Hvor stor andel av arbeidsføre har fulltids fast jobb?

[lada1]

Noen som vet hvor stor andel av arbeidsføre har fulltids fast jobb nå og de siste (20-30) åra?

Kan en se trender?

 

Dette spørsmålet er vel ikke helt entydig, men det kunne vel være mulig å gi et rimelig bra svar?

[Skatteflyktning]

800 000 offentlig ansatte ... dog det er vel riktigere å si at de har fulltids-STILLING, ettersom nesten ingen av dem faktisk jobber hele tiden.

[lada1]

800 000 offentlig ansatte ... dog det er vel riktigere å si at de har fulltids-STILLING, ettersom nesten ingen av dem faktisk jobber hele tiden.

 

Ja da, potensial for å spare :-)

 

Men blir det veldig feil å påstå at mindre enn 50 prosent av arbeidsføre har fast 100 prosent jobb? 70 prosent?

Endret 23. desember 2018 av lada1

[The Avatar]

Det er nok mulig å tekne det ut basert på NAV statistikken som måler antalet personar som har meldt seg som arbeidssøkande, minusbefolkningstalet korrigert for dødsfall og liknande.

Utfordringa er at NAV nun teller dei som har rett på dagpengar, så det vil være ein del som er ufrivillig arbeidsledige som ikkje er rekna med.

 

Stort sett gir NAV-statistikken ei grei oversikt, men særleg i den aldersgruppa så har vi nok ein del som velger å ikkje jobbe, ved å f.eks reise på backpackertur og leve billig på sparepengar, ved å halvhjerta studere, osv.

[Skatteflyktning]

 

Ja da, potensial for å spare :-)

 

Men blir det veldig feil å påstå at mindre enn 50 prosent av arbeidsføre har fast 100 prosent jobb? 70 prosent?

Det er nok godt under 50%, men kommer an på "arbeidsfør"

[Visum]

47,8 %

[lada1]

47,8 %

 

Referanse?

 

Og hva med trend? Har andelen økt eller avtatt? Rent "vitenskapelig": en mulig trend kan bidra til bedre forståelse i motsetning til et enkelt tall med kanskje litt tvetydig betydning.

[FrihetensRegn]

Over 70% av befolkningen i arbeidsfør alder er i en eller annen form for jobb, i følge SSB. Men det er store variasjoner i folket, da feks bare 5% av syriske kvinner som bor i Norge er i jobb (30 timer eller mer i uken) dette også i følge SSB.

 

Denne artikkelen påstår at under 2 millioner jobber heltid i Norge.

 

Jeg finner ikke (etter ca fem minutter med leting) informasjon hos SSB sine nettsider om hvor mange som jobber deltid, fulltid og overtid eller andre variabler som hvor mange som jobber i offentlig sektor. SSB har tidligere (og sikkert fortsatt) definert offentlig sektor som stat, kommune, fylkeskommune, etater, institutter og organisasjoner som drives av staten, og selskaper der staten eller andre deler av det offentlige er majoritetseiere.

 

Endret 12. januar 2019 av FrihetensRegn

[ili]

I Norge kan vi dele befolkningen i 5 nesten like store deler:

 

1/5 barn (1089')

1/5 pensjonister (1037*)

1/5 jobber i offentlige (814+)

1/5 fulltidsjobb utenom offentlige (1156-)

1/5 annet (1081')

 

*la til uføre/førtidspensjonister

'la til halvparten av de over 14 i utdanning

+/-offentlige bruker mye penger på konsulenter og privat arbeid så de to tallene er nok mer like

Endret 12. januar 2019 av ili

[lada1]

Over 70% av befolkningen i arbeidsfør alder er i en eller annen form for jobb, i følge SSB. Men det er store variasjoner i folket, da feks bare 5% av syriske kvinner som bor i Norge er i jobb (30 timer eller mer i uken) dette også i følge SSB.

 

Denne artikkelen påstår at under 2 millioner jobber heltid i Norge.

