Gå til innhold
Spørsmål om koronaviruset? Still spørsmål her ×

Covid19: Når kommer det vaksine mot koronavirus?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Moderna fikk onsdag forrige uke klarsignal fra amerikanske myndigheter for kliniske forsøk i fase 2, med sin COVID-19 mRNA-vaksine.

Fase 1 startet som kjent den 16. mars, med 45 friske mennesker som fikk vaksinen, dette kliniske forsøket var beregnet å ta 6 uker, slik at det var etter alt å dømme ferdig 27. april, samme dato som Moderna søkte om å få gå til fase 2.

Fase 1 er kun for å teste om vaksinen har alvorlige bivirkninger, ikke hvorvidt den er effektiv.
Så langt tyder alt på at fase 1 har vært vellykket.

Modernas vaksine ble også nevnt av Dr. Fauci i et lengre intervju med National Geographic, hvor det nevnes at denne vaksinen har hatt svært lovende resultater i dyreforsøk, som nå pågår samtidig med de kliniske forsøkene.

Fase 2 vil inkludere 600 mennesker, trolig med spesifikke underliggende sykdommer for ytterligere testing av bivirkninger, samt at vaksinens effekt vil bli vurdert ved at ikke alle får vaksinen, såkalte kontrollgrupper.

Så vidt jeg har forstått, er fase 2 allerede fulltegnet, det virker som de har nok frivillige til å finne de kandidatene de ønsker, slik at denne fasen vil startes raskt, deretter regner man med fase 3 testing, hvor tusenvis av mennesker vil være med i de kliniske forsøkene, vil starte til sommeren.

Her er en tidslinje over hva Moderna regner som sannsynlig fremdrift

EXahur3WAAAgI-1?format=png&name=4096x409


Ut i fra dette, virker det som om Fase 2 også vil ta rundt 6 uker, samtidig som Fase 1 forsåvidt pågår enda, ettersom de personene hele tiden følges opp, i tillegg til at man fortsetter med dyreforsøk for å forsøke å avgjøre effektivitet osv.

Fase 3 kan altså starte tidlig i sommer. Dersom denne fasen også er beregnet til 6 uker, kan Fase 4, som er produksjon og distribusjon til allmennheten, under tett oppfølging for å avdekke potensielle bivirkninger i starten, muligens starte i høst, dersom de neste fasene går uten problemer, dog vil det kreves en del statlige godkjenninger, samt at produksjon vil være vanskelig, så det kan ta lengre tid.

Moderna har allerede inngått avtale med en av verdens største kjemiprodusenter, Lonza Group, som står klare til å starte produksjon.


 

Endret av 0laf
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

En annen lovende kandidat er vaksinen ChAdOx1-nCoV-19, utviklet ved universitetet Oxford.

Denne baserer seg på adenovirus, et vanlig forkjølelsesvirus, som er genetisk modifisert til å ha samme proteiner som SARS-CoV-2 for at kroppen skal produsere antistoffer uten at det oppstår sykdom.

Denne er for tiden under klinisk forsøk i fase 1, men testes samtidig mot kontrollgrupper, slik at lengden på fase 1-forsøkene kommer an på hvor rakst man har en viss andel smitte blant kontrollgrupper og de som er vaksinert, for å se om vaksinen er effektiv.

http://www.ox.ac.uk/news/2020-04-23-oxford-covid-19-vaccine-begins-human-trial-stage
 

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 5/6/2020 at 10:45 PM, 0laf said:

ADE er generelt overkommelig, og et vanlig problem med vaksiner.

For noen år siden måtte man trekke tilbake vaksinen mot Dengue, nettopp fordi den forårsaket ADE hos enkelte barn, som ble mye hardere rammet av viruset enn om de ikke hadde fått vaksine.

Man vet at dette også er et problem med så å si alle koronavirus, så de som utvikler vaksiner er nok klar over problemet.
For SARS var det vel en vaksine som ble testet på dyr, hvor man opplevde en ADE-effekt.

Det er nok helt sikkert et problem, og ville vært enklere om koronavirus ikke kunne ha slik ADE-effekt, men så vidt jeg har forstått så dreier det seg ofte om justering eller mindre endringer for å påse at vaksinen ikke forårsaker ADE, men det krever selvfølgelig ytterligere testing og langt mer tid osv.

