Gå til innhold

NVE og energiministeren: Færre nettselskaper kan gi billigere strøm


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

StigOyvind: Nettselskapene har hver sine geografisk avgrensede monopol i dag også. Derfor er de sterkt regulert på blant annet pris og utbytte. Så lenge man passer på å regulere dette nok og sette krav til forsyningssikkerhet, vedlikehold osv så bør det gå like bra å slå sammen monopol-bedriftene. På den andre siden så ser jeg ikke noen store gevinster med det heller så jeg mener det er rett å la de velge selv.

 

– Det kan for eksempel dreie seg om lavere innkjøpskostnader og å fjerne dobbeltfunksjoner som IKT-systemer. Det kan igjen føre til at den minste aktøren sparer eksempelvis 30 til 40 prosent i drift og vedlikeholdskostnader, sier Flataker, som er direktør i reguleringsmyndigheten for energi.

Det er sikkert mange gode argumenter med synergieffekter, men akkurat det argumentet er nok null verdt. Det er fullt mulig å dele IT-systemer og hente ut de synergieffektene uten å slå sammen eierskapet. Akkurat på samme måte som Samsung, Huawei, LG, Sony, osv deler på kostnadene til utvikling av Android-plattformen. De sitter ikke på hver sin haug og utvikler hver sine OS fra bunnen av.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Dette har vi hatt debatt om tidligere, og hva er egentlig argumentene for ikke å la Statnett eie og drifte hele nettet i Norge.

Statnett sitter med ansvaret, dersom det ikke ryddes brede nok gater langs ledningsnettet, slik at trær kan lamme strømforsyningen i store områder.

Myndighetene har ansvaret for at Statnett for lov til å rydde nok skog, og systemet i dag med kriseutrykning på dager med storm og mye snø er egentlig ikke nødvendig.

Dette er arbeid som bør gjøres om sommeren.

Ledningsnettet er noe vi alle har glede av og nettleien burde være lik i hele landet.

Statnett har ansvaret og leier hjelp hos profesjonelle aktører for å rydde skog, og ikke som i dag her hvor jeg bor, hvor den billigste arbeidskraften stiller med håndsager på lange troer for å ta greiner som henger over strømledningene, men bare så mye at det hjelper kommende år.

Dagens system på dette området er ganske amatørmessig etter min mening. 

Endret av aanundo
Lenke til kommentar

Jeg har vært med på en slik sammenslåing av nettselskaper - hvor man skulle få slike stordriftsfordeler. 

 

Resultatet var en katastrofe.

 

Fullstendig rasering av fagmiljøer - selv i dag, nesten 20 år senere fungerer ikke ting så godt som det gjorde før sammenslåing.

 

Man skulle være varsom med å presse folk ut - men etterhvert ble det brutalt, mange personlige tragedier og mye stressrelatert sykdom. Det ble i begynnelsen tilbydd sluttpakker - de som benyttet disse var som regel de mest kompetente og med størst sosiale ferdigheter. 

 

Alle ble sagt opp (og måtte søke sin gamle stilling på nytt) og nye personer ble satt i lederstillinger. Automatisk ble det slik at det var de som kunne si opp/presse ut folk, uten å bry seg, som fikk disse stillingene. Man fikk klar beskjed om at stillingen ville medføre brutal behandling av ansatte - for antallet skulle krympe. I prinsipp alle ledere med stor sosial kompetanse forsvant - disse som automatisk fikk lederstillinger på grunn av gode lederegenskaper. I ettertid var det trynetillegg og splitt og hersk som regjerte.

 

Man estimerte hvor mange ansatte det nye sammenslåtte selskapet trengte, gikk ut i fra at en stor del ansatte ikke var nødvendige. Hørte selv blåruss diskutere om at opptil 40% ansatte i slike selskaper var overflødige da effektiviteten til de var så lav. Slik ble det - de fjernet så mange. Kort tid etter måtte de begynne å ansette nye og noen år etterpå er de nå nesten like mange som før sammenslåingen. Men kompetansen er langt unna det den var før.

 

I en lang periode etter sammenslåingen ble det ikke en gang arrangert personalfester - som julebord osv - for ingen ville delta. Og vi snakker om rundt 1000 ansatte. 

 

Man har vel konkludert med at de eneste som fikk noe utav denne sammenslåingen var de konsulentene som bisto i selve sammenslåingen.

 

Verken kundene eller de ansatte fikk noe positivt utav dette.

 

Kunne skrevet mer - men det gikk fra verdens beste arbeidsplass til et helvete. 

Endret av Mr_Spock
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

På samme måten som færre bensinstasjonskjeder KAN gi billigere bensin? Der ligger jo beviset på at det IKKE blir billigere bensin siden de to-tre kjedene samarbeider om høyest mulig pris.

Innfør at bensinstasjonene kan forandre prisen maks en gang i uken. Dette er 2019 og det er full mulig å løse det teknisk uten alt for store investeringer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

Nei! Det virker som du heller ikke vet forskjellen på et strengt regulert marked og et relativt fritt marked.

