Helorganisk protonbatteri skal gi billig og miljøvennlig energilagring

[Kahuna]

EremittPåTur skrev (3 minutter siden):

Nei jeg roter ikke., det er bare poengløst å fyre på med vindkraft når du allerede har nok vannkraft

Vi har nok i dag men når vi skal elektrifisere de 95TWh med fossil energi vi bruker hvert år vil vi ikke lenger ha nok. Der synes jeg det er greit å ligge *litt* i forkant.

EremittPåTur skrev (4 minutter siden):

og med enkel oppgradering så øker du kapasiteten til vannkrafta mange ganger ett stk vindkraft anlegg, og med litt avansert oppgradering blir vindkrafta rett og slett latterlig i sammenlikning. 

Det er feil. Potensialet for 'enkel' oppgradering av vannkraft er lavt, kanskje 5TWh. Vi trenger på sikt minst 10 ganger så mye.

EremittPåTur skrev (6 minutter siden):

Jeg gjorde for øvrig en edit i mitt forrige innlegg nylig, etter att du quotet-. 

Jeg ser ikke at det gjorde ting bedre, vi snakker da ikke om å skru av vannkraft permanent, kun justere ned produksjonen midlertidig mens det blåser og vindkraft kan gi oss energien vi trenger. Da sparer vi vann til en annen dag..

[Sturle S]

25 minutes ago, EremittPåTur said:

Vindturbin-anlegg ER ett industriområde. Kasta inn i folks lokalmiljø, ødeleggende for norsk fauna.

Vindturbinar påverkar miljøet minimalt samanlikna med til dømes vasskraftverk.  Vi bør heller installere meir vind og returnere vassdrag til naturen.

25 minutes ago, EremittPåTur said:

Alle turbin områder jeg har vert inne i har også stått med advarsel mot ferdsel!

Javel?  Det har eg aldri sett, og eg har vore tett på mange vindturbinar i Danmark og Tyskland.

25 minutes ago, EremittPåTur said:

Om vindkrafta hadde redusert behov for mellomlagring så hadde pumpekraft, batterier og ekstra regulerings teknologi i nettet aldri vert ett tema, men fakta er at det er ett MUST om vindturbin industrien skal bygges ytterligere ut. Da er fakta f... slik at vi MÅ inn med ekstra kapasitet fra vass-kraft/pumpekraft og/eller batterier i motsetning til din heidundrende påstand om reduksjon. Akkurat slik Tyskerne må med sine kullverk

Du hadde ikkje kjent att fakta om det hoppa opp og beit deg i baken.

 

Vi har allereie plenty regulerbar produksjon!  Noreg har ein enorm effektreserve.  75% av vasskrafta er regulerbar med større eller mindre magasin (somme held berre nokre timar med normalt tilsig).  Samla magasinkapasitet dekkjer 70% av kraftforbruket på eit år.  Vi er heilt avhengige av det.  Elles hadde vi ikkje hatt straum om vinteren.  Noreg har dyrare straum enn både Danmark og Tyskland om vinteren, for då er vatn ein knapp ressurs.  Vindkraftverk gjer at vi kan spare den ressursen, og få meir kraft tilgjengeleg om vinteren.  Dermed kan vi elektrifisere stadig meir og kraftkrevjande industri får billigare kraft heile året.

 

Her ser du ein graf over tilsig, produksjon og forbruk i 2017.  Som du ser er forbruket mykje over tilsiget om vinteren.  Dette avgrensar forbruket over året.  Legg og merke til kor mykje høgare produksjonen er enn forbruket under snøsmeltinga om sommaren og langt utover hausten.  Når magasina er fulle må vi produsere og eksportere resten. 

Med meir vindkraft kan vi auke kraftforbruket utan å tære meir på magasina, fordi den auka produksjonen hovudsakleg i vinterhalvåret når du ser på grafen at forbruket er langt over tilsiget.  Dermed kan vi auke forbruket utan å bruke meir magasinert vatn og utan at vi får mykje ekstra produksjon vi slit med å verte kvitt.  Vi har som sagt ein enorm effektreserve.  Sist vi sette rekord i forbruk gjekk eksporten òg for fullt.  Difor er det ingen fare for effektmangel når det er vindstille.

