Gå til innhold

– Stans satsingen på karbonfangst


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Er forslaget til seniortanken å spare utslepp ved å erstatte oppvarming med gass med oppvarming med straum frå gasskraftverk? Den trur eg dei bør rekne på en gang til

Dei har neppe rekna på det. Det var vel berre ein... tanke?

Eg tenkte dei burde komme seg ut av tanken sin og få litt frisk luft, då tenker en ofte bedre;-)

Lenke til kommentar

Det skulle nå bare mangle at CO2-avgiftene er rettferdig og like uansett hvem som slipper det ut.

 

Når de sier at man må gå mer direkte på årsakene til utslippene regner jeg med de mener tiltak for å oftere benytte andre byggematerialer enn betong. Tre er jo veldig in for tida.

 

HF: Nei, de bytter ut direktevarme fra kull med elvarme fra gasskraftverk. Nettoen er antagelig redusert utslipp, særlig hvis varmen fra gasskraftverket kan nyttiggjøres.

Lenke til kommentar

Det skulle nå bare mangle at CO2-avgiftene er rettferdig og like uansett hvem som slipper det ut.

 

Når de sier at man må gå mer direkte på årsakene til utslippene regner jeg med de mener tiltak for å oftere benytte andre byggematerialer enn betong. Tre er jo veldig in for tida.

 

HF: Nei, de bytter ut direktevarme fra kull med elvarme fra gasskraftverk. Nettoen er antagelig redusert utslipp, særlig hvis varmen fra gasskraftverket kan nyttiggjøres.

 

Kor du har kull fra? " Bruken av norsk gass i europa, hvor minst halvperten går til alminnelig oppvarming, betyr elendig ressursutnyttelse og utslipp av co2 som kunne vært spart".

Lenke til kommentar

"Norge må gå foran og vise vei - bidra til industriutvikling i Norge - og så selve kronargumentet: Karbonfangst og lagring er en forutsetning for å nå de globale utslippsmålene."

 

Bidra til industriutvikling?

Nei, det er oljelobbyen som har fått norske politikere til å satse statlige milliarder på karbonfangst og lagring.

Tenk om vi hadde satset på fornybar energi for å få industriutvikling?

Norge har fortsatt muligheten til å få et selskap av Vestas sitt kaliber, ved å bruke noen milliarder på "Havrommet"

Ca 2 milliarder koster en Multi-use plattform, som er den mest sannsynlige teknologien for å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon fra fiskeoppdrett og algefarmer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kanskje ikke så sikkert over tid å lagre CO2 i havbunnen? - Hvis man er engstelig for CO2.

 

Denne studien er unik fordi vi bruker instrumenter og teknikker som vanligvis brukes innen forskning på jordskjelv. Vi bruker dem derimot til å identifisere små bevegelser skapt av sirkulasjon og lekkasjer av gass fra havbunnen,

http://geoforskning.no/nyheter/grunnforskning/1722-knytter-sammen-lekkasjer-og-mikroskjelv

Lenke til kommentar

"Norge må gå foran og vise vei - bidra til industriutvikling i Norge - og så selve kronargumentet: Karbonfangst og lagring er en forutsetning for å nå de globale utslippsmålene."

 

Bidra til industriutvikling?

Nei, det er oljelobbyen som har fått norske politikere til å satse statlige milliarder på karbonfangst og lagring.

Tenk om vi hadde satset på fornybar energi for å få industriutvikling?

Norge har fortsatt muligheten til å få et selskap av Vestas sitt kaliber, ved å bruke noen milliarder på "Havrommet"

Ca 2 milliarder koster en Multi-use plattform, som er den mest sannsynlige teknologien for å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon fra fiskeoppdrett og algefarmer.

 

Med Hydrogenproduksjon fra vind og bølger kan drift foregå med Hydrogen, samtidig med at  rest-gassen Oksygen kan brukes til fiske-produksjonen . ( Oksygen som i dag må produseres dyrt for seg.)

 

Nye havfiskefarmer:

https://gemini.no/2018/03/sjosette-oppdrettsanlegg-pa-385-meter/

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Jeg tror også det er lurt å legge denne CO2 fangst-forskningen på is en stund framover. Kullkraftproduksjon er jo på vei ned de fleste steder, ser man i USA så har det vært en enorm nedgang over mange år, og sol og vindkraftindustrien har flere arbeidsplasser enn kullkraftindustrien. En del av kullkraften har vært erstattet av gasskraft, men nå ser man at også gasskraft er på vei ned, selv med billig gass i USA blir de presset ut av fornybar energi.

