Lyse testet effektbasert nettleie: Hadde null effekt [Ekstra]

[OlaML]

4 minutes ago, Salvesen. said:

Ok, så hva er det som ikke passer for folk da. Og hva er det basert på?

 

Ta feks for deg sikringsmodellen. Eller abonnement?

"For folk", hvilke folk tenker du på? Er alle folk en stor homogen masse for deg der alle har like vaner, evner og behov? Der har vi nok problemet i et nøtteskall. Jeg tenker at det bør være såpass enkelt at 80% av befolkningen ikke trenger å gjøre noe som helst annerledes enn i dag. Vi lever i 2020, det er ingen bestemødre som skal behøve å bekymre seg over at kokeplaten står på samtidig som kaffetrakteren slik som man måtte på 50-tallet. For demping av effektkurver kan man kanskje begynne der som fjernstyring funker best, i industri. Frys- og kjølelagre f.eks., de skrur jo av og på hele tiden etter temperatur, et lite signal fra kraftselskapet kan gi det samme inputen som termostaten.

Så kan man droppe nettleien om natten, slik at elbilladere er tilstrekkelig incentivisert til å bruke timer. Hvis nettet har problemer da, så må ingeniørene faktisk på jobb og fikse nettet i stedet for å kose seg med å skrive ligninger i regningene. Det er veldig rasjonelt og pent med effektledd og energiledd som flott demper svingninger i simuleringer, men hvis du ikke skjønner hvorfor mange ikke vil ha noe mer komplisert enn takst x mengde så bør du ikke jobbe med noe mot privatmarkedet.

[Salvesen.]

OlaML skrev (53 minutter siden):

"For folk", hvilke folk tenker du på? Er alle folk en stor homogen masse for deg der alle har like vaner, evner og behov? Der har vi nok problemet i et nøtteskall. Jeg tenker at det bør være såpass enkelt at 80% av befolkningen ikke trenger å gjøre noe som helst annerledes enn i dag. Vi lever i 2020, det er ingen bestemødre som skal behøve å bekymre seg over at kokeplaten står på samtidig som kaffetrakteren slik som man måtte på 50-tallet. For demping av effektkurver kan man kanskje begynne der som fjernstyring funker best, i industri. Frys- og kjølelagre f.eks., de skrur jo av og på hele tiden etter temperatur, et lite signal fra kraftselskapet kan gi det samme inputen som termostaten.

Så kan man droppe nettleien om natten, slik at elbilladere er tilstrekkelig incentivisert til å bruke timer. Hvis nettet har problemer da, så må ingeniørene faktisk på jobb og fikse nettet i stedet for å kose seg med å skrive ligninger i regningene. Det er veldig rasjonelt og pent med effektledd og energiledd som flott demper svingninger i simuleringer, men hvis du ikke skjønner hvorfor mange ikke vil ha noe mer komplisert enn takst x mengde så bør du ikke jobbe med noe mot privatmarkedet.

Det var jo du som kom med påstanden at det ikke passer for folk? Så det må jo nesten du avgjøre? 

Men det er jo hele poenget, 80% vill havne innenfor +/-10% av nåværende kostnad. Så da er det jo akkurat slik du vill da, eller? 

Hvorfor svarer du ikke på spørsmålene? Har du ikke satt deg inn i det i det hele tatt? Hvor ligger problemet? 

Og mener du da å fortsette som i dag er løsningen på dette problemet? Eller en helt annen metode enn det som er foreslått, og hvordan fungerer den? 

Det du skriver forklarer bare at du ikke har satt deg inn i problemstillingen i det hele tatt. Skal vi bare la nettet tukle å gå så må vi øke nettleien med minst 30% for å dekke kostnadene. Er det en god løsning for bestemor på minste pensjon synes du? 

 

Tror du skal begynne med å lese høringsnotatet jeg, sjekke litt data og regne på ting. Kanskje du får deg en positiv overraskelse. 

 

Her er mine kostnader med de forskjellige forslagene:

Dagens situasjon x 30%: 515,7 Kroner

Skrings forslaget med 10kWh/h: 492,5 Kroner

Abonoment forslaget med 4 kWh/h og 254,75kWh overforbruk: 653,1 Kroner

Målt effekt med 4kWh døgnmaks pr dag, sommer: 393,8. vinter: 485 kroner

Målt effekt har jeg ikke brukt mye tid på da jeg ikke liker løsningen og mener den er for dyr. Øker jeg til feks 11(som sikringsforslaget) blir prisene: 706,7/957,5

[OlaML]

20 minutes ago, Salvesen. said:

Det var jo du som kom med påstanden at det ikke passer for folk? Så det må jo nesten du avgjøre? 