[Sturle S]

18 minutes ago, EremittPåTur said:

Nei jeg roter ikke., det er bare poengløst å fyre på med vindkraft når du allerede har nok vannkraft, og med enkel oppgradering så øker du kapasiteten til vannkrafta mange ganger ett stk vindkraft anlegg, og med litt avansert oppgradering blir vindkrafta rett og slett latterlig i sammenlikning.

Det er verkeleg berre tull.  Det er snakk om maksimalt 25 TWh, om du ikkje skal leggje verna vassdrag i røyr, og det vil medføre store naturinngrep.  Mesteparten av dei mogelege oppgraderingane gjeld elvekraftverk som då kan produsere meir i flaumperiodar om sommaren.  Om sommaren treng ikkje vi den ekstra produksjonen, men vi kan sjølvsagt eksportere den ekstra kraftproduksjonen om sommaren og gjere oss avhengige av import frå nabolanda om vinteren.

Endret 22. juni 2020 av Sturle S

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (1 time siden):

Vindturbinar påverkar miljøet minimalt samanlikna med til dømes vasskraftverk.  Vi bør heller installere meir vind og returnere vassdrag til naturen.

Javel?  Det har eg aldri sett, og eg har vore tett på mange vindturbinar i Danmark og Tyskland.

Du hadde ikkje kjent att fakta om det hoppa opp og beit deg i baken.

 

Vi har allereie plenty regulerbar produksjon!  Noreg har ein enorm effektreserve.  75% av vasskrafta er regulerbar med større eller mindre magasin (somme held berre nokre timar med normalt tilsig).  Samla magasinkapasitet dekkjer 70% av kraftforbruket på eit år.  Vi er heilt avhengige av det.  Elles hadde vi ikkje hatt straum om vinteren.  Noreg har dyrare straum enn både Danmark og Tyskland om vinteren, for då er vatn ein knapp ressurs.  Vindkraftverk gjer at vi kan spare den ressursen, og få meir kraft tilgjengeleg om vinteren.  Dermed kan vi elektrifisere stadig meir og kraftkrevjande industri får billigare kraft heile året.

 

Her ser du ein graf over tilsig, produksjon og forbruk i 2017.  Som du ser er forbruket mykje over tilsiget om vinteren.  Dette avgrensar forbruket over året.  Legg og merke til kor mykje høgare produksjonen er enn forbruket under snøsmeltinga om sommaren og langt utover hausten.  Når magasina er fulle må vi produsere og eksportere resten. 

Med meir vindkraft kan vi auke kraftforbruket utan å tære meir på magasina, fordi den auka produksjonen hovudsakleg i vinterhalvåret når du ser på grafen at forbruket er langt over tilsiget.  Dermed kan vi auke forbruket utan å bruke meir magasinert vatn og utan at vi får mykje ekstra produksjon vi slit med å verte kvitt.  Vi har som sagt ein enorm effektreserve.  Sist vi sette rekord i forbruk gjekk eksporten òg for fullt.  Difor er det ingen fare for effektmangel når det er vindstille.

 

Sitat

Det er verkeleg berre tull.  Det er snakk om maksimalt 25 TWh, om du ikkje skal leggje verna vassdrag i røyr, og det vil medføre store naturinngrep.  Mesteparten av dei mogelege oppgraderingane gjeld elvekraftverk som då kan produsere meir i flaumperiodar om sommaren.  Om sommaren treng ikkje vi den ekstra produksjonen, men vi kan sjølvsagt eksportere den ekstra kraftproduksjonen om sommaren og gjere oss avhengige av import frå nabolanda om vinteren.

Takker for graf (mine uthevinger i referert komentar). Den forklarer litt, den er enkel men dugelig manipulativ med sin halverte visning på høgre akse hva angår tilsig. Hvor har Du fått fatt i den ?

 

Nei, vi må ikke tilbakeføre vannkraft, på det punkt argumenterer Du mot deg selv. Minstevassføringa til Alta - kraftværket fungerer glimrendes for fisk og bygd, hvem klager i dag ?

