Gå til innhold

Norske «pirater» får trusselbrev fra dansk advokatfirma


Anbefalte innlegg

 

Det er jo en svært sentral del av saken. Å sjekke dette med Datatilsynet burde faktisk være relativt raskt. Det er jo like viktig som en uttalelse fra Forbrukerrådet.

 

 

ISPer er nødt til å lagre logger. Oslo tingrett har pålagt ISPer å utlevere disse loggene. Jeg kan ikke forstå hvorfor datatilsynet har noe de skulle ha sagt i denne sammenhengen

Det er jeg helt enig i, man burde heller kontakte Oslo Tingrett, for der er det helt åpenbart at det er noen som ikke har gjort jobben sin.

Dette advokatfirmaet burde aldri fått noe rettskraftig dokument som tilsier at de kan uthente informasjon fra Norske nettleverandører. ISP'ene har jo ikke noe valg så lenge de har dokumentene i orden, men denne saken grenser til svindel fra advokatfirmaet Njord sin side.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Det er jo en svært sentral del av saken. Å sjekke dette med Datatilsynet burde faktisk være relativt raskt. Det er jo like viktig som en uttalelse fra Forbrukerrådet.

 

 

ISPer er nødt til å lagre logger. Oslo tingrett har pålagt ISPer å utlevere disse loggene. Jeg kan ikke forstå hvorfor datatilsynet har noe de skulle ha sagt i denne sammenhengen

 

Fordi innhenting av IP-adresser reguleres av personvernlover, og for å få gjøre det, må man ha lov av Datatilsynet.

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-P0LhtEd81A

Kanskje jeg forresten skulle sende mail til tilfeldige mailadresser: "Du ble observert i 95 km/h i 80 sone. Dersom du betaler inn 1.000 på konto xxxxx, så anser vi saken som avsluttet"

Lenke til kommentar

 

 

Sitat fra https://snl.no/utpressing

 

Å anmelde noen for en straffbar handling eller å fremsette en skadelig opplysning er ikke rettsstridig, forutsatt at handlingen virkelig er begått eller beskyldningen er sann. Men etter loven er det like fullt utpressing å bruke trussel om slike midler til å skaffe seg uberettiget vinning.

 

Får man et slikt brev, kan man ikke da i prinsippet anmelde det?

 

 

Neppe. Loven ble endret på flere punkter nettopp for å legge rette til å kunne overvåke uten konsesjon, få informasjon om hvem man skal sende til, og deretter kunne sende slike brev.

 

Har du en lenke til det? Jeg kan ikke se noen endringer på straffeloven (paragraf 330 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#KAPITTEL_2-12)

 

 

 

 

§ 330. Utpressing

For utpressing straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved

a) annen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 første ledd, eller

b) utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med å sette frem en skadelig opplysning.

 

Det er ikke snakk om uberettiget vinning, siden advokatfirmaet representerer rettighetshaverne. Slik jeg forstår ordet "utilbørlig" så er heller ikke leddet kvalifisert fordi en anmeldelse er et passende tiltak når et lovbrudd er begått. Jeg tviler derfor på at denne paragrafen gjelder, ellers vil advokater aldri kunne informere om potensielle søksmål før søksmålet faktisk på plass. 

 

Lovendringene jeg snakker om er i fra Prop 65 L (2012 - 2013)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-65-l-20122013/id713955/sec1

 

Lovinnstilling 266L (2012-2013)

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-266/?lvl=0

 

Sanksjonert 31.05.2013 (lov26)

Ikrafttredelse 01.07.2013 (lov 26)

 

Lovvedtak 51 (2012-2013): 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2012-2013/vedtak-201213-051/?lvl=0

 

 

Interessante utklipp, mine uthevinger. Fra lovinnstillingen: 

 

 

Formålet er å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett, for eksempel ved ulovlig fildeling og ulovlige strømmingstjenester.

[...]

Det foreslås ikke tiltak som kan medføre at enkeltpersoner utestenges fra Internett.

 

Tydelig formål: gjøre det enklere å håndheve rettigheter for rettighetshavere.