 

I USA har gasskraft vokst stabilt helt fram til september 2016. Fra da av har gasskraftroduksjonen gått ned HVER ENESTE MÅNED sammenlignet med året før. Vi snakker altså ikke om noen liten gjennomsnittsendring over lang tid, men en kontinuerlig uavbrutt nedgang. 

https://cleantechnica.com/2017/12/12/hand-writing-wall-natural-gas/

 

Man bør derfor være skeptisk til gassprodusenter og lobbyister når de stadig gjentar at verden trenger mer gass og at gass er viktig for å redusere utslipp. GE stolte på dette da de kjøpte gassturbinprodusenten Alstom for 10 milliarder dollar for bare to år siden, nå har de sagt opp 12 000 ansatte da bunnen faller ut av gasskraftmarkedet. Å bygge gasskraft med store ekstrakostnader for CO2 fangst, og dårligere virkningsgrad i tillegg til kostnader til deponering vil ikke akkurat gjøre dette til noen gullgruve...

https://cleantechnica.com/2017/12/12/ge-cutting-12000-electric-power-industry-jobs-worldwide/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Karbon fangst fra gasskraftverk var innstallert på kårstø på slutten av 90 tallet. Hvorfor de stadig skal finne opp denne teknikken er uforståelig. Problemet er hva gjør vi med co2 en.vi har fanget? Det enkleste er å mikse den med hydrogen og lage nytt brennstoff.

 

Nei det stemmer ikke.

Lenke til kommentar

Karbon fangst fra gasskraftverk var innstallert på kårstø på slutten av 90 tallet. Hvorfor de stadig skal finne opp denne teknikken er uforståelig. Problemet er hva gjør vi med co2 en.vi har fanget? Det enkleste er å mikse den med hydrogen og lage nytt brennstoff.

Skal en lage hydrogen av metan for so å omdanne hydrogen til metan igjen? Og poenget med det er?

Eller er du en sånn som trur at hydrogen blir laga med elektrolyse?

Lenke til kommentar

 

Karbon fangst fra gasskraftverk var innstallert på kårstø på slutten av 90 tallet. Hvorfor de stadig skal finne opp denne teknikken er uforståelig. Problemet er hva gjør vi med co2 en.vi har fanget? Det enkleste er å mikse den med hydrogen og lage nytt brennstoff.

Skal en lage hydrogen av metan for so å omdanne hydrogen til metan igjen? Og poenget med det er?

Eller er du en sånn som trur at hydrogen blir laga med elektrolyse?

Hvor hydrogenet kommer fra er uvesentlig. Poenget er at man trenger hydrogen og co2 for å lage syntetisk bensin, diesel,akohol el. Tar man Co2 fra store kullkraftverk og lager syntetisk fuel fra denne bruker man CO2 gassen flere ganger.

 

Problemet er jo at ved omforming av metan til hydrogen så får man rikelig tilgang til CO2. Det er vel litt av årsaken til at CO2 fangst er litt meningsløst.

Lenke til kommentar

 

Karbon fangst fra gasskraftverk var innstallert på kårstø på slutten av 90 tallet. Hvorfor de stadig skal finne opp denne teknikken er uforståelig. Problemet er hva gjør vi med co2 en.vi har fanget? Det enkleste er å mikse den med hydrogen og lage nytt brennstoff.

Nei det stemmer ikke.

økseskaft
Lenke til kommentar

 

 

Karbon fangst fra gasskraftverk var innstallert på kårstø på slutten av 90 tallet. Hvorfor de stadig skal finne opp denne teknikken er uforståelig. Problemet er hva gjør vi med co2 en.vi har fanget? Det enkleste er å mikse den med hydrogen og lage nytt brennstoff.

Skal en lage hydrogen av metan for so å omdanne hydrogen til metan igjen? Og poenget med det er?

Eller er du en sånn som trur at hydrogen blir laga med elektrolyse?

Hvor hydrogenet kommer fra er uvesentlig. Poenget er at man trenger hydrogen og co2 for å lage syntetisk bensin, diesel,akohol el. Tar man Co2 fra store kullkraftverk og lager syntetisk fuel fra denne bruker man CO2 gassen flere ganger.

 

Problemet er jo at ved omforming av metan til hydrogen så får man rikelig tilgang til CO2. Det er vel litt av årsaken til at CO2 fangst er litt meningsløst.