Nei, vi har ikke dyrere strøm en noe land i Europa, om vi ikke tapper ned magasina (eksporterer) for mykje. Bare se hva lagring og produksjon koster i den litt tvilsome ilustrasjonen som eg limte inn i en komentar over.

Ja, vannkraftutbygging reduserer fare for flaum når magasiner kan ta imot litt, som man også styrer etter.

Nei, vi gjær oss ikke avhengige av innport fordi magasina er fulle og vi eksporterer litt som vi tjener på. Går motsyklisk mot varmekraftværk som ikke blir kvitt spillvarme på sommer.

 

Ja, det er helt greit med en buffer (Magasinkapasitet) på Ca 85 TWh av raskt regulerbar kraft, av en total på Ca 140 TWh med vannkraft.

 

 

Når det er sagt, Ivar Åsen er norges dyreste mann. Men frontene er steile siden ingen kjæmper for samnorsk (samkjøring) av taktiske årsaker. Takktikkerier uten annet mål enn å krangle.

https://www.youtube.com/watch?v=qnslmTPdoAY

 

Hvor i helvete er SSB med god statestikk. Hvor er vår «Folkefiende»......., kan litt sunn fornuft og «linære» eksemplær uten 2, 3 og 4 gangen på høgre akse ved sammenligninger, for ikke å snakke om når man blander inn eksponentialfunksjon. Kan det ha værdi om noe her i TU, for media har makt....., og eig PFU (pressens faglige utvalg).

Joda, eg tukter også dei små og entusiastiske, dog har eg liten invirkning på dei store som har volum og reklamemakt for hvært et påfunn der måtte finne sted. Vi kvæles.

Endret 22. juni 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

JØI skrev (21 timer siden):

Når en skal lagre overskuddsenergien fra solcelleanlegg en har på taket på eneboligen sin er ikke vekten på batteriet særlig relevant, men volumet er. Hva er volumet på disse batteriene?

Målet må være å få til batterier som er små nok og billige nok til å kombineres med solceller med 40% effektivitet. Da vil en enebolig i mer eller mindre hele Norge bli selvforsynt med energi, gitt at batteriet har kapasitet nok.

Så pris er ikke særlig relevant?

Hvis selvforsyning av husstanden er et mål, så kan man gå off grid. I så fall og med tanke på at energibruken hovedsaklig går til varme og kjøling, hvorfor skal man lagre denne varmen og kulden i et elektrisk batteri? Burde ikke batterier kun dimmensjoneres etter elektrisk behov? Og kanskje man bør droppe off-grid ideologien for å få ned pris, volum og andre ulemper med enorme energilagre dimmensjonert for mørketid og andre ekstreme kostnadsdrivende scenarier. Vi har jo tross alt vannmagasiner her i landet og de er jo både kostnadseffektive, har høy kapasitet og lades opp med gratis nedbør.

[Sturle S]

1 hour ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Takker for graf (mine uthevinger i referert komentar). Den forklarer litt, den er enkel men dugelig manipulativ med sin halverte visning på høgre akse hva angår tilsig. Hvor har Du fått fatt i den ?

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

1 hour ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Nei, vi må ikke tilbakeføre vannkraft, på det punkt argumenterer Du mot deg selv. Minstevassføringa til Alta - kraftværket fungerer glimrendes for fisk og bygd, hvem klager i dag ?

Eg har ikkje nemnt noko einsild kraftverk.  Kraftverk – både vind- og vasskraftverk – pleier å verte akseptert når dei er bygde.  For vasskraftverk sin del er det dessutan ofte vanskeleg å restaurere naturen til det han var.  Ikkje minst fordi det gjerne er bygd im område som ville vore flaumutsett utan kraftverket.  Men det er ingen tvil om at vasskraftutbygging påverkar naturen meir enn vindkraft.  Alta-kraftverket vart òg bygd mykje mindre enn den opphavelege planen.

1 hour ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Nei, vi har ikke dyrere strøm en noe land i Europa, om vi ikke tapper ned magasina (eksporterer) for mykje. Bare se hva lagring og produksjon koster i den litt tvilsome ilustrasjonen som eg limte inn i en komentar over.