 

Jeg finner ikke (etter ca fem minutter med leting) informasjon hos SSB sine nettsider om hvor mange som jobber deltid, fulltid og overtid eller andre variabler som hvor mange som jobber i offentlig sektor. SSB har tidligere (og sikkert fortsatt) definert offentlig sektor som stat, kommune, fylkeskommune, etater, institutter og organisasjoner som drives av staten, og selskaper der staten eller andre deler av det offentlige er majoritetseiere.

 

 

Jeg tror du missforsto det opprinnelige spørsmålet mitt. Hovedpoenget mitt angikk "fast jobb" - ikke hvor mange som arbeider for penger mer eller mindre 100 prosent (ca 40 timer i uka).

 

Det er en vesentlig forskjell på "fast jobb" og en jobb/inntekt som du aldri kan vite at du har neste uke eller om 3 måneder :-) Spørsmålet angår bl.a. beslutninger om en skal prøve å få barn, søke boliglån etc. Spørsmålet angår også potensiell politisk "marked" for borgerlønn på ett eller annet nivå (mye til erstatning for NAV).

 

2-3 prosent "arbeidsledighet" (i SSB-betydning) betyr ikke at arbeidsmarkedet gir sosial sikkerhet for nesten alle. Det betyr vel helst bare at arbeidsgivere er litt pressa angående lønnsnivå - men kanskje ikke mye. For 10 kr/timen vil en fort få null arbeidsledighet uansett :-)  Heisvakt, dørvakt, koffertbærere på Stordalen sine hoteller?  "Arbeidsledighet" er et tøyelig begrep - på samme måte som "mangel på arbeidskraft" er et meningsløst begrep. Det hele koker ned til pris i form kroner og kanskje forutsigbarhet. "Behovet" for faste stillinger i Norge er kanskje bare 60 prosent dekket? Er det da 40 prosent arbeidsledighet? :-)

Endret 12. januar 2019 av lada1

[FrihetensRegn]

Så du mener at en som ikke har fast jobb ikke skal regnes som arbeidstaker? En vikar som jobber 100% er da fortsatt i arbeid selv om han ikke er fast ansatt (enda).

[Horge]

Hovedpoenget mitt angikk "fast jobb" - ikke hvor mange som arbeider for penger mer eller mindre 100 prosent (ca 40 timer i uka).

 

Det er en vesentlig forskjell på "fast jobb" og en jobb/inntekt som du aldri kan vite at du har neste uke eller om 3 måneder :-)

Enig i at en fast stilling formelt sett er noe annet enn et vikariat og andre freelance-kontrakter, men i ditt regnestykke ønsker du altså at person A) som har en fast 6,7285%-stilling i helsevesenet skal telles med, mens person B) som er freelancer og jobber tilsvarende 175%-stilling som toppleder på en management for hire-kontrakt skal ikke telles.

 

Jeg vil argumentere for at 'den vesentlige forskjellen' (dine ord) i kontaktstype mellom person A) og B) allikevel ikke gjør at person A) har bedre forutsetninger for å planlegge familie, boligkjøp etc. enn person B), tvert imot. Det hjelper lite at A) har en sikker inntekt når den bare er på snaue 3000 per måned før skatt.

 

Hva gjelder borgerlønn, så vil det åpenbart være slik at det i dette tilfellet blir person B) som finansierer borgerlønnen til person A), selv om person B) 'aldri kan vite om han har jobb og inntekt om 3 måneder'. Når man er dyktig nok til å bli hyret inn for langt over 100.000,- per måned, så er det sikkerhet nok i massevis.

 

Kort oppsummert: Stillingsprosent er alt i alt langt viktigere enn kontraktstype, og det er uansett bare førstnevnte faktor hvor vi har gode tall, ettersom dette blir innrapportert av foretakene. Noe særlig bedre oppstilling enn diagrammet fra SSB skal du lete lenge etter.

