaskiner. Kanskje veier kunne ha vert tunneler  i fjellet med vertikale tunneler man heiste tårna opp fra. Det ville løst mange problemer . Vedlikehold kunne gjøres fra tunnelene, kraftkablene ble usynlige, store betongfundamenter behøvdes ikke osv Det gir i praksis ingen permanent skade på områder. Bare noen tunneler i bakken under og noen hull man lett kan tette med betong når man fjerner dem

Det burde vert samme krav for vindturbiner som med bygging av andre ting i fjellet. Prøv å bygg en vei opp til Skåla, galdhøpiggen eller gaustatoppen eller andre populære fjelltopper. Helt umulig. Hvorfor skulle det være bedre å bygge vei for en vindturbin som gir marginal verdiskapning. 

Lenke til kommentar
trikola skrev (På 21.9.2022 den 11.45):

Mat også - enda mer.

Likevel får vi ikke torsk, laks og poteter til kostpris pluss påslag.

Du motsier faktisk deg selv her. Ved en krise i matleveringen vil det bli ordnet utlevering for å dekke basalbehov. Vi er langt unna det nå på mat. Det er helt klart på tide med et strømnett som ikke er tilknyttet nordpul. Disse tidene må hevnes og det er kun på pengene det hjelper. Husk å ikke bruke en eneste krone i kraftkommuner de neste ti årene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

September er snart over og vi kan begynne å estimere gjennomsnittlig spotpris og strømstøtte (eks mva):

NO1: 3,58 kr (opp 4% fra august), støtte 259 øre (opp 18% fra august)

NO2: 3,58 kr (ned 18% fra august), støtte 259 øre (ned 11% fra august)

NO3: 0,71 kr (opp 275% fra august), støtte 1 øre (opp fra 0 i august)

NO4: 0,34 kr (opp 1138% fra august), støtte 0 øre (samme som august)

NO5: 3,58 kr (opp 5% fra august), støtte 259 øre (opp 19% fra august)

Det mangler tre dager før vi kan sette to streker under svaret. Disse dagene er fylt inn med prisen fra siste tilgjengelige dag i estimatet.

Kilde: Nordpool

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

September er snart over og vi kan begynne å estimere gjennomsnittlig spotpris og strømstøtte (eks mva):

NO1: 3,58 kr (opp 4% fra august), støtte 259 øre (opp 18% fra august)

NO2: 3,58 kr (ned 18% fra august), støtte 259 øre (ned 11% fra august)

NO3: 0,71 kr (opp 275% fra august), støtte 1 øre (opp fra 0 i august)

NO4: 0,34 kr (opp 1138% fra august), støtte 0 øre (samme som august)

NO5: 3,58 kr (opp 5% fra august), støtte 259 øre (opp 19% fra august)

Det mangler tre dager før vi kan sette to streker under svaret. Disse dagene er fylt inn med prisen fra siste tilgjengelige dag i estimatet.

Kilde: Nordpool

Hvordan får du en snittpris på 358 øre til å bli en støtte på 259 øre? Jeg får 324 øre. Tror du har glemt å legge på momsen der. 

Lenke til kommentar
minim skrev (9 timer siden):

Får man som bedrift støtte etter denne modelllen? 

Nei, men spotprisen (altså eks mva) er også utgangspunktet for støtten bedriftene får. Spotprisen er input til disse regnestykkene. Det er også derfor jeg ikke summerer spot og støtte, men lar de stå separat så folk kan regne sammen selv, under de støttebetingelsene som gjelder for de.

Torsdag kl 12.46 kommer fasiten.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 26.9.2022 den 13.55):

September er snart over og vi kan begynne å estimere gjennomsnittlig spotpris og strømstøtte (eks mva):

NO1: 3,58 kr (opp 4% fra august), støtte 259 øre (opp 18% fra august)

NO2: 3,58 kr (ned 18% fra august), støtte 259 øre (ned 11% fra august)

NO3: 0,71 kr (opp 275% fra august), støtte 1 øre (opp fra 0 i august)

NO4: 0,34 kr (opp 1138% fra august), støtte 0 øre (samme som august)

NO5: 3,58 kr (opp 5% fra august), støtte 259 øre (opp 19% fra august)

Det mangler tre dager før vi kan sette to streker under svaret. Disse dagene er fylt inn med prisen fra siste tilgjengelige dag i estimatet.

Kilde: Nordpool

Fasit for september. Spotpris og støtte:

NO1: 359 øre (opp 4% fra august), støtte 260 øre+mva (opp 18% fra august)

NO2: 359 øre (ned 17% fra august), støtte 260 øre+mva (ned 11% fra august)

NO3: 75 øre (opp 299% fra august), støtte 5 øre+mva (opp fra 0 i august)

NO4: 36 øre (opp 1194% fra august), støtte 0 øre+mva (samme som august)

NO5: 359 øre (opp 5% fra august), støtte 260 øre+mva (opp 20% fra august)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...