Prøver å følge logikken uten å lykkes. Har du hydrogen bruka du det til kunstgjødsel, fjerne svovel frå drivstoff etc. CO2 pumpa en ned i gamle oljebrønner for trykkstøtting/bedre utvinning og for å ikkje ha det i atmosfæren. Syntetisk diesel, treng oss det?

Lenke til kommentar

 

 

 

Karbon fangst fra gasskraftverk var innstallert på kårstø på slutten av 90 tallet. Hvorfor de stadig skal finne opp denne teknikken er uforståelig. Problemet er hva gjør vi med co2 en.vi har fanget? Det enkleste er å mikse den med hydrogen og lage nytt brennstoff.

Skal en lage hydrogen av metan for so å omdanne hydrogen til metan igjen? Og poenget med det er?

Eller er du en sånn som trur at hydrogen blir laga med elektrolyse?

Hvor hydrogenet kommer fra er uvesentlig. Poenget er at man trenger hydrogen og co2 for å lage syntetisk bensin, diesel,akohol el. Tar man Co2 fra store kullkraftverk og lager syntetisk fuel fra denne bruker man CO2 gassen flere ganger.

Problemet er jo at ved omforming av metan til hydrogen så får man rikelig tilgang til CO2. Det er vel litt av årsaken til at CO2 fangst er litt meningsløst.

Prøver å følge logikken uten å lykkes. Har du hydrogen bruka du det til kunstgjødsel, fjerne svovel frå drivstoff etc. CO2 pumpa en ned i gamle oljebrønner for trykkstøtting/bedre utvinning og for å ikkje ha det i atmosfæren. Syntetisk diesel, treng oss det?

Poenget var at det ikke var noe logikk. Med mindre vi ønsker å bruke co2 en til å pumpe opp mere olje.

Lenke til kommentar

Teknologien som finnes i dag er fortsatt dyr, og krever omfattende operasjoner. Prosjektet prøver ikke først og fremst å etablere teknologi, men å etablere en kjede som viser hvordan uunngåelige utslipp fra industri skal tas ut av kretsløpet. Selv om all energiproduksjon blir fornybar, vil fortsatt ca 40% av dagens CO2 utslipp i Europa vedvare hvis vi opprettholder produksjon av produkter på dagens nivå. CCS er et meget nyttig redskap i dekarbonisering av alt annet enn olje og gass også, og vil være et meget viktig virkemiddel på tvers av alle industrisektorer.

Lenke til kommentar

Artikkelforfatterne bommer her. Utslippene fra de tre prosjektene som nå er aktuelle er ikke (primært) fra fossile brensler. Ta Norcems sementproduksjon, for eksempel. To tredjedeler av utslippet er fra kalsinering av kalkstein, som er prosessen som fører fram til sement. En tredel er brensler, men her har Norcem allerede erstattet 70 % av kullet med avfallsbaserte brensler.

Betong er noe samfunnet vil ha behov for i all overskuelig framtid, og karbonfangst i Brevik kan bidra til å gjøre betong tilnærmet karbonnøytral. Det gir stor samfunnsgevinst. Karbonfangstteknologien er ikke utviklet i slik skala artikkelforfatterne påstår. Det er selvsagt noe annet å fange CO2 fra røykgasser til en sementovn enn hva det er fra et gasskraftverk. Man er nødt til å teste ut og finne løsninger.

Målet med et demonstrasjonsprosjekt er nettopp å demonstrere at dette fungerer i stor skala, og på den måten bidra til at neste fangstprosjekt blir billigere og bedre. For å starte dette er noen nødt til å ta det første skrittet. Norge er i en posisjon hvor man kan få dette til, men andre europeiske land har også prosjekter på gang, og hvis Norge etablerer et infrastruktur for håndtering av CO2, kan også andre lands prosjekter henge seg på.

Lenke til kommentar

En av kommentatorene skriver: " Er forslaget til seniortanken å spare utslepp ved å erstatte oppvarming med gass med oppvarming med straum frå gasskraftverk? Den trur eg dei bør rekne på en gang til .."

Svar: Direkte oppvarming med gass eller strøm er energimessig like dårlig.

Ved bruk av strøm, bør oppvarmingen skje via varmepumpe. Om strømmen kommer fra gasskraft blir kaloriutbyttet minst doblet, ift. gass brukt direkte i en kamin.

Kjell Traa

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...