Endret 12. januar 2019 av Horge

[Skatteflyktning]

Jeg finner ikke (etter ca fem minutter med leting) informasjon hos SSB sine nettsider om hvor mange som jobber deltid, fulltid og overtid eller andre variabler som hvor mange som jobber i offentlig sektor. SSB har tidligere (og sikkert fortsatt) definert offentlig sektor som stat, kommune, fylkeskommune, etater, institutter og organisasjoner som drives av staten, og selskaper der staten eller andre deler av det offentlige er majoritetseiere.

 

Ca 800 000 jobber i det offentlige, men det tror jeg ikke inkluderer statseide firmaer som TeleNor, Statoil, etc så det er nok endel høyere enn dette tallet.

[lada1]

Enig i at en fast stilling formelt sett er noe annet enn et vikariat og andre freelance-kontrakter, men i ditt regnestykke ønsker du altså at person A) som har en fast 6,7285%-stilling i helsevesenet skal telles med, mens person B) som er freelancer og jobber tilsvarende 175%-stilling som toppleder på en management for hire-kontrakt skal ikke telles.

 

Jeg vil argumentere for at 'den vesentlige forskjellen' (dine ord) i kontaktstype mellom person A) og B) allikevel ikke gjør at person A) har bedre forutsetninger for å planlegge familie, boligkjøp etc. enn person B), tvert imot. Det hjelper lite at A) har en sikker inntekt når den bare er på snaue 3000 per måned før skatt.

 

Hva gjelder borgerlønn, så vil det åpenbart være slik at det i dette tilfellet blir person B) som finansierer borgerlønnen til person A), selv om person B) 'aldri kan vite om han har jobb og inntekt om 3 måneder'. Når man er dyktig nok til å bli hyret inn for langt over 100.000,- per måned, så er det sikkerhet nok i massevis.

 

Kort oppsummert: Stillingsprosent er alt i alt langt viktigere enn kontraktstype, og det er uansett bare førstnevnte faktor hvor vi har gode tall, ettersom dette blir innrapportert av foretakene. Noe særlig bedre oppstilling enn diagrammet fra SSB skal du lete lenge etter.

 

Her mista man igjen innholdet i trådstarten. Spørsmålet der var hvor stor andel av arbeidsføre har fast *fulltids* jobb.  OK, spørsmålet er neppe helt presist, men det kunne være mulig med et rimelig svar? F.eks. dagens sosial-demokratiske "modell" baserer seg på at nesten alle skal ha en god fast (fulltids-)jobb og helst der de vil bo - bortsett fra kapitalistene. Men er dette helt urealistisk? Kanskje se seg om etter noe mer realistisk og som gir mye av den samme tryggheten som en sier at en vil oppnå?

 

Angående borgerlønn så behøver man ikke å se på den som noe man "lever av" (og som andre betaler) - men som en selvorganisert forsikring som kan gi et bedre liv,  et mer meningsfult arbeidsliv generelt, mindre meningsløs materialisme og større sjanse for at folk kan nå sitt potensiale på mange måter. Mindre tullejobbing. Lettere å redusere og rasjonalisere i det offentlige. Kanskje det også gir mulighet for en mer "rå" kapitalisme - men uten at folk flest blir skadet av det. Kanskje det også gjør fagforeninger overflødige og som helst bare beskytter sitt "laug"?

Endret 12. januar 2019 av lada1

[Horge]

Jeg tror du missforsto det opprinnelige spørsmålet mitt. Hovedpoenget mitt angikk "fast jobb" - ikke hvor mange som arbeider for penger mer eller mindre 100 prosent (ca 40 timer i uka).

 

 

Her mista man igjen innholdet i trådstarten. Spørsmålet der var hvor stor andel av arbeidsføre har fast *fulltids* jobb.

 

Det var du selv som presiserte at hovedpoenget ditt angikk kontraktstype og ikke stillingsprosent. At du knapt har skjønt hva du selv spør om er ikke vår feil.

