[Løst] ET par regninger i sameiet mitt

[sameie]

Hei, jeg kan ikke dette, og håper på litt velment hjelp.

 

Jeg bor i et sameie og har en selveier her. 

 

1)

Nede i kjelleren er det et vaskerom. Det er ikke nevnt i vedtekter eller regler for bygget, men styrelederen mener pga mindretallsvern at dette ikke kan kuttes ut. Bygget består av små leiligheter og store leiligheter og mange av de små har ikke vaskemaskin.

 

Industrimaskinen i kjelleren er visst ikke i toppform og styrelederen vil ha ny.

De har ikke noe betalingssystem eller oversikt over hvem som benytter maskinen. 

Styret gjort en dårlig jobb. De har ingen oversikt eller kontroll. Tidligere var det et myntsystem, men da dette ble ødelagt(sabotert) så kuttet de det rett og slett ut.

 

Her får vi en kostnad på 35-50 000,- som han mener skal deles på brøk. Det vil si at de store leilighetene, som ikke benytter vaskerommet, skal betale de største delene.

 

Jeg mener at vi ikke har noen nytteverdi av dette og således ikke skal belastes. 

Jeg har investert i egen vaskemaskin som jeg benytter. 

 

Vi har tilsvarende et separat system for radiatorene i bygget. Øverste etasje har ikke disse og det kjøres et eget regnskap for dette. Tilsvarende burde det være for de som benytter vaskerommet. 

 

*  Kan sameie fakturere meg for dette i det hele tatt(må jeg betale)?

* Er det i så fall grunnlag for å benytte brøk for faktureringen når det fører til at de som ikke benytter maskinen i praksis betaler for de som benytter den?

 

For meg faller det innunder:

Utgift- og inntektdeling.

 

§ 9. Eigedomsskattar, avgifter, trygdekostnader og liknande faste eller naudsynlege utgifter på tingen ber sameigarane seg imellom etter som dei har part til. Det same gjeld andre vanlege utgifter og ytingar så langt alle eigarane kan få etter måten like stort gagn av dei. Kostnader utanom dette vert utlikna på eigarane etter nytta.

Sams inntekt skal delast mellom eigarane etter som dei har part til.

 

 

2) 

Under oppussingen sluttet detektoren i min etasje(og for en 5.etasje) å kommunisere med systemet fordi vi har senket taket.  Jeg forstår det slik at jeg må få tak i noen å fikse dette problemet. Jeg er klar for å gjøre dette.

Forstår det er et krav til selskapet som utfører en slik jobb.

 

Styrelederen insisterer på at sameiet skal benytte en dyr leverandør. Jeg fant en annen leverandør lisensiert for systemet vi bruker. Beviselig ville jeg fått vesentlig lavere faktura. Styrelederen insisterer på å benytte sitt valgte selskap og vil dele fakturaen mellom meg og mannen i 5.etg. Sannsynligvis har han også fått inkludert en kontroll av hele systemet i jobben fra selskapet han valgte, noe som ei heller er noe vi burde betale for.

 

Jeg mener borettslaget må ta denne fakturaen(eventuelt med unntak av det jeg ville blitt fakturert uansett) - da dette er en kostnad de selv har insistert på. Her snakker vi om en faktura på 6200/2= 3100,-, mens selskapet jeg ønsket å avtale med ville sendt faktura på ca 850,- per person. 

 

Det er en vesentlig kostnad på å rette feilen og på bli påtvunget en unødvendig høy kostnad fordi styrelederen ønsker et spesielt selskap for dette. Begge selskapene var lisensiert for systemet, og ville gjort en god jobb.

 

Har jeg rett i at dette er en kostnad borettslaget selv må dekke?

 

Vet andre har sluppet kostnader for f.eks å ta membran når borettslaget har brukt sin rørlegger, og dette virker identisk.

 

Håper noen kan hjelpe meg med svar på begge disse sakene. Jeg er åpen for at jeg kan ha feil i begge, men tror også det er god mulighet for at jeg kan ha rett i begge. Spesielt nummer to mener jeg at er en spesielt god sak. Nummer en mener jeg er blodig urettferdig om jeg har feil, men her kan sikkert noen bedre jussen enn meg.

 

Takknemlig for all hjelp som gjør at jeg kan legge dette bak med en følelse av at jeg har sjekket alt. Har ingen god tone med styrelederen, og føler til en viss grad at han utøver hersketeknikk og ønsker å overkjøre meg. Basert på tidligere erfaringer har han tatt dårlige valg tidligere og jeg har ingen grunn til å tro at han har rett denne gangen heller.