Noreg har dyrare straum enn Danmark i desember, januar og februar i nesten alle år.  Sjekk sjølv.  Om sommaren har vi billigare straum på grunn av alt smeltevatnet.  Konspirasjonsteoriar om at kraftverk tappar magasin for å selje straumen ekstra billig i staden for å vente til dei kan selje han dyrt, har eg svært vanskeleg for å tru på.  Dei er ikkje fullstendig pling i bollen heller.

1 hour ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Ja, vannkraftutbygging reduserer fare for flaum når magasiner kan ta imot litt, som man også styrer etter.

Nei, vi gjær oss ikke avhengige av innport fordi magasina er fulle og vi eksporterer litt som vi tjener på. Går motsyklisk mot varmekraftværk som ikke blir kvitt spillvarme på sommer.

Import/eksport kan òg fungere motsyklisk.  Danmark og Nord-Tyskland har mykje vindkraft, og dermed lite kraftproduksjon om sommaren.  Då kan vi eksportere til dei landa om sommaren og importere om vinteren.  Ei alternativ løysing til vindkraft, for å erstatte 95 TWh med fossile drivstoff, er difor å gå med kraftunderskot og heller importere vindkraft frå Danmark og Tyskland om vinteren.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

Så pris er ikke særlig relevant?

Hvis selvforsyning av husstanden er et mål, så kan man gå off grid. I så fall og med tanke på at energibruken hovedsaklig går til varme og kjøling, hvorfor skal man lagre denne varmen og kulden i et elektrisk batteri? Burde ikke batterier kun dimmensjoneres etter elektrisk behov? Og kanskje man bør droppe off-grid ideologien for å få ned pris, volum og andre ulemper med enorme energilagre dimmensjonert for mørketid og andre ekstreme kostnadsdrivende scenarier. Vi har jo tross alt vannmagasiner her i landet og de er jo både kostnadseffektive, har høy kapasitet og lades opp med gratis nedbør.

Tiltrædes. For pokker man skulle tro De var Nordlæning.

 

Vannmagasiner er jo sol og vindkraft som er foredlet til regndråper som faller ned på jorden. Man skulle jo tro at å lage en demme så dette blir et stort og billig batteri er helt OK.

 

Selv ønsker (må, om eg skal flytte ut i BoBil) eg å gå off-grid, og kan nok tole en bra høg energi pris.

Matten er bra enkel: Fyring (og dusj vatn) blir ca et pådrag på 1 kW for hvær 10 grader Celsius utetemperaturen ligg under 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_klima

Man får jo litt fra Sol-celler og kan senke på natten. Skal vi si 8765 timer á 1 kW til varme fra gass, pris i dag Ca 1 kr /kWt.

Data 15 W i hvær bruks time, lys det samme, og system og sirkulasjon også det samme. => ikke fult 150 kWt som gir at energiforbruk til annet en vame er under 7%

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (37 minutter siden):

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

Eg har ikkje nemnt noko einsild kraftverk.  Kraftverk – både vind- og vasskraftverk – pleier å verte akseptert når dei er bygde.  For vasskraftverk sin del er det dessutan ofte vanskeleg å restaurere naturen til det han var.  Ikkje minst fordi det gjerne er bygd im område som ville vore flaumutsett utan kraftverket.  Men det er ingen tvil om at vasskraftutbygging påverkar naturen meir enn vindkraft.  Alta-kraftverket vart òg bygd mykje mindre enn den opphavelege planen.

Noreg har dyrare straum enn Danmark i desember, januar og februar i nesten alle år.  Sjekk sjølv.  Om sommaren har vi billigare straum på grunn av alt smeltevatnet.  Konspirasjonsteoriar om at kraftverk tappar magasin for å selje straumen ekstra billig i staden for å vente til dei kan selje han dyrt, har eg svært vanskeleg for å tru på.  Dei er ikkje fullstendig pling i bollen heller.

Import/eksport kan òg fungere motsyklisk.  Danmark og Nord-Tyskland har mykje vindkraft, og dermed lite kraftproduksjon om sommaren.  Då kan vi eksportere til dei landa om sommaren og importere om vinteren.  Ei alternativ løysing til vindkraft, for å erstatte 95 TWh med fossile drivstoff, er difor å gå med kraftunderskot og heller importere vindkraft frå Danmark og Tyskland om vinteren.

