Gå til innhold

Noen som vet hva lønna på Elkjøp er?


Gjest 564ec...d4e

Anbefalte innlegg

Drunkenvalley skrev (13 minutter siden):

No gjere jo NAV nøyaktig det; om det er manglende erfaring tilbyr NAV hjelp i form av for eksempel arbeidsplass kor ein mottar dagpenger. Ellers kan dei også tilby halve lønnen.

Men begge disse er midlertidige tiltak. Ikkje fordi arbeidssøkerne er problematiske, men fordi arbeidsplassene meir enn gjerne ynskje misbruke billig arbeidskraft. Det er rett og slett ikkje bærekraftig for Norges arbeidsplasser å ha kappløp til bunnen, som er det einaste ein oppnår med forslaga dine.

Det er vesentlig meir bærekraftig for Norges helse at folk har råd til å vente på rette jobben, kontra måtte takke seg fornøgd med kva enn dei får. Det er eit fundamentalt skifte i korleis Norge fungerer, og går i hovudsak utover dei i nedre sjiktet, som allereie har verste arbeidsforholdene me kan tilby her til lands.

Ikkje prat om kva Norge har råd til samtidig som du egentlig berre foreslår at velferden dyttes over på bedriftene i staden for dei ansatte.

Tror du missforstår poenget. Det er noen, ofte de som kommer i fra olje relaterte stillinger med 700 000+ i fastlønn som stadig "takker nei" til jobber de er kvalifisert for pga de får mer hos NAV. Dette kan de fint gjøre. Jeg mener at det er bedre at de takker ja og at nav betaler mellomlegget fra arbeidsplass og dagpenger. Slik ordning finnes ikke pr i dag, iallefall ikke meg bekjent. 

Det gagner alle, NAV får mindre utgifter, arbeidsplassen får arbeidstaker, personen får nok penger til å huse familien og kommer seg ut i arbeid. 

Jeg prater om hva jeg ønsker, det er ikke opp til deg og diktere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Salvesen. skrev (12 minutter siden):

Tror du missforstår poenget. Det er noen, ofte de som kommer i fra olje relaterte stillinger med 700 000+ i fastlønn som stadig "takker nei" til jobber de er kvalifisert for pga de får mer hos NAV. Dette kan de fint gjøre. Jeg mener at det er bedre at de takker ja og at nav betaler mellomlegget fra arbeidsplass og dagpenger. Slik ordning finnes ikke pr i dag, iallefall ikke meg bekjent. 

Det gagner alle, NAV får mindre utgifter, arbeidsplassen får arbeidstaker, personen får nok penger til å huse familien og kommer seg ut i arbeid. 

Jeg prater om hva jeg ønsker, det er ikke opp til deg og diktere.

Problemet med en slik løsning er at det ville vært urettferdig for de som allerede jobbet der, som da ikke fikk et mellomlegg betalt fra NAV for å gjøre samme jobben. At man har hatt høy lønn tidligere betyr ikke at NAV skal fortsette å betale for at du skal ha høy lønn når du går til en lavere betalt jobb eller blir arbeidsledig. Da vil jeg helle foreslå å sette et makstak på dagpenger, hvor maks-taket er f.eks. medianlønn i området der man er bosatt. Det er på ingen måte en perfekt løsning, men gjerne mer rettferdig for alle parter.

Lenke til kommentar
Kajac skrev (6 minutter siden):

Problemet med en slik løsning er at det ville vært urettferdig for de som allerede jobbet der, som da ikke fikk et mellomlegg betalt fra NAV for å gjøre samme jobben. At man har hatt høy lønn tidligere betyr ikke at NAV skal fortsette å betale for at du skal ha høy lønn når du går til en lavere betalt jobb eller blir arbeidsledig. Da vil jeg helle foreslå å sette et makstak på dagpenger, hvor maks-taket er f.eks. medianlønn i området der man er bosatt. Det er på ingen måte en perfekt løsning, men gjerne mer rettferdig for alle parter.

Men i realiteten er det det de gjør, uten at folk er i arbeid. Og jeg mener det ikke er bra nok. Det er ingen som får vite at denne personen får noe fra NAV, slike ting er ikke åpent søkbart. 