Hverken bensinmarkedet eller dagligvaremarkedet er noe spesielt regulerte, men det kan jo hende du har oppfatninger som tilsier noe annet.

Lenke til kommentar

Nettopp. Bensinstasjonkjedene og dagligvarekjedene har lite reguleringer. Nettleverandørene er tungt regulerte - med god grunn. Altså absolutt ikke sammenlignbart.

 

Det er mer fruktbart å diskutere hvorvidt de eksisterende reguleringene av nettleverandørene fungerer godt nok og eventuelt hvordan de bør endres. Mr_Spock og aanundo har bidratt med gode innlegg. Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om det er best at Statskraft eier alt eller om sammenslåinger kan gi katastrofe og er foreløpig bare innom for å forstå mer. Og for å avverge kunnskapsløse avsporinger som ødelegger for kunnskapsformidling.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Verken pris eller utbytte er regulert hos nettselskapene. Det som er regulert er totalinntekt, gjennom at selskapene har en inntektsramme. I tillegg er prisparametre i noen grad regulert, ved at enkelte prismodeller ikke er tillatt.

 

Inntektsrammen til hvert enkelt selskap settes ut fra parametre: Selskapets (godkjente) kostnader (herunder normalavkastning på investert kapital), og sammenlignbare selskapers (godkjente) kostnader. Det smarte med dette er at en da får et visst innslag av konkurranse i det som egentlig er et naturlig monopol, fordi selskapene ved å kutte kostnader får beholde noe av besparingen selv, mens noe går til kundene. Inntektsrammen reduseres når kostnadene reduseres, men fordi andre selskapers kostnader ikke reduseres tilsvarende er reduksjonen ikke 1:1. Samtidig så vil andre selskapers kostnadsreduksjon gi lavere inntektsramme. Selskapene har derfor incentiv til å kutte kostnader, selv om inntektsrammen er kostnadsstyrt.

 

For å opprettholde et slikt system er det ikke nødvendig med 100 nettselskaper, men det er nødvendig med flere enn én aktør. Hvis statnett skal drifte alt sammen så må byråkratene bestemme mye mer.

 

Systemet har selvfølgelig sine svakheter. Først og fremst så er det jo en grunnleggende forutsetning for systemet at nettselskapene skal fungere så effektivt som mulig. For de som mener at andre forhold er viktigere, for eksempel lokal sysselsetting, så er ikke nødvendigvis systemet optimalt. Dernest krever reguleringen at regulatoren velger riktige selskaper å sammenligne med. Her kjenner jeg ikke detaljene, men for meg fremstår dette som en oppgave med mindre rom for feil og ineffektivitet enn hvis vi hadde én nettaktør hvor selskapet og/eller regulator satte inntektsrammen fullt ut basert på den faktiske kostnadsbasen.

 

Mer om systemet her: https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/okonomisk-regulering-av-nettselskap/reguleringsmodellen/

 

Personlig synes jeg dette er en veldig elegant måte å løse det grunnleggende problemet med nett som naturlig monopol på. Men jeg har ikke noe nært forhold til dette, og hører gjerne hvorfor andre modeller er bedre. Men den debatten bør jo helst skje på riktige premisser.

Endret av Herr Brun
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg noterer meg at du ikke skriver noe om hva som skjedde med nettleien i samme periode. Vet du det?

 

Den gikk ikke ned.

 

Edit: Ting jeg vet er at sykefraværet var veldig høyt under og etter sammenslåingen - og er unormalt høy den dag i dag - mange, mange år etterpå.

 

Det ble tatt så mange dårlige avgjørelser underveis at man nok aldri kommer i kapp. Man ga styring til blåruss og de avgjorde veldig mye som bør avgjøres av fagfolk. Viste man uenighet og prøvde å fortelle at dette var feil - ble man ikke invitert på neste møte - og kanskje rett og slett bedt om å slutte - eller søke seg over i en annen avdeling. Selv om personen selvsagt hadde rett.

 

Ved slike sammenslåinger bør man vurdere hva dette betyr for kunden, de ansatte, kommunen, miljøet - og så et godt stykke ned på listen - økonomien.  Først når alt øverst på listen er ok - da kan man gå videre med eventuell lønnsomhet.

Endret av Mr_Spock
Lenke til kommentar

1) i dag er nettleien og modellen av den, for kunden, forskjellig for hvert selskap. Det skulle vært krav til samme modell over alt.

2) nettleien kunne også være den samme i hele landet, og fordelt fra en sentral innkreving til de forskjellige nettselskapene i henhold til inntektsrammene bestemt av NVE

3) mer nettleie skulle være tatt inn fra kraftprodusenter og importører. Mindre tatt fra sluttbruker. Strømprisen ville stige og man fikk tilbake mer penger fra netto-eksporten.

4) hvis mer av kraftprisen dekker nettleien vil den timesvarierende prisen få økt andel av regningen, slik at man slipper å legge på ekstra systemer i nettleien for å dekke høylast-timer/abonnert effekt og overforbruk.

5) bedrifter bør kunne få refundert skatt på elektrisitet (ikke bare MVA men også el-avgift og enova-avgift)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...