Men det er jo hele poenget, 80% vill havne innenfor +/-10% av nåværende kostnad. Så da er det jo akkurat slik du vill da, eller? 

Hvorfor svarer du ikke på spørsmålene? Har du ikke satt deg inn i det i det hele tatt? Hvor ligger problemet? 

Og mener du da å fortsette som i dag er løsningen på dette problemet? Eller en helt annen metode enn det som er foreslått, og hvordan fungerer den? 

Det du skriver forklarer bare at du ikke har satt deg inn i problemstillingen i det hele tatt. Skal vi bare la nettet tukle å gå så må vi øke nettleien med minst 30% for å dekke kostnadene. Er det en god løsning for bestemor på minste pensjon synes du? 

 

Tror du skal begynne med å lese høringsnotatet jeg, sjekke litt data og regne på ting. Kanskje du får deg en positiv overraskelse. 

 

Her er mine kostnader med de forskjellige forslagene:

Dagens situasjon x 30%: 515,7 Kroner

Skrings forslaget med 10kWh/h: 492,5 Kroner

Abonoment forslaget med 4 kWh/h og 254,75kWh overforbruk: 653,1 Kroner

Målt effekt med 4kWh døgnmaks pr dag, sommer: 393,8. vinter: 485 kroner

Målt effekt har jeg ikke brukt mye tid på da jeg ikke liker løsningen og mener den er for dyr. Øker jeg til feks 11(som sikringsforslaget) blir prisene: 706,7/957,5

Jeg føler meg ikke forpliktet til å svare på remser av halvretoriske spørsmål stilt uten god hensikt. Det var du som begynte å diskutere med meg, ikke jeg med deg. At kostnaden er lik eller ikke er ikke det eneste poenget. Min største innvendig er å forsøke å løse et problem med effektmangel i nettet med å endre kundene i stedet for å endre nettet, spesielt når de begynner med privatmarkedet i stedet for bedrift. Vi kan jo begynne med å gå strømselskapene litt nøyere etter i sømmene. Hva fikk vi igjen for nettleien som har blitt betalt fra før? Er det noe vi kan kutte der kanskje, slik at det blir mer penger brukt på nettet? Jeg bruker lite strøm, regningene mine er typisk 60% nettleie, opptil 80% som er det høyeste jeg har sett, fordi nettleverandøren min tar et fastledd i tillegg. Hvor blir det av de pengene egentlig, Teslaer til el-ingeniører?

Endret 16. mai 2020 av OlaML

[Salvesen.]

OlaML skrev (2 minutter siden):

Jeg føler meg ikke forpliktet til å svare på remser av halvretoriske spørsmål stilt uten god hensikt. Det var du som begynte å diskutere med meg, ikke jeg med deg. At kostnaden er lik eller ikke er ikke det eneste poenget. Min største innvendig er å forsøke å løse et problem med effektmangel i nettet med å endre kundene i stedet for å endre nettet, spesielt når de begynner med privatmarkedet i stedet for bedrift. Vi kan jo begynne med å gå strømselskapene litt nøyere etter i sømmene. Hva fikk vi igjen for nettleien som har blitt betalt fra før? Er det noe vi kan kutte der kanskje, slik at det blir mer penger brukt på nettet? Jeg bruker lite strøm, regningene mine er typisk 60% nettleie, opptil 80% som er det høyeste jeg har sett, fordi nettleverandøren min tar et fastledd i tillegg. Hvor blir det av de pengene egentlig, Teslaer til el-ingeniører?

Også er vi tilbake til det gamle forslaget. Bedre bruk av dagens nettleie inntjening. Jeg er helt for det jeg, det er bare ikke en del av høringsnotatet. Så det er liksom lite å diskutere.

 

Det er de 3 forslagene i høringsnotatet som kommer. Evt en økning på 30%. Det er det eneste en kan diskutere i denne saken.

[OlaML]

2 minutes ago, Salvesen. said:

Det er de 3 forslagene i høringsnotatet som kommer. Evt en økning på 30%. Det er det eneste en kan diskutere i denne saken.

Så du kan ikke noe særlig om politikk heller nei.