 

Uansett er svaret fremdeles det samme: Gjennom innrapportering fra foretak vet vi hvor mange som er ansatt og stillingsprosent. Hvor mange som er innleid i ulike former er ikke nøyaktig tallfestet, og dette er i praksis tilnærmet umulig ettersom det alltid vil være gråsoner mellom vikar, vikar fra bemanningsbyrå, freelance, konsulent, prosjekt-ansatte, outsourcing, fast-pris-oppdrag og alle andre varianter av kontrakter.

 

Det er garantert noen som har forsøkt å estimere tall rundt dette, men det blir altså en gjetning. Særlig analyser rundt størrelsen på svart arbeid i samfunnet vil være tett relatert til det du etterspør.

 

Ditt avsnitt om borgerlønn er for øvrig så totalt blottet for håndfaste holdepunkter og så full av svada at du burde vurdere å bli politiker. Jeg er totalt i villrede hvor du står politisk, for med så mye tåkeprat virker det knapt som du vet det selv, men det betyr jo bare at du kan høre både hos nkp og libertarianerne for å se om du føler deg hjemme.

[lada1]

 

 

 

 

Det var du selv som presiserte at hovedpoenget ditt angikk kontraktstype og ikke stillingsprosent. At du knapt har skjønt hva du selv spør om er ikke vår feil.

 

Uansett er svaret fremdeles det samme: Gjennom innrapportering fra foretak vet vi hvor mange som er ansatt og stillingsprosent. Hvor mange som er innleid i ulike former er ikke nøyaktig tallfestet, og dette er i praksis tilnærmet umulig ettersom det alltid vil være gråsoner mellom vikar, vikar fra bemanningsbyrå, freelance, konsulent, prosjekt-ansatte, outsourcing, fast-pris-oppdrag og alle andre varianter av kontrakter.

 

Det er garantert noen som har forsøkt å estimere tall rundt dette, men det blir altså en gjetning. Særlig analyser rundt størrelsen på svart arbeid i samfunnet vil være tett relatert til det du etterspør.

 

Ditt avsnitt om borgerlønn er for øvrig så totalt blottet for håndfaste holdepunkter og så full av svada at du burde vurdere å bli politiker. Jeg er totalt i villrede hvor du står politisk, for med så mye tåkeprat virker det knapt som du vet det selv, men det betyr jo bare at du kan høre både hos nkp og libertarianerne for å se om du føler deg hjemme.

 

Når en leser innlegg så bør man prøve å fatte intensjonen og ikke lage historier ut av "formelle poenger".  Det er noen her som har prøvd å svare på hvor stor andel av arbeidsføre er i "fast fulltids jobb". Ikke helt presis svar, men et stykke på vei. Konklusjonen så langt kan lett bli at "fast jobb" ikke gir sosial sikkerhet. Sannsynligvis er dette også urealistisk. Så da er det naturlig å se etter alternativer. Det kan bli mindre materialisme kombinert med borgerlønn?

[Horge]

Når en leser innlegg så bør man prøve å fatte intensjonen og ikke lage historier ut av "formelle poenger".

Ja, å legge godviljen til er et poeng på generelt grunnlag, men når du skriver innlegg (i flertall) hvor intensjonen er tåkelagt og totalt uten håndfaste poenger, da blir det for dumt at vi skal prøve å tolke noe mening.

 

At du greier å motsi deg selv underveis, er en god pekepinn på at du er på tynn is over dypt vann.

 

 

Det er noen her som har prøvd å svare på hvor stor andel av arbeidsføre er i "fast fulltids jobb". Ikke helt presis svar, men et stykke på vei.

Det nærmeste du har kommet et svar er plansjen fra SSB, og inntil du kommer med en langt mer presis definisjon av hva du definerer som "fast fulltidsjobb" så kommer du heller ikke til å få et mer fornuftig svar.

 

 

Konklusjonen så langt kan lett bli at "fast jobb" ikke gir sosial sikkerhet. Sannsynligvis er dette også urealistisk. Så da er det naturlig å se etter alternativer. Det kan bli mindre materialisme kombinert med borgerlønn?