Takker for henvisning. Vet De hvorfor dei måtte lage en egen skala for tilsig på høgresiden, var det for å spare miljøet for papir, papirmangel eller for små PC-skjærmer ?

 

Ja, det er vanskelig å restaurere tilbake naturen. 

Eg vil ta eit anna døme: Vi har definert mennesker og mennesklige behov bort fra natyren. Og som følge av dette er det vanskelig å tilbakeføre / slette NY, London og til og med Osloét fra kartet. Selv om fortetting kommer godt ut miljømessig.

 

Vi kan mene mykje om sentral Europeisk vindkraft, men det er da mykje lettere å varme opp en vatn buffer på noen M^3 nede i Tysklandet om der skulle bli litt vindkraft til overs vinterstid.

Se min komentar om at mitt offgrid siktemål bare krev 6-7 % strøm, resten er varme. Og joda, kull minker til fordel for gass flere plasser:

 

Så at UK ikke bruker kull i 67 dager sommeren er knappest en nyhet, og blir nermest fremstilt som 0 - utslepp.

Joda, prisen øker på vinteren når vi innporterer, og den var høg forrige sommer også. Skader på ingen måte prisen å innportere vet Du. Er vanlig bunnlinje rekning å ta 52 000,- for et speil til en BMW X5 også.

Endret 22. juni 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sturle S]

24 minutes ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Takker for henvisning. Vet De hvorfor dei måtte lage en egen skala for tilsig på høgresiden, var det for å spare miljøet for papir, papirmangel eller for små PC-skjærmer ?

Med denne kostar deg ca fire klikk for å lage ein graf med berre ein Y-akse:

https://energifaktanorge.no/wp-content/uploads/Tilsig-forbruk-og-produksjon-av-kraft-i-Norge-1.xlsx

 

Uansett demonstrerer grafen fint poenget med at vi er avhengige av kraftmagasina om vinteren.  Vinterlageret avgrensar kor mykje kraft vi kan bruke på eit år.  Med meir vindkraft er vi mindre avhengige av vassmagasina om vinteren.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (20 timer siden):

Med denne kostar deg ca fire klikk for å lage ein graf med berre ein Y-akse:

https://energifaktanorge.no/wp-content/uploads/Tilsig-forbruk-og-produksjon-av-kraft-i-Norge-1.xlsx

 

Uansett demonstrerer grafen fint poenget med at vi er avhengige av kraftmagasina om vinteren.  Vinterlageret avgrensar kor mykje kraft vi kan bruke på eit år.  Med meir vindkraft er vi mindre avhengige av vassmagasina om vinteren.

Har Du testet ut at det tar Ca 4 klikk, hvorfor ikke lime det inn i komentaren så vi alle får see et mer reelt bilde av magasinet / «batteriet».

Slik eg ser det er det viktig å forstå batteriteknologi, at her er mer miljøvenlige og kostnadseffektive løysinger en bilbatterier til nett for eksempel.

 

Dette her klarer eg, hva klarer Du ?

Her er min hverdag:

 

Man sender ofte tilpasset informasjon. Og har Man vært med på fortelle leken (i en 2 - 3 ledd) forstår man hvor dårlig Media er.

Joda, reklame har en viss betydning på hva der blir skrevet, tilsendte artikler er sminket, språket og arket skal tilpasses =>

0,51 x 0,51 x 0,51 osv

Vi ser hva det blir ! Marginalisert.........., Smør med fett på, og langt forbi Ordwell´s Roman før starten

Endret 23. juni 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Dag Sverre Seljebotn]

EremittPåTur skrev (7 timer siden):

Da er det ingen poeng i å bygge ut vindturbin industrien. Dere sier det selv. Vi har allerede kraften vi trenger tilgjengelig. Vindturbinene skal altså ikke øke kapasiteten, bare flytte produksjonen fra renere vannkraft til skitnere vindkraft, i flg. ditt utsagn. Deretter skal vannkraften brukes når vinden ikke fiser. Finnes ikke miljøprofil over dette i det hele tatt. Og hva er poenget med å slå av vannkraft generatorene? De holder i tiår efter tiår, med lange service intervaller. Noen har turbinert i 100år. En vindturbin lever i beste fall 20år, og ganske mange havarerer før dette og krever hyppig service eller byttes ganske enkelt ut. 