[Gjest Slettet+9817234]

Salvesen. skrev (3 minutter siden):

Også er vi tilbake til det gamle forslaget. Bedre bruk av dagens nettleie inntjening. Jeg er helt for det jeg, det er bare ikke en del av høringsnotatet. Så det er liksom lite å diskutere.

 

Det er de 3 forslagene i høringsnotatet som kommer. Evt en økning på 30%. Det er det eneste en kan diskutere i denne saken.

Så å påpeke at ingen av løsningene i høringsnotatet er fornuftige skal ikke nevnes? Hvilken av løsningene legger opp til enkle ukompliserte løsninger for folk flest? Løsninger der en bruker strøm når en har behov for det uten å straffes for å ha behov akkurat der og da.

[Salvesen.]

OlaML skrev (1 time siden):

Så du kan ikke noe særlig om politikk heller nei.

Jo, så hvordan det gikk sist. Nytt forslag med mer eller mindre samme løsninger. Bare dyrere. Så må gjerne ta en runde til så det blir enda dyrere!

[Salvesen.]

JØI skrev (1 time siden):

Så å påpeke at ingen av løsningene i høringsnotatet er fornuftige skal ikke nevnes? Hvilken av løsningene legger opp til enkle ukompliserte løsninger for folk flest? Løsninger der en bruker strøm når en har behov for det uten å straffes for å ha behov akkurat der og da.

Den løsningen har en i dag, øk 30% og nve er med på laget...

[Gjest Slettet+9817234]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Den løsningen har en i dag, øk 30% og nve er med på laget...

Hvorfor i alle dager skal en øke noe med 30%? Vi betaler så det holder etter allerede. NVE må se til å effektivisere driften sin og å jobbe smartere. revolusjonen Nye Veier har nok noe å lær bort til kraftbransjen også. Vi kan jo begynne med å ikke sponse latterlig dyr strøm via vindmøller. 

[Salvesen.]

JØI skrev (34 minutter siden):

Hvorfor i alle dager skal en øke noe med 30%? Vi betaler så det holder etter allerede. NVE må se til å effektivisere driften sin og å jobbe smartere. revolusjonen Nye Veier har nok noe å lær bort til kraftbransjen også. Vi kan jo begynne med å ikke sponse latterlig dyr strøm via vindmøller. 

På grunn av investeringer i nettet de neste 10 årene om en ikke begrenser effekten. Det ligger lassevis av dokumentasjon på dette. NVE effektivisere driften? Hva er det du babler om nå? NVE er ikke en netteier.

Som vanlig er det mangel på kunnskap som skaper dilemma i disse diskusjonene, selv om alt er godt dokumentert. 

[Ketill Jacobsen]

Salvesen. skrev (3 timer siden):

På grunn av investeringer i nettet de neste 10 årene om en ikke begrenser effekten. Det ligger lassevis av dokumentasjon på dette. NVE effektivisere driften? Hva er det du babler om nå? NVE er ikke en netteier.

Som vanlig er det mangel på kunnskap som skaper dilemma i disse diskusjonene, selv om alt er godt dokumentert. 

Kan du opplyse meg om denne dokumentasjonen som du påstår finnes?

[Salvesen.]

Ketill Jacobsen skrev (4 minutter siden):

Kan du opplyse meg om denne dokumentasjonen som du påstår finnes?

Www.nve.no

[Sturle S]

On 5/15/2020 at 3:48 PM, JØI said:

Strømleverandørne har glemt samfunnsoppgaver sin, å gjøre livene til all så bra som mulig. Det betyr at vi betaler nettleie så det hoder etter for å få en infrastruktur som gjør livene enkle og behagelige for oss.

Straumleverandørar får ikkje ei krone av nettleiga.  Elles hadde det vore fint om straumleverandøren serverte meg kaffi på senga kvar morgon, men oppgåva deira er nok ei anna enn du trur.

[hekomo]

Ellen Viseth skrev (På 15.5.2020 den 12.00):

Lyse testet effektbasert nettleie: Hadde null effekt [Ekstra]

Testet over tid på et representativt utvalg som også var godt informert?

[Ketill Jacobsen]

Salvesen. skrev (På 16.5.2020 den 20.19):

Www.nve.no

Det er ikke lett å finne noe på dette nettstedet. Et direkte søk på NVE gå bedre svar.

En rapport (juni 2019) bestilt fra NVE og utarbeidet av NV GL og PMG tar seg av temaet lading og påvirkning på nettet. Typisk nok er overskriften en graf over døgnet med to toppunkter for forbruk og all elbillading overlagret toppunktet om ettermiddagen!