Hva mener du med at ADE er overkommelig? Det er jo som du nevner grunnen til at dengue rammer mye hardere andre gang (om man blir smittet av en av de andre variantene der man ikke har tilstrekkelig med antistoffer). Det er veldig variabelt i hvilken grad man utvikler antistoffer selv ved vanlig forløp av sykdommen, så hvordan de skal sikre at en vaksine gir nok antistoffer og om disse i det hele tatt fungerer vet jeg ikke. Et annet problem som har vært diskutert i noen preprints (usikker på om noe av dette har blitt bekreftet) er om antistoffene har god nok affinitet for s-proteinet. De vaksinene du nevner som du nevner er enten mRNA eller viral vektor som begge er interessante men begge metodene er i praksis å infisere seg selv med et slags virus, bokstavelig talt i viral vektor og mRNA er mer eller mindre et virus som endrer arvestoffet visse celler. Jeg kan ikke skjønne at disse vil bli godkjent og solgt uten rimelig omstendig testing som vil ta lang tid, med tanke på at de kan bli stilt til ansvar om noe går galt.

Det er ikke vaksinene i seg selv som gir ADE, det er antistoffer som ikke er gode nok eller for få til å eliminere viruset, så det er ikke snakk om en liten justering...

Her er en artikkel som tar opp litt av problematikken, og en ganske grei forklaring av ADE her.

https://www.nature.com/articles/s41577-020-0321-6

Quote

For a given concentration of antibody and a specific targeting domain, the stoichiometry of antibody engagement on a virion is dependent on the strength of interaction between antibody and antigen. ADE is induced when the stoichiometry is below the threshold for neutralization. Therefore, higher affinity antibodies can reach that threshold at a lower concentration and mediate better protection11.

ADE er rett og slett når det ikke er nok / gode nok antistoffer. Man kan fint få det uten at det er en vaksine involvert også...

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
pappkake skrev (4 timer siden):

Hva mener du med at ADE er overkommelig? Det er jo som du nevner grunnen til at dengue rammer mye hardere andre gang (om man blir smittet av en av de andre variantene der man ikke har tilstrekkelig med antistoffer). Det er veldig variabelt i hvilken grad man utvikler antistoffer selv ved vanlig forløp av sykdommen, så hvordan de skal sikre at en vaksine gir nok antistoffer og om disse i det hele tatt fungerer vet jeg ikke.


For denguefeber er det som du nevner slik at antistoffer mot en variant av viruset, ikke alltid gir god nok kryssbeskyttelse mot de tre andre variantene av dengue, men i stedet "hjelper" viruset, slik at man blir mye sykere dersom man blir smittet på nytt av en annen variant.

Årsaken er at man ved smitte av denguevirus oppnår livslang og fullgod immunitet mot den varianten man smittes av, men kryssbeskyttelse mot de tre andre variantene er kun midlertidig.

Som oftest oppnås kryssbeskyttelse etter smitte i noen år, etter dette endrer antistoffene seg, slik at de ikke lenger nøytraliserer andre varianter av viruset, men i stedet kan være gunstig for viruset, slik at man blir mye sykere når man blir smittet av dengue for annen gang.

En vaksine mot Dengue, med navn Dengvaxia, er såkalt "quadviralent", å beskytter mot alle fire varianter av dengue.

I fase 3 kliniske forsøk av Dengvaxia, ble det dog klart at vaksinen forårsaket ADE hos barn, dersom de ble smittet av dengue mer enn tre år etter at de hadde fått vaksinen.

Barn som hadde fått vaksinen, ble altså langt sykere, i mye større grad enn det som var naturlig, når de ble smittet noen år etter å ha fått vaksinen.

Det var dog ikke snakk om faretruende nivåer, og kun for små barn, men man oppdaget en klar trend i de kliniske forsøkene etter flere år, hvor barn ble mye sykere enn det som er vanlig ved naturlig smitte av dengue.

Dette er den mest uttalte forekomsten av ADE som er kjent, og var forårsaket av vaksinen.
Dengvaxia benyttes enda, men gir helt klart en større risiko for ADE, noe som nå er kjent.

