Jump to content
Martin Braathen Røise

Leger skal sørge for at systemet til 3,3 milliarder kroner blir brukervennlig: – Vi trenger ikke ingeniører til denne jobben [Ekstra]

Recommended Posts

Man må jo bare riste på hodet. Denne troen på at "vi vet best" og "de som tross alt skal bruke systemet står sterkest til å utforme systemet" er den mest naive tankegangen jeg ser daglig, og den fører bare til problem. Enda et milliard prosjekt som kommer til å koste 10 gangern når de finner ut at systemet ikke kommer til å levere på halvparten av behovet og at ingen skjønner hvordan de skal bruke det.

Edited by Hysas
  • Like 1

Share this post


Link to post

Her forveksler man muligens brukerorientering med selektiv brukerstyring. Har sett resultatet av større fagsystemer bygd utelukkende med fag og ekstern leverandør i prosjektet på nært hold. At det er et prosjekt er problematisk nok i seg selv, all den tid slike fagsystemer er levende programvare som vil se stor endringstakt gjennom hele livsløpet, noe prosjekt metodikken ikke er lagd for å håndtere. Den selektive brukerstyringen skaper hva man kaller "allignment trap". Hvor man først får alt man peker på, men kostnaden er et kaotisk system ingen lengre makter å forvalte. Dermed taper alle i det lange løp. Videre har du det problemet at brukere tenker i "workarounds". De får til eksempel excel ark på epost, da vil de ha et web-skjema, som er bedre men strengt tatt bare en avart av å sette strøm på papir. Kanskje skulle de det ikke vært noe skjema i det hele tatt, men en kort dialog som henter de fleste data fra der de allerede er og presenterer de for det systemet som behøver de uten at en helseperson logger seg på noe sted og trykker på "mottatt" og "send". Ofte kan prosess automatiseres mye mer enn brukerne selv ser. Og ofte må organisasjonen få lov til å utvikle seg i takt med IT-systemet over lengre tid for å slik endre hele prosessen, ikke bare IT-systemet. Igjen kommer man opp i et stort problem med prosjekt metodikken siden prosjektet gjerne skal være ferdig før organisasjon har fått tid til å endre seg.

Jeg håper NTNU miljøet er sin besøkelsestid bevisst. Her bør det dokumenteres hvordan dette utfoldet seg fra så tidlig fase som mulig. Denne potensielle og svært sannsynlige IT-skandalen, er for sent å stanse, men den bør i det minste danne grunnlag for innsikt slik at vi slipper så veldig mange flere av disse.

Edited by Anders Jensen
  • Like 3

Share this post


Link to post

Kan jo se ut til at de tror leger er en fullstendig homogen gruppe, der alle er enige om alt. 

Følg på med en solid dose underkjennelse av hva systemdesign er som fag. Akkurat som når legene mener at den eneste aktuelle lederen for dem er den faglig beste legen (som gjerne har null peiling på faget ledelse). 

 

Ja, dette lukter det smell av, når man presterer uttalelser som "dette trenger vi ikke ingeniører til"... det er vel ikke ment konkret ingeniører vil jeg tro, men alt teknisk personell som bistår inn i systemdesign og -leveranser.

Share this post


Link to post

Kan jo se ut til at de tror leger er en fullstendig homogen gruppe, der alle er enige om alt. 

Følg på med en solid dose underkjennelse av hva systemdesign er som fag. Akkurat som når legene mener at den eneste aktuelle lederen for dem er den faglig beste legen (som gjerne har null peiling på faget ledelse). 

 

Ja, dette lukter det smell av, når man presterer uttalelser som "dette trenger vi ikke ingeniører til"... det er vel ikke ment konkret ingeniører vil jeg tro, men alt teknisk personell som bistår inn i systemdesign og -leveranser.

Nå er det vel ganske mange ingeniører i det herrens år 2019 som "har sett dette før" og ikke tar det som et stort problem å bli utestengt, selv om ordlyden er litt fornærmende. "Flytt dere for kavaleriet skal storme festningen helt alene, infanteriet får ikke være med"

"Nei vel" - lykkelig infanterist.

  • Like 3

Share this post


Link to post

Ja, gjelder det å finne noe positivt i dette, så kan i det minste ingeniørene si at her fikk de ikke si ifra om den kommende designkatastrofen. Dessverre blir det likevel dyrt. Og man viser enda en gang at man ikke lærer av historien.

Brukergrensesnitt er en ganske tung komponent. Her gis det inntrykk av at brukeren verken trenger erfaring eller metodikk for å gjennomføre designfase.

 

Hvorfor får ikke bilførere bare snekre sammen eller i det minste designe bilen sin selv? En bil er jo relativt mye rimeligere enn store datasystem...

  • Like 1

Share this post


Link to post

Man har folk som har programmering som fagfelt, og man har folk som har helse som fagfelt. Hvis hver av disse to gruppene fikk utvikle et system, ville ingen av dem lykkes. I mellom der har man et fagfelt, et stort og viktig fagfelt, som har som oppgave å finne ut hvordan grensesnittet mellom de to faggruppene skal være. For at det kan programmeres et grensesnitt som er riktig for helsepersonell må man observere og ha dialog med helsepersonell, for å så overføre informasjonen til de som skal programmere. 

