Gå til innhold

Kronprinsen vil ha flere kraftkabler til Tyskland


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Jeg tror denne bevegelsen er enormt viktig. Kanskje vil det, sett i ettertid, vise seg som et historisk øyeblikk, som et øyeblikk da det ble mulig å initiere endringer som lenge hadde trengs.

 

Spørmålet er om vi skal la klimaaktivister bestemme eller om vi skal la politikerne jobbe i sitt tempo, og klarer vi en omstilling uten å forsake våres levekår.

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Jeg tror denne bevegelsen er enormt viktig. Kanskje vil det, sett i ettertid, vise seg som et historisk øyeblikk, som et øyeblikk da det ble mulig å initiere endringer som lenge hadde trengs.

 

Spørmålet er om vi skal la klimaaktivister bestemme eller om vi skal la politikerne jobbe i sitt tempo, og klarer vi en omstilling uten å forsake våres levekår.

Verdens utslipp går ikke ned, tross av årtier med politisk prat. Det er et målbart svar på det første spørsmålet. Klimakrisa er egentlig en kortsiktig krise. Jeg er trygg på at hvis vi gjør det riktig, vil det ikke føre med seg varig redusert levestandard. Det er fullt mulig å redusere energibruk og samtidig suse rundt i autonome flytaxier. :) Men langdistanseflygninger er nok vanskelig å få til. Vi må også slutte med vanvittig bruk og kast. Men det er bare en liten del av bildet, på lenger tidskala er ikke en jord kompatibel med evig økonomisk vekst, men det problemet har vi lenger tid på å løse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Verdens utslipp går ikke ned, tross av årtier med politisk prat. Det er et målbart svar på det første spørsmålet. Klimakrisa er egentlig en kortsiktig krise. Jeg er trygg på at hvis vi gjør det riktig, vil det ikke føre med seg varig redusert levestandard. Det er fullt mulig å redusere energibruk og samtidig suse rundt i autonome flytaxier. :) Men langdistanseflygninger er nok vanskelig å få til. Vi må også slutte med vanvittig bruk og kast. Men det er bare en liten del av bildet, på lenger tidskala er ikke en jord kompatibel med evig økonomisk vekst, men det problemet har vi lenger tid på å løse.

Enig med det meste, men først og fremst må vi få de største synderene til å omstille seg.

 

Langdistanse flyging er ikkje det som tar livet av oss

Lenke til kommentar

En av de største synderen er nok overseas transport av alskens unødvendige forbruksvarer, noe av det første vi burde få i stand er å fjerne "forhåndsbestemt levetid" og heve garantitiden på produkter så produsentene må gjøre produktene mer holdbare og reprasjonsvennlige. Aberet er at alt vil bli vesentlig dyrere.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

En av de største synderen er nok overseas transport av alskens unødvendige forbruksvarer, noe av det første vi burde få i stand er å fjerne "forhåndsbestemt levetid" og heve garantitiden på produkter så produsentene må gjøre produktene mer holdbare og reprasjonsvennlige. Aberet er at alt vil bli vesentlig dyrere.

 

Nye EU-regler på vei der (right to repair). Gjenstander skal etter planen bli krevd enklere å reparere fra og med April 2021.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Betaler kronprinsen sine egne strømregninger ( utenom apanasjen) , som folk flest?

Kronprinsen har fleire eigedommar som han nok betaler straumrekninga til, slik som hytta på Flekkerøya, so han får nok like stor glede av redusert nettleige som oss andre. (Dersom ikkje staten tek det inn i form av høgare utbyte frå Statnett, som vanleg.)

 