Man vet nå hvorfor dette skjedde.
Problemet var at man hadde brukt genetiske deler av gulfeber sammen med proteiner fra de fire variantene av dengue, for å skape en vaksine som ikke forårsaket sykdom.
Vaksinen førte til at kroppen produserte antistoffer mot dengue, men ikke en spesiell type T-celler som trolig er relatert til nettopp kryssbeskyttelse og utvikling av ADE.

Årsaken var altså at man hadde brukt genetiske deler fra gulfeber, ikke fra dengueviruset, slik at kroppen ikke produserte alle de samme cellene som den ville gjort ved naturlig infeksjon, og derfor fikk man en mye høyere grad av ADE, hvor små barn ble mye sykere etter å ha fått vaksinen, enn om de ikke hadde fått vaksinen.

Så for dengue, så førte faktisk vaksinen direkte til overforekomst av ADE, ettersom den ikke ga full beskyttende effekt ved å produsere de riktige T-cellene.

En viss grad av naturlig ADE, hvor man blir sykere dersom man har immunitet mot en type dengue, og blir smittet av en annen type dengue, vil åpenbart alltid eksistere, men så lenge vaksinen gir fullgod beskyttelse mot alle fire typer dengue, så spiller det liten rolle.

Nye kanditaer for denguevaksiner, TV003/TV005, bruker nå genetisk materiale fra dengueviruset i stedet for gulfeber, og ser ut til å gi fullgod beskyttelse mot alle fire varianter, slik at ADE er overkommelig i de aller fleste tilfeller.

En vaksine mot dengue som beskytter like godt mot alle fire varianter av viruset, vil ikke ha noe problem med ADE.

For coronavirus, så vet vi ikke hvordan ADE vil forekomme, men trolig på en annen måte enn for dengue.
Vi vet at det finnes et koronavirus som kun smitter blant katter, som det ble utviklet vaksine for, men som viste seg å ha en enorm ADE-effekt i enkelte studier, men dette er også noe usikkert?

Det vi vet om SARS, som er et koronavirus, er at forskning på blant annet hamstere har vist at i enkelte spesielle tilfeller vil enzymer fra antistoffer som skal nøytralisere viruset heller hjelpe det med å formere seg, som er en helt annen type ADE enn for dengue, hvor kryssbeskyttelse ikke er involvert, men dette er også høyst usikkert, forskjellige rapporter har kommet til forskjellige resultater, og mye tyder uansett på at dette ikke skjer ved smitte av SARS-CoV-2 ettersom de fleste tross alt blir friske.

Det er også spekulert i om forskjellen i dødelighet, særlig ettersom så få har dødd i Kina, kan ha noe med ADE å gjøre.
Vi mennesker får i oss coronavirus hele tiden, alt fra forkjølelser til ting vi ikke en gang merker.

Kryssbeskyttelse oppnådd fra en av disse andre coronavirusene kan være årsaken til at noen blir så mye dårligere enn andre, og at det er så stor forskjell på antall døde i Kina og vesten.

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1286457920300344?via%3Dihub

Igjen, høyst usikkert, det er trolig minst like sannsynlig at Kina har underrapportert, og at forskjellen i sykdommens alvorlighet blant smittede skyldes underliggende sykdommer og genetiske faktorer, enn at det kommer fra ADE forårsaket av tidligere smitte av andre coronavirus.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Nå var dengue ment som et eksempel, men det er greit, det kan jo brukes videre også...

Spørsmålet var hvordan ADE er overkommelig med SARS-CoV-2 og hvilke små justeringer som skal gjøres?

