Jump to content

Sten Helge

Medlemmer
  • Content Count

    71
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

91 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Hevder forsikringen ikke gjelder. Hmm hvor har vi hørt det før? Men premien vil de ha innbetalt.
  2. Nå har ikke jeg behov for disse filmene om 30-50 år gitt min alder er halvveis i livet. Nå behandler jeg filmene mine mer som en samling fremfor et slags hurtig konsum i nuet. Jeg ser poenget med økonomien i å leie en film til 20 kr, men jeg finner kanskje et filmklipp på youtube av en film jeg har i samlingen, det trigger ønsket om å se den igjen. Og da liker å kunne ta frem den filmen en kveld og faktisk holde den i hånden, legge den i spilleren og se den mens jeg nyter en drink. Det har mye med at det er en slags barriere fremfor å bare bruke fjernkontrollen og bla til man finner noe man liker. De fleste filmene jeg eier har en snittpris på 100 lappen. Og de fleste har jeg sett 2-3 ganger. Så jeg nærmer meg lønnsomhet til leiefilmer på 20 Kr. Men de prisene jeg ser på nett er sjelden så lave som 20 kr/film uten et abonnement i bunnen.
  3. Ferrarien bruker du når du skal kjøre på besøk til din gamle mor i nabobyen på motorveien med fri fart. Da er verktøyet du trenger fart. Og det kan ikke Toyotaen levere.
  4. Helt enig. Jeg er faktisk overrasket over at folk ler av meg når jeg sier jeg kjøper DVDér og BR med filmer da jeg ønsker å ha dem tilgjengelige for "alltid".
  5. De er ikke motvillige til å bruke F-35 De ønsker en enklere versjon av et fly som kan ta over for en aldrende flåte av F-16. Fly er et verktøy i kassen som det meste. Du kan sammenligne det med å kjøre bikkja til veterinæren. Da bruker du Toyotaen, ikke ferrarien. For du trenger ikke farten til ferrarien.
  6. Siden de er momspliktige på driften, vil de jo få momsrefusjon. Eller tar jeg feil her?
  7. Sitat " den nåværende pipelinen..." Hva er problemet til Norske journalister om degen? Hvorfor gidder de ikke engang prøve å skrive om engelsk setningsstruktur for å unngå engelske ord og uttrykk?
  8. Ja, du kan gjerne si dét. Men uten alternativer til alle lønnsklasser i befolkingen der avgiftene innføres, så er det jo ikke sosialt utjevnende politikk. Og den politiker som går til valg uten å friste med akkurat dét, jo de vil ikke vinne valgene. Men jeg vil påstå at det ikke er så mange argumentene igjen for å unngå elbil fremfor fosildrevet bil.
  9. Det er mye som kan gjøres. Men om det er smart er et annet spørsmål. Eksempelvis så er basisprisen til bønder på melk er pr 1.7.2020 bare 4,37 NOK med små tillegg på 20 og 25 øre i sesong for å justere produksjonen. Om du f.eks fjernet statsstøtte til melkebønder så vil nok prisen på melk bli mye høyere en 30 kr. Men det er mye mer bak landbruksstøtten en bare pris. Jeg vil faktisk legge det under samfunnssikkerhet i totalforsvaret av samfunnet. Fritt kopiert fra en artikkel i Kapital mai 2015 - tallene er fra 2014: Landbruksstøtten kan deles i to hovedgrupper, nemlig tilskudd og skjermingsstøtte. Tilskuddene til sektoren over statsbudsjettet utgjør over 14 milliarder kroner, men kun rundt 13 milliarder anslås å ha inntektsvirkning for bøndene. I tabellen som viser jordbrukets regnskap føres dessuten pristilskudd under posten produksjonsinntekter, ikke direkte tilskudd, selv om det i realiteten dreier seg om tilskudd. Tilskuddene til bøndene er delt i ulike undergrupper som produksjonstilskudd og pristilskudd. Produksjonstilskuddet fordeles blant annet på driftstilskudd, som gis til bruk med melk- og storfeproduksjon, arealtilskudd, for å ha gårder over hele landet, husdyrtilskudd for å jevne ut inntektene mellom store og små driftsenheter, og to ulike beitetilskudd. De såkalte distriktstilskuddene skal være hovedvirkemiddelet for å jevne ut bøndenes inntektsgrunnlag uavhengig av hvor i landet de produserer mat. For hvert dyreslag er det igjen ulike tilskuddssatser, som i tillegg varierer med antall dyr på gården. I tillegg til prisen det er avtalt at bonden skal få for maten han produserer, kommer eventuelle pristilskudd på toppen, som er gradert etter hvor i landet gården ligger. Bonden er for eksempel anslått å få 48,21 kroner pr. kilo storfekjøtt i 2014. Hvis gården befinner seg i området med høyest sats, nemlig sone 5, får han i tillegg 11,9 kroner pr. kilo. Hvis kjøttet er av høy kvalitet, får han et såkalt kvalitetstilskudd for storfekjøtt på 3,70 kroner pr. kilo på toppen.
  10. Nå er vel skatt på lønn redusert de siste årene til bytte mot økte avgifter. Sosialt urettferdig. og samfunnsmessig ikke bra.
  11. Vi skatt på lønn og omsetning. Og bare det. De fleste andre avgifter er sosialt urettferdige.
×
×
  • Create New...