Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan få det bra med seg selv når man sliter med komplekser?


Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg sliter med komplekser for mitt eget utseende. Det er spessielt to ting ved mitt utseende som skiller seg veldig ifra normalen. Det er en medfødt feil, som gjør at kroppen har blitt veldig asymetrisk. Det gjelder spessielt nesen og brystkassen, dette som er mest synlig ihvertfall. Bortsett fra dette synes jeg at jeg er en kjekk kar og tilbakemeldinger på utseende har for det meste vært positive hvis vi ser bort ifra litt mobbing på ungdomskolen. Hele livet har jeg prøvd å ignorere dette og prøvd å fokusere på at "helheten" min er ihvertfall sånn middels+, men jeg føler det er veldig vanskelig.

 

Alt annet på livet mitt er veldig på stell, god jobb, grei vennekrets, bra familie, god økonomi egen leilighet osv. Men jeg klarer aldri å bli fornøyd med den jeg er, jeg har dager der jeg føler meg bra, men så tenker jeg på disse unormalitetene mine og blir deppa igjen. Jeg har f.eks aldri vært i et forhold, og dette tror jeg kommer av at jeg ikke klarer å ha det genuint bra med meg selv. Selvtilliten jeg har hatt i perioder av livet mitt har nok bare vært falsk. Det har gått så langt nå at jeg begynner å vurdere operasjon. Jeg går til psykolog, men sliter med å snakke om det til henne fordi jeg har veldig vanskeligheter med å fremstå som "svak".

 

Jeg skjønner at de aller fleste har en eller flere komplekser, men for meg er det veldig vanskelig å takle. Jeg blir veldig bekreftelsesøkende og føler alltid at jeg ikke er bra nok for de damene jeg liker. Selv om jeg egentlig har ganske greit draget på damer. Det er veldig vanskelig for meg å snakke om derfor velger jeg å spørre etter råd her som anonym. Noen som kan gi meg noen råd eller tips? :)



Anonymous poster hash: 7349f...e4f
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-239845

Jeg anbefaler ikke nødvendigvis å lese Psycho Cybernetics av Maxwell Waltz, en plastisk kirug, men en av tingene han skrev om i boken var at det egentlige problemet til mange av pasientene hans var knyttet til selvbildet og deres egen oppfatning av seg selv, heller enn ytre årsaker.

 

Dette illustrerte han ved det faktum at mange av pasientene var ikke engang i stand til å se de positive endringene i seg selv etter en operasjon fordi selvbildet deres fortsatt var dårlig. De så fortsatt seg selv som stygge. De pasientene som ikke hadde disse problemene var typisk pasienter som hadde skadet seg (trafikkulykker og lignende) og dermed opererte seg av nød og ikke forfengelighet. Disse hadde kanskje et godt selvbilde fra før av.

 

Jeg tenker at du må akseptere de sidene av deg selv som du ikke kan endre og prøve så godt du kan og elske deg selv, samtidig som du forbedrer de sidene ved deg selv som du kan forbedre og har makt over. 

 

Vi er våre egne verste fiender og tror som regel verre om oss selv enn hva som er tilfellet. Den lille tingen du kanskje går rundt og fokuserer på er ikke noe andre en gang tenker over. Jeg har selv aldri tenkt særlig over nesen min. Om noe, så er den kanskje litt rar? Men fikk nettopp høre at jeg har en sjeldent pen nese.

 

Skal man først lyve om seg selv - hvorfor ikke lyve i positiv retning? :)

Endret av Bruker-239845
Lenke til kommentar

Du skal ikke ta noen plastisk operasjon. 

 

Jeg har alltid fått komplimenter for utseendet og for å være helt ærlig med deg, så har jeg faktisk mange ganger tenkt at jeg gleder meg til å bli gammel...Jeg kan faktisk ta meg selv i å lukke øynene og drømme meg bort i en situasjon hvor jeg går inn i butikken og slipper lange blikk. Litt som å endelig kunne være usynlig, være helt i fred. Kjenner det langt ned i hjertet, at jeg får en behagelig ro av å tenke på det. Slippe å høre kompliment for utseendet hele tiden.. Mange pene mennesker blir lei av det.