Dengue er et veldig godt eksempel på helt naturlig ADE. Den vaksinen du snakker om inneholder "modifiserte" virus av alle fire typene av dengue-virus, og derfor beskytter den mot alle variantene vi finner i naturen. Når man snakker om ADE ved dengue sikter man som regel til at man ved å smittes av én serotype, blir sykere om man blir smittet av de andre. Det er rett og slett en annen problemstilling, siden det der er snakk om fire typer mens her er det snakk om én type. Ved dengue er det to forskjellige problemstillinger knyttet til ADE. Det ene er naturlig, altså at man bare blir immun mot akkurat den serotypen man blir smittet av og får ADE om man blir smittet av de andre senere, og den andre er den som eventuelt kommer av vaksiner. Ved SARS-CoV-2 er ikke serotyper noe problem, men ting tyder på at kroppen selv etter naturlig infeksjon ikke nødvendigvis produserer nok antistoffer, og også at varigheten er relativt kort. Selv om man skulle klart å lage en "perfekt" LAV-vaksine vil man jo få de samme problemene, siden problemet man snakker om her er ved reinfeksjon fra samme virus.

Om SARS-CoV-2 har "problemer" knyttet til andre coronavirus er jo interessant og et åpent spørsmål, men det blir en annen sak, og ikke relatert til en vaksine.

Problemet med SARS-CoV er at naturlig infeksjon ikke (ser det ut til) gir langvarig beskyttelse. Jeg mener også at jeg har sett noen forsøk på mus hvor de fant ADE hos modeller som var naturlig smittet med SARS og overlevde, og så smittet igjen etter noen måneder. For mennesker vil det forhåpentligvis være snakk om litt lengre tid. SARS-CoV-2 ser imidlertid ut til å gi mindre antistoffer enn SARS-CoV, spesielt for de som ikke blir syke eller er asymptomatiske. Man vet vel ikke om alle utvikler antistoffer i det hele tatt, siden de som er asymptomatiske gjerne ikke blir fanget opp og tatt med i studier.

Jeg skal finne frem noe forskning senere men fant det ikke på strak arm og har ikke tid nå.

Spørsmålet er i alle fall; hva gjør man om man ikke klarer å fremprovosere tilstrekkelig produksjon av antistoffer, og hva skjer når konsentrasjonen av disse går ned over tid, slik vi f.eks. så med SARS-CoV? I så fall er det lite man kan gjøre ved å "justere" en vaksine. Her snakker vi om et kvantesprang i vaksineteknologi, f.eks. nevnte mRNA-vaksiner, men det blir en helt annen problemstilling enn med dengue der man brukte LAV. Dengue sin ADE er ikke knyttet til reinfeksjon av samme serotype så vidt meg bekjent.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg kan ikke spesifikt svare på hvordan man løser problemet med ADE, dersom det skulle vise seg å være et problem ved SARS-CoV-2?

Man vet alt for lite nå til å vite hvordan en slik antistoffavhengig forsterkning, som det så fint heter på norsk, vil opptre i SARS-CoV-2, eller om det i det hele tatt vil være noe problem?

Dersom det for eksempel viser seg at enkelte mennesker ikke produserer nok antistoffer, slik man tror det kanskje kan være ut i fra en del resultater man nå begynner å få inn fra serologiske hurtigtester, så kan det være at man må justere dosene av vaksinen, eventuelt i sammenheng med oppfølging og testing underveis, for å se at kroppen faktisk produserer nok antistoffer, eller bruke en annen genetisk kombinasjon i vaksinen som utløser en større immunrespons, uten at den vaksinerte blir syk eller lignende.

Det finnes mange måter å "justere" vaksiner på, det vil si endre de slik at de fungerer som tiltenkt, det gjøres hele tiden.
Som du nevner har mRNA-vaksiner åpenbart uante muligheter for slik "justering", ettersom mRNA-vaksinen produseres fra bunnen av og opp, uten fremdyrket genetisk materiale fra selve viruset.

mRNA-vaksiner bør derfor være forholdsvis enkle å endre for å oppnå bedre .. eller annen, effekt, ettersom man kan endre vaksinens genetiske sekvens direkte, uten å måtte dyrke det frem, hvor man aldri helt sikkert kan vite hva resultatet blir.

Som nevnt så har vi altså funnet måter å løse dette på tidligere, blant annet ved Denguefeber, selv om det trolig er helt annerledes ettersom det dreier seg om smitte av en variant osv, noe som trolig ikke vil være problemet med coronavirus.

Et annet spørsmål vedrørende kort immunitet for SARS-CoV-2, er om det faktisk er antistoffene som slutter å virke etter en stund, slik man har sett med enkelte andre virus, eller om viruset muterer såpass at det er det som er utløsende for at man mister immuniteten etterhvert, i så fall kan sistnevnte løses som ved influensa, at man får tilpasset vaksine for sesongen eller lignende?