Klimakablane til Danmark og Tyskland er enormt viktige. Ein kabel på 1,4 GW kan gjere det mogeleg for landet i den andre enden å installere 2,8 GW ny fornybar kraftproduksjon med 50% kapasitetsfaktor (til dømes havvind) Når det er god vind og vindkrafta produserer for fullt, kan dei bruke 1,4 GW og eksportere 1,4 GW til Noreg. Når det ikkje er vind, kan dei importere 1,4 GW frå Noreg. På den måten kan dei erstatte 1,4 GW kolkraft med utslepp på 12 millionar tonn CO2 i året. 12 millionar tonn CO2 i året tilsvarer dei samla utsleppa frå norsk industri, utanom petroleumsutvinning, i 2017. Betre og billigare klimatiltak skal du leite lenge etter. I tillegg er kablane svært lønsame for Statnett, slik at dei må ta inn mindre pengar i nettleige.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Klimakablane til Danmark og Tyskland er enormt viktige. Ein kabel på 1,4 GW kan gjere det mogeleg for landet i den andre enden å installere 2,8 GW ny fornybar kraftproduksjon med 50% kapasitetsfaktor (til dømes havvind) Når det er god vind og vindkrafta produserer for fullt, kan dei bruke 1,4 GW og eksportere 1,4 GW til Noreg. Når det ikkje er vind, kan dei importere 1,4 GW frå Noreg. På den måten kan dei erstatte 1,4 GW kolkraft med utslepp på 12 millionar tonn CO2 i året. 12 millionar tonn CO2 i året tilsvarer dei samla utsleppa frå norsk industri, utanom petroleumsutvinning, i 2017. Betre og billigare klimatiltak skal du leite lenge etter. I tillegg er kablane svært lønsame for Statnett, slik at dei må ta inn mindre pengar i nettleige.

Og hvor lang tid bruker tyskland på å forbruke opp 1,4 GW ?

Lenke til kommentar

Betaler kronprinsen sine egne strømregninger ( utenom apanasjen) , som folk flest?

Normalt ser du problemene med litt overblikk, og global oppvarming er ikke en debatt på individnivå.

Selvsagt må Kronprinsen få si sine generelle meninger om et tema som vil berøre alle på jorda.

Kronprinsen kan ikke signalisere sine private meninger, slik jeg kan, og det ville nok blitt mye oppstyr dersom Kronprinsen gikk inn for å slutte med all leting etter olje og gass i 2021.

Slik sett er vi heldigere vi som kan uttale oss fritt, og trolig vil alle protestaksjonene vise igjen i neste Stortingsvalg.

Det er noen her på kommentarfeltet som mener vi kan fortsette med fossil energi som før, da klimaet blir styrt av helt andre faktorer, men de blir nok få etter hvert. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og hvor lang tid bruker tyskland på å forbruke opp 1,4 GW ?

 

Kor lang tid brukar du på å forbruke opp 100 hestekrefter? Du blandar energi og effekt.

 

Det totale straumforbruket i Tyskland pleier å liggje på mellom 40 og 70 GW. Kraftproduksjonen frå brunkol pleier å liggje mellom 10 og 15 GW. Ein kabel på 1,4 MW gjer det mogeleg å erstatte ca 10% av brunkolkrafta med tilfeldig fornybar energi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kronprinsen har fleire eigedommar som han nok betaler straumrekninga til, slik som hytta på Flekkerøya, so han får nok like stor glede av redusert nettleige som oss andre. (Dersom ikkje staten tek det inn i form av høgare utbyte frå Statnett, som vanleg.)

 

Klimakablane til Danmark og Tyskland er enormt viktige. Ein kabel på 1,4 GW kan gjere det mogeleg for landet i den andre enden å installere 2,8 GW ny fornybar kraftproduksjon med 50% kapasitetsfaktor (til dømes havvind) Når det er god vind og vindkrafta produserer for fullt, kan dei bruke 1,4 GW og eksportere 1,4 GW til Noreg. Når det ikkje er vind, kan dei importere 1,4 GW frå Noreg. På den måten kan dei erstatte 1,4 GW kolkraft med utslepp på 12 millionar tonn CO2 i året. 12 millionar tonn CO2 i året tilsvarer dei samla utsleppa frå norsk industri, utanom petroleumsutvinning, i 2017. Betre og billigare klimatiltak skal du leite lenge etter. I tillegg er kablane svært lønsame for Statnett, slik at dei må ta inn mindre pengar i nettleige.

Kablene er nok lønnsomme for Statnett, men fører til høyere nettleie og strømpriser for strømkundene i vinterlandet Norge, som har 4 ganger så høyt elektrisitetsbehov som boliger i Tyskland. - Og som gjør at vi må betale CO2-avgift på vannkraften vi bruker!

