Gå til innhold

Batterier er uegnet til å lagre solstrøm – prisen per kilowattime blir skyhøy [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
oophus3do skrev (17 timer siden):

De lever i 20 år. Det er derfor man regner med man ender opp et sted rundt 30% iløpet av levetiden med ny oppførte prosjekter. Jo mer fornybar kraftproduksjon jo hardere press i kraftnettet. 

Du ser vell på grafen at fenomenet er sterkt økende? 

Google "curtailed renewable energy" og du får nok å lese om. 

https://www.renewableenergyworld.com/2019/06/10/in-quest-for-bigger-batteries-california-mulls-pumped-hydro/#gref 

Pumpekraft egner seg svært godt sammen med solkraft pga dei daglige svingningane, slik stabiliserer dei produksjonen, også i California. Etter kvart som andelen periodiske energikilder auker blir lønnsomheita for slike anlegg bedre. 

Lenke til kommentar
HF- skrev (7 minutter siden):

https://www.renewableenergyworld.com/2019/06/10/in-quest-for-bigger-batteries-california-mulls-pumped-hydro/#gref 

Pumpekraft egner seg svært godt sammen med solkraft pga dei daglige svingningane, slik stabiliserer dei produksjonen, også i California. Etter kvart som andelen periodiske energikilder auker blir lønnsomheita for slike anlegg bedre. 

Så fint. Det er dog ikke nok til å løse utfordringen. Og det er avhengig av topologi. Nettet må også oppgraderes inn/ut, om formålet blir å lagre energi. 

Om man skal stoppe oppføringen av ny fornybar kraftproduksjon etter slike prosesser, så kan du glemme pariseravtalen allerede nå. Det vil ta for lang tid. 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (13 minutter siden):

Så fint. Det er dog ikke nok til å løse utfordringen. Og det er avhengig av topologi. Nettet må også oppgraderes inn/ut, om formålet blir å lagre energi. 

Om man skal stoppe oppføringen av ny fornybar kraftproduksjon etter slike prosesser, så kan du glemme pariseravtalen allerede nå. Det vil ta for lang tid. 

En må uansett bygge nett for å bruke meir fornybar energi. Dette er den beste teknologien vi har, og den er allerede i bruk. Tyskland har 9,6GW installert, ifølge electricitymap.org. En er ikkje avhengig av "topologi" heller, det er mulig å bygge nedre reservoar under bakken i td gamle gruveganger. 

Lenke til kommentar
HF- skrev (4 minutter siden):

En må uansett bygge nett for å bruke meir fornybar energi. Dette er den beste teknologien vi har, og den er allerede i bruk. Tyskland har 9,6GW installert, ifølge electricitymap.org. En er ikkje avhengig av "topologi" heller, det er mulig å bygge nedre reservoar under bakken i td gamle gruveganger. 

Tyskland sliter med "curtailed" energi allerede idag, og selv om man jobber for å oppgradere nettet, så går det for sent. De som har regnet på dette har jo ikke glemt en såpass triviell ting? Utbyggingen an ny fornybar er og må være oppe i et mye større tempo en man vil klare å åpne flaskehalsene i nettet. 

Du er ikke avhengig av topologi om du trenger gruveganger? 

Hydrogen er en nødvendighet om vi skal klare å holde oss under 2C. 

Lenke til kommentar
oophus3do skrev (7 minutter siden):

Tyskland sliter med "curtailed" energi allerede idag, og selv om man jobber for å oppgradere nettet, så går det for sent. De som har regnet på dette har jo ikke glemt en såpass triviell ting? Utbyggingen an ny fornybar er og må være oppe i et mye større tempo en man vil klare å åpne flaskehalsene i nettet. 

Du er ikke avhengig av topologi om du trenger gruveganger? 

Hydrogen er en nødvendighet om vi skal klare å holde oss under 2C. 

