Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei

 

 

Jeg og dama gjorde det slutt for ca 1,5 måned siden. Hun var min aller første kjæreste og den første og eneste jeg har hatt sex med. Vi ble enige om å gjøre det slutt i og med at begge følte at forholdet ikke var som før og  at det har dabbet av en del. Det var også mye usikkerhet rundt hva vi skulle gjøre neste år, i og med at var et avstandsforhold. Jeg tror kanskje følelsene forsvant en stund før vi slo opp, men at vi ikke klarte å gi slipp på hverandre, fordi vi er så glade i hverandre. Jeg har bare gode minner fra vår tid sammen, og vi er gode venner idag.

 

Men det jeg sliter med nå, er å komme meg videre. Jeg sliter med å gi slipp på henne, fordi jeg savner den nærheten og det å bety noe for noen. Savner også sånn typiske kjæresteting som: filmkvelder, slappe av, snakke osv osv.  Vi var veldig gode venner før vi fikk følelser, så hun var liksom både kjæresten og min bestevenn, så jeg føler på en måte at jeg har mistet 2 ting. Jeg syns det er vanskelig å vite at hun kanskje er ute og fester, for så å finne seg en å ha sex med.Føler at jeg på en måte blir byttet ut.

Akkurat nå er jeg midt oppi eksamensperioden, så jeg sitter mye for meg selv og studerer, da kommer jeg ofte inn på tanker som handler om henne. Jeg føler at jeg blir sjalu på henne, fordi hun er ute og lever livet mens jeg sitter hjemme og studerer. Mens vi var sammen, slet jeg mye med prestasjonsangst for å være en god kjæreste og spesielt angående sex. Jeg visste også at hun har hatt flere sexpartnere før meg, så dette var med på å øke forventningene til meg selv. Det var også sjalusi innblandet fordi jeg ikke hadde hatt flere sexpartnere enn hun, jeg følte at jeg har gått glipp av noe, siden jeg ikke har ''gjort fra meg'' i ungdomstiden. 

 

Nå går jeg rundt å tenker på at hun kommer til å ha sex i sommer, mens jeg ikke har det. Hun har all rett, men jeg syns det veldig vanskelig å takle det. Jeg er vel en ganske usikker og nervøs person med ikke så alt for høy selvtillit. Føler heller ikke at jeg har så veldig draget på damene, så jeg må innrømme at jeg blir veldig sjalu. Jeg går rundt å tenker mye på hvordan jeg er i forhold til andre folk, utseenemessig og væremåte. Jeg er en veldig bekymret person, så jeg går rundt og overtenker ganske mange ting.

 

Det jeg er mest redd for, er at jeg ender opp bitter og sjalu på at hun har det bra etter bruddet, mens jeg ikke har det bra. Jeg har lyst til å fokusere på hva jeg skal gjøre fremover, som å studere, trene, jobbe og ha det gøy med kompiser, men tankene tar overhånd og det går veldig inn på meg. Jeg er i den fasen av kjærlighetssorgen der jeg begynner å akseptere at det er slutt, men det sitter forsatt ganske langt inne, siden det var min første partner. Det som også bekymrer meg, er om jeg kommer til å møte noen igjen. Alle disse bekymringene + kjærlighetssorgen, tar knekken på meg.

Jeg er 22 år :p

 

Noen som kan sette ting i perspektiv for meg, sliter litt med å se ting fra forskjellige vinkler og se at det faktisk kan være noen positive sider med dette. Håper på seriøse svar :)

 


Anonymous poster hash: b4ed2...af1



Anonymous poster hash: b4ed2...af1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er utrolig tungt å bære på sannheten og ikke minst det emosjonelle som ikke alltid er enig med det fornuften sier (at det er slutt). 

Gjenkjenner meg alt for godt i hva du føler rundt å ikke være sammen med din eks lenger, og urasjonelle tanker om hvor du står hen i livet i forhold til henne idag og i tiden fremover. 

 

Så la meg starte med å si at det ikke noe gale med hvordan du føler, tenker og ser på livet akkurat nå. Det er bare maks kjipt og kjedelig.

 

Så hvordan kan det hjelpe din hverdag? Anbefale å være realistisk om din fortid med henne og din fremtid hvor nå enn det tar deg.

Dette er mest sannsynlig ikke siste gangen du kommer til å føle deg emosjonell utmattet og ødelagt etter et forholdsbrudd, så du er ikke i noe end-it-all situasjon så det er like gjerne greit å innstille deg på å se lyst på livet fremover og glede deg til en lysere fremtid, med noen eller ikke, hvem vet. Berg-og-dal-baner er bare sånn livet er. Du vet hvor du er i sklia, og du vet at ting vil bli bedre.