Nei, fast jobb gir ikke nødvendigvis alltid full score på sosial sikkerhet, forutsatt at jeg forsøker å "fatte intensjonen" i din bruk av begrepet "sosial sikkerhet" (*). Dette f.eks. fordi arbeidsforholdet kan ha en lav stillingsprosent, den kan være i en utsatt sektor (f.eks. oljenæring de siste år), i en utsatt bedrift (f.eks. Toys'r'us), eller fordi man kanskje har en jobb hvor akkordlønn utgjør en veldig stor del av (eller hele) lønnen. I tillegg kommer andre faktorer som at kommunen du bor og arbeider i er utsatt for generell nedgang og fraflytting, eller kanskje produktet dere produserer er i utakt med samfunnet slik f.eks. pelsdyrnæringen opplever.

 

I tillegg kommer alle som på papiret er innleid som vikar, men som allikevel strengt tatt har en fast jobb. Dette kan f.eks. være vikarer som er fast ansatt i et bemanningsbyrå eller konsulenter som er selvstendig næringsdrivende.

 

Det virker litt som at arbeidsmarkedet er ganske svart/hvitt i ditt hode; enten er man fast ansatt i fulltidsjobb, eller så er man vikar med usikker inntekt og fremtid. Den virkelige verden har nok mange flere gråtoner enn som så.

 

 

 

Du snakker for øvrig mye om borgerlønn, uten å redegjøre for hva du faktisk legger i begrepet. Kan du fort forklare hovedtrekkene i hvordan borgerlønn skal organiseres i din ideelle verden?

 

 

 

 

*) Den vanlige bruken av begrepet "sosial sikkerhet" er velferdsordninger i samfunnet, og borgerlønn vil gå inn under denne paraplyen som en erstatnig for trygd. Sikkerheten du får gjennom lønnet arbeid er tvert imot en personlig, økonomisk sikkerhet.

 

Vil du spikke fliser, så kan man også anføre at høy lønn gir høyere sosial sikkerhet, ettersom man opptjener rett til større utbetalinger fra NAV ved høyere lønn (det er vel fremdeles 6G som er den magiske grensen).

[lada1]

Ja, å legge godviljen til er et poeng på generelt grunnlag, men når du skriver innlegg (i flertall) hvor intensjonen er tåkelagt og totalt uten håndfaste poenger, da blir det for dumt at vi skal prøve å tolke noe mening.

 

At du greier å motsi deg selv underveis, er en god pekepinn på at du er på tynn is over dypt vann.

 

 

 

Det nærmeste du har kommet et svar er plansjen fra SSB, og inntil du kommer med en langt mer presis definisjon av hva du definerer som "fast fulltidsjobb" så kommer du heller ikke til å få et mer fornuftig svar.

 

 

 

Nei, fast jobb gir ikke nødvendigvis alltid full score på sosial sikkerhet, forutsatt at jeg forsøker å "fatte intensjonen" i din bruk av begrepet "sosial sikkerhet" (*). Dette f.eks. fordi arbeidsforholdet kan ha en lav stillingsprosent, den kan være i en utsatt sektor (f.eks. oljenæring de siste år), i en utsatt bedrift (f.eks. Toys'r'us), eller fordi man kanskje har en jobb hvor akkordlønn utgjør en veldig stor del av (eller hele) lønnen. I tillegg kommer andre faktorer som at kommunen du bor og arbeider i er utsatt for generell nedgang og fraflytting, eller kanskje produktet dere produserer er i utakt med samfunnet slik f.eks. pelsdyrnæringen opplever.

 

I tillegg kommer alle som på papiret er innleid som vikar, men som allikevel strengt tatt har en fast jobb. Dette kan f.eks. være vikarer som er fast ansatt i et bemanningsbyrå eller konsulenter som er selvstendig næringsdrivende.