 

UI er et undervurdert fagfelt. Mange som kan programmere tror også at de kan UI, uten at det er riktig. Så er det mange utviklere som faktisk kan UI. Dermed er det ofte utviklerne som gjør UI, enten de kan det eller ikke.

 

Oppfattelsen i fagmiljøene blir dermed over tid at utviklere gjerne vil gjøre UI men ikke forstår det operative miljøet, at det operative miljøet må gjøre det selv om det skal lykkes. 

 

Man har altså to ytterpunkter der man går fra rene programmere til rent helsepersonell, og ingen av dem lykkes. I mellom der et sted er det et lite respektert fagfelt som er kritisk for at slike prosjekter skal lykkes. 

 

Det er best sjanse for å lykkes om man henter inn en spesialist. Det kan lykkes om man har en kompetent utvikler i mellom brukerne og utviklerne, men jeg har ingen tro på at det kan lykkes om man har helsepersonell i mellom. Prosjektet høres ut til å være et rent spesialprosjekt for brukerinteraksjon. Her må det minst én erfaren spesialist inn, ellers blir det ren fokus på innhold og ikke interaksjon. 

 

Disclaimer: Jeg er ikke selv en interaksjonsspesialist, har bare akkurat nok teori til å kjenne igjen Dunning–Kruger-effekten på begge ytterpunkter. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Kult.

 

Betyr dette at vi bare trenger å hyre inn elektrikere, rørleggere, platearbeidere og sveisere for å bygge plattformer offshore også?

 

Trenger jo ikke ingeniører. Holder i massevis med å få inn folk som har fag-kompetanse.

 

¯\_(ツ)_/¯

Share this post


Link to post

Folk med kompetanse på UX burde neppe brukt en flatskjerm i den Teslaen uansett, men nøye gjennomtenkt plasserte fysiske interaksjonsobjekter. Fysiske knapper og hjul. Ikke forstyrr sjåføren. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Sant nok, men poenget, som jeg vel ikke akkurat uttalte tydelig, var at UX ikke var det store problemet. Jeg vil tro det underliggende systemet har så mange antagelser innbakt at det er begrenset hvor mye en kan fikse med UX. En korrekt angrepsmetode for et problem som dette, er etter min mening, å starte med å bygge et fagmiljø gjennom å bygge mindre tjenester først og så skalere opp derfra, gjerne med innleide konsulenter. Men en må ha den faglige kompetansen til å møte konsulentene på deres eget fagområde slik at de kan on-boardes og en selv kan delta i og forstå konsekvensen av de strategiske valg som gjøres. Hele dette kjøp "hyllevare" og bare tilpass UX er dødfødt. Å kjøre det i et prosjekt er å ignorere livsløpet. Men livsløpet til noe som er dødfødt er kanskje ikke så langt, så det er en slags logikk der.

Share this post


Link to post

Jeg er enig i alt i innlegget og likevel ikke nødvendigvis enig i konklusjonen ;)  En vis(?) mann(?) ovenfor sa en gang, muligens ironisk: 

 

Dette organisasjonsutviklingsprosjektet hadde fortjent en tverrfaglig prosjektgruppe

 

og det tror jeg er riktigere. Det er som regel ikke de underliggende data og hvordan de er lagret som gjør at et system ikke er brukervennlig. Mangel på forståelse på hva som er viktig og hva som er mindre viktig (kundens fagkunnskap) er en viktig feilkilde, men hvordan man knytter den informasjonen opp mot systemet under, på en måte som føles intuitiv for brukeren men samtidig tillater naturlig tilgang til mindre brukt funksjonalitet, fortsatt intuitiv, er også viktig. Og ikke minst teknisk forståelse der man kan gjenkjenne flaskehalser og ønsker som ikke er forbedringer, se potensielle bedre strukturer, passe på at arkitekturen er i overensstemmelse med hvordan den skal brukes, osv. 

Brukerne er eksperter på å avdekke hvor det er vanskelig å bruke, og på hva systemet burde kunne løse, men det er bare ikke nok.

Edited by tommyb

Share this post


Link to post

Ja, gjelder det å finne noe positivt i dette, så kan i det minste ingeniørene si at her fikk de ikke si ifra om den kommende designkatastrofen. Dessverre blir det likevel dyrt. Og man viser enda en gang at man ikke lærer av historien.

Brukergrensesnitt er en ganske tung komponent. Her gis det inntrykk av at brukeren verken trenger erfaring eller metodikk for å gjennomføre designfase.

 

Hvorfor får ikke bilførere bare snekre sammen eller i det minste designe bilen sin selv? En bil er jo relativt mye rimeligere enn store datasystem...

 

Det er jo et berømt sitat som sier "Om folk fikk selv bestemme, så hadde vi fortsatt hatt hest og kjerre"

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...