SAMLETEST: Nødladere

[vidor]

For dem som trenger store pakker til tablet, flere enheter eller er lenge borte fra strøm kan jeg tipse om disse. Tilbud i dag den 11.11.

 

20000 mAh til USD $40 inkl frakt fra en god og seriøs produsent.

https://www.aliexpress.com/item/-/32834224445.html

 

og 10000 mAh til USD $17

https://www.aliexpress.com/item/-/32836299669.html

 

Disse pakkene er nok basert på flate batteripakker ala typen som finnes i mobiltelefoner.

[Datafriken]

Jeg har kjøpt flere rundt 20 dollars PB med QC 2.0 og QC 3.0 uten noe problem selv etter 1-2 års bruk greit og kjøpe originale Xiaomi banks og

[G]

 

Utrolig fjollete å .. <snip>

Hei!

 

Som vi skriver i saken, så er mAh en relativ verdi. Det er Wh som virkelig har noe å si for kapasiteten. Mange ladere oppgir Wh-verdien sin også, og det gjør også alle telefoners batteri. Problemet er at denne verdien sjelden benyttes i industriens markedsføring mot konsumentene.

 

En mAh-verdi ved 3,7 V (som mange av laderne har) er noe helt annet enn samme mAh-verdi ved 5 V (som telefonen tar i mot), fordi energien må konverteres på veien.

 

Du vil derfor ikke finne én eneste lader i hele verden med en oppgitt mAh som samsvarer med det du forventer å få ut. Wh-verdi, derimot, det burde stemme godt – men det går noe energi tapt på veien som en annen her så fint påpekte.

 

Send meg en mail på [email protected] om du lurer på noe :-)

 

– Torstein

 

 

 

Endret 11. november 2017 av G

[G]

Der ser jo her veldig ut som at produsentene bare har kopiert data fra batteriet (altså Ah, ved ca 4V). Da vil jo det bli ca 20% avvik dersom testen måler Ah ved 5V.

Det som er minst like intereresant er kvaliteten på disse produktene.

 

Hvor stabil er spenningen ut?  Fungerer strømbegrensningen? Blir de varme?

 

Den største årsaken til defekte batterier/ ladekrets i mobiltelefoner er dårlige ladere; enten det er kina-varianter av ladere for stikkontakt, eller portable ladere. En defekt ladekrets vil kunne gjøre at batteriet eksploderer, som vi har sett mange eksempler på.

 

Det er en grunn til at produsentene oppgir at man skal bruke orginal lader.

 

Hvis noen leser dette og har en lader, eller nødlader, uten CE merke - kast den. Nå. Den er ulovlig, brannfarlig og skader sannsynligvis telefonen din.

 

 

Lading av lithiumceller:

 

[Kjetil Haarbye]

Altså... Batteriene i slike er lithium-celler med en nominell spenning på rundt 3.7V. Utspenningen er 5V etter USB-standarden, ergo sitter det en boost-converter på utgangen med de tap i virkningsgrad det medfører, men spenningen er naturligvis stabil selv om den har noe støy fra switcheconverteren. Så over på mobiltelefonen, sitter det en buck-converter som oversetter USB 5V ned til ladespenning for batteriet, med de tap en slik converter medfører. Om begge disse converterene har virkningsgrad på 90% er det ikke spesielt rart at effekten som overføres mobiltelefonens batteri er rundt 80% av nødladerens kapasitet, og jeg går ut ifra at TU her rett og slett har sett på hvor mye kapasitet som overføres mottagerbatteriet fra de ulike nødladerene. Det de helt sikkert ikke har gjort er å sette et amperemeter på USB power linja og integrert. Forøvrig skal mobiltelefonen og mobiltelefonbatteriet ha en serie beskyttelseskretser som blant annet beskytter batteriet mot overspenning.

[FB.006467760]

Bytta fra iPhone til mate 9 pro. Aldri i bruk. (batteri kapasitet )

[G]

<snip>.. med de tap en slik converter medfører. Om begge disse converterene har virkningsgrad på 90% er det ikke spesielt rart at effekten som overføres mobiltelefonens batteri er rundt 80% av nødladerens kapasitet, og jeg går ut ifra at TU her rett og slett har sett på hvor mye kapasitet som overføres mottagerbatteriet fra de ulike nødladerene. 

 

TU? Teknisk Ukeblad?

 

Testen kommer i fra Tek.no

[bakalaka]

Vi brukte flere uker på å gjøre avanserte målinger av 11 nødladere – her er funnene våre.

 

SAMLETEST: Nødladere

 

 

Hvorfor har dere utelatt produkter fra Anker/Aukey og Ravpower? Nå når de fleste nyere mobil telefone tar hurtig lading? Skulle ikke sagt noe om testen var gjort for to år siden, men dette er så å gå bakover i tid.

-¨

 

Hadde vært veldig interessant om dere kunne testet batteribanker fra "merkevarer" som Samsung, Sony, Panasonic etc også.  Bortimot samtlige elektronikkkonsumentmerker med respekt for seg selv har også powerbanks.  Hadde vært interessant å se om man kun betalte for merket i de tilfellene, eller faktisk fikk et bedre produkt.