Ja produksjon av hydrogen er ei altfor stor kilde til co2, vi får håpe at reformering av metan med ccs blir vanlig så snart som mulig. Naturgass er en enormt stor og rimelig ressurs, dersom en kan bruke den til å lage hydrogen til industrielle formål med lave co2 utslepp vil det vere fantastisk ?

Lenke til kommentar

Pumpekraft i nedlagte gruver er først og fremst en teoretisk mulighet. Det blir neppe lønnsomt noen sinne sammenlignet med andre gode måter å lagre energi på.

Varmelager kan lagre vanvittige mengder energi og balansere kraftnettet, om man bare tar tak i tanken på at forbruk er regulerbart og dermed kan regulere kraftnettet. Ca 80-90% av forbruket i norske husstander er varme som dermed har potensiale for å bli døgnlagret i et varmelager før bruk. Nedover Europa er tallet lavere, men der vil også "kuldelager" være mer aktuelt. Jeg vil tippe at rundt 60% av energien som brukes i husholdninger kan døgnlagres i form av varme eller kulde nedover i Europa. Noe av energien kan også lagres i lengre perioder i form av bergvarme.

Lenke til kommentar
HF- skrev (1 minutt siden):

Ja produksjon av hydrogen er ei altfor stor kilde til co2, vi får håpe at reformering av metan med ccs blir vanlig så snart som mulig. Naturgass er en enormt stor og rimelig ressurs, dersom en kan bruke den til å lage hydrogen til industrielle formål med lave co2 utslepp vil det vere fantastisk ?

Ja, du er inne på en fin transisjonell løsning. Men grønn hydrogen vil på sikt bli billigere enn å kjøpe blå hydrogen, slik at situasjonen blir enda bedre. 

CCS kommer med ca 15% utslipp av CO2. Det viste du vel? 

Lenke til kommentar
oophus3do skrev (4 minutter siden):

Ja, du er inne på en fin transisjonell løsning. Men grønn hydrogen vil på sikt bli billigere enn å kjøpe blå hydrogen, slik at situasjonen blir enda bedre. 

CCS kommer med ca 15% utslipp av CO2. Det viste du vel? 

15% av utsleppet ved hydrogenproduksjon frå elektrolyse? 

Lenke til kommentar
oophus3do skrev (15 minutter siden):

CCS. Det vet du hva er? Innenfor den prosessen, så har du et utslipp. Du klarer ikke fange all CO2 i prosessen. 

Elektrolyse har ikke lokalt utslipp. 

Er det 50 kWh som trengs for 1 kg hydrogen ved elektrolyse? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
HF- skrev (5 minutter siden):

Er det 50 kWh som trengs for 1 kg hydrogen ved elektrolyse? 

50-55 kWh ifølge Wikipedia. Med EU snittet på 0,3 kg co2/kWh blir det 15 kg co2/kg hydrogen. Vanlig dampreformering gir 7,05 kg co2/kg hydrogen. Med ccs kjem en då ned i 1,05 kg co2/kg hydrogen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
HF- skrev (16 minutter siden):

50-55 kWh ifølge Wikipedia. Med EU snittet på 0,3 kg co2/kWh blir det 15 kg co2/kg hydrogen. Vanlig dampreformering gir 7,05 kg co2/kg hydrogen. Med ccs kjem en då ned i 1,05 kg co2/kg hydrogen. 

Les heller Tysklands planer for grønn hydrogen. Det å utnytte fossil kraft for hydrogenproduksjon gjennom elektrokyse lønner seg ikke. Så det er ikke der fokuset vil ligge. 

Europa har allerede 100% CO2 frie hydrogenstasjoner, og hydrogenet er billigere derifra enn de som kun har 30% som I California hvor reglene startet der for CO2 krav. 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (12 minutter siden):

Les heller Tysklands planer for grønn hydrogen. Det å utnytte fossil kraft for hydrogenproduksjon gjennom elektrokyse lønner seg ikke. Så det er ikke der fokuset vil ligge. 