 

Setter pris på all hjelp, uavhengig av om svaret er positivt eller negativt, spesielt setter jeg pris på om noen vet hva som er fasit på mine spørsmål, men synsing er også til hjelp!

Endret 30. mars 2017 av sameie

[Horge]

Jeg bor i et sameie og har en selveier her. 

 

[snip]

 

Styrelederen insisterer på at borettslaget [...]

Ettersom du starter med å presisere at det er selveier i et sameie, så er det feil når du sier borettslag?

 

PS: Ja, det er pirk, men i slike tilfeller har pirk som dette av og til en avgjørende betydning.

[Baardsen]

Her får vi en kostnad på 35-50 000,- som han mener skal deles på brøk. Det vil si at de store leilighetene, som ikke benytter vaskerommet, skal betale de største delene.

At de store leilighetene som har egen vaskemaskin skal være med på denne kosten høres urimelig ut. Det ville ikke jeg funnet meg i.

[BIGG]

Hva med gjerrigknarken i stor leilighet som bruker fellesvasken for å spare noen kroner, hvordan vil du håndtere han?

[gravypressure]

I situasjon 1 tror jeg du må infinne deg med å betale det som kreves, men jeg anbefaler å lese det som står i vedtektene for sameiet.

Men det er vanlig praksis å dele opp fellesutgifter etter areal, her må alle bidra. Om du har egen vaskemaskin eller bruker felles vaskerom er urelevant. Sameier i hele landet er fullt av slike eksempler:

• Betale oppussing/oppgradering av garasje, selv om du ikke har bil
• Betale for etablering av lekeplass, selv om du ikke har barn

Et alternativ er å foreslå at styret tar opp et lån for å dekke innkjøp og gjeninnfører bruk av myntsystemet for å betale dette ned. Da vil brukerne selv stå for kostnaden til vaskerommet.

Det er også noe som heter at dersom styret skal gjøre større investeringer (størrelse avhenger av budsjett og antall boenheter), så skal disse investeringene godkjennes av medlemmene på årsmøtet med MINST 2/3 flertall!

I situasjon 2 tror jeg du stiller sterkere, Så lenge arbeidet skal utføres inne din seksjon som du selv eier, står du fritt til selv å velge håndtverker. Er det snakk om fellesarealer kan sameiet bestemme, men da skal de vel også betale?

Endret 30. mars 2017 av gravypressure

[krikkert]

1) Du siterer feil lov. Sameigelova gjelder ikke for seksjonerte sameier, for disse gjelder eierseksjonsloven.

 

Kostnadsfordelingen reguleres av eierseksjonsloven § 23 første og annet ledd:

 

Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

 

Med tilslutning fra de sameiere det gjelder, kan det i vedtektene2 fastsettes en annen fordeling enn nevnt i første ledd.

Det skal svært mye til for å bruke "særlige grunner"-unntaket for å fordele etter nytte eller forbruk. Høyesterett uttalte i Heisdommen at det at man selv ikke hadde nytte av tiltaket (første etasje ønsket ikke å betale for heis) var ikke nok. Første etasje har jo heller ikke direkte nytte av takvedlikehold.

 

Her kunne det nok vært grunnlag for forbruksfinansiering gitt tjenestens art. Men du må antagelig gå til søksmål for å få det gjennom, gitt at de store leilighetene antagelig er i mindretall i sameiet.

 

2) Her gjelder også regelen om at kostnader som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. Her må alle de andre betale. Du kan si at du vil dekke det lavere beløpet, men hvis sameiet insisterer på at dyrere leverandør skal velges vil du insistere på at lovens regel skal følges, og den sier at dette skal dekkes felles.

[sameie]

 

Jeg bor i et sameie og har en selveier her. 

 

[snip]

 

Styrelederen insisterer på at borettslaget [...]

Ettersom du starter med å presisere at det er selveier i et sameie, så er det feil når du sier borettslag?

 

PS: Ja, det er pirk, men i slike tilfeller har pirk som dette av og til en avgjørende betydning.

 

Du har selvsagt rett i at jeg skriver feil. Sameie er sameie!

[sameie]

Hva med gjerrigknarken i stor leilighet som bruker fellesvasken for å spare noen kroner, hvordan vil du håndtere han?

Styret har ingen kontroll - noe jeg mener de burde innført. Ved f.eks å ha myntinnkast / egne nøkler til de som ønsker å betale månedlig for vaskeromstjenesten, men dessverre er det ikke driftet slik. Hvem som bruker og hvordan rommet brukes er et mysterie for sameiet. Men det som er klart er at de aller fleste her har pusset opp og fått vaskemaskiner inn i leilighetene sine.