Ikke nok med den sterkt fargede innledning så referer utredningen til Elbilforeningens medlemsundersøkelse og skriver: "Ettermiddagslading hver dag, der bilene settes til lading hver ettermiddag uavhengig av hvor mye av batterikapasiteten som er brukt opp (uavhengig av behov). Basert på Elbilforeningens spørreundersøkelse om ladehyppighet er det grunn til å tro at dette er den dominerende adferden i dag".

Det morsomme (eller tragiske) er at denne undersøkelsen nettopp IKKE gir dette bildet. Den sier at kun 28% setter bilen til lading mellom 16 og 20 (egentlig 20% da mange oppgir å lade i to tidsintervaller). 42% oppgir å lade mellom 20 og 24, 52% mellom 0 og 7 og 18% mellom 9-16 (til sammen 140%). 

Rapporten oppgir også at den går ut fra en gjennomsnittlig ladeeffekt på 7,4 KW (32 A). Detter er nok også et tall tatt ut fra luften. Folk lader med fra 6 A og oppover. 6A over 8 timer gir faktisk 11 kWh, altså ca det doble av snittbehovet per døgn (6 kWh).

Utredningen viser at en vil ha toppunkt om morgenen kl 9 uten elbillading og toppunkt ca kl 18 om alle ladet mellom 16 og 20. Med dagens lademønster der det meste skjer mellom 20 og 7, så vil altså elbillading ha null å si for toppunktet for makseffekt på årets kaldeste dag!

Utredning: publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2019/eksternrapport2019_51.pdf

Endret 17. mai 2020 av Ketill Jacobsen

[Salvesen.]

Ketill Jacobsen skrev (41 minutter siden):

Det er ikke lett å finne noe på dette nettstedet. Et direkte søk på NVE gå bedre svar.

En rapport (juni 2019) bestilt fra NVE og utarbeidet av NV GL og PMG tar seg av temaet lading og påvirkning på nettet. Typisk nok er overskriften en graf over døgnet med to toppunkter for forbruk og all elbillading overlagret toppunktet om ettermiddagen!

Ikke nok med den sterkt fargede innledning så referer utredningen til Elbilforeningens medlemsundersøkelse og skriver: "Ettermiddagslading hver dag, der bilene settes til lading hver ettermiddag uavhengig av hvor mye av batterikapasiteten som er brukt opp (uavhengig av behov). Basert på Elbilforeningens spørreundersøkelse om ladehyppighet er det grunn til å tro at dette er den dominerende adferden i dag".

Det morsomme (eller tragiske) er at denne undersøkelsen nettopp IKKE gir dette bildet. Den sier at kun 28% setter bilen til lading mellom 16 og 20 (egentlig 20% da mange oppgir å lade i to tidsintervaller). 42% oppgir å lade mellom 20 og 24, 52% mellom 0 og 7 og 18% mellom 9-16 (til sammen 140%). 

Rapporten oppgir også at den går ut fra en gjennomsnittlig ladeeffekt på 7,4 KW (32 A). Detter er nok også et tall tatt ut fra luften. Folk lader med fra 6 A og oppover. 6A over 8 timer gir faktisk 11 kWh, altså ca det doble av snittbehovet per døgn (6 kWh).

Utredningen viser at en vil ha toppunkt om morgenen kl 9 uten elbillading og toppunkt ca kl 18 om alle ladet mellom 16 og 20. Med dagens lademønster der det meste skjer mellom 20 og 7, så vil altså elbillading ha null å si for toppunktet for makseffekt på årets kaldeste dag!

Utredning: publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2019/eksternrapport2019_51.pdf

Høringsnotatet for foreslått løsning er jo en god plass med mye info. Både dette og det i fra 2017. Samt mange andre innlegg på nve sine sider:)

[Ketill Jacobsen]

Salvesen. skrev (23 minutter siden):

Høringsnotatet for foreslått løsning er jo en god plass med mye info. Både dette og det i fra 2017. Samt mange andre innlegg på nve sine sider:)

Du kan si hva du vil! Denne utredningen og våre reelle ladevaner tilsier null behov for å forsterke lokalnettet (lavspent distrbusjonsnett). Så NVE bør slutte med den bløffen!

[Salvesen.]

Ketill Jacobsen skrev (7 minutter siden):

Du kan si hva du vil! Denne utredningen og våre reelle ladevaner tilsier null behov for å forsterke lokalnettet (lavspent distrbusjonsnett). Så NVE bør slutte med den bløffen!

