Rekordtidlig evakuering ved Mannen – rødt farenivå kan vare lenge

[jannicken]

Rekordtidlig evakuering ved Mannen – rødt farenivå kan vare lenge

[nessuno]

Ja men herregud spreng de steinmassene allerede! Hvor lenge skal de tygge på denne saken?

[sedsberg]

Hadde det vært så enkelt hadde de gjort det for lengst. Har vært flere skriv i avisene om hvorfor de ikke vil sprenge.

[xyzæøå]

Hva med å bore et hull in fra baksiden og trykke inn leire?

[sedsberg]

Her er en av sakene som forklarer litt.

 

 https://www.nrk.no/mr/derfor-vil-de-ikke-sprenge-mannen-1.13726703

[Nautica]

Rødt farenivå, er Moxnes observert i området ?

[0AAVKDA1]

Vi behøver vel strengt tatt et nytt skytefelt i norge for tyngre artillerivåpen, eller er alle kanoner avskaffet? Spøk til side. Omdefinert Manen og omkringliggende område til militært skytefelt, så blir området permanent avsperret og før eller siden er fjellmasivet tilstrekkelig peppret til at elendigheten sklir ned i dalen.

[Sivert Sæterbø]

Hadde helst sett at mediene har holdt seg borte fra stedet helt til de hadde noe å melde. Min tid er mer verd enn en cm nå og en cm da... år etter år..

[1J7HHBGW]

De som beordrer evakuering tar feil. Til de kan si "hva var det vi sa". Og den dagen kommer nok før eller siden. Forhåpentligvis ETTER at de har evakuert de berørte.

[Simen1]

Hva med å bore et hull in fra baksiden og trykke inn leire?

Det er den beste ideen jeg har lest så langt. De slet med at vannet de pumpet bare rant unna. Blåleire er jo et forhatt materiale og dermed billig. Kanskje man til og med får betalt for å hente det. Pumper man det ned i sprekkene i stedet for vann så bør det både bli liggende lengre i sprekkene siden det er mer viskøst og gi gode glideflater.

 

Selv vil jeg foreslå gammel å samle noen tonn gammel frityrolje og helle nedi. Miljøvennlig og svært godt glidemiddel. Eventuelt blande sammen blåleire og frityrolje til ei skikkelig smørje og pumpe inn med høyt trykk i borehullet.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Det er den beste ideen jeg har lest så langt. De slet med at vannet de pumpet bare rant unna. Blåleire er jo et forhatt materiale og dermed billig. Kanskje man til og med får betalt for å hente det. Pumper man det ned i sprekkene i stedet for vann så bør det både bli liggende lengre i sprekkene siden det er mer viskøst og gi gode glideflater.

 

Selv vil jeg foreslå gammel å samle noen tonn gammel frityrolje og helle nedi. Miljøvennlig og svært godt glidemiddel. Eventuelt blande sammen blåleire og frityrolje til ei skikkelig smørje og pumpe inn med høyt trykk i borehullet.

Hva er frysepunktet på frityrolje?

 

Nå pælmer de ikke på med vann for å redusere friksjonen, men vann sprenger ut sprekkene, når den fryser til is.

[Simen1]

Vannet fryser neppe inne i sprekkene. Tela trenger bare ca 1-2 meter inn i overflaten av fjellet. Det er lengre inn man vil ha trykk eller redusert friksjon. Frityrolja skal bare smøre, ikke presse. Så lenge frysepunktet til olja er over 0 grader så bør det flyte godt nok i sprekkene til å redusere friksjonen.

 

Når de har fått opp tanker på 40 kubikk, slanger og pumper bør det også la seg gjøre å få opp en bor som kan bore 50mm hull fra trygg side og inn til midten av glidesjiktet mot veslemannen.

[Henrik™]

For de som lurer på om veslemannen har falt: https://harveslemannenfalt.no

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Vannet fryser neppe inne i sprekkene. Tela trenger bare ca 1-2 meter inn i overflaten av fjellet. Det er lengre inn man vil ha trykk eller redusert friksjon. Frityrolja skal bare smøre, ikke presse. Så lenge frysepunktet til olja er over 0 grader så bør det flyte godt nok i sprekkene til å redusere friksjonen.