Eksporter gjerne elektrisitet/energi til andre land, men først bør norske innbyggere få nok strøm til oppvarming , - til  produksjonspris pluss kristen fortjeneste ( 50%, dvs. 25 øre pr. kWh.) Og ikke legg kostnadene for utenlandskabler på norske innbyggere, i et regnestykke som man må være blåruss for å godta.

 

Hvis  vi ønsker å selge strøm som et industriprodukt  kan vi gå til sjøs, og ta prisen dette koster, uavhengig vårt arvesølv:

 

" For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).

– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, ..."

https://sysla.no/gronn/dette-omradet-kan-produsere-like-mye-strom-som-norsk-vannkraft/

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kablene er nok lønnsomme for Statnett, men fører til høyere nettleie og strømpriser for strømkundene i vinterlandet Norge, som har 4 ganger så høyt elektrisitetsbehov som boliger i Tyskland.

Kablane gjev oss lågare straumprisar om vinteren. Om vinteren er straumprisen nesten alltid lågare i både Danmark og Tyskland enn i Noreg. Dermed kan vi importere billig kraft derifrå, i staden for å la Statkraft ta den prisen dei ynskjer.

 

Nettleiga går ned pga kablane. Ein del av nettleiga går til Statnett for drift av sentralnettet. Statnett har få andre inntekter, men den viktigaste er flaskehalsinntekter. Det er hovudsakleg inntekter frå utlandskablane. Dess høgare flaskehalsinntekter, dess mindre må dei ta inn i nettleige.

 

Og som gjør at vi må betale CO2-avgift på vannkraften vi bruker!

Det er då veldig som du diktar opp eventyr i dag.

 

Eksporter gjerne elektrisitet/energi til andre land, men først bør norske innbyggere få nok strøm til oppvarming

??! Nettotransporten gjennom desse kablane over året, import - eksport, er nær null. Utan kablane måtte vi klart oss utan elektrisk lys og elektrisk oppvarming i mange vintrar. Då måtte vi i staden hatt reservekraftverk, slik vi hadde mange av før. Dei medføer ikkje berre CO2-avgift, dei er grisedyre berre i vedlikehald. Kor mykje høgare straumpris ynskjer du deg om vinteren?

 

- til  produksjonspris pluss kristen fortjeneste ( 50%, dvs. 25 øre pr. kWh.) Og ikke legg kostnadene for utenlandskabler på norske innbyggere, i et regnestykke som man må være blåruss for å godta.

Det held å kunne vanleg barneskulerekning, og forstå skilnaden på kostnadar og inntekter. Statnett har store inntekter frå kablane:

https://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Hvis  vi ønsker å selge strøm som et industriprodukt  kan vi gå til sjøs, og ta prisen dette koster, uavhengig vårt arvesølv:

?

 

Vi kjøper billig vindkraft når tyskarane har overskot og sel dyr vasskraft når tyskarane har underskot. Det er heilt vanleg handel med noko vi ikkje manglar i Noreg. Noreg har so høg effektreserve, at sist vi sette forbruk i innanlandsk straumforbruk sette vi nesten rekord i krafteksport i tillegg. Det vi ikkje har for mykje av er kraftreserve (må ikkje blandast med effektreserve) om vinteren. Der er dansk og tysk vindkraft til stor hjelp.

 

" For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).

– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, ..."

https://sysla.no/gronn/dette-omradet-kan-produsere-like-mye-strom-som-norsk-vannkraft/

Eg trur eg var den fyrste til å sitere den artikkelen i diskusjonsfeltet på tu.no. Eg gjorde det i alle fall den dagen han vart publisert.

 

Det er fint det, og vi kan gjerne byggje ut den krafta, men det har ikkje so mykje å gjere med klimakablane der nettotransporten over tid skal vere ca null.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er heilt vanleg handel med noko vi ikkje manglar i Noreg. Noreg har so høg effektreserve, at sist vi sette forbruk i innanlandsk straumforbruk sette vi nesten rekord i krafteksport i tillegg. 

Det blir spennende å se om du forstår dette godt nok.

Med lite snø i fjellet og magasinfylling som er rundt normalkurven er vi avhengige av mye nedbør utover sommeren og høsten.

Med uflaks kommer vi under kurven for minimum, og vi vil oppleve tvungen import, slik som vinteren 2010/11.