 

Har selv powerbanks fra Sony, Samsung, Panasonic og noe off-brand jeg kjøpte på MediaMarkt, og i mitt tilfelle er det ihvertfall ikke tvil om at "merkevaren" er bedre.  Nå betalte jeg også en del ekstra for det kontra det du får tak i hos Clas Ohlson riktignok.

[G]

Reviews på youtube over dette ladermerket Nokoser, ser positivt ut. Her er en som kan ta 6 batterier på 1A lading, 3 batterier på 2A lading og 2 batterier på 3A lading.

 

Det finnes mindre rimeligere ladere fra Nokoser for 2 eller for 4 batterier.

 

https://www.aliexpress.com/store/product/NOKOSER-D6U-6-Slot-LCD-Rapid-Digital-Li-ion-LiFePO4-Battery-Charger-for-Rechargeable-Ni-MH/1952837_32820863787.html

 

 

 

Her er en som "disekerer", går grundig til verks for å finne ut litt mer om mange ladermerker. Så Nokoser er kanskje ikke perfekt, men det skal vel en del til å få:

 

http://lygte-info.dk/review/Review%20Charger%20Nokoser%20D4u%20UK.html

Endret 13. november 2017 av G

[CasterAnd]

"lader ganske fort"

 

Dere tar i utgangspunkt i artikkelen at dere ønsker ladere som lader seg selv opp raskt, og som lader mobilene opp raskt. Likevel dropper dere heeelt å prøve noen som helst lader med Quick Charge?

 

Ikke en gang powerbanks som lader seg selv med QC (og dermed er fulladet på en snau time)?

 

Har dere overhodet hørt om QC før?

[CasterAnd]

 

Hvorfor har dere utelatt produkter fra Anker/Aukey og Ravpower? Nå når de fleste nyere mobil telefone tar hurtig lading? Skulle ikke sagt noe om testen var gjort for to år siden, men dette er så å gå bakover i tid.

 

Hei! Det er av en veldig, veldig enkel grunn: vi får ikke tak i dem. Grunnen? Fordi de ikke er tilstede i Norge offisielt. Dermed blir det vanskelig for oss å hanke inn produktene.

 

En annen faktor: prisen ville skutt i været. Vi ønsket dessuten at laderne skulle kunne kjøpes i butikk her i landet, og det kan ingen av de du nevnte.

 

– Torstein

Aukey er til salgs hos teknikmagasinet i massevis.

Finnes en svært god nødlader med QC hos kjell&co.

[Mr. Spaceworld]

Morsomt å se effekten av deres test. Går man på prisjakt (sorry skulle gjerne brukt prisguide, men ser ikke historikk på popularitet) så ligger nå testvinneren på 1. plass. etter hele tiden å ha ligget på 5000. plass eller dårligere.
 

[Roger Skullestad]

er vel mer manglende forståelse for hvordan strøm virker om man mener at alle aktørene oppgir feil kapasitet her.. men det ser jeg veldig mange har påpekt allerede

[KristofferHelle]

De fleste ødelegger sin nødlader i løpet av kort tid uansett. Så noen prosent bedre kapasitet som ny, har lite å si..

Kjøp en lader som leverer nok A til din mobiltelefon eller nettbrett. Så er det lett å bytte ut de interne batteriene med kvalitet ifra Panasonic etc

[Andrull]

 

<snip>.. med de tap en slik converter medfører. Om begge disse converterene har virkningsgrad på 90% er det ikke spesielt rart at effekten som overføres mobiltelefonens batteri er rundt 80% av nødladerens kapasitet, og jeg går ut ifra at TU her rett og slett har sett på hvor mye kapasitet som overføres mottagerbatteriet fra de ulike nødladerene. 

 

TU? Teknisk Ukeblad?

 

Testen kommer i fra Tek.no

 

TU og Tek.no har for lengst slått seg sammen (det var vel TU som kjøpte opp tek). I alle fall sist gang jeg var på besøk for drøye to år siden. At de fortsatt benytter to forskjellige URL'er kommer vel nok heller mer av at de fortsatt ønsker å skille kundebasen. (mon tro hvor lenge det varer)

 

 

 

Altså... Batteriene i slike er lithium-celler med en nominell spenning på rundt 3.7V. Utspenningen er 5V etter USB-standarden, ergo sitter det en boost-converter på utgangen med de tap i virkningsgrad det medfører, men spenningen er naturligvis stabil selv om den har noe støy fra switcheconverteren. Så over på mobiltelefonen, sitter det en buck-converter som oversetter USB 5V ned til ladespenning for batteriet, med de tap en slik converter medfører. Om begge disse converterene har virkningsgrad på 90% er det ikke spesielt rart at effekten som overføres mobiltelefonens batteri er rundt 80% av nødladerens kapasitet, og jeg går ut ifra at TU her rett og slett har sett på hvor mye kapasitet som overføres mottagerbatteriet fra de ulike nødladerene. Det de helt sikkert ikke har gjort er å sette et amperemeter på USB power linja og integrert. Forøvrig skal mobiltelefonen og mobiltelefonbatteriet ha en serie beskyttelseskretser som blant annet beskytter batteriet mot overspenning. 