Foreløpig vet vi egentlig ikke hvor lenge man blir immun etter sykdom, og i hvert fall ikke hvor lenge immunitet etter vaksinering varer?
Vi vet ei heller om antistoffavhengig forsterkning vil bli et problem med SARS-CoV-2, eller hvordan det vil opptre.

Det testes en del vaksiner nå, hvorvidt ADE vil være et problem ved disse vaksinene, vet vi trolig ikke før om noen år, men det forskes en del på ADE også, så det kan være man finner noe i dyreforsøk, og at vaksinen så kan tilpasses for å i størst mulig grad hindre at annen gangs infeksjon forsterkes av antistoffer, det er i hvert fall lov å håpe.

ADE er etter min mening helt klart et problem dersom det viser seg å opptre ved annen gangs infeksjon av SARS-CoV-2, men jeg tror likevel at det er et problem som kan løses, men jeg kan ikke svare på akkurat hvordan eller når, det er det trolig ingen som kan akkurat nå.

Lenke til kommentar

Det er selvfølgelig mye vi ikke vet med SARS-CoV-2 men det er rimelig å anta at det i alle fall vil ha de samme problemene som SARS hadde, i og med at begge er sarbecovirus, angriper samme reseptor, og har 80% homogenitet og nesten likt s-protein. Likevel er det noen forskjeller, men immunologimessig ser de ut til å gå i SARS-CoV-2s disfavør. Dette med asymptomatiske forløp der det ikke produseres antistoffer er ikke noe man så med SARS-CoV så vidt jeg vet. Det ser også ut til, foreløpig, at antistoffene for mange forsvinner mye raskere enn med SARS-CoV, altså at SARS-CoV ga en sterkere og mer konsistent immuneraksjon. mRNA var ikke en mulighet for vaksiner på den tiden så det kan jo vise seg at det løser noen problemer, men alle de "klassiske" vaksinemetodene ble testet med SARS-CoV og alle de samme problemene, i tillegg til at LAV-vaksinene noen ganger gjorde at det ble utviklet sykdom, litt det samme som man ser med BCG-vaksinen som også er LAV og har det som sjelden bivirkning. Polio-vaksinen var vel også kjent for dette i sin tid.

Rent immunologisk kan jeg ikke tenke meg annet enn at dette blir en utfordring av dimensjoner, med det vi vet om viruset så langt. Det er i utgangspunktet veldig vanskelig å finne vaksiner mot virus som angriper reseptorer som sitter "på huden" (altså f.eks. halsen etc.) av ymse grunner som jeg ikke skal late som jeg forstår alt av, og varigheten av immunitet er generelt veldig kort, som vi også ser ved manglende immunitet etter infeksjon av andre coronavirus, også de som ikke angriper ACE2. Dette kommer i tillegg til alle de andre problemene.

Når det gjelder mutasjoner vil det trolig ikke være noe problem, og det er i alle fall ikke der problemene ligger nå. Selv antistoffer fra SARS gir veldig god beskyttelse mot SARS-CoV-2 og det er veldig stabilt virus og kan i grunn ikke sammenlignes med influensa der, men det er nok av andre problemer.

Det vi vet om varighet etter vaksinering er at det i alle fall ikke er lengre enn etter "fullverdig" infeksjon med tradisjonelle vaksiner, og ved SARS-CoV var det vel antatt at man hadde omtrent 18 måneder etter sykdom der man kunne regnes som immun, i visse tilfeller lenger, men da strekker man strikken og risikerer igjen ADE.

Et annet problem med denne infeksjonen er at noen utvikler "dårlige" antistoffer som forårsaker klumping av blod (blodpropper) som fort kan bli et problem. Et annet spørsmål som ikke egentlig er besvart (så vidt jeg vet, mulig det er gjort mer forskning her også) er om antistoffene i det hele tatt gir fullverdig beskyttelse. Jeg så en pre-print som hadde funnet ut at affiniteten til antistoffene var relativt dårlig, altså at viruset heller ville binde seg til reseptoren enn antistoffene biokjemisk.