Hører dere egentlig selv etter når der taler varmt om vindkrafta??

Har jeg talt varmt om vindkraft så langt? Hvor? Når?

Jeg kan være mot mange vindkraft-prosjekter av naturvernhensyn; men jeg har ikke tenkt å late som om vindkraft må lagres eller passer dårlig med vannkraft av den grunn, når det ikke er tilfelle. Om naturvernhensyn er grunnen til å være mot vindkraft så er det best å bare fremheve at det likevel veier tyngst, ikke prøve å dysse ned at vindkraft har noen spesielle fordeler i Norge i kombinasjon med vannkraft.

Vel, til saken:

"Hva er poenget med å slå av vannkraft-generatorene"

De står jo stå stille et visst antall timer hvert år uansett, fordi det ikke er nok nedbør i Norge til at de kan gå full guffe 24x365. Vannkraft drives jo av nedbør, som varierer på samme måte som vind og sol (men på andre måter); ikke størrelsen på generatoren. Mange har som jobb å regne på når strømprisene er høyest og starte eller stoppe generatorene, det er ikke noe nytt å stoppe og starte de.

Det som vil skje med utbygging av mer vindkraft er at tidspunktene som vannkraftverka uansett står stille vil flytte seg litt frem eller tilbake. Og det er det som skal til for å lagre kraften.

Vindkraft fører ikke til mer stans totalt for vannkrafta så lenge all kraften brukes (se neste punkt). Dersom kraften ikke brukes så vil magasinene bli overfylt (sånn som skjer akkurat nå på forsommer etter en veldig snørik vinter), MEN, når det skjer er kraftprisen nesten null og de som bygger vindkraft får ikke betalt de heller, om det er noen trøst. (Derimot er prisen høy på strøm i Skottland nå, så hadde vi hatt en kabel dit kunne vi tjent gode penger istedetfor å la det gå i fossen forbi kraftverket. Men det er en spesiell situasjon i år.)

"Vi har allerede kraften vi trenger tilgjengelig"

Først: Elektrifisering av norsk sokkel vil føre til en del økt bruk, har lest noe om at dette er motivasjonen til noen av vindkraftprosjektene.

Så:  Det er jo en stund siden vi hadde nok olje og laks også i dette landet, men vi stoppet jo ikke å produsere olje og laks likevel. Noe skal vi også ha igjen å leve av når oljeprisen stuper, og elektrisitet kan være en av de tingene.

Svaret er såklart eksport.

Vi er i en særposisjon med norsk vannkraft. Den er ekstra verdifull, fordi en kan selge når det er vindstille netter i Europa og strømprisen går i været i Danmark og Tyskland og Skottland. Dersom en har vindkraft i Norge, så kan en spare enda mer vannkraft og selge når prisene er på topp i Europa, og sånn hjelper vindkraften til sånn at vi kan får MER betalt for vannkraften, og høyere eksportinntekter.

Norsk vannkraft er virkelig "arvesølvet", men akkurat nå bruker vi det der tinn hadde gjort samme nytten..

(Akkurat de samme argumentene gjelder forøvrig solkraft og er en grunn til at solkraft passer ekstra godt i Norge.)

Endret 22. juni 2020 av Dag Sverre Seljebotn

[Sturle S]

18 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Har Du testet ut at det tar Ca 4 klikk, hvorfor ikke lime det inn i komentaren så vi alle får see et mer reelt bilde av magasinet / «batteriet».

Slik eg ser det er det viktig å forstå batteriteknologi, at her er mer miljøvenlige og kostnadseffektive løysinger en bilbatterier til nett for eksempel.

Dette her klarer eg, hva klarer Du ?

OK, det vart vel ein 5-6 klikk i LibreOffice Calc, fordi eg lagra biletet i tillegg:

Skulle gjerne hatt magasinfylling i same graf.