Europa har allerede 100% CO2 frie hydrogenstasjoner, og hydrogenet er billigere derifra enn de som kun har 30% som I California hvor reglene startet der for CO2 krav. 

Bygge dyre elektrolysøra for å doble co2 utsleppet ?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
HF- skrev (7 minutter siden):

Bygge dyre elektrolysøra for å doble co2 utsleppet ?

Du forstår hva situasjoner med "curtailed energy" betyr? Det å regne med co2 utslipp fra strømmiksen i perioder hvor man skrur ned fornybar kraftproduksjon fordi man har for mye av det er litt av en tankefeil. 

I tillegg må du I beregne all produksjon som foregår på forsiden av strømmåleren linket direkte mot sol, vind og hydrokraft. 

Initiell kostnad for produksjonsutstyr betyr lite med opparbeidet behov og salg av hydrogenet man lager over tid, som vil være konkurransedyktig med diesel og til og med hurtiglading. 

Tyskland med flere er jo ikke innkompitente inn i dette. 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (11 minutter siden):

Du forstår hva situasjoner med "curtailed energy" betyr? Det å regne med co2 utslipp fra strømmiksen i perioder hvor man skrur ned fornybar kraftproduksjon fordi man har for mye av det er litt av en tankefeil. 

I tillegg må du I beregne all produksjon som foregår på forsiden av strømmåleren linket direkte mot sol, vind og hydrokraft. 

Initiell kostnad for produksjonsutstyr betyr lite med opparbeidet behov og salg av hydrogenet man lager over tid, som vil være konkurransedyktig med diesel og til og med hurtiglading. 

Tyskland med flere er jo ikke innkompitente inn i dette. 

https://www.dena.de/en/topics-projects/energy-systems/flexibility-and-storage/pumped-storage/

Dei lagra 8 TWh med pumpekraftverk i 2015, så dei forstår en del. 

Men dei legg ned atomkraftverk og bruker brunkull i staden så det er nok dessverre mykje uinformerte beslutninger der også. 

Lenke til kommentar
HF- skrev (13 minutter siden):

https://www.dena.de/en/topics-projects/energy-systems/flexibility-and-storage/pumped-storage/

Dei lagra 8 TWh med pumpekraftverk i 2015, så dei forstår en del. 

Men dei legg ned atomkraftverk og bruker brunkull i staden så det er nok dessverre mykje uinformerte beslutninger der også. 

Det du må se på er mengden energi du kan lagre i timen, og finne ut av hva kapasiteten er der. Da finner du ut av hvor mye vinden kan blåse før du når ei flaskehals i hvor mye vann du kan pumpe før rørene eller pumpen har nådd sin maks-kapasitet. 

"Curtailed energy" tar rede for alt slik. De skrur jo ikke ned produksjonen om pumpekraft ikke var ved sitt maks nivå, og egentlig kunne tatt til seg mer energi. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (36 minutter siden):

"Curtailed energy" baserer seg på en forvaklet tankegang om at forbruk ikke kan reguleres - kun produksjon.

Så absolutt ikke. De klarer ikke frakte energien som produseres frem til de som kunne klart å skalere opp forbruket, om de kan ta til seg mer. 

Vind og vær er felles for store områder samtidig. 

Lenke til kommentar
oophus3do skrev (1 time siden):

Det du må se på er mengden energi du kan lagre i timen, og finne ut av hva kapasiteten er der. Da finner du ut av hvor mye vinden kan blåse før du når ei flaskehals i hvor mye vann du kan pumpe før rørene eller pumpen har nådd sin maks-kapasitet. 

"Curtailed energy" tar rede for alt slik. De skrur jo ikke ned produksjonen om pumpekraft ikke var ved sitt maks nivå, og egentlig kunne tatt til seg mer energi. 

Har ikkje sett tall for innskrenka energi i Tyskland. Men det er åpenbart at dei bør bygge meir overføringskapasitet frå nord Tyskland mot Nederland, sør Tyskland og polen

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...