Jeg er kanskje i overkant negativ til vaksine her, men de har virkelig noen enorme utfordringer, og det blir bare verre jo mer de lærer om patologien. Først var det manglende antistoffer, så var det dårlige antistoffer (blodpropper / clotting), så er det kort varighet (som man for så vidt visste om), og så er det ADE grunnet dette, som også var kjent fra SARS-CoV.

Når det gjelder mRNA-vaksiner er det en veldig lovende teknologi (sammen med noen andre nye metoder) men i bunn og grunn er det å stimulere immunforsvaret som er målet. Ingen mRNA-vaksiner er godkjent til mennesker per dags dato, og jeg kan ikke tenke meg annet enn at det vil ta lang, lang tid før en slik vaksine er tilgjengelig. Det er så mange ting som kan gå galt ved vaksine mot denne sykdommen at det vil være et lite mirakel om de klarer å treffe på de første forsøkene. På den positive siden vil de nok klare å lage vaksiner som virker bedre enn ingenting og uten ADE av selve vaksinen bare ved å bruke et delprotein, men på lengre sikt har de noen seriøse utfordringer å løse, og ikke minst mange potensielle problemer som kan gi alvorlige komplikasjoner hos noen.

I utgangspunktet vil jeg si at det er rimelig å si at vi "vet" mer om dette viruset enn vi kanskje gjør, om vi antar at det har mye samme egenskaper som SARS-CoV.

Artikkel om koagulering / clotting:

https://www.nature.com/articles/d41586-020-01403-8

Manglende antistoffer:

https://www.news-medical.net/news/20200413/Missing-COVID-19-antibodies-suggest-mystery-immune-response.aspx

https://www.businessinsider.com/coronavirus-antibodies-hard-to-detect-dont-develop-in-all-patients-2020-4?r=US&IR=T

 

Ikke nødvendigvis førsteklasses kilder, men igjen litt dårlig tid til å rote frem de vitenskapelige rapportene. 

Lenke til kommentar

Hvorfor anses det som uetisk å smitte folk for å teste effektiviteten av vaksinen hvis de som blir smittet gjør det frivillig? ta f.eks noen friske 20 åringer som da har lite sjanse for alvorlige forløp i utgangspunktet, og betal de en grei sum penger for å frivillig delta i programmet.

Og hvordan går det egentlig med dyreforsøk på disse Covid-19 vaksinene? Er det kommet ut noe mer data enn fra det forsøket på noen få makak aper i asia?

Og er det kommet noe foreløbige data på blodplasma overføring som det foregår forsøk i en rekke land nå inkludert Norge?

Endret av Storm_Eagle
Lenke til kommentar
Storm_Eagle skrev (26 minutter siden):

Hvorfor anses det som uetisk å smitte folk for å teste effektiviteten av vaksinen hvis de som blir smittet gjør det frivillig? ta f.eks noen friske 20 åringer som da har lite sjanse for alvorlige forløp i utgangspunktet, og betal de en grei sum penger for å frivillig delta i programmet.

Ikke nødvendigvis uetisk, men etisk betenkelig og kontroversiellt, bla. siden det strider mot hippokrates ed (do no harm), som under normale omstendigheter betyr at man ikke infiserer mennesker med vilje med en potensiellt dødelig sykdom det ikke finnes noen kur for. Man gjør normalt disse forsøkene fra et litt annet perspektiv, hvor deltakere i forsøksgruppen blir naturlig eksponert ute i deres miljø. Deltagerne i gruppen blir da tett fulgt over tid for å avdekke evt. infeksjon og immunrespons. Dette er en metode som typisk er tidkrevende.

Under spesielle forhold vurderes isteden en såkalt "challenge test" hvor man aktivt infiserer en gruppe frivillige, for å få testresultater iht. en mer aggressiv timeplan for utvikling av medikamentell behandling eller vaksine, hvis hensyn til folkehelsen legger tilstrekkelig tidspress på utviklingen, med forståelse av at dette er etisk betenkelig og kontroversiellt men under visse omstendigheter en mulighet som kan gjøres tilgjengelig for utviklerne.
Det er her vi ifølge uttalelser fra leger involvert i dette arbeidet er nå, og dette ligger i planene hos flere av de 100+ utviklingsprosjektene som er underveis. 