 

På en annen side, det er når man er på sitt mest sårbare man har muligheten til å gro som et individ. Etterpå-klokskapen etter et brudd er fantastisk til å lære om forholdsdynamikk, personlig vekst, lære seg å tenke annerledes og oppsøke nye interesser og eventyr. Personlig har jeg hatt mye god nytte å gå gjennom flere nokså harde brudd og følt at jeg har lært mye om meg selv og mennesker om man bare er åpen for å lære.

 

Å dele og være åpen om sin sorg med mennesker som kan empatere med deg er en sterk mulighet til å knytte gode lange vennskap med dem. Ikke alle er egnet eller flinke til å forstå sorg og følelser og de ender som ofte å bitche om eksene sine ved første mulighet. Men de som har tatt nytte av innsikt i sine livserfaringer kan hjelpe veldig med å se lysere på livet og fremtiden din.

Bonus er jo om du kjenner eller blir kjent med noen venninner som kan hjelpe med litt selskap slik at man ikke føler seg totalt forever alone. Fleste jenter bryr seg genuint om sine gutte venner og her er det også mulig å knytte sterke platoniske bånd, ev bruke hverandre litt for sex om det skulle passe.

 

For meg høres det ut som allerede har den riktige holdningen til å komme over bruddet og må bare fortsette å holde deg fast på å engasjere deg i sosiale aktiviteter med venner. Mas litt på dem til å henge litt ekstra i hverdagen, arranger noe selv og inviter dem. Etterhvert vil tankene om din eks gi mer og mer slipp og være i veien. Til slutt kan du høre hennes navn uten at det røsker opp i såre minner :) Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

De sier tiden leger alle sår, eller at det blir bedre med tiden.

Det er bare en frase, beklager.

Det er vanskelig å glemme noen som ga deg så mye å huske.

 

Til saken, så ikke tenk på at du må skaffe deg en ny kjæreste. Konsentrer deg om eksamen, dra på ferie og ta livet knusende med ro den perioden du nå er singel. Det gjør jeg. Forøvrig har jeg kommet i kontakt med andre jenter som gjør det lettere å glemme bruddet med exen (ja, jeg er(?)/var i samme situasjon som deg).

 

Du skriver at du vil fokusere på å jobbe, trene, ha det gøy med kompiser - ja, så gjør det! Dra på trening, tenk over teknikken din i øvelsene, tenk over hvilke mål du skal sette deg for kiloene i benkpress, speid ut over damene i tights på senteret.

 

Du skriver du er i fasen du begynner å glemme bruddet, det er bra, bare ikke snu, ikke tenk eller grav mer med hun. Det vil ikke være lurt å ta kontakt med hun før du eventuelt er helt over hun.

 

Det positive, om det egentlig er, er at du er singel, kan gjøre som du vil, flørte, snakke, hooke med andre jenter. Dra på byn, få deg et ONS, kline litt, utveksle nummer osv. Jeg sliter selv med å se noe mer positivt, så kan derfor ikke fortelle deg noe mer.

 

Lykke til.

Endret av Lami
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det første bruddet er kjempetøft og du kan bruke laaang tid på å komme over personen.

 

Dette ligger allikevel bare i hodet ditt.

Etterhvert som du får mer erfaring så vil du innse at denne personen ikke var et godt emne for deg allikevel og du vil heller irritere deg over at du brukte så lang tid på å komme over den personen og lot mange sjanser gå ifra deg ved å sture over at du mistet noe du ikke kommer til å savne.

 

Du kommer til å kjenne på sjalusi mtp hennes videre forhold og sjalusi er bare en følelse som stammer av din egen usikkerhet. Unngå personen. Bryt all kontakt og ikke bruk energi på å følge rykter.

 

Jo mer fokus du gir personen desto lenger tid vil du bruke på å komme over de følelsene du sitter med nå. Hvis du, så godt du kan, unnlater å ofre personen en tanke og konsentrerer deg om din egen fremtid og nye partnere så vil du bli overrasket over hvor raskt du klarer å glemme alt som du nå tror er så "spesielt" og "magisk" med vedkommende.

 

Hun er bare en av tusenvis. Det er du som bygger henne opp til noe annet.

 

 

Selv ble jeg sammen med ei jente når jeg var tretten og vi var sammen til vi var atten. Hele ungdommen hadde vi vært sammen og jeg ble knust. Jeg gikk i mange år og trodde jeg savnet henne og var trist for at det ikke skulle bli oss, men sannheten var at vi egentlig ikke passet sammen. I ettertid har jeg heller irritert meg over at jeg brukte så mange år på ei jente når jeg heller kunne frest fra meg som alle andre, jeg kastet bort årevis etterpå med å "sørge" og "vente". Jeg hadde heller ingen erfaring med dating slik som "alle" andre siden vi møttes som barn og skiltes som "voksne".