 

Høres kanskje rart ut og jeg har aldri sagt det høyt. Når man er "heldig med utseendet" så lærer man seg fort at man ikke skal snakke om det eller klage over komplekser eller det ytre. Man lærer seg fort at alle samtaler rundt utseendet er noe man bør styre unna, for substansen går bare ut på det ytre uansett. Jeg har opplevd noen vonde ting på grunn av utseendet, som jeg gjerne skulle vært foruten. Og jeg regner med at du kanskje synes dette høres lite logisk ut? Vel, det samme gjør ditt innlegg for meg! Sånt er ikke logisk. Sannheten er at vi har alle våre håpløse og ulogiske kamper...Det er det som er poenget.

 

Jeg har for eksempel aldri vært veldig fokusert på det ytre hos andre rundt meg, men alle sammen går ut i fra at jeg gjør det. Dette er noe som uansett foregår i det stille, fordi det er et ulogisk og slitsomt samtaleemne. Men en sjelden gang har jeg møtt mennesker som i stillhet har fått meg til å tenke at de skjønner meg. De har det på samme måte.. Jeg ser hun pene jenta på butikken som ikke orker å bli påvirket av alle blikkene hun får. Jeg kjenner meg igjen.. Hun som ikke liker å snakke om hvem som er pen og hvem som er stygg, som unngår alle slike temaer. Vi er slitne av fokuset, for det har vært der hele livet. For ikke å snakke om alle som blir usikre rundt deg BARE på grunn av utseendet, alle som føler komplekser på grunn av deg. Jeg blir nesten litt sint av å tenke på det... Blir ikke du også sliten av all fokuset? En dag er vi alle sammen gamle og mindre pene. Det tror jeg blir en interessant tid :) Jeg har gjort en ting med utseendet mitt som gjør at jeg ikke er like attraktiv, det var noe jeg valgte å gjøre da jeg var yngre. Jeg bærer det med stolthet og smiler med tanken på alle som velger meg bort på grunn av denne lille tingen. Jeg har bestemt meg for at den som skal like meg, skal kunne like meg med denne lille tingen.

 

Ellers synes jeg særpreg og karaktertrekk er attraktivt. Det er noe ekstra beundringsverdig og attraktivt med mennesker som har noe "feil" ved seg, om man kan kalle det det... Som uansett er selvsikker og har masse å by på. Verden trenger slike mennesker.. Mennesker som bærer feilene sine med stolthet. Vær en av dem? Vær en positiv inspirasjon for andre? 

 

Det hender at veldig pene mennesker finner seg en annen som er like pen, men ofte er det faktisk ikke slik. Det ligger en liten logikk i det hvis man graver dypt, men det er såpass usynlig og stille at man kanskje har vansker for å tro det. Og som med alt annet så spiller personligheten inn. Når jeg er på utkikk etter en kjæreste må jeg selvsagt beundre mennesket jeg er sammen med og føle attraksjon, det må vel alle? Men jeg er dobbelt så opptatt av personligheten, det er personligheten jeg drømmer meg bort i og det er personligheten jeg ender opp med å falle pladask for.

 

Er ikke sikker på hva jeg vil med innlegget, men dette er mine tanker om utseende som jeg ellers holder tyst om. Håper det gir deg noe innblikk i hvordan det kan være fra den andre siden.

 

 

 



Anonymous poster hash: ea6a3...c24
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 Jeg blir veldig bekreftelsesøkende og føler alltid at jeg ikke er bra nok for de damene jeg liker. 

 

Anonymous poster hash: 7349f...e4f

 

 

Er litt vanskelig å gi deg råd på hva du skal gjøre og hva som hjelper, men dette må du slutte med. Damene som liker deg, liker deg. Og det må du tro på, rett som det er. Sett filmen She's Out of My League? Pene kvinner, av den gode sorten/bra personlighet, opplever slike problemstillinger i flere forhold og er dritt lei av det og blir ofte såret. Prøv heller å være den som endelig lar utseendet hennes være en ikke-noe-problemstilling.

 

Anonymous poster hash: d235c...4da

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

 Jeg blir veldig bekreftelsesøkende og føler alltid at jeg ikke er bra nok for de damene jeg liker. 