Den gang var strømprisen ca 60 øre/kWh på Nord Pool, men i krisesituasjoner kan prisen komme helt opp i kr 10,-/kWh.

Dette opplevde vi i Midt Norge høsten 2009, da svenske kjernekraftverk var til overhaling.

Kanskje må Tyskland starte opp kullkraftverk som er stengt, noe de neppe gjør uten å prise strømmen godt.

Litt trist at vi i Norge er havnet i denne situasjonen, da vi har fornybar energi i overflod langs kysten i form av vind og bølger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Betaler kronprinsen sine egne strømregninger ( utenom apanasjen) , som folk flest?

Kronprinsen har fleire eigedommar som han nok betaler straumrekninga til, slik som hytta på Flekkerøya, so han får nok like stor glede av redusert nettleige som oss andre. (Dersom ikkje staten tek det inn i form av høgare utbyte frå Statnett, som vanleg.)

 

Klimakablane til Danmark og Tyskland er enormt viktige. Ein kabel på 1,4 GW kan gjere det mogeleg for landet i den andre enden å installere 2,8 GW ny fornybar kraftproduksjon med 50% kapasitetsfaktor (til dømes havvind) Når det er god vind og vindkrafta produserer for fullt, kan dei bruke 1,4 GW og eksportere 1,4 GW til Noreg. Når det ikkje er vind, kan dei importere 1,4 GW frå Noreg. På den måten kan dei erstatte 1,4 GW kolkraft med utslepp på 12 millionar tonn CO2 i året. 12 millionar tonn CO2 i året tilsvarer dei samla utsleppa frå norsk industri, utanom petroleumsutvinning, i 2017. Betre og billigare klimatiltak skal du leite lenge etter. I tillegg er kablane svært lønsame for Statnett, slik at dei må ta inn mindre pengar i nettleige.

så flott! Må vere derfor nettleiga har gått ned så mykje i det siste [ironi]

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er heilt vanleg handel med noko vi ikkje manglar i Noreg. Noreg har so høg effektreserve, at sist vi sette forbruk i innanlandsk straumforbruk sette vi nesten rekord i krafteksport i tillegg. 

Det blir spennende å se om du forstår dette godt nok.

Med lite snø i fjellet og magasinfylling som er rundt normalkurven er vi avhengige av mye nedbør utover sommeren og høsten.

No gjer du akkurat det eg presiserte at du ikkje måtte gjere:

Det vi ikkje har for mykje av er kraftreserve (må ikkje blandast med effektreserve) om vinteren. Der er dansk og tysk vindkraft til stor hjelp.

Det vi har lagra i magasina er kraftreserven. Det er lagra energi.

 

Effektreserve er kor mykje effekt vi kan produsere samstundes dersom alle kraftverk som kan produsere produserer for fullt samstundes.

 

So lenge handelen over klimakablane er balansert, dvs at vi importerer omlag like mykje som vi importerer over tid – og det må vere heile poenget – går ikkje handelen utover kraftreserven. Det er berre effektreserven som får køyre seg. Vi må veksle meir mellom å slå av vasskraftverk, spare på vatnet og importere kraft, og køyre på med effekt for å eksportere kraft.

 

Sidan både Danmark og Nord-Tyskland har mykje vindkraft, og dermed størst kraftoverskot om vinteren, er det mindre risiko for låg magasinfylling om vinteren med fleire kablar.

Lenke til kommentar

 

Betre og billigare klimatiltak skal du leite lenge etter. I tillegg er kablane svært lønsame for Statnett, slik at dei må ta inn mindre pengar i nettleige.

så flott! Må vere derfor nettleiga har gått ned så mykje i det siste [ironi]
Dei siste klimakablane som vart sett i drift var Skagerak 4 i 2014 og NorNed før det i 2008. Endringar i nettleiga i det siste skuldast neppe dei.

 

Statnett har derimot gjort alternative investeringar i ein region som har stort kraftunderskot og ikkje kablar til utlandet, og det har definitivt ført til høgare nettleige: https://www.aftenposten.no/norge/i/4zJeV/Mobilt-ble-svindyrt

 

Reservekraftverket på Tjeldbergodden, som aldri har vore brukt, har dei no klart å kvitte seg med. Det tok tre år frå dei la det ut for sal, so eg tippar kjøparen fekk det billig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...