Ikke at jeg forventer det helt store i slike, men 90 % effektivitet er rimelig elendig til DC-DC konverter. Så i telefonen ville jeg i grunn forventet i alle fall 95 %. Men joda, sikkert en 80-90 % effektivitet totalt. 

 

Dog, testen Tek.no har gjort målte riktignok via et "amperemeter" (energimåler) og en last. Så de måler rett og slett hva kunden får ut. Som jo også burde være det som er oppgitt. Det er enheten i sin helhet som har den oppgitte kapasiteten, ikke hvilken celle den har, og følgelig bør det også være hva du kan få ut som betyr noe. Så her har de gjort helt korrekt. 

[G]

Altså... Batteriene i slike er lithium-celler med en nominell spenning på rundt 3.7V. Utspenningen er 5V etter USB-standarden, ergo sitter det en boost-converter på utgangen med de tap i virkningsgrad det medfører, men spenningen er naturligvis stabil selv om den har noe støy fra switcheconverteren. Så over på mobiltelefonen, sitter det en buck-converter som oversetter USB 5V ned til ladespenning for batteriet, med de tap en slik converter medfører. Om begge disse converterene har virkningsgrad på 90% er det ikke spesielt rart at effekten som overføres mobiltelefonens batteri er rundt 80% av nødladerens kapasitet, og jeg går ut ifra at TU her rett og slett har sett på hvor mye kapasitet som overføres mottagerbatteriet fra de ulike nødladerene. Det de helt sikkert ikke har gjort er å sette et amperemeter på USB power linja og integrert. Forøvrig skal mobiltelefonen og mobiltelefonbatteriet ha en serie beskyttelseskretser som blant annet beskytter batteriet mot overspenning.

 

 

 

 

Litt flisespikk Andrull, men jeg hadde satt pris på om du ikke quote't inn tekst uten å oppgi hvem du siterer. Kan jo i farten se ut som om at jeg har skrevet det Kjetil Haarbye skrev

[Dragen]

TU og Tek.no har for lengst slått seg sammen (det var vel TU som kjøpte opp tek). I alle fall sist gang jeg var på besøk for drøye to år siden. At de fortsatt benytter to forskjellige URL'er kommer vel nok heller mer av at de fortsatt ønsker å skille kundebasen. (mon tro hvor lenge det varer)

Tek.no er eid og drevet av VG.

[Andrull]

 

Altså... Batteriene i slike er lithium-celler med en nominell spenning på rundt 3.7V. Utspenningen er 5V etter USB-standarden, ergo sitter det en boost-converter på utgangen med de tap i virkningsgrad det medfører, men spenningen er naturligvis stabil selv om den har noe støy fra switcheconverteren. Så over på mobiltelefonen, sitter det en buck-converter som oversetter USB 5V ned til ladespenning for batteriet, med de tap en slik converter medfører. Om begge disse converterene har virkningsgrad på 90% er det ikke spesielt rart at effekten som overføres mobiltelefonens batteri er rundt 80% av nødladerens kapasitet, og jeg går ut ifra at TU her rett og slett har sett på hvor mye kapasitet som overføres mottagerbatteriet fra de ulike nødladerene. Det de helt sikkert ikke har gjort er å sette et amperemeter på USB power linja og integrert. Forøvrig skal mobiltelefonen og mobiltelefonbatteriet ha en serie beskyttelseskretser som blant annet beskytter batteriet mot overspenning.

 

 

 

 

Litt flisespikk Andrull, men jeg hadde satt pris på om du ikke quote't inn tekst uten å oppgi hvem du siterer. Kan jo i farten se ut som om at jeg har skrevet det Kjetil Haarbye skrev

 

Hehe, sry! Gammel vane. Ikke fullt så vant til multisiteringsknappen. 

 

 

 

TU og Tek.no har for lengst slått seg sammen (det var vel TU som kjøpte opp tek). I alle fall sist gang jeg var på besøk for drøye to år siden. At de fortsatt benytter to forskjellige URL'er kommer vel nok heller mer av at de fortsatt ønsker å skille kundebasen. (mon tro hvor lenge det varer)

Tek.no er eid og drevet av VG.

 

Ja, det har visst skjedd saker å ting! Det forklarer i så fall at ikke alle har fått med seg det.   

I mitt tilfelle så mener jeg å ha lest om det på et eller annet tidspunkt, men glemt det igjen. 

 

Hjelper ikke at menyen over diskusjon.no fortsatt linker til TU's logo, sier at tek.no er en del av TU, og deretter linker til TU.

Endret 17. november 2017 av Andrull

[Dragen]

Ingen "Tek.no" der.

 

Diskusjon.no er ikke eid av VG.

[G]

Er en gul flis med TU-logo oppe i høyre hjørnet av diskusjon.no-siden.

 

"Gå til Tu.no. Diskusjon.no leveres i samarbeid med Tek-nettverket."

 

Trodde også at Diskusjon.no fremdeles var frittstående. Men, jeg forstår jo godt at det er fordelaktig å ha samarbeid med flere.

Endret 17. november 2017 av G