 

Når de har fått opp tanker på 40 kubikk, slanger og pumper bør det også la seg gjøre å få opp en bor som kan bore 50mm hull fra trygg side og inn til midten av glidesjiktet mot veslemannen.

https://snl.no/frostsprengning

[Simen1]

Frostfri dybde - riktignok dansk leksikon og derfor vare 0,9-1,2 meter. Norske tall er ca 2-2,5 meter i fast fjell og drenerte løsmasser. Oppe på Mannen er det sikkert litt kaldere klima og ca 3 meter. Massene i både mannen og veslemannen har vel glidesoner langt dypere enn det. Sikkert 10-20 meter inn i fjellet. Det vil si at vann aldri fryser til is der.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Frostfri dybde - riktignok dansk leksikon og derfor vare 0,9-1,2 meter. Norske tall er ca 2-2,5 meter i fast fjell og drenerte løsmasser. Oppe på Mannen er det sikkert litt kaldere klima og ca 3 meter. Massene i både mannen og veslemannen har vel glidesoner langt dypere enn det. Sikkert 10-20 meter inn i fjellet. Det vil si at vann aldri fryser til is der.

Derfor det er om våren og høsten at sjansen for å få ned mannen er tilstedet. Frost om natten og varmegrader om dagen. Da fungere vannet som en brekkstang om natten når det fryser til og skaper frostspreng. Så om dagen tiner vannet og trenger ende dypere ned i de sprekkene det laget om natten. Sakte men sikkert blir sprekkene større og større.

[Simen1]

Det virker ikke som du forstår konspetet varmeledning og varmekapasitet. Døgnvariasjoner i lufttemperaturen og på overflaten rekker omtrent 5-10 cm inn i løpet av natta og neste dag kommer sigende med ny varme.

 

Stikker du et termometer 20 cm ned i bakken vil du ikke kunne måle temperaturforskjeller mellom natt og dag. Stikker du det lengre ned enn ca 4 meter vil du ikke kunne måle temperaturforskjeller mellom vinter og sommer.

 

Frostspreng-effekten du snakker om virker altså kun i overflaten. Det har ingen virkning inne ved sprekksonene bak de løse massene. Det er som sagt kanskje 10-20 meter dypt eller ennå mer.

Endret 3. juli 2019 av Simen1

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Det virker ikke som du forstår konspetet varmeledning og varmekapasitet. Døgnvariasjoner i lufttemperaturen og på overflaten rekker omtrent 5-10 cm inn i løpet av natta og neste dag kommer sigende med ny varme.

 

Stikker du et termometer 20 cm ned i bakken vil du ikke kunne måle temperaturforskjeller mellom natt og dag. Stikker du det lengre ned enn ca 4 meter vil du ikke kunne måle temperaturforskjeller mellom vinter og sommer.

 

Frostspreng-effekten du snakker om virker altså kun i overflaten. Det har ingen virkning inne ved sprekksonene bak de løse massene. Det er som sagt kanskje 10-20 meter dypt eller ennå mer.

Sier du det..

 

https://snl.no/steinskred

 

[Simen1]

Nå må du ikke google deg helt i hjel da...

 

Mange steinsprang og mindre fjellskred kan utløses av frostsprengning. Det forutsetter selvsagt at frost trenger inn til der vannet sprenger ut fjellet. Altså inntil ca 2-3 meters dybde. Du finner nok hverken frost eller røtter i 10-20-30 meters dybde innover i bergmassene. Frostspreng kan nok fungere i overflaten og randsonen rundt mannen, men ikke 10-20-30 meter inne i berget.

Endret 3. juli 2019 av Simen1

[Nautica]

Skulle tro at det vil fungere best med frostsprenging i de øverste lagene og ikke 20/30 meter nede i fjellet. Du har kraft x arm prinsippet som vil forflytte bevegelser i de øvre lagene nedover i fjellmassene, hvis man har for mye masse rundt et foretrukket ekspansjonsfelt vil man bare komprimere massene eller det må et enormt større trykk til.

Endret 3. juli 2019 av Nautica