Bransjebytte som 35 åring

[Kjemmern]

Hei. Jeg er en ingeniørutdannet (kjemi, bachelor) som gradvis nå Finner ut at dette var feil valg. 
 

Ser for meg en ny jobbvei innenfor programmering, men må lære alt ordentlig. Kanskje gjøre dette på egen hånd? 

hvilken vei burde jeg gå? Tidsperspektiv for å tilegne meg kunnskap som en arbeidsgiver vil betale for? Finnes det noe uglamorøse nisjer?
 

bor i oslo. Ønsker helstøpt jobbe i mindre selskap med utstrakt bruk av hjemmekontor. 
 

er jeg på tur? 

 

 

[Gavekort]

Du er ikke dårlig stilt uten utdanning, men du er dårlig stilt uten kunnskap og erfaring. Den mest konvensjonelle veien for de i din situasjon er å ta et deltidsstudie.

[aomt]

Trur det er aldri for seint til å bytte bransje. Om du ønskjer bra lønn, så må du nok ha riktige kunnskaper. Dvs, enten erfaring å vise til eller bachelor/master.
Om du har råa til å slutte i jobb og studere fulltid, er det nok beste. Evt ta delstudie, som Gavekort nevner.

[Tore Andreas]

Kjemmern skrev (7 timer siden):

Hei. Jeg er en ingeniørutdannet (kjemi, bachelor) som gradvis nå Finner ut at dette var feil valg. 
 

Ser for meg en ny jobbvei innenfor programmering, men må lære alt ordentlig. Kanskje gjøre dette på egen hånd? 

hvilken vei burde jeg gå? Tidsperspektiv for å tilegne meg kunnskap som en arbeidsgiver vil betale for? Finnes det noe uglamorøse nisjer?
 

bor i oslo. Ønsker helstøpt jobbe i mindre selskap med utstrakt bruk av hjemmekontor. 
 

er jeg på tur? 

 

 

AWS/Azure/Cisco sertifiseringer kan hjelpe deg

[nirolo]

Kjemmern skrev (19 timer siden):

Ser for meg en ny jobbvei innenfor programmering

 

Tore Andreas skrev (12 timer siden):

AWS/Azure/Cisco sertifiseringer kan hjelpe deg

 

Disse sertifiseringene er ikke akkurat noe som slår meg som hovedfokus for en programmerer. Kunnskap om skyteknologi er selvsagt relevant, men det er mange ting som står høyere opp på lista. Cisco sertifiseringer ser jeg ikke som relevant i det hele tatt.

[Stvgr]

Det viktigste er å ha interessen for å lære seg fagfeltet. Hvis motivasjonen primært er trygg jobb og god lønn kan programmering fort bli tungt og lite givende. Da ville jeg nok vurdert andre karriereveier.

Hvis den faglige interessen derimot er til stede, finnes det flere veier inn i bransjen. For deg som allerede har en ingeniørbachelor kan det for eksempel være en mulighet å ta en bachelor i datateknikk på kortere tid fordi du kan få godskrevet en del studiepoeng. Jeg tror halvannet år fulltid eller tre år deltid kan være realistisk. Det bør kombineres med selvstudier for å tilegne seg yrkesrettede ferdigheter.

Det går selvsagt også an å lære seg alle de nødvendige ferdighetene helt på egenhånd, men da krever det gjerne større innsats for å overbevise arbeidsgivere om at du er verdt å satse på. Det er nok sånn at de fleste arbeidsgivere i utgangspunktet er skeptiske til kandidater i slutten av 30-årene uten erfaring, og hvis du heller ikke har relevant utdanning er skepsisen desto større.

Det forutsigbare svaret er at alt er mulig. Det kommer bare an på hvor motivert du er og hvor hardt du er villig til å satse.

[Taurean]

Finnes jo ungdom som har lært seg å hacke pentagon, så da kan sikkert du lære deg programmering og finne en vanlig jobb.

Endret 25. juli 2020 av Taurean

[siDDis]

Eg kjenner mange som har tatt "feil" studie og begynt å programmere i ettertid. Dei gjekk ikkje tilbake til skulen, men lekte seg på kveldstid for å lære seg å programmere. Du må ha interesse og synes det er gøy, ellers har du ingen sjans.

Endret 29. juli 2020 av siDDis

[Penny]

Kjenner et par som har tatt det steget.

Han heldigste var hos Statoil, de var svært gavmilde i hvor mye lønnet arbeidstid han fikk bruke på studier, og dessuten fikk han kortet ned studiet ved at fellesfag for ingeniører, som matte og fysikk, ble godskrevet fra kjemigraden han allerede hadde. Fra Statoils side lå det riktignok inne en forventning om at han fortsatt å jobbe for dem etter fullført datagrad, men jeg vet ikke noe om hvor lang tid, og i hvilken grad dette var en formalisert plikt.

To mindre heldige måtte i mye større grad klare seg selv, dvs basere seg helt på fritid og fleksitid for å få kabalen til å gå opp, og disse kom begge frem til at bachelor ikke var veien å gå. For han ene ble det en slags glidende overgang hvor han etter en god stund med lesing og herjing på maskiner hjemme fikk gjøre dataoppgaver på jobb, og litt etter litt fikk mer ansvar til han til slutt ikke hadde noen av sine opprinnelige oppgaver. For han andre ble det til at han brøt helt med gamlejobben når han hadde nådd et visst nivå, og levde trangt, men samtidig hektisk, i minst to år innen han hadde gjort mange nok småoppdrag hos mange nok aktører til at noen tok sjansen på å ansette ham fast. Selv om sistnevnte nå har landet i en bedre tilværelse enn opprinnelig virker ferden hans for meg som så risikabel og stressende at jeg tviler på at jeg selv hadde orket.