 

Heldigvis lærer du masse annet av lange forhold. Du blir tålmodig og du lærer viktigheten av å velge rett når du skal inn i et nytt seriøst forhold. Du risikerer å bli et bedre kjæresteemne og hvis du er heldig klarer du å lære deg forskjellen på sex og kjærlighet slik at du nå i mellomtiden kan smake de forskjellige fruktene - det er masse flott norsk natur ;).

Endret av Invader Zim
  • Liker 1
Lenke til kommentar

De sier tiden leger alle sår, eller at det blir bedre med tiden.

Det er bare en frase, beklager.

Det er vanskelig å glemme noen som ga deg så mye å huske.

 

 

 

Ingen sier noe om å glemme noen. Det handler om å verdsette fortiden man har hatt med hverandre og finne lærdom i hva som gjorde at det ikke fungerte. Å fortrenge er aldri en god løsning, men det går fint an å få sårene sine leget med å engasjere seg sosialt med nye mennesker. Selvsagt vil man få et "arr" av såret, men arret kan enten styrke deg som person eller trekke deg nedover alt ettersom hvordan man drar nytte av situasjonen. Det er kun en frase om det er det man velger å gjøre.

Lenke til kommentar

Midt opp i bruddet føler en ikke den ensomheten og savnet. Etter et par dager/uker kommer det som sledgehammer og en begynner bare å fokusere på de gode tidene mens det dårlig begynner å virke ubetydelige eller overkommelige i forhold. Spesielt trist er kvelder, helger og ligge alene i sengen. En blir nesten avhengig av å jobbe bare for å fokuset bort.

 

Så min anbefaling er å bare sjekke ut dating sider, begynn å små chatte med noen damer og fokuser på studiene/jobb/venner. Venner er litt hips og haps hvis de er i forhold de ikke har relativ god tid til å finne på ting. Etter det andre bruddet var jeg raskt til å skaffe "kjæreste" bare for å få selvtilliten og "kjærlighet" følelsen tilbake og det hjulpet meg komme gjennom det. Selv om det ikke utviklet min karakter som det å være singel et par år ville gjort så mitt råd angående å gå raskt inn i et nytt forhold er kanskje det raskeste men dårligste løsningen.

Endret av Gunman1986
Lenke til kommentar

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Er i en ganske lik situasjon, en og en halv måned siden "brudd." Det er visst en såkalt pause i hennes verden. Men følelsene mine er like som ved et brudd, fordi jeg ser ingen ende på det. Jeg sitter også å sliter med eksamen som mest sannsynlig kommer til å gå i dass. Det er ekstremt tungt, det skal jeg skrive under på. Jeg er en person som aldri har  hatt en eneste tåre siden jeg var et barn, og har gått gjennom andre kriser som ikke handler om parforhold, men nå sitter jeg å griner for ingenting. Bruddet var veldig stygt vel og merke. 

 

Vi er unge, men har barn og leilighet sammen, så situasjonen blir plutselig litt mer komplisert. Jeg kommer aldri til å slippe unna henne uansett, fordi hun er moren til mitt barn. Føler jeg aldri kommer til å få ro i hodet, fordi jeg må uansett treffe henne relativt ofte. 

 

Jeg har ikke så mye råd å gi deg. Du har nok kommet lengre i prosessen enn meg. Jeg er nok mer i benektelsesfasen. Men jeg tror det ordner seg for oss også til slutt. Føler med deg :) 

Lenke til kommentar

Meh. Jeg har vært gjennom to kjipe brudd (Er nå 26) og de er like vonde begge to. 

 

Det er veldig, veldig vondt å miste en person du har hatt i livet ditt. En person som du føler forstår deg bedre enn noen andre. En person du har opplevd mye med. Personen blir rett og slett mer enn bare din beste venn. Den blir en stor del av livet ditt.. 

 

Hvordan man skal komme over det aner jeg ikke, for jeg har ikke klart det. Selv om jeg vet det aldri ville funket med exen igjen, og at vi hadde mange kjipe perioder på slutten så er alt jeg ønsker å få hun tilbake. Det er nå 10 måneder siden, og jeg har møtt både nye jenter og har en full hverdag. 

 

Så hva vil jeg frem til? Tja. Det er uunngåelig å få kjærlighetssorg, ihvertfall om du er en oppegående person som har gitt forholdet det du har av følelser og engasjement. Man må rett og slett bare innse at det er slutt og finne ting å fylle dagene med, så tror jeg ihvertfall det går over til slutt. (Kutt all kontakt btw, jeg lover deg at alle andre alternativer er dræt)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...