Vetle Houg

I artikkelen står det "En sirkularitetsgrad på 2,4 prosent betyr at drøyt 97 prosent av ressursene vi bruker går rett på søppeldynga." Som allerede påpekt av andre her så er tallet feil. Og det er heller ikke det som står i rapporten, så der har artikkelforfatter nok tolket feil. Rapporten viser at den regner ressursforbruket i Norge til å være 234 mill tonn. Av dette regnes 119 millioner tonn som "Net added to stock" altså at ressursene inngår i varig infrastruktur og bygg. 14,6 mill tonn er angitt som avfall, hvorav 10,2 mt angis som "lost" og 4,4 mt som "cycled". Hvis man skal følge rapportens tall kan man da si at 4,3 % av ressursene går på søppeldynga. Og det er noe helt annet.

Storm? Svært dårlig vær? Bildet og videoen(e) som viser Moskva med slagside og i brann er tatt ikke lenge før skipet sank. Som man ser av bildene er det lite vind og lite bølger. Nå er det ikke noe uvanlig at russerne lyver om tingenes tilstand, så også her.

Dette er en merkelig sak, det blir interessant å se om de kommer fram noe mer fakta. Inntil da - spekulasjoner: Dette er en "forhistorisk" drone som nok ikke anses som særlig effektiv. Hvordan har det seg da at den har havnet i Zagreb, av alle steder? Kan det være Ukrainas luftvåpen som fortsatt har noen slike, og som brukte den til rekognosering, men noe har skjedd og fått den til å dra fullstendig feil? Disse dronene har visstnok fått en programmert kurs på forhånd og styres ikke underveis. Kan det være at russere, enten i Ukraina, Russland eller Hviterussland, har sendt den av gårde for å provosere Nato? Og hvorfor i all verden har ikke denne blitt tatt ned av Nato før den kom til Zagreb? Den har fløyet over tre Nato-land før den nok gikk tom for drivstoff og styrtet. Skulle tro de var litt på alerten nå om dagen.

Vi har helt klart mer å gå på her hjemme når det kommer til gjenbruk av betong, men mange seriøse bedrifter har lagt ned mye arbeid i dette og andelen gjenbruksmaterialer øker. Aktører som Velde i Rogaland og Feiring på Østlandet er eksempler på bedrifter som leder an i dette. Armering er enklere å gjenbruke, og skrapmetall blir "støvsugd" i markedet. Celsa i Mo i Rana har nesten utelukkende skrapmetall til sin produksjon av armeringsjern. Det er langt bedre enn å rette ut brukt armering!

Fabrikken på Slite trenger cirka 10.000 tonn kalkstein om dagen, mer enn de to norske sementfabrikkene til sammen. Det er noe HELT annet å frakte inn kalkstein utenfra, enn å ta det fra bruddet som ligger ved siden av fabrikken. Havnen er heller ikke dyp nok til å ta i mot så veldig store skip, så å ta i mot 10.000 tonn i døgnet sier seg selv at er umulig å kombinere med en tilsvarende utskiping av sement. Er heller ingen kalksteinskilder i Norge som kan klare å skipe ut et slik volum uten omfattende utbygging. Dette må svenske myndigheter løse. Ordningen de har med mark- og miljødomstol er en vits.

Mye betong har som viktigste funksjon å beskytte armering mot korrosjon. Kan man lage en betong som har godt samvirke med aluminium så kan konstruksjonen være vesentlig slankere og få svært, svært lang levetid.

Godt oppsummert av TUs journalist. Det er veldig inspirerende å se hvor mange aktører i bransjen som jobber med ulike initiativer knyttet til bærekraft og ikke minst til klima. Det er en god miks av store og omfattende prosjekter som vil kreve investeringer og endringer i mange ledd - og små, smarte løsninger som kanskje bare er en liten omdreining på innovasjonshjulet, men som i sum gir tydelig effekt.