 

Det virker litt som at arbeidsmarkedet er ganske svart/hvitt i ditt hode; enten er man fast ansatt i fulltidsjobb, eller så er man vikar med usikker inntekt og fremtid. Den virkelige verden har nok mange flere gråtoner enn som så.

 

 

 

Du snakker for øvrig mye om borgerlønn, uten å redegjøre for hva du faktisk legger i begrepet. Kan du fort forklare hovedtrekkene i hvordan borgerlønn skal organiseres i din ideelle verden?

 

 

 

 

*) Den vanlige bruken av begrepet "sosial sikkerhet" er velferdsordninger i samfunnet, og borgerlønn vil gå inn under denne paraplyen som en erstatnig for trygd. Sikkerheten du får gjennom lønnet arbeid er tvert imot en personlig, økonomisk sikkerhet.

 

Vil du spikke fliser, så kan man også anføre at høy lønn gir høyere sosial sikkerhet, ettersom man opptjener rett til større utbetalinger fra NAV ved høyere lønn (det er vel fremdeles 6G som er den magiske grensen).

 

Kan du si kort hva som er ditt bidrag her - bortsett fra "definisjoner" ?

 

Påstår du at det politiske budskapet om å "sikre gode arbeids-kontrakter"/fast jobb ("alle skal med") vil gi et bra liv til de aller fleste?  Jeg har det inntrykket at "lønnet arbeid" i mindre og mindre grad kan sikre folk flest sosial sikkerhet. Og ingen politiker kan endre på dette? Dersom dette er riktig, så er det et poeng i å se seg om etter alternativer som gjerne inkluderer mindre materialistiske verdier i livet.

[Camlon]

Jeg tror du missforsto det opprinnelige spørsmålet mitt. Hovedpoenget mitt angikk "fast jobb" - ikke hvor mange som arbeider for penger mer eller mindre 100 prosent (ca 40 timer i uka).

 

Søk opp antall midlertidige ansatte, og du vil få svaret på ditt spørsmål.

 

Sysselsatte: 2651

Midlertidige Ansatte: 196 (kilde)

Deltidsjobb: 673

Estimert antall som har midlertidlig deltidsjobb: 50 - 100

Hele befolkningen: 5278

 

Utfør regnestykket ((2651 - 196 - 673) + 75 ) / 5278. 

 

Andel med "heltid fast jobb" = 35%

Endret 13. januar 2019 av Camlon

[Horge]

Kan du si kort hva som er ditt bidrag her - bortsett fra "definisjoner" ?

Mitt bidrag er at jeg har forsøkt å fortelle deg at det du etterspør ikke finnes, så du kan bare legge ballen død. Ingen har gode tall på hvor mange som har fast fulltidsjobb, i hvert fall ikke hvis man legger din "intensjon" til grunn.

 

Plansjen du har fått fra SSB er trolig det nærmeste du kommer.

 

 

Påstår du at det politiske budskapet om å "sikre gode arbeids-kontrakter"/fast jobb ("alle skal med") vil gi et bra liv til de aller fleste?

Nei, hvordan i himmelens navn greier du å lese noen av mine svar som at jeg argumenterer for dette?

 

 

Jeg har det inntrykket at "lønnet arbeid" i mindre og mindre grad kan sikre folk flest sosial sikkerhet.

Hele poenget med sosial sikkerhet er nettopp at det skal være et "sikkerhetsnett" i samfunnet som ikke henger sammen med lønnet arbeid (annet enn at størrelsen på enkelte ytelser er koblet mot tidligere inntekt). Fast fulltidsjobb er det stikk motsatte av 'sosial sikkerhet'.

 

Du har totalt misforstått hva 'sosial sikkerhet' innebærer.

 

 

Dersom dette er riktig, så er det et poeng i å se seg om etter alternativer som gjerne inkluderer mindre materialistiske verdier i livet.

Hva har materialisme med dette å gjøre?