Så du mener deres 10 års analyse for oppgradering og vedlikehold av nettet er feil? Hvorfor? Hvor tar de feil og hva er de reelle kostnadene?

[Ketill Jacobsen]

Salvesen. skrev (2 timer siden):

Så du mener deres 10 års analyse for oppgradering og vedlikehold av nettet er feil? Hvorfor? Hvor tar de feil og hva er de reelle kostnadene?

Mener du at de har holdt på med analyse i ti år eller at de har en analyse som gjelder for ti år fremover?

I 2018 hadde NVE en utredning som gjaldt fram til 2035. Husholdningenes forbruk ville ikke øke (snarere minke per innbygger). Dessverre delte NVE inn i sektorer som industri, transport og bygninger. Husholdningene ble ikke vurdert for seg.

Ellers så hadde en Reiten-utvalget for en del år siden som anslo behovet for investeringer i de fire nettene, sentralnettet, regionalnettet, høyspent distribusjonsnettet og lavspent distribusjonsnettet. På denne tråden er det bare lavspent distribusjonsnettet vi diskuterer da elbillading er ingen utfordring for de tre øvrige nettene. Da Reiten-utvalget kom med sin innstilling var elbiler bare i sin spede begynnelse, omfanget var lite og en visste enda mindre om ladevaner enn i dag (den kunnskapen er fortsatt skandaløs dårlig). Så det Reiten-utvalget måtte si om muligheten for stigning av husholdningenes makseffekt (pga elbiler etc), måtte bare sees på som ville spekulasjoner (utvalget var stort sett satt sammen av folk uten industriell eller teknologisk kompetanse).

Jeg vil påstå at for lavspent distribusjonsnettet er det "business as usual", det vil si at hvert lokalnett må vurderes for seg i forhold til oppgradering. De store driverne for endring vil være større befolkning og flytting og fortetting (noen lokalnett vil få lavere belastning og andre større). Elbilladingens behov for strøm vil bare være av underordet betydning for endringer.

Dersom jeg skal svare mer, må du uttrykke deg på en måte som er forståelig!

 

[Salvesen.]

Ketill Jacobsen skrev (8 timer siden):

Mener du at de har holdt på med analyse i ti år eller at de har en analyse som gjelder for ti år fremover?

I 2018 hadde NVE en utredning som gjaldt fram til 2035. Husholdningenes forbruk ville ikke øke (snarere minke per innbygger). Dessverre delte NVE inn i sektorer som industri, transport og bygninger. Husholdningene ble ikke vurdert for seg.

Ellers så hadde en Reiten-utvalget for en del år siden som anslo behovet for investeringer i de fire nettene, sentralnettet, regionalnettet, høyspent distribusjonsnettet og lavspent distribusjonsnettet. På denne tråden er det bare lavspent distribusjonsnettet vi diskuterer da elbillading er ingen utfordring for de tre øvrige nettene. Da Reiten-utvalget kom med sin innstilling var elbiler bare i sin spede begynnelse, omfanget var lite og en visste enda mindre om ladevaner enn i dag (den kunnskapen er fortsatt skandaløs dårlig). Så det Reiten-utvalget måtte si om muligheten for stigning av husholdningenes makseffekt (pga elbiler etc), måtte bare sees på som ville spekulasjoner (utvalget var stort sett satt sammen av folk uten industriell eller teknologisk kompetanse).

Jeg vil påstå at for lavspent distribusjonsnettet er det "business as usual", det vil si at hvert lokalnett må vurderes for seg i forhold til oppgradering. De store driverne for endring vil være større befolkning og flytting og fortetting (noen lokalnett vil få lavere belastning og andre større). Elbilladingens behov for strøm vil bare være av underordet betydning for endringer.

Dersom jeg skal svare mer, må du uttrykke deg på en måte som er forståelig!

 

Kostnadsberegning/bespareselse for effektleddet tar for seg 10 år frem i tid ja. De ser ett behov for å øke nettleien 30% eller finne opp nye løsninger. Forslag til nye løsninger har nå vært ute på høring. De har sjekket data i fra ett knippe kunder og 80% havner innenfor +/-10% med nye løsninger. For min del kommer jeg greit ut på de fleste, og billigere på mesteparten. 

 

Men for hver høring øker prisen... 

 

forståelig? Det er da veldig enkle spørsmål? 

Endret 18. mai 2020 av Salvesen.