[sameie]

1) Du siterer feil lov. Sameigelova gjelder ikke for seksjonerte sameier, for disse gjelder eierseksjonsloven.

 

Kostnadsfordelingen reguleres av eierseksjonsloven § 23 første og annet ledd:

 

Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

 

Med tilslutning fra de sameiere det gjelder, kan det i vedtektene2 fastsettes en annen fordeling enn nevnt i første ledd.

Det skal svært mye til for å bruke "særlige grunner"-unntaket for å fordele etter nytte eller forbruk. Høyesterett uttalte i Heisdommen at det at man selv ikke hadde nytte av tiltaket (første etasje ønsket ikke å betale for heis) var ikke nok. Første etasje har jo heller ikke direkte nytte av takvedlikehold.

 

Her kunne det nok vært grunnlag for forbruksfinansiering gitt tjenestens art. Men du må antagelig gå til søksmål for å få det gjennom, gitt at de store leilighetene antagelig er i mindretall i sameiet.

 

2) Her gjelder også regelen om at kostnader som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. Her må alle de andre betale. Du kan si at du vil dekke det lavere beløpet, men hvis sameiet insisterer på at dyrere leverandør skal velges vil du insistere på at lovens regel skal følges, og den sier at dette skal dekkes felles.

 

At 2) faller innunder det samme regel har jeg ikke tenkt over. Det er et godt poeng. 

Som du sier så hadde forbruksfinansiering vært veldig rettferdig med tanke på vaskerommet, men det blir sikkert ikke på den måten - og søksmål blir for langt å ta det - med tanke på at det ikke er 100 prosent feil. At det er dårlig løst i sameiet synes jeg likevel ikke det er tvil om.

[sameie]

Her får vi en kostnad på 35-50 000,- som han mener skal deles på brøk. Det vil si at de store leilighetene, som ikke benytter vaskerommet, skal betale de største delene.

At de store leilighetene som har egen vaskemaskin skal være med på denne kosten høres urimelig ut. Det ville ikke jeg funnet meg i.

Spørsmålet er om regelverket sier det samme. Jeg er helt enig i at det er urimelig. Helst skulle jeg sett at de som bruker rommet sparte opp penger til de tiltak som må gjøres der. Men dessverre er det ikke gjort og da er det veldig lettvint å la andre betale for tjenesten. Urimelig og feil , men juridisk kanskje greit?

 

Worst case burde være at alle betaler likt(som på bredbånd f.eks), men at det i tillegg skal benyttes brøk som gjør det enda mer urimelig har jeg liten forståelse for. 

[Dubious]

Er vel bare for beboerne å stemme over om de vil ha vaskemaskin, så får de som vil ha maskinen betale og da putte maskinen i eget låst rom eller lås på maskinen

[krikkert]

E'kke sånn det fungerer, Dubious.

[sameie]

Noen flere som vet noe om mine to saker ?

[Nedward]

Er det noe formelt i veien for å benytte en vaskemaskin med myntinnkast eller betalingskort?

[sameie]

Er det noe formelt i veien for å benytte en vaskemaskin med myntinnkast eller betalingskort?

Nei, myntinnkast avviklet de fordi den ble sabotert. Ny maskin bør absolutt ha en løsning med betalingskort. 

Men spørsmålet er fortsatt hvem som skal betale for denne maskinen

[The Avatar]

Du har vell egentlig fått det svaret som er mulig å gi på generelt grunnlag, nemelig at kostnadsfordelinga som hovedregel skal følge sameigebrøken.

 

Litt av grunnen til at det er slik er at det også styrker verdien av boligane i burettslaget/sameiget at bygget har slike kvalitetar. Så sjølv om alle ikkje har like stor direkte nytte av tiltaket, enten det er snakk om vaskemaskin, heis, nytt takk, osv. Så har alle nytte av at standarnivået i sameiget/burettslaget blir holdt på eit så høgt nivå at boligane auker meir i verdi.

 

 

Reint praktisk så tenker er at det er vell ein stor fordel for alle bebuerane å ha tilgang til ei industriell vaskemaskin? For dei som har store leiligheiter så er sikkert greit å vaske trusene i si eiga vaskemaskin, men det er vell ypperlig med ei industriell vaskemaskin til å få vaska tepper, overmadrasser, og liknande store ting utan å måtte sende dei på renseri?

Ein anna ting er at eg vil oppfordre deg til å få finrekna på om det er fornuftig å kreve myntinkast/kortløysning. Det skal ikkje så mykje til for at slike innretningar fordyrar prosjektet i vesentlig grad, og dersom ein kun skal ta betalt for forbruket så vil det nok fort koste meir enn det smakar.