Endret av xRun
  • Liker 1
Lenke til kommentar
pappkake skrev (18 timer siden):

Rent immunologisk kan jeg ikke tenke meg annet enn at dette blir en utfordring av dimensjoner, med det vi vet om viruset så langt. Det er i utgangspunktet veldig vanskelig å finne vaksiner mot virus som angriper reseptorer som sitter "på huden" (altså f.eks. halsen etc.) av ymse grunner som jeg ikke skal late som jeg forstår alt av, og varigheten av immunitet er generelt veldig kort, som vi også ser ved manglende immunitet etter infeksjon av andre coronavirus, også de som ikke angriper ACE2. Dette kommer i tillegg til alle de andre problemene.


Forsåvidt enig i det meste av det du skriver.
Det er åpenbart en stor utfordring å finne vaksine mot slike virus, det vil si, det er egentlig ikke vanskelig å lage vaksiner, det vet man hvordan man gjør, det er allerede utviklet en rekke forskjellige vaksiner mot SARS-CoV-2, og antallet vaksiner vokser hele tiden virker det som, det store spørsmålet er om de er effektive og trygge, som er den vanskelig delen av dette.

Det har dog aldri vært gjort et arbeid av de dimensjonene vi ser nå, med så mange kandidater, så forhåpentligvis vil noen av de vise seg å kunne fungere.

Personlig har jeg hele tiden hatt litt tro på Moderna, deres mRNA vaksine virker lovende, har trolig lite bivirkninger ettersom den ikke inneholder selve viruset, slik at sannsynligheten er høy for at den er trygg, spørsmålet er om den virker, og så over tid hvordan det vil være med eventuelle problemer med ADE.

Problemet er selvfølgelig at en mRNA vaksine aldri har vært godkjent for bruk tidligere, så det kan være en del nye hinder for en slik vaksine, som kanskje mer tradisjonelle typer vaksine ikke vil ha?

Det blir spennende å følge med fremover.

Endret av 0laf
Lenke til kommentar

Chadox-vaksinen virker lovende. Den er godt testet på en aperase som heter rhesus macaque som visstnok har nokså likt immunforsvar som oss mennekser. ADE virker ikke å være et problem og apene som ble infisert etter å ha fått vaksinen ble ikke (alvorlig) syke, men noen fikk enkle forkjølelsessymptomer. 

Apene ble forøvrig infisert med en stor dose virus, en dose som forskerne mener at er svært usannsynlig at mennekser vil bli utsatt for ved normale situasjoner. 

Det som er spennende er varigheten av beslyttelsen. En av forskerne (Sarah Gilbert) mente for en stund siden at baseline er rundt 40 uker. Det tyder på at dette er en vaksine man må ta minst årlig. 

Mye tyder også på at naturlig immunitet er kort. Dette med bakgrunn i at de andre endemisk koronavirusene gir immunitet i bare få uker. 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234
Storm_Eagle skrev (23 timer siden):

Hvorfor anses det som uetisk å smitte folk for å teste effektiviteten av vaksinen hvis de som blir smittet gjør det frivillig?

Først og fremst fordi man ikke kjenner uønskede virkninger av vaksinen på et forsøksstadium. Så spørsmålet kan omformuleres slik: Hvorfor er det uetisk å ta livet av et menneske som er med på det selv? Det går jo sannsynligvis ikke så galt, men alvorlige og varige mén kan oppstå. Derfor gjør man først forsøk på dyr som er biologisk nært mennesket, deretter gjør man forsøk på mennesker i liten skala, så i større skala. Det er disse testfasene som gjør at det tar så lang tid fra en vaksine er klar i laben, til den er klargjort til bruk på mennesker. I tillegg kommer tiden det tar å oppskalere produksjon etter testfasene.

Det er viktig å ikke forsere testfasene, for det som da kan skje, er at man oppdager alvorlige bivirkninger først etter at den er gitt til befolkningen. Og da mister folk tiltro til vaksineprosjekter for mange år fremover.