Spennende at et slikt prosjekt blir realisert, stilig design også! (Men at det er på 3 megatonn tror jeg må være feil ...) Under er et unikt og flott byggverk. Flott at kunnskap derfra kan tas videre.

Det gjøres jo i stor grad allerede. Alle sementfabrikkene som leverer til det norske markedet har høye andel avfallsbrensel i sin produksjon. For eksempel har Norcem Brevik over 70 % andel avfallsbaserte brensler, disse igjen fra flere typer avfall ("vanlig" avfall, slakteavfall, farlig organisk avfall). En annen produsent, Schwenk, har godt over 90 % avfallsbasert brensel.

Kalsineringen skjer ved drøyt 800 grader. Men så må råmaterialene varmes opp ytterligere for at de skal sintres (delvis smelting). Dette skjer ved ca 1450 grader. Når det er sagt, det jobbes også med sementer hvor en større andel vil kreve lavere temperatur. Angående reaktorer, en utfordring med å bruke dette i sementproduksjon er at du skal ha gjennom store volumer. En typisk sementovn skal klare å produsere en million tonn i året.

Godt poeng du har der med utslipp fra prosess vs brensel. Det er ikke riktig at sement vanligvis produseres med naturgass som brensel. Det er fabrikker som benytter det, men vanligst er kull, som igjen i økende grad blir erstattet av avfallsbaserte brensler. Ingen av de fire fabrikkene som leverer til det norske markedet benytter naturgass. Derimot har de oppimot 97 % avfallsbasert brensel, hvorav en stor andel er biomasse. Utslipp fra brenselsdelen i sementproduksjon er selvsagt betydelig i global sammenheng, men også et område hvor man har kommet langt med tanke på alternativer til kull, olje og gass.

Gledelig at denne satstingen nå har en bred politisk oppslutning. Prosjektet vil gi et løft til norsk teknologi- og industriutvikling, og det vil bidra til å gi reduserte utslipp knyttet til et viktig byggemateriale.

Rapporten som forfatterne av innlegget her viser til har noen fancy diagrammer. Hoveddiagrammet på Norge, som altså viser dette gapet, viser også at produksjon av olje og gass og eksporten av denne står for brorparten av materialstrømmen. Det er derfor ikke rart at "circularity gap" for Norge blir større enn for andre land som ikke har en slik eksport. En høy andel av forbruket går til "stock", som for eksempel er bygging av bygg og anlegg. Det dette burde handle om er hvordan vi ytterligere kan redusere det vi kaster. Slanke, bremse og lukke gjentas her som svar, men det vet vi jo allerede.

0,7 millioner kroner, hvor i all verden har du det tallet fra? Og, CO2 skal ikke lagres på Kollsnes. Den skal lagres dypt under Nordsjøen. Kollsnes er en mellomstasjon. Det er helt riktig at et mål med denne satsingen er å få med andre fangstkilder til denne lagringen. Nå vil staten ta en initiell kostnad, men hvis utenlandske aktører skal inn på denne så skal jo ikke Norge betale for dette.

Drøye påstander og merkelige sammenkoblinger du gjør her. Norcems omsetning er ikke relevant å sammenligne mot kostnaden til å etablere en verdikjede for fangst og lagring. Grunnen til at staten går inn med å støtte prosjektet er at det ellers ikke ville blitt realisert, blant annet fordi dette ikke er en etablert fangstindustri ennå, og fordi en enkeltaktør som Norcem ikke kan påta seg en slik kostnad alene når man konkurrerer med et internasjonalt handelsvare som sement er. Man støtter opp om et pioneranlegg nettopp for å få snøballen til å rulle. Norcem må selv inn med betydelige midler i dette. Å påstå at dette skal "hvitvaske tysk industri" er en idiotisk påstand. Norcem trenger ikke midler for å "bevare" arbeidsplasser, men Norge trenger industribedrifter som er villige til å satse på ny teknologi som kan bidra til å redusere utslipp.