Det er allerede ett makstak på dagpenger, normalt sett 64,2% av 6G. Det er såklart dette mellomlegget skal regnes ut fra. Altså dagpengene, ikke lønnen som personen hadde før. Problemet er at 64,2% av 6G er rundt 400 000 kroner. Og det er mange jobber som ikke betaler så godt. 

Lenke til kommentar

Men merker noen blir permitert fra elkjøp på grunn av stengte butikker? for man kan jo diskutere hva som lønner seg og ikke, tror uansett staten har mere midler en firma som elkjøp, muligens på enkelte arbeidsplasser betaler kontormøbler og slik til arbeidstaker og hjemmekontor men tviler på elkjøp sponser slik, vertfall ikke nå som ting er så dyrt.

Blir uansett kostnad enten for elkjøp eller staten, hvis man tjener mere blir det høyere kostnad for staten på sikt.

Er ikke sikkert i 2060 det er like mye penger som i dag å betale pensjon hvem vet må bli endringer i så fall særlig på de høyere fortjeneste forby folk å tjene over 1 milion kr å årslønn de må betale skatt det som er over.

Sitat

Det er allerede ett makstak på dagpenger, normalt sett 64,2% av 6G. Det er såklart dette mellomlegget skal regnes ut fra. Altså dagpengene, ikke lønnen som personen hadde før. Problemet er at 64,2% av 6G er rundt 400 000 kroner. Og det er mange jobber som ikke betaler så godt. 

selv om man tjene 400 000 kr året før eller 300 000 kr vil nybegynnere på elkjøp tjene mindre,  særlig hvis man har språkvansker eller et eller annet, det trekker veldig negativ på cv så lønnen blir fort halvert da blir man omtrent bedre på dagpenger eller uføretrygt.

https://www.nettavisen.no/okonomi/frykter-at-statens-korona-tiltak-er-sa-god-at-butikker-noler-med-a-apne-opp-uheldig/s/12-95-3423963764

Ingen gir god nok svar på dette, når butikkene er stengt trengs ikke ansatte i like stor grad, så å søke jobb nå blir som å handle aksjer i elkjøp eller andre butikker kan jo være tiltakene og andre aksjer gjør verdien øker men er mere usikkert når butikkene er stengt og man må regne med lengere service tider på grunn av slik ordning så totalsett ulønnsomt mot tidligere når butikker var åpent.

Man kan jo skaffe jobb å svare på eposter men ikke ofte de gjør det eller ha chat løsning merkelignok. Så kommer åpenkjøp som bortfaller gjør det blir tøffere å selge fra annet en på nett. Man trenger ikke kasse arbeidere lengere.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (29 minutter siden):

Vi kan gjerne være uenig men det er helt normalt at ett normalt år er 1950 timer inkludert ferie. Feriepenger har ikke noe med årsverk å gjøre. Men det er veldig vanlig å blande de to begrepene. 

258 kroner gir en årslønn på 503 100. Som fastlønn. Så skal du trekkes for ferie, og feriepenger skal utbetales om du har noe til gode. Har du ikke feriepenger kan en be om å ikke ta ut ferie og en havner da altså på 503100(om en har fastlønn). Betales en pr time blir jo situasjonen en annen da ikke alle år har likt med timer. 

Det er en helt normal måte å regne på og den måten vi bruker når vi ansetter folk. De får en fastlønn på X antall kroner pr år. For å finne timelønn deler en på 1950. Har +/- 12 ansatte. 

Elektriker har 1 time betalt for 1 time fakturert. Kjenner ingen ikke med fastlønn i min bransje. Ferie har jeg uansett om jeg har opptjent feriepenger eller ikke. Får alle feriepengene utbetalt noen dager etter mai lønna i juni. Juli lønna mi har vært de siste 10-11 årene for en ukes arbeid. Sånn er det når man ikke har fastlønn. 

Det står svart på hvit at 1950 timer er inkludert ferie. De 200 timene ekstra fra 1750 timer er ca. 12% feriepenger. 