 

Anonymous poster hash: 7349f...e4f

 

 

Er litt vanskelig å gi deg råd på hva du skal gjøre og hva som hjelper, men dette må du slutte med. Damene som liker deg, liker deg. Og det må du tro på, rett som det er. Sett filmen She's Out of My League? Pene kvinner, av den gode sorten/bra personlighet, opplever slike problemstillinger i flere forhold og er dritt lei av det og blir ofte såret. Prøv heller å være den som endelig lar utseendet hennes være en ikke-noe-problemstilling.

 

Anonymous poster hash: d235c...4da

 

 

Jepp! 

 

tumblr_lnpnqhdrxl1qknazho1_500.gif

 

Anonymous poster hash: 57608...c02

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Å hællemåne. Ja stakkars de som har vært heldig med utseendet sitt. Det må være stritt.

 

Det er en gang sånn at de som er attraktive har en enklere vei i alle deler av livet. Enkelt og greit. Og selvbildet er ikke noe man bestemmer over selv, for de aller fleste. Det er en reaksjon på hvordan man blir behandlet av sine omgivelser. Derfor er det helt forståelig at noen som opererer seg flott fremdeles sliter med selvbildet etterpå, mens noen som var flott i utgangspunktet som blir vansiret i en ulykke kan beholde sin selvtillit. Omgivelsene har allerede satt verdien på disse menneskene før endringen inntreffer.

 

Til trådstarter: Hvis du har draget på damene, får gode tilbakemeldinger på utseendet, og alt ellers går på skinner med jobb og økonomi og venner, så bør du klare å se at du ikke har det så aller verst. Du skriver ikke hvor gammel du er, så at du ikke har vært i et forhold er litt vanskelig å kommentere. Er du 20, så er ikke det så spesielt, mens er du 30 så er det kanskje mer uheldig. Hvis du har greit drag på damene, så er det vel deg det står på. Hvorfor ikke deite noen du liker en stund og se hvor det bærer. Et forhold er ikke mer komplisert enn det. De fleste forhold går til helsikken etterhvert uansett, så hva har du å tape? Så er du klokere til neste gang.

 

Mobbing sitter i lenge, kanskje for alltid for noen, og skavanker er det vanskelig å unngå å fokusere på. Men når alt annet går bra, så må det gå an å flytte fokus likevel. Ta i bruk det trikset som hjelper for de aller fleste. Tenk på de som har det kjipere enn deg. Det er mange av de. Du er absolutt minst middels. Det er sikkert lurt å prøve å snakke om de tingene som tynger deg med psykologen også. Det å flytte fokus vekk fra negative ting er vel det de skal være god på. Kognitiv terapi og alt det der. Men da må du fortelle om tankene dine.

Endret av bo1e
Lenke til kommentar

Jeg er kvinne, men kjenner veldig godt igjen problemstillingen din. Selvhat har vært et av mine største problemer siden barndommen, men etter mye arbeid går jeg ikke konstant å hater trynet mitt og hvordan jeg ser ut. Et godt selvbilde kommer ikke over natta og du må virkelig legge tid i å jobbe med deg selv, å legge om tankemønsteret man er vandt til er så utrolig vanskelig. Første bud er jo å snakke med psykologen din om dette, da kan du nok få en del brukbare råd og tips til hvordan du kan takle negative tanker rundt utseendet ditt. Det kommer jo an på hvor flink psykologen din er også da, jeg hadde en psykolog som bare lo det bort og ikke tok meg alvorlig. Det var ganske skamfullt og jeg følte meg gjort narr av. Min nåværende psykolog derimot tok meg seriøst fra dag en, og kommenterte meg aldri objektivt men satte spørsmålstegn ved tankegangen min og satte ting i perspektiv, fikk meg til å reflektere over hvordan jeg tenkte om meg selv. Eksempelvis var jeg veldig opphengt i at jeg er feit. Hun sa at objektivt sett så er jeg det ikke og i følge BMI'en er jeg heller ikke overvektig. Det var jeg selv som trodde jeg var feit, om det var sannhet derimot var en annen sak. Hun spurte hva jeg hadde tenkt om jeg så en annen kvinne på min størrelse, ville jeg sagt at hun er feit? Nei, svarte jeg. Men hvorfor kaller jeg meg selv feit, da? Nei, si det. Da begynner man å tenke litt. 