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (29 minutter siden):

OK, det vart vel ein 5-6 klikk i LibreOffice Calc, fordi eg lagra biletet i tillegg:

Skulle gjerne hatt magasinfylling i same graf.

 

Tusen takk, Sturle S

 

Her, noe moro: https://www.youtube.com/watch?v=jUejvrbRJmk

 

Endret 23. juni 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Dag Sverre Seljebotn skrev (18 timer siden):

Har jeg talt varmt om vindkraft så langt? Hvor? Når?

Jeg kan være mot mange vindkraft-prosjekter av naturvernhensyn; men jeg har ikke tenkt å late som om vindkraft må lagres eller passer dårlig med vannkraft av den grunn, når det ikke er tilfelle. Om naturvernhensyn er grunnen til å være mot vindkraft så er det best å bare fremheve at det likevel veier tyngst, ikke prøve å dysse ned at vindkraft har noen spesielle fordeler i Norge i kombinasjon med vannkraft.

Vel, til saken:

"Hva er poenget med å slå av vannkraft-generatorene"

De står jo stå stille et visst antall timer hvert år uansett, fordi det ikke er nok nedbør i Norge til at de kan gå full guffe 24x365. Vannkraft drives jo av nedbør, som varierer på samme måte som vind og sol (men på andre måter); ikke størrelsen på generatoren. Mange har som jobb å regne på når strømprisene er høyest og starte eller stoppe generatorene, det er ikke noe nytt å stoppe og starte de.

Det som vil skje med utbygging av mer vindkraft er at tidspunktene som vannkraftverka uansett står stille vil flytte seg litt frem eller tilbake. Og det er det som skal til for å lagre kraften.

Vindkraft fører ikke til mer stans totalt for vannkrafta så lenge all kraften brukes (se neste punkt). Dersom kraften ikke brukes så vil magasinene bli overfylt (sånn som skjer akkurat nå på forsommer etter en veldig snørik vinter), MEN, når det skjer er kraftprisen nesten null og de som bygger vindkraft får ikke betalt de heller, om det er noen trøst. (Derimot er prisen høy på strøm i Skottland nå, så hadde vi hatt en kabel dit kunne vi tjent gode penger istedetfor å la det gå i fossen forbi kraftverket. Men det er en spesiell situasjon i år.)

"Vi har allerede kraften vi trenger tilgjengelig"

Først: Elektrifisering av norsk sokkel vil føre til en del økt bruk, har lest noe om at dette er motivasjonen til noen av vindkraftprosjektene.

Så:  Det er jo en stund siden vi hadde nok olje og laks også i dette landet, men vi stoppet jo ikke å produsere olje og laks likevel. Noe skal vi også ha igjen å leve av når oljeprisen stuper, og elektrisitet kan være en av de tingene.

Svaret er såklart eksport.

Vi er i en særposisjon med norsk vannkraft. Den er ekstra verdifull, fordi en kan selge når det er vindstille netter i Europa og strømprisen går i været i Danmark og Tyskland og Skottland. Dersom en har vindkraft i Norge, så kan en spare enda mer vannkraft og selge når prisene er på topp i Europa, og sånn hjelper vindkraften til sånn at vi kan får MER betalt for vannkraften, og høyere eksportinntekter.

Norsk vannkraft er virkelig "arvesølvet", men akkurat nå bruker vi det der tinn hadde gjort samme nytten..

(Akkurat de samme argumentene gjelder forøvrig solkraft og er en grunn til at solkraft passer ekstra godt i Norge.)

Takker for God og ikke ullen tale...

 

Andre her på forumet ungår å fremstå med navn. Hva synest Du om det ? Har Du negative erfaringer ved å ha et navn.

 

Hva synest Du om kraftmarkedet (strøm) ? Kunne til dømes SSB (statistisk sentral byrå) laget noen forklarendes grafer og lettforstålige greier som altid vart linket til i en artikkel.

 

Hva trur Du skjer om vi lærer og har noen taller som vertfall stemmer med over 51%. Tror Du læring er positivt og medfører videre bygging av liv og væren.

Ref (fra en person / et ståsted):

https://www.youtube.com/watch?v=kXagZaML4l8