 

Interessant: de er tydelig på at HADOPI-liknende tiltak ikke er en del av pakken. I høringsrunden ble den franske HADOPI-lovgivningen beskrevet som en suksess. HADOPI-lovgivningen vil skape klasseskille på ytringsfrihet og tilgang til informasjon, så det er ganske ekstremt som tiltak for å straffe for rettighetsbrudd. Jeg mener at HADOPI-lovgivningen ble droppet ca 2013, uten at jeg har sjekket kildene. 

 

Spesielt interessant for denne problemstillingen - departementet ser ikke ut til å ha gått linjen helt ut i forhold til varslingsbrev. Vet ikke hvordan dette "oversettes" til lovparagrafer, men et standpunkt ser ut til å ha vært tatt:  

 

 

I tillegg drøftes om det bør gis lovregler knyttet til ordninger med informasjons- eller varselbrev – brev der abonnenten informeres om at det er registrert at abonnementet er brukt til opphavsrettskrenkelser, og eventuelt opptrapping i virkemiddelbruken hvis krenkelsene ikke opphører etter at (flere) brev er mottatt. Etter en samlet vurdering mener departementet at det ikke bør foreslås noen slik lovgivning på det nåværende tidspunktet.

 

Om bortfall av konsesjonsplikt: 

 

Flertallet vil vise til at det foreslås at rettighetshavere gis mulighet til å registrere IP-adresser som er benyttet til antatte opphavsrettskrenkelser. Videre vil flertallet presisere at dette ikke er noe nytt, men at det er konsesjonskravet som nå oppheves. Flertallet mener i likhet med regjeringen at dette er viktig for at rettighetshavere skal kunne føre bevis for at rettigheter etter åndsverkloven er krenket. Flertallet viser til at rettighetshavere vil kunne foreta slik registrering uten konsesjon, men det må meldes fra til Datatilsynet, som kan føre kontroll med hvordan dette gjennomføres.

 

Om innhenting av personinformasjon: 

 

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at det gis egne regler i åndsverkloven om tilgang til identiteten bak en IP-adresse som er benyttet til opphavsrettskrenkelser. Samlet sett har forslaget fått bred støtte i høringen. [...]

Tilgang til abonnementsopplysninger vil etter forslaget forutsette en domstolsavgjørelse som pålegger internettilbyder å utlevere opplysningene. En domstolsavgjørelse vil altså være en forutsetning for utlevering – i motsetning til en ordning der domstolen bare skal vurdere tilfeller der internettilbyder ikke vil utlevere opplysningene. For å få utlevert opplysningene, må rettighetshaver inngi en begjæring til domstolen. Rettighetshaver må her sannsynliggjøre at det foreligger krenkelse av opphavsrett eller andre rettigheter etter åndsverkloven. Hvis domstolen finner det sannsynliggjort at det foreligger slik krenkelse, skal den foreta en interesseavveining av om internettilbyder skal pålegges å utlevere opplysningene til rettighetshaver. For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som taler for utlevering veie tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Det er gitt retningslinjer for hvilke momenter som er relevante i denne vurderingen.

Det at det fortsatt skulle gå via domsstolen er et viktig poeng. 

 

Ellers spesifiseres det at rettighetshaver skal få slik informasjon fra tilbyder i stedet for indirekte fra domstolen. Det gjør at man har direktekontakt der og skaper et smidigere arbeidsforhold der man får håpe tilbyder husker formalitetene. Og det er rettighetshaver som skal opplyse abonnementen - men det er definert at man har utsettelse på dette. Man skal ikke varsle for tidlig, av fare for bevisforspillelse. 

 

Jeg ser ikke ut fra innstillingen at det faktisk ble satt opp en ordning for å kunne sende advarselsbrev, og det ser ut til at man må via domstolen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Uansett, hvis våre ISP-er uten å sjekke gir ut informasjon til interessenter som ikke er godkjent av Datatilsynet, har vi jo et gedigent problem...

ISP utleverte visstnok informasjonen om abonnent pga kjennelse fra tingretten. Sånn sett hadde de ikke noe valg. Og i retten i Norge kan man stort sett føre bevis som er ulovlig tilegnet. Sånn er det bare.