Sitat

Og er det kommet noe foreløbige data på blodplasma overføring som det foregår forsøk i en rekke land nå inkludert Norge?

Det har vist seg vanskelig å finne nok givere som har utviklet tilstrekkelig antistoffer. Men prosjektet pågår enda, og så vidt jeg vet er resultatet ventet i juni.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
  • 1 måned senere...

Regjeringen ønsker å åpne lovverket for at befolkningen skal kunne motta eksperimentelle og hasteutviklede GMO-vaksiner på godkjenningsfritak relatert til Covid-19.

Høringen har kun 3 ukers frist og ble varslet i fellesferien 28.7.2020. Frist for høringssvar er 18.8.2020. Avkortede høringsprosesser er i strid med både genteknologilovens paragraf 9, 10 og 13 hva angår utsetting av genmodifiserte organismer.

Hva regjeringen ønsker er ikke vaksiner, men genterapi. Spørsmålet handler dermed ikke om man formelt er for eller mot vaksiner. Gjennom injeksjon tilføres cellene et genmodifisert virus som integrerer fremmed genmateriale inn i cellene våre. Man kan si at kroppen blir en vaksinefabrikk ved å produsere virusproteiner. Disse fremmede proteinene fungerer som antigen, altså vaksine.

Den første GMO-vaksinen ble godkjent i Europa og Norge for bruk på oppdrettslaks i 2017. Man har ingen erfaring med en slik form for genterapi på mennesker.

Dersom du ønsker å si nei til dette høringsforslaget kan du signere på dette oppropet som vil sendes Stortinget. For ytterligere informasjon anbefales det å lese dette åpne høringssvaret State of Globe fikk tilsendt og publiserte 14.8.2020, og som nå har ledet oss til denne underskriftskampanjen.

https://www.opprop.net/frst_188_nei_til_regjeringens_forslag_om_eksperimentelle_gmo-vaksiner

Lenke til kommentar
bakstrever skrev (3 timer siden):

Regjeringen ønsker å åpne lovverket for at befolkningen skal kunne motta eksperimentelle og hasteutviklede GMO-vaksiner på godkjenningsfritak relatert til Covid-19.

Høringen har kun 3 ukers frist og ble varslet i fellesferien 28.7.2020. Frist for høringssvar er 18.8.2020. Avkortede høringsprosesser er i strid med både genteknologilovens paragraf 9, 10 og 13 hva angår utsetting av genmodifiserte organismer.

Hva regjeringen ønsker er ikke vaksiner, men genterapi. Spørsmålet handler dermed ikke om man formelt er for eller mot vaksiner. Gjennom injeksjon tilføres cellene et genmodifisert virus som integrerer fremmed genmateriale inn i cellene våre. Man kan si at kroppen blir en vaksinefabrikk ved å produsere virusproteiner. Disse fremmede proteinene fungerer som antigen, altså vaksine.


Hva regjeringen ønsker er vel helt irrelevant, EU har vedtatt dette som forordning, en bindende rettsakt som gjelder umiddelbart i hele EU, og som også må innlemmes i lovverket i EØS-land, selv om de har noe mer tid på seg enn EU-landene.

Dette er ikke noe regjeringen kan nekte, uten store konsekvenser, både for EØS-avtalen, CEPI og folks helse.

Norge er ledende i verden på dette, både gjennom CEPI, og også gjennom WHOs Solidarity studie, hvor Norge spiller en ledende rolle.
Dersom Norge ikke tilpasser regelverket slik at genmodiserte medisiner og vaksiner kan prøves ut og godkjennes raskt i Norge, så vil vi bli hengende etter.

Oxford-vaksinen, som baserer seg på adenovirus fra sjimpanser, altså vanlig forkjølelsesvirus som angriper sjimpanser, er genmodifisert.
mRNA-vaksinene er åpenbart genmodifisert.

Det er vel knapt noen av de vaksinene som er under utvikling som ikke på noen måte inneholder genmodifisert materiale.

Dersom du ikke ønsker slik vaksine, så står du trolig fritt til å nekte, men hvorfor vil du stanse et lovforslag som vil gjøre at Norge og CEPI kan fortsette å jobbe globalt med vaksinekandidater som potensielt kan redde millioner av liv?



 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...