Vetle Houg

Spennende at et slikt prosjekt blir realisert, stilig design også! (Men at det er på 3 megatonn tror jeg må være feil ...) Under er et unikt og flott byggverk. Flott at kunnskap derfra kan tas videre.

Det gjøres jo i stor grad allerede. Alle sementfabrikkene som leverer til det norske markedet har høye andel avfallsbrensel i sin produksjon. For eksempel har Norcem Brevik over 70 % andel avfallsbaserte brensler, disse igjen fra flere typer avfall ("vanlig" avfall, slakteavfall, farlig organisk avfall). En annen produsent, Schwenk, har godt over 90 % avfallsbasert brensel.

Kalsineringen skjer ved drøyt 800 grader. Men så må råmaterialene varmes opp ytterligere for at de skal sintres (delvis smelting). Dette skjer ved ca 1450 grader. Når det er sagt, det jobbes også med sementer hvor en større andel vil kreve lavere temperatur. Angående reaktorer, en utfordring med å bruke dette i sementproduksjon er at du skal ha gjennom store volumer. En typisk sementovn skal klare å produsere en million tonn i året.

Godt poeng du har der med utslipp fra prosess vs brensel. Det er ikke riktig at sement vanligvis produseres med naturgass som brensel. Det er fabrikker som benytter det, men vanligst er kull, som igjen i økende grad blir erstattet av avfallsbaserte brensler. Ingen av de fire fabrikkene som leverer til det norske markedet benytter naturgass. Derimot har de oppimot 97 % avfallsbasert brensel, hvorav en stor andel er biomasse. Utslipp fra brenselsdelen i sementproduksjon er selvsagt betydelig i global sammenheng, men også et område hvor man har kommet langt med tanke på alternativer til kull, olje og gass.

Gledelig at denne satstingen nå har en bred politisk oppslutning. Prosjektet vil gi et løft til norsk teknologi- og industriutvikling, og det vil bidra til å gi reduserte utslipp knyttet til et viktig byggemateriale.

Rapporten som forfatterne av innlegget her viser til har noen fancy diagrammer. Hoveddiagrammet på Norge, som altså viser dette gapet, viser også at produksjon av olje og gass og eksporten av denne står for brorparten av materialstrømmen. Det er derfor ikke rart at "circularity gap" for Norge blir større enn for andre land som ikke har en slik eksport. En høy andel av forbruket går til "stock", som for eksempel er bygging av bygg og anlegg. Det dette burde handle om er hvordan vi ytterligere kan redusere det vi kaster. Slanke, bremse og lukke gjentas her som svar, men det vet vi jo allerede.

0,7 millioner kroner, hvor i all verden har du det tallet fra? Og, CO2 skal ikke lagres på Kollsnes. Den skal lagres dypt under Nordsjøen. Kollsnes er en mellomstasjon. Det er helt riktig at et mål med denne satsingen er å få med andre fangstkilder til denne lagringen. Nå vil staten ta en initiell kostnad, men hvis utenlandske aktører skal inn på denne så skal jo ikke Norge betale for dette.

Drøye påstander og merkelige sammenkoblinger du gjør her. Norcems omsetning er ikke relevant å sammenligne mot kostnaden til å etablere en verdikjede for fangst og lagring. Grunnen til at staten går inn med å støtte prosjektet er at det ellers ikke ville blitt realisert, blant annet fordi dette ikke er en etablert fangstindustri ennå, og fordi en enkeltaktør som Norcem ikke kan påta seg en slik kostnad alene når man konkurrerer med et internasjonalt handelsvare som sement er. Man støtter opp om et pioneranlegg nettopp for å få snøballen til å rulle. Norcem må selv inn med betydelige midler i dette. Å påstå at dette skal "hvitvaske tysk industri" er en idiotisk påstand. Norcem trenger ikke midler for å "bevare" arbeidsplasser, men Norge trenger industribedrifter som er villige til å satse på ny teknologi som kan bidra til å redusere utslipp.

Litt av poenget med fangstprosessen til Norcem Brevik er at man bruker overskuddsvarme fra ovnen til å fange CO2. Som du er inne på så er karbonfangst energikrevende. Samtidig har altså sementfabrikken mye overskuddsvarme som nå går rett ut i lufta. Denne overskuddsvarmen skal nå utnyttes mest mulig og gir da også begrensningen på hvor mye CO2 som skal fanges. Hva energiforbruket er videre kjenner jeg ikke til, men antar at det er "lite" i sammenligning til selve fangsten.

Dette er ingen krisehjelp til næringslivet. Det er et Dette er ikke krisehjelp til næringslivet, men et klimatiltak og en industrisatsing. Staten går inn med midler her for å fremskynde og støtte opp om en utvikling.

Dette er strålende nyheter! Det er bra for industrien at prosjektet blir realisert, og det vil gjøre at vi får betong med lavere klimagassavtrykk. @dguzs gassen komprimeres og kjøles ned til flytende tilstand før den fraktes. Se film:

Ja, her har journalisten utelatt litt. LNS er Leonard Nilsen & Sønner – en av de største entreprenørbedriftene i landet og med særlig kompetanse på tunneler og gruvedrift. Karen til høyre på bildet, Frode Nilsen, er sjef der. Hadde vært kjekt med en liten faktaboks eller to til denne saken. Fint med oppdatering rundt Nussir, men dette er jo en gedigen avtale de har gått inn i.

Jeg forklarte det kanskje ikke godt nok, men det alternative brenselet som i dag brukes i sementproduksjon er basert på avfall - søppel. Det er snakk om næringsavfall (papir, papp, tekstiler, plast), avfall fra slakteindustri og farlig avfall. Så det du etterlyser er altså allerede gjort (i stor grad).

Vel, det er nå sånn at det faktisk vurderes og jobbes med mange metoder og teknologier for både fangst og bruk av CO2. Norcem alene vurderte fire ulike teknologier i første trinn av sitt karbonfangstprosjekt - nettopp for å se hva som var mulig med de forskjellige teknologiene. De valgte den som var mest moden, men det kan godt være at en av de andre metodene etterhvert vil bli utviklet og modnet videre. Det er sånn vi kommer videre her i verden.

Her må det noen presiseringer til. Overskriften er veldig tabloid, sementindustrien er ikke truet. Flygeaske og slagg har vært brukt i sement (og betong) i mange år og har bidratt til at betongens klimaavtrykk har blitt vesentlig mindre. Tidligere var flygeasken et stort miljøproblem, enten fordi den ble spredd i atmosfæren, eller fordi den ble lagt i deponier. Å bruke industrielt avfall som flygeaske og slagg som råvarer i et nytt produkt er god ressursutnyttelse og et eksempel på sirkulær økonomi. At det nå blir mindre flygeaske som følge av mindre kullkraft er globalt sett en positiv utvikling selv om det på kort sikt kan gi utfordringer for sement- og betongbransjen - iallfall her i Europa. Det er ikke nødvendig med verken flygeaske eller slagg for å lage god betong, men den får et høyere klimaavtrykk uten innblanding av disse, og med tanke på de store kuttene sement- og betongindustrien allerede har gjort på sine produkter, er det ingen som ønsker å øke utslippene. Det har lenge vært åpenbart at tilgangen på flygeaske og slagg er begrenset og at det derfor er nødvendig å finne andre substitusjonsmaterialer. Som artikkelen nevner er leire den beste kandidaten på denne fronten. Til det som står om gips; det tilsettes ikke i betongproduksjonen, men i sementproduksjonen. Flygeaske kan tilsettes både i sementproduksjonen eller lokalt i betongblandeverket. Slagg blir utelukkende innblandet i sementene.