 

Nei, sånn er det ikke bare. Du baserer deg på en annen sak og konkluderer generelt med at ulovlige bevis godtas. Det stemmer ikke.

Lenke til kommentar

Sitat fra https://snl.no/utpressing

 

Å anmelde noen for en straffbar handling eller å fremsette en skadelig opplysning er ikke rettsstridig, forutsatt at handlingen virkelig er begått eller beskyldningen er sann. Men etter loven er det like fullt utpressing å bruke trussel om slike midler til å skaffe seg uberettiget vinning.

 

Får man et slikt brev, kan man ikke da i prinsippet anmelde det? Hele formålet med dette er jo som sagt ikke å saksøke folk, men å true dem til å betale, og dermed tjene penger. Jeg vil kalle det for "pirattrolling", for det er jo egentlig det det er.

 

Det må være uberettiget vinning, ikke bare at de tjener på det generelt.

Lenke til kommentar

Blir ikke dette litt som "å ta loven i egne hender"? Hvilken myndighet har dette danske advokatfirmaet som gir de retten til å sende ut krav per brevpost på denne måten? Om det ikke ligger noen fellende dom til grunn så kan man vel ikke sende ut fiktive krav på denne måten etter eget godt befinnende? For å sette ting veldig på spissen, Hva er det som egentlig skiller tull som det her ifra brev fra Nigeria osv..? Det er jo akkurat det samme prinsippet, et slags forsøk på å presse folk til å betale en oppdiktet sum uten noe formelt eller rettslig grunnlag?

Dette blir ikke som å ta loven i egne hender.

 

De trenger ingen fellende dom. De trenger bare kjennelse fra tingretten.

 

Kravet er ikke fiktivt. Jeg antar at de faktisk representerer sin klient.

 

Det har ingenting med brev fra Nigeria å gjøre.

 

Man kan naturligvis la være å betale, og så kan man vente og se om man blir trukket for retten.

Lenke til kommentar

Kanskje jeg forresten skulle sende mail til tilfeldige mailadresser: "Du ble observert i 95 km/h i 80 sone. Dersom du betaler inn 1.000 på konto xxxxx, så anser vi saken som avsluttet"

Det er ikke det samme i det hele tatt. Du er ikke den som er satt til å håndheve fartsgrensene og har ingen sanksjonsmyndighet. Advokatfirmaet er derimot satt til å representere filmskapernes interesser.

 

I brevet (som er lagt ut et annet sted i forumet) står det vel forøvrig at man kan bestride kravet dersom man mener at noen andre enn en selv har brukt internettlinjen til å laste ned.

Lenke til kommentar

"Uberettiget" vinning går jo på at de driver på med utsending av trusselbrev en masse, og at de ikke kan bevise at eierne av alle IP-adressene har begått bruddet - de har ikke til hensikt å saksøke, men vil bare presse folk for penger. Problemet som sådan heller er ikke meldingen om søksmål - det er meldingen om at hvis personen ikke betaler, blir han/hun anmeldt. Straks penger kommer inn i bildet, blir det noe annet. Hvis du ser at jeg stjeler en snickers fra kiosken du eier, og deretter sier at jeg må overføre 2500 kroner til kontoen din, hvis ikke så anmelder du meg, er det regelrett utpressing for eksempel.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Problemet er også det er veldig enkelt å få tak i ip adresser, admin på forumet her kunne gjort det på alle registerte brukerne.

 

De kunne laget falske brev\eposter SMS så det er litt vanskelig å vite hva som er ekte\falsk.

 

Ville selv kastet brevet hvis jeg jeg fikk det.

Kunne like gjort være naboen som skrev brevet.

 

De kunne gjort det samme hvis man kjøper musikk\film eller har netflix.

Greit med litt ekstra penger. Eller laster ned youtube filmer.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

 

[quote name='tommyb' timestamp='1484720500' men man er i prinsippet rettslig ansvarlig for andres bruk over ens abonnement.

 

Men likevel vil det ikke holde i retten står det?

 

Beslaglegging av maskinvare kan eventuelt brukes til å underbygge beviset. Og uansett er det menneskelige vurderinger som faller til grunn, og dermed blir det nok usikkert hva utfallet blir. 