 

 

Et langt mer aktuelt tema i denne sammenhengen er den økende graden av automatisering vi ser i arbeidslivet. Når alle drosjer, busser, lastebiler, tog, fly og båter kjøres best av en datamaskin; når burgersjappa består av bestillingsapp på telefonen og en robotarm som flipper burgere; når renholdsarbeidere er byttet ut med fremtidens robotstøvsuger; når regnskapsførere er erstattet av AI-logikk for regnskapsføring etc.

 

Hvordan skal vi løse fordelingspolitikken i et samfunn hvor det knapt er behov for (menneskelig) arbeidskraft i det hele tatt, samtidig som produksjonen og overfloden i samfunnet mangedobles?

 

 

For øvrig fint om du snart kan hoste frem noe håndfast rundt hvordan du mener borgerlønn kan organiseres og finansieres.

 

Hele befolkningen: 5278

Andel med "heltid fast jobb" = 35%

Det gir mening, men vi må altså presisere at 35% er andelen i fast heltidsjobb av hele befolkningen - og stort nærmere kommer vi neppe. TS etterspør derimot andelen av arbeidsføre, hvilket naturlig nok blir et helt annet tall.

 

Nå er åpenbart TS ikke særlig glad i definisjoner, og synes det er bedre at vi andre skal forsøke å tolke "intesjonen", så for alt vi vet er 35% et godt nok svar.

 

For oss som jobber med statistikk, så vet vi derimot veldig godt at djevelen ligger i detaljene, og det er nettopp definisjoner som er nøkkelen til å tolke tallene riktig.

 

 

Skal man faktisk måle andelen av arbeidsføre som er i fast jobb, så kan man starte med å åpne den politisk ukorrekte pandoras eske med å grave i hvor mange som lever av ulike trygdeordninger, men som i realiteten er arbeidsføre. Neste gruppe med mørketall er alle som har en "fulltidsstilling" i svart arbeid, for disse er åpenbart arbeidsføre selv om de ikke vises i en eneste statistikk.

 

I tillegg er det også greit å huske at alle som er under utdanning, mange alderspensjonister, mange av dem som er hjemmeværende eller av andre mer eller mindre frivillige årsaker står utenfor arbeidsstyrken, fremdeles er arbeidsføre.

 

På toppen av dette kommer de som har flere deltidsjobber, blant annet store deler av primærnæringene. Mange bønder kombinerer gårdsdrift med andre deltidsjobber. De har altså ingen fast fulltidsjobb, men to deltidsjobber som ofte overstiger 100% stilling til sammen. De er absolutt arbeidsføre, og har to (eller flere!) faste jobber, men ingen av dem fulltid - og de skal altså ikke medregnes i TS' regnestykke.

 

 

Som om ikke alt dette var nok, så er det fremdeles store grupper som arbeider i en annen gråsone, og hvor det er helt nødvendig med nærmere definisjoner for å avklare om de skal telles med i TS' statistikk: de selvstendig næringsdrivende.

 

Dette gjelder blant annet freelancere, konsulenter og andre som må kunne sies å ha fast jobb enten i eget selvskap - eller som eget selvskap (altså at man har enkeltpersonforetak).

 

I Norge har vi nesten en halv million foretak med mellom 0 og 4 ansatte, en del av dette er "sovende selskap" eller holding-selskap, men det er også her du finner de typiske selvstendige næringsdrivende. Samtidig er det også greit å ha i bakhodet at mange av disse foretakene har "ansatte" som har en fast jobb i tillegg til dette foretaket, det er jo blant annet her vi typisk finner bonden fra eksempelet over.

 

 

Hvis TS fremdeles er i tvil, så nei, du får ikke noe eksakt svar på hvor stor del av de arbeidsføre i Norge som er i fast fulltidsjobb. Hvis du vil ha et mer presist estimat, så må du starte med en masse avklaringer, og ikke minst kreves det mange definisjoner. Når du da ikke engang evner å bruke begreper riktig, f.eks. at du tror 'lønnet arbeid' er det samme som 'sosial sikkerhet', da har du et langt lerret å bleke.

 

 

Endret 15. januar 2019 av Countryman