258kr/t = 503k inkluder feriepenger. Jeg har ikke 563k pr år inkl. feriepenger. Jeg har ca. 42,5k pr måned * 10,5mnd = 447k + 12% feriepenger = 500k. 

Nå blir ikke dette helt korrekt. Jeg tjente mindre i fjor og da vil feriepengene være lavere. Så årslønn for 2021 vil være 258*1750 = 451.500kr + opptjent feriepenger fra 2020 (mars til desember) = ca. 491.500kr. 

Ser ikke noe poeng å regne ut fra fast årslønn til timelønn, det er fra timelønn til årslønn som er viktig. Når man har fastlønn vet man hva man får i lønn hver måned og årslønna er oppgitt. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Groovy Gorilla skrev (8 minutter siden):

Elektriker har 1 time betalt for 1 time fakturert. Kjenner ingen ikke med fastlønn i min bransje. Ferie har jeg uansett om jeg har opptjent feriepenger eller ikke. Får alle feriepengene utbetalt noen dager etter mai lønna i juni. Juli lønna mi har vært de siste 10-11 årene for en ukes arbeid. Sånn er det når man ikke har fastlønn. 

Det står svart på hvit at 1950 timer er inkludert ferie. De 200 timene ekstra fra 1750 timer er ca. 12% feriepenger. 

258kr/t = 503k inkluder feriepenger. Jeg har ikke 563k pr år inkl. feriepenger. Jeg har ca. 42,5k pr måned * 10,5mnd = 447k + 12% feriepenger = 500k. 

Nå blir ikke dette helt korrekt. Jeg tjente mindre i fjor og da vil feriepengene være lavere. Så årslønn for 2021 vil være 258*1750 = 451.500kr + opptjent feriepenger fra 2020 (mars til desember) = ca. 491.500kr. 

Ser ikke noe poeng å regne ut fra fast årslønn til timelønn, det er fra timelønn til årslønn som er viktig. Når man har fastlønn vet man hva man får i lønn hver måned og årslønna er oppgitt. 

 

Men om du har fastlønn så er du jo enig da. Da har du x antall kroner pr måned, dette deles på 162.5 for å få timelønn. ganger en det med 1950 har en årslønn. Er ikke vanskeligere. 

Om en ikke har opptjent feriepenger har en etter arbeidsmiljøloven rett til å be om å ikke ta ut ferie det året pga økonomiske konsekvenser. Dette skal gå igjennom så og si alltid, men er noen unntak som feks fellesferie etc. 

Ja jeg har aldri sagt at 1950 timer ikke er med ferie jeg. Jeg har sagt det ikke er med feriepenger. Det er to forskjellige ting. Du må klare å skille ferie og feriepenger, så går det gjerne opp for deg. 

258 er ikke 503 000 inkludert feriepenger, nei. Dette av den enkle grunn at feriepenger er dynamisk og ikke statisk. Tjente du 9mrd sist år får du ikke 503 000 i årslønn inkludert feriepenger. Det tror jeg du selv forstår. Men 258 kroner timen er en årslønn på 503 000 uten fratrekk for ferie. Noe en muligens har første år i arbeidslivet. 

Det er ganske viktig å kunne regne om fra årslønn til timelønn når en snakker om mertid, overtid, tillegg osv. Da det er betalt timevis. Derfor er det veldig viktig å forstå hva en årslønn er regnet fra. Og i de aller fleste bedrifter er dette 1950 timer. Inkludert min egen. 

 

En uavhengig kilde: https://www.prosent.no/okonomi/lonn/hvordan-regne-ut-timeslonn/

Endret av Salvesen.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
35 minutes ago, Salvesen. said:

Tror du missforstår poenget. Det er noen, ofte de som kommer i fra olje relaterte stillinger med 700 000+ i fastlønn som stadig "takker nei" til jobber de er kvalifisert for pga de får mer hos NAV. Dette kan de fint gjøre. Jeg mener at det er bedre at de takker ja og at nav betaler mellomlegget fra arbeidsplass og dagpenger. Slik ordning finnes ikke pr i dag, iallefall ikke meg bekjent. 

Er du også bekymret for at Ragnarok kjem og at jotun-trollene vandrer jorda og plyndrer oss eller?

Eller for å gjere det openbart: Ekstrem fiksjon er rett og slett surrete å basere politikk rundt.

Lenke til kommentar
Drunkenvalley skrev (1 minutt siden):

Er du også bekymret for at Ragnarok kjem og at jotun-trollene vandrer jorda og plyndrer oss eller?

Eller for å gjere det openbart: Ekstrem fiksjon er rett og slett surrete å basere politikk rundt.

Nei jeg er ikke det. Dette er ikke fiksjon, det er normalt her på vestlandet. Jeg mener det er en god løsning for å:

-Spare NAV for utgifter(LES samfunnet)

-Få folk i arbeid(LES godt for helsen)

-Økt produktivitet(LES arbeidsgiver får arbeidstaker)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (6 minutter siden):

Nei jeg er ikke det. Dette er ikke fiksjon, det er normalt her på vestlandet. Jeg mener det er en god løsning for å:

-Spare NAV for utgifter(LES samfunnet)

-Få folk i arbeid(LES godt for helsen)

-Økt produktivitet(LES arbeidsgiver får arbeidstaker)

Hør med nav om hva de mener om det de mener man er ung å har langt liv dermed haster det ikke med jobb, er også problemer med tilrettelegging slik det er nå, folk særlig bedrifter gidder ikke å spandere på ansatte, selv munnbind og slik er det sikkert mange firmaer mener ansatte må bruke av lønnen også det med vaskemiddel og slik forstår folk vil jobbe hjemmekontor. Mindre utgifter og man slipper problemene. For man må jo uansett vaske hjemme, dermed kan man kutte utgifter til renhold.

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (22 minutter siden):

Men om du har fastlønn så er du jo enig da. Da har du x antall kroner pr måned, dette deles på 162.5 for å få timelønn. ganger en det med 1950 har en årslønn. Er ikke vanskeligere. 

Om en ikke har opptjent feriepenger har en etter arbeidsmiljøloven rett til å be om å ikke ta ut ferie det året pga økonomiske konsekvenser. Dette skal gå igjennom så og si alltid, men er noen unntak som feks fellesferie etc. 

Ja jeg har aldri sagt at 1950 timer ikke er med ferie jeg. Jeg har sagt det ikke er med feriepenger. Det er to forskjellige ting. Du må klare å skille ferie og feriepenger, så går det gjerne opp for deg. 

258 er ikke 503 000 inkludert feriepenger, nei. Dette av den enkle grunn at feriepenger er dynamisk og ikke statisk. Tjente du 9mrd sist år får du ikke 503 000 i årslønn inkludert feriepenger. Det tror jeg du selv forstår. Men 258 kroner timen er en årslønn på 503 000 uten fratrekk for ferie. Noe en muligens har første år i arbeidslivet. 

Det er ganske viktig å kunne regne om fra årslønn til timelønn når en snakker om mertid, overtid, tillegg osv. Da det er betalt timevis. Derfor er det veldig viktig å forstå hva en årslønn er regnet fra. Og i de aller fleste bedrifter er dette 1950 timer. Inkludert min egen. 

 

En uavhengig kilde: https://www.prosent.no/okonomi/lonn/hvordan-regne-ut-timeslonn/

Da har du "snakket" forbi meg. For jeg tar alltid ferie uansett. minimum 3 uker på sommeren, hele jula, hele påsken, inneklemte dager osv. 25 dager ferie pr år uansett. 187,5timer ferie eller mer. Jeg har alltid fått betalt for alle helligdager(bevegelige eller ikke), 4,5t for julaften og nyttårsaften. Min timeslønn på 258kr gir meg ca. 42k/måned. 

 

Fra linken din: 

Dersom du vet årslønn, men ønsker å finne frem til hva du tjener per time, finnes det et enkelt verktøy du kan bruke. Formelen presentert nedenfor baserer seg på et årsverk med 260 arbeidsdager (ferie inkludert), 37,5 arbeidstimer per uke og 5 arbeidsdager per uke.