 

Asymmetri trenger jo ikke være stygt. Langt ifra. Jeg har sett mange pene menn som ikke har helt symmetriske øyne, symmetrisk nese og munn, slike ting. Du burde fokusere mer på at det er helheten som er viktig, for i utgangspunktet har ikke brystkassen eller nesen din noe å si i et forhold, sant? Jeg vurderte operasjoner også, og vurderer det vell fortsatt, men har skjønt at problemet sitter i hodet, ikke på utseendet mitt. Det har tatt meg lang tid å innse dette, når psykologen min spurte meg for noen måneder siden hva som er problemet så ville jeg sagt at det er utseendet mitt. Mange år med terapi har fått meg til å innse at det er jo jaggu hodet mitt som spiler meg et puss, det er selvbildet mitt som er knekt. Du er ikke svak om du innrømmer dette, du er sterk som tar tak i problemet ditt og ønsker å løse det. 

Og ja, liker ei dame deg så liker hun deg. Så enkelt er det. Søker du etter mer bekreftelse er det dette som kan gjøre at du før eller siden blir avvist nettopp fordi bekreftelsesøking og fisking fra andre er veldig travelt. 

Endret av Royals
Lenke til kommentar

Hadde jeg sett meg selv hadde jeg tenkt at det var en kjekk kar, men noen uheldige trekk. Jeg vet at jeg ikke burde bry meg men det er vanskelig.

 

At jeg ikke har vært i forhold er nok min egen skyld. Har datet en god del damer som har hatt interesse for meg uten at jeg var interessert tilbake, samt et par stk jeg har likt som det vi aldri kom så langt som å offisielt kalle oss kjærester. Nå i ettertid tror jeg at det gikk på at jeg ikke klarte å være meg selv. Væremåten min var ikke naturlig fordi jeg prøvde å fremstå som bedre enn det jeg var. Men på den tiden skyldte jeg på utseende.

 

I bunn og grunn vil jeg bare ha det bra, for jeg har hatt perioder her i livet hvor ting har gått veldig bra og da dreit jeg i utseende og fungerte både bra og hadde draget. Men så kommer det perioder som nå, der jeg ikke klarer å tenke på annet en skavankene mine..



Anonymous poster hash: 7349f...e4f
Lenke til kommentar

Å hællemåne. Ja stakkars de som har vært heldig med utseendet sitt. Det må være stritt.

 

 

 

Typisk responsen til mennesker med det samme en "pen person" snakker om utfordringene med å være heldig med utseendet. Å si at det byr på noen sanne komplikasjoner = klaging og syting. Vel, jeg klager ikke, men det byr absolutt på utfordringer for mindre pene mennesker kanskje ikke har følt på selv. Men hva med å prøve å sette seg inn i flere problemstillinger enn ens egne?

 

Jeg er for øvrig enig i at vi har et "She`s out of my league" problem her og at ts lett kan havne der. Det lureste du gjør ts, er å ikke bli som vennene til Kirk eller eksene til Molly ;) Ikke dyrk negativiteten og ikke prøv å vær noe du ikke er, bygg opp personligheten din.

 

Anonymous poster hash: eddc6...ab0

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er omtrent like dumt som de som sier de har så mye penger at de ikke vet hva de skal gjøre med dem. Og attpåtil tror de at det er et reelt problem som fortjener medlidenhet og forståelse. Jada jeg ser at når man ikke vet bedre så fremstår det som en eller annen slags utfordring. Det er så langt jeg kan strekke meg.

Lenke til kommentar

Det er omtrent like dumt som de som sier de har så mye penger at de ikke vet hva de skal gjøre med dem. Og attpåtil tror de at det er et reelt problem som fortjener medlidenhet og forståelse. Jada jeg ser at når man ikke vet bedre så fremstår det som en eller annen slags utfordring. Det er så langt jeg kan strekke meg.

 

Ok. Eller like teit som