 

Kunne vært interessant å se på hvor stor en eventuell bot for én ulisensiert nedlasting kan være. Men det å måtte gå gjennom prosessen fram til en henleggelse eller frifinnelse er en belastning i seg selv. Hvis man slipper unna med et forlik på, hva var det, 2500 kroner, så kan det for mange være å foretrekke framfor å fullføre prosessen.

 

 

 

Når "saksøker" vet dette ikke holder i en rettssal blir det vel sannsynligvis ingen prosess å belastes med.

 

Beslaglegging av maskinvare er nok lite realistisk i en sånn sak, og hvaslags ytterligere bevis skulle dét bidra med? ip-adressen beskriver i de fleste slike tilfeller en router, ikke en pc eller en person. Har maskinen som ble brukt hatt en offisiell ip-adresse og det ikke har vært brukt proxy kan man ... spore, tja ... hva da egentlig? I beste fall en maskin, om den har fast ip. Ikke en person. 

 

Når dette skal gjennom det du kaller en "menneskelig vurdering" så dreier det seg om juridiske vurderinger basert på tidligere saker, lignende saker også videre, ikke synsing.

Lenke til kommentar

"Uberettiget" vinning går jo på at de driver på med utsending av trusselbrev en masse, og at de ikke kan bevise at eierne av alle IP-adressene har begått bruddet - de har ikke til hensikt å saksøke, men vil bare presse folk for penger. Problemet som sådan heller er ikke meldingen om søksmål - det er meldingen om at hvis personen ikke betaler, blir han/hun anmeldt. Straks penger kommer inn i bildet, blir det noe annet. Hvis du ser at jeg stjeler en snickers fra kiosken du eier, og deretter sier at jeg må overføre 2500 kroner til kontoen din, hvis ikke så anmelder du meg, er det regelrett utpressing for eksempel.

 

Det er på ingen måte utpressing, og diskusjonen om det er en avsporing.

 

Rettighetshaveren mener å ha krav på erstatning fra personer som har lastet ned materiale ulovlig. Det kan (merk: kan) innebære at de har krav på erstatning fra nedlasteren for økonomisk tap de har lidd som følge av nedlastingen. For å få rettskraftig dom på et slikt krav, må de reise en sivil sak for domstolene, med krav om erstatning. Det er det de truer med - ikke anmeldelse til politiet etter straffeloven.

 

Fordi det er dyrt og upraktisk med en erstatningssak, og antagelig fordi de vet at de ikke nødvendigvis vil få medhold, så tilbyr de nedlasteren å droppe hele greia mot et engangsbeløp. At de gjør oppmerksom på at de vil vurdere å reise sivil sak for å kreve erstattet sitt påståtte tap dersom beløpet ikke betales, har dermed ingenting med utpressing å gjøre. (Faktisk er det et krav etter tvisteloven før man reiser sak, se tvisteloven § 5-2: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§5-2)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvordan har de fått tilgang til Navn og Adress til eier av IP adresse?

Det er vel ikke offentlig informasjon?

Er de en av de som er offentlig godkjennte private snokere?

 

Gjennom Oslo Tingrett har de fått et rettskraftig dokument som de har benyttet i kontakt med ISP, og da er ISP pliktig til å gi de opplysningene rundt IP-adressen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Uberettiget" vinning går jo på at de driver på med utsending av trusselbrev en masse, og at de ikke kan bevise at eierne av alle IP-adressene har begått bruddet - de har ikke til hensikt å saksøke, men vil bare presse folk for penger. Problemet som sådan heller er ikke meldingen om søksmål - det er meldingen om at hvis personen ikke betaler, blir han/hun anmeldt. Straks penger kommer inn i bildet, blir det noe annet. Hvis du ser at jeg stjeler en snickers fra kiosken du eier, og deretter sier at jeg må overføre 2500 kroner til kontoen din, hvis ikke så anmelder du meg, er det regelrett utpressing for eksempel.

Det er ikke uberettiget vinning når de representerer den som sitter med rettighetene til filmen. Du kan ikke bare omdefinere ting som det passer deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...