Formel:
Årslønn / 1950 = timeslønn

 

 

Min årslønn er 258kr/t * 1750t = 451.500kr + feriepenger opptjent fra året før. Det kan være 0kr eller 40k som jeg har. Opptjente feriepenger for jan og feb 2020 har jeg allerede fått utbetalt i 2020.

 

Fant en kalkulator som virker: https://financ.no/verktoy/lonnskalkulator/

Endret av Groovy Gorilla
Lenke til kommentar
Groovy Gorilla skrev (1 minutt siden):

Da har du "snakket" forbi meg. For jeg tar alltid ferie uansett. minimum 3 uker på sommeren, hele jula, hele påsken, inneklemte dager osv. 25 dager ferie pr år uansett. 187,5timer ferie eller mer. Jeg har alltid fått betalt for alle helligdager(bevegelige eller ikke), 4,5t for julaften og nyttårsaften. Min timeslønn på 258kr gir meg ca. 42k/måned. 

 

Fra linken din: 

Dersom du vet årslønn, men ønsker å finne frem til hva du tjener per time, finnes det et enkelt verktøy du kan bruke. Formelen presentert nedenfor baserer seg på et årsverk med 260 arbeidsdager (ferie inkludert), 37,5 arbeidstimer per uke og 5 arbeidsdager per uke.

Formel:
Årslønn / 1950 = timeslønn

 

 

Min årslønn er 258kr/t * 1750t = 451.500kr + feriepenger opptjent fra året før. Det kan være 0kr eller 40k som jeg har. Opptjente feriepenger for jan og feb 2020 har jeg allerede fått utbetalt i 2020.

 

Ja hovedregelen er at alle skal ta ferie, men unntaksvis kan en be om å få ikke ta ferien sin om en ikke har opptjening i fra fjordåret. På grunn av at en kan havne i ett økonomisk uføre. Din fastlønn er 41925 kroner om du har nøyaktig 258 pr time. Det er basert på 162,5 time med fast årslønn. Ganger en det med 12 har en 1950.. 

Ja 1950 timer, som du kan se i lenken. Som jeg har sagt hele tiden. 

Nei din årslønn er 258 * 1950 + feripenger fra sist år -(25 * 7,5 *258 les ferie trekk). Som du ser er ferie og feriepenger to separate ting. 

Lenke til kommentar
Dubious skrev (Akkurat nå):

Det er ikke meningen at du skal gå uten jobb

Har du høye utgifter til bolig så kan du søke om støtte fra husbanken, som alle andre "fattige"

Nei og det gjør jeg ikke heller, men så mye som jeg betaler i skatt så er det åpenbart ikke uaktuelt å få mindre i støtte den dagen en er uheldig og mister arbeidet, evt blir syk.. 

Men, jeg ser at dette er "enkelt" å si for lavlønnede.. det blir jo likt for de og de som tjener mer er jo pesten..

Lenke til kommentar
Groovy Gorilla skrev (5 minutter siden):

Har bestemt meg. Du tar feil Salvesen :laugh:

Ferie er lovpålagt. Og de fleste bedrifter krever at man tar 3 uker sammenhengende ferie på sommeren + en uke på vinter/vår og en uke høst/vinter.

 

Nei det gjør jeg absolutt ikke, som du kan se i fra lenken. Ja ferie er lovpålagt. Men lønn er fortsatt regnet ut i fra 1950 timer når en ser på årslønn. Noen vill bare ikke lære, det er fint for meg men du vill slite om du noen gang prøver deg som leder. 

Vi er for øvrig langt utenfor tema og burde ha stoppet for lengst. 

anbefaler deg å følge litt med på lønnsslippene dine i fremtiden, så ser du at regnestykket jeg har lagt ved stemmer 100%. 

Endret av Salvesen.
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (1 time siden):

Nei og det gjør jeg ikke heller, men så mye som jeg betaler i skatt så er det åpenbart ikke uaktuelt å få mindre i støtte den dagen en er uheldig og mister arbeidet, evt blir syk.. 

Men, jeg ser at dette er "enkelt" å si for lavlønnede.. det blir jo likt for de og de som tjener mer er jo pesten..

Du kan sykmelde deg og få "full" inntekt, opptil 1 år av gangen

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...