Nå skal Island bygge verdens største anlegg for fangst av CO2

[Redaksjonen.]

Nå skal Island bygge verdens største anlegg for fangst av CO2

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det er betre å si at $ 600 dollar er ca 5 300,- Norske kroner (5,3 kroner / kilo lagret CO2)

 

For 600 - 8 00 Dollar får man rundt 12 - 16 fat olje til $ 50 pr stykk

= > 1 908 - 2 544 liter råolje eller 1 000 kilo renset CO2 kan man kjøpe for samme pengene.

 

Forbredelse til konklusjon : Det som medgår under rensingen er vel stort sett energi. Og man må vel på Island kunne bruke energien til noe mer fornuftig. At varmeenergien hentes av varme kilder medfører ikke at kostnader på $ 500 - 800 bortfaller, dei er i tilfelle anleggsdrift, laging av stålrør, bygging av moduler og frakt.

Om vi seier 1 908 liter (laveste kostnad) innkjøpt råolje brennes nærmer utsleppet seg 6 tonn CO2 (inklusive frembringelseskostnad utslipp). Men kostnaden er jo ikke 100% råolje.

 

Konklusjon: 1 tonn / 6 tonn = 0,166  => Energikostnaden er neppe under 17% (1/6 del) for et slikt prosjekt, noe den må være for å bli CO2 nøytral (gå brake even).

Og nei; dette kan umulig bli CO2 negativt.

Og ja, det er nok råd å få noen til å betale for det.

 

Det er på tide med «fagfelle - vurderinger» når det gjelder CO2 (som betyr Carbon - di - Oksyd). Det holder jo på å feste seg at batteri biler er «0 - utslipp», noe det overhodet ikke er.

Endret 13. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sten Helge]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (5 timer siden):

Det er betre å si at $ 600 dollar er ca 5 300,- Norske kroner (5,3 kroner / kilo lagret CO2)

 

For 600 - 8 00 Dollar får man rundt 12 - 16 fat olje til $ 50 pr stykk

= > 1 908 - 2 544 liter råolje eller 1 000 kilo renset CO2 kan man kjøpe for samme pengene.

 

Forbredelse til konklusjon : Det som medgår under rensingen er vel stort sett energi. Og man må vel på Island kunne bruke energien til noe mer fornuftig. At varmeenergien hentes av varme kilder medfører ikke at kostnader på $ 500 - 800 bortfaller, dei er i tilfelle anleggsdrift, laging av stålrør, bygging av moduler og frakt.

Om vi seier 1 908 liter (laveste kostnad) innkjøpt råolje brennes nærmer utsleppet seg 6 tonn CO2 (inklusive frembringelseskostnad utslipp). Men kostnaden er jo ikke 100% råolje.

 

Konklusjon: 1 tonn / 6 tonn = 0,166  => Energikostnaden er neppe under 17% (1/6 del) for et slikt prosjekt, noe den må være for å bli CO2 nøytral (gå brake even).

Og nei; dette kan umulig bli CO2 negativt.

Og ja, det er nok råd å få noen til å betale for det.

 

Det er på tide med «fagfelle - vurderinger» når det gjelder CO2 (som betyr Carbon - di - Oksyd). Det holder jo på å feste seg at batteri biler er «0 - utslipp», noe det overhodet ikke er.

Hvorfor blander du inn NOK til å begynne mer for så å gjøre alle kalkuleringer i $?

Og er du sikker på beregningene dine? Du snakker om kostnader på 5-800$ som om dette er årlige kostnader inkludert kontinuerlige byggekostnader. Når anlegget er bygget vil kostnadene gå ned med tiden. Til slutt er hele anlegget avskrevet og økonomien er bedre. Du sitter igjen med vedlikeholdskostnader som er minimale i forhold til byggekostnader. 

Så jeg er uenig i tankegangen din. Det er fullt ut mulig å få alt dette til å bli CO2 postitivt gitt lang nok levetid. 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sten Helge skrev (1 time siden):

Hvorfor blander du inn NOK til å begynne mer for så å gjøre alle kalkuleringer i $?

Og er du sikker på beregningene dine? Du snakker om kostnader på 5-800$ som om dette er årlige kostnader inkludert kontinuerlige byggekostnader. Når anlegget er bygget vil kostnadene gå ned med tiden. Til slutt er hele anlegget avskrevet og økonomien er bedre. Du sitter igjen med vedlikeholdskostnader som er minimale i forhold til byggekostnader. 

Så jeg er uenig i tankegangen din. Det er fullt ut mulig å få alt dette til å bli CO2 postitivt gitt lang nok levetid. 

Inledningsvis var det et poeng å ha bevnevnelse i Norske kroner i steden for Danske som i artiklen, gi det litt nærhet.

 

Men videre er det fornuftig å bruke $ da fat med råolje reknes i $, og energi medgår ved all aktivitet. Råolje er bare litt dyrere en bunkers som er en urenset rest som skip går på.

Det normale er å avskrive over anleggets levetid (skattemessig er noe annet, og det er vanlig å skrive ned ekstra med offentlige tilskudd, utsette skatt). Her er ikke flere taller å gå på en dei som er i artiklen, og man må da forholde seg til vanlig regneskaps (og budsjett) praksis.

 

Kostnaden pr tonn (bokstav for bokstav)

«Og penger må gå den andre veien, for å rense luften koster mellom 600 og 800 dollar pr. tonn CO2.»

 

Hvordan mener Du eg skal tolke ? Lat oss si det er nedbetalt etter 10 år, hvor finn eg år i artiklen ? Å drive med ønsketenkning er en ting, men eg har tatt utganspunkt i artikkel teksten.

Og eg tror kraftverket på Island har vel så høge driftskostnader som Norsk vannkraft, og Elkem er vel der og kan koke metaller. Et fat olje er ca 1 641 kWt / 888 ($100) = > ca 50 øre kWt (frakt og diverse kommer jo i tillegg på strøm også).

 

Min påstand er : At 1/6 del av $ 600 (kostnadene) er energiutgifter og da går det brake even hva angår CO2. Og ja eg tok det for gitt at råolje er billigst, og ja kansje 1/6 del (2 fat råolje) er for høgt for å lagre 1 000 kg CO2.

Og betingelsen var jo da at varmen var gratis, det ligg i denne ordlyd : «At varmeenergien hentes av varme kilder medfører ikke at kostnader på $ 500 - 800 bortfaller, dei er i tilfelle anleggsdrift, laging av stålrør, bygging av moduler og frakt.»

 

Her er nevnt 30 millioner danske i tilskudd til en pilot, men det er til et annet selskap.

 

Bare kom med flere taller, og  bransjetaller for bygging av kraftverk, skipsfrakt og diverse hva angår energi som medgår i % av kostnad. Eller en link til sådann, eg venter. 

Endret 13. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Dag Sverre Seljebotn]

Kombiner disse med energi fra solceller så har en... en kunstig plante?

Har noen regna på kostnad/effekt på disse satt opp mot CO2-fangst baser på planter? Trær, alger,.. er disse mer effektive?

[HF-]

Dag Sverre Seljebotn skrev (27 minutter siden):

Kombiner disse med energi fra solceller så har en... en kunstig plante?

Har noen regna på kostnad/effekt på disse satt opp mot CO2-fangst baser på planter? Trær, alger,.. er disse mer effektive?

Garantert meir kostnadseffektive ja

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Dag Sverre Seljebotn skrev (På 13.12.2020 den 21.20):

Kombiner disse med energi fra solceller så har en... en kunstig plante?

Har noen regna på kostnad/effekt på disse satt opp mot CO2-fangst baser på planter? Trær, alger,.. er disse mer effektive?

Her en svært god artikkel om trevirke og dets bestanddeler, spisset inn mot hva det er som ved (har som brennverdi). Knappe 2 sider å lese + illustrasjoner og grafer, forklarendes godt språk og lettlest:

https://www.nibio.no/tema/skog/bruk-av-tre/bioenergi/trevirkets-brennverdi 

 

Man leser jo artikler om at skogen må få leve sitt eget liv, at det er best hva angår CO2. Så har vi dei som vil lage «bio» brensel av det i form av flis, pellets (flis komprimert til små brikker) og alkoholer (med trekull som rest muligens).

Men ja kansje man skulle frakte trevirket frem til nermeste myr (dalsøkk) og grave det ned (ligg det opp i dagen gasser det), lagre CO2.

Men å gå vegen om solceller og kunstig belysning lønner seg nok ikke for CO2 lagring, det er jo naturen og planter solen skinner på. Likeledes er hagebyer dyrt (salgs gimmik), men kan nok være en levekårs fordel / kvalitet.

 

Det finst luftige planer «bygg skal absorbere 10 tonn CO2 i året» (før delvis retting 10 000 tonn jf link):

https://www.tu.no/artikler/na-kan-norge-fa-sin-forste-vertikale-skog-bygget-skal-absorbere-10-000-tonn-co-i-aret/503055

Les Du øverste link som angir at ferskt virke har rundt 1/4 Carbon (feil CO2) pr vektenhet vil det bli en tilvekst på vertfall 10 m^3 trevirke årlig,  ca 10 000 kilo å kjøre bort årlig (Feil:Joda det blir fult lass på en tømmerbil (40 tonn lass, 60 tonn totalvekt, en 24 meters) det).

Retting uthevet (general - feil): Carbon veg 12 og Oksygen 16 = > Bare Carbon er det som utgjør 1/4 av trevirket jevnfør øverste link, dette gir at CO2 absorbering kan settes til trevirkets vekt i rå tilstand, oksygenet teller jo ikke med (noe blir frigjort til luft og noe er att i den andre 3/4 delen av trevirket).

Carbon utgjør 12 deler av vekten og Oksygen 32 deler av av vekten til  CO2 molekylets 44 deler vekt => 32 (oksygenets andel) av 44 (CO2 molekylet) er ca 3/4 deler som tilsvarer det som ikke er Carbon i trevirket.

 

En artighet, «huskeregel» : CO2´en som blir fjernet ved at trevirke veks kan settes til trevirkets vekt i rå tilstand (1:1)

 

 

Nja, i overkant optimistisk, og da er det å håpe at rotvelte ikke vil skje. Og det blir ca 100 kg å fjærne årlig på hvær leiligheit (feil : innebygger) om bygget består av 100 (feil : 400 personer) leiligheiter. 

Tilvekst særs høg bonitet ved barskog > 1 m^3 pr dekar (1000 m^2). Men joda, skal aldrig si aldrig, og med rette veksten (ugraset) og der er vel noken tusen m^2 å vekse på.

ref: https://www.nibio.no/tema/jord/arealressurser/arealressurskart-ar5/skogbonitet 

Ny inskrevet: Hvor pokker vil Du gjøre av dei 100 kg biomasse som blir til hvært år for hvær leilighet. Om 100 år når bygget skal saneres vil det utgjøre 10 000 kilo pr leilighet (eller en skog på 1000 tonn for hele bygget som må fjernes).

 

 

Selv har eg vel plantet skog som vil bli til cirka 10 000 tonn tørt trevirke (opptak av 20 000 tonn CO2) eller en 50 GWt brennverdi (50 000 000 kWt), på noen sommermåneder (fordelt over flere år) med planting. Men det vil selvsagt medgå energi å få dette ut av skogen og over i en godt eignet form. Fortrinsvis strøm som en varmepumpe kan gå på, som gir 5 gangeren ut (cop 5).

Resultat: Laging av 20 000 tonn CO2 + hva oljen for å gjøre jobben skaper.

 

 

Eg kjenner en person som fyrer med ved, lager det selv med ruskeskog (pynter litt). Kansje oppvarmingen i huset årlig med ved er gode 50 000 kWt som avgis som varme, ca 400 m^2 varmes (+ noe tappe - vann) opp og det er ikke for godt isolert.

Det blir cirka det samme som 5 500 liter diesel ville avgitt i en fyr, men skal vi si det brukes 500 liter til utstyret for å «vede» gode 15 tonn bra tørr ved. = > Cop 10 om vi ser bort fra maskiner (maskiner er der alltid men ses bort fra, er så hobbymessig)

 

Et alternativ:

Et agregat på diesel linket mot en varmepumpe og kjølevatn (med stor «marinisert» eksosmanifold) mot varmt - vannsdeponi ville gitt av diesel følgende.

Skal vi si agregatet gir 40% strøm som puttes i en varmepumpe med cop 5, medfører 200 % avgitt varme i forhold til brenverdi diesel.

Restvarme direkte til varmtvanstank (høgtemperatur) 50 % går greit

250% = > Cop 2,5

 

Cop´n er 4 ganger betre ved å «vede» i steden for å kjøre agregat og varmepumpe, og 1 500 liter diesel er spart.

Diesel koster ca 10 kr liter, så sparinga (nettolønn før skatt, arbeid) 30 000,- i forhold til kjøring av agregat (agregat kostnad settes lik traktorkostnad)

 

Men joda, man kunne kjøpe strøm med elektrisitetverket for 10 000,- til varmepumpen (malt solveggen der ho stod svart) og spart seg strevet.

Obs ! Som man ser traktor investering er ikke med (+50 motortimer i året, dei gjør en rundt 15 000 timer ved godt vedlikehold), man må ha denne fra før, eg tar meg «friheter» og fører det på hobby, rydding, snømoking og selvforsyning «ved krig».

Endret 18. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sten Helge]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (På 13.12.2020 den 13.47):

Hvordan mener Du eg skal tolke ? Lat oss si det er nedbetalt etter 10 år, hvor finn eg år i artiklen ?

 

Du skal ikke tolke, men ekstrapolere med henvisning til sammenlignbar teknologi. Teknologi som ikke nødvendigvis gjør det samme, men har samme kostnads- og investeringsstruktur.

Du kan på den måten sette opp et regnestykke som gir en årlig kostnad i investeringsfasen (bygging) og produksjonsfasen med nedbetaling av lån inkludert vedlikehold og til siste sammenlignet med produksjonsfasen i levetiden etter nedbetaling av lån der økende vedlikeholdskostnader bestemmer fornuftig levetid.

Men det som er interessant her er hvor mye Co2 vil bli trekt fra atmosfæren pr enhet Co2 som slippes ut under bygging, vedlikehold og drift. Økonomi bestemmer egentlig bare om det er fornuftig opp mot andre måter å redusere utslipp på.

Og til sist, om du skal nevne generatorer i slik sammenhenger er det bare "heavy duty" motorer som er aktuelle, ikke traktorer. En heavy duty motor kan gå 35-40 tusen timer før de er utslitte. Så kan de gjenvinnes og brukes på nytt med mindre Co2 utslipp en en motor laget av ny malm.

Hele poenget mitt er egentlig at oppsettet ditt blander epler og pærer.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sten Helge skrev (2 timer siden):

Du skal ikke tolke, men ekstrapolere med henvisning til sammenlignbar teknologi. Teknologi som ikke nødvendigvis gjør det samme, men har samme kostnads- og investeringsstruktur.

Men det som er interessant her er hvor mye Co2 vil bli trekt fra atmosfæren pr enhet Co2 som slippes ut under bygging, vedlikehold og drift.

Hele poenget mitt er egentlig at oppsettet ditt blander epler og pærer.

Nedkortet (det eg er aldeles einig i gjenstår)

 

Heilt einig i det Du skriv.

Hadde bare dei $ 600 pr 1000 kg CO2 å gå etter, og gjorde et enkelt anslag på at $ 100 av deise var 2 fat råolje som medgår for å lagre.

Og som Du nevner CO2 lagring og CO2 som medgår i prosess er det intresange.

 

Dette med traktor var bare et svar (til Dag Sverre) / lett anslag (liker å gjøre grovanslag) på hva småskala vedfyring er med hensyn til energiforbruk.

 

For en tid tilbake var der et firma som ønsket avgiftsfritak for å produsere biologisk diesel av noe greier fra sør amerika, dette vart ikke godtatt av den norske regjering.

Forståelig nok, med en råoljepris på knappe 3 kr liter går det jo and å lage mykje rart med frø, gjødsel og høsteutstyr som muligens forbruker mer en det lager om man får avgiftsfritak på godt over 5 kr literen.

Om eg tar feil er det tilnærmet «perpentium mobile», altså 0 - utslepp. 

 

Eg tror at TU har god tilgang på folk som kan uttale (kontrollregne, vise til tilsvarendes) seg om forskjellig, og med fordel kunne benyttet seg av dette. Det er jo opplysning dei (prøver å) drive med.

Joda, eg er en bråkmaker.

 

 

Endret 14. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Lab Roy]

Er det mye skog og vegetasjon på Island som kan fange og lagre store mengder CO2?

Jeg mener at det anlegget som her omtales egentlig er beregnet for å fange CO2 som deretter feks kan brukes i drivhus (og da kan man tåle en relativt høy kostnad for dette).

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Lab Roy skrev (På 15.12.2020 den 12.31):

Er det mye skog og vegetasjon på Island som kan fange og lagre store mengder CO2?

Jeg mener at det anlegget som her omtales egentlig er beregnet for å fange CO2 som deretter feks kan brukes i drivhus (og da kan man tåle en relativt høy kostnad for dette).

Hva meiner Du prisen skal være på CO2 ?

Og hvordan mener Du kostnaden skal fodeles.

Skal plantene betale......

[Gaea]

Skjult innlegg som var OT og/eller personfokuserte. Hold fokus på tema for tråden, som er Islands bygging av anlegg for fangst av CO2. Moderering skal ikke kommenteres i tråden. Evt. spørsmål eller kommentarer tas på PM eller i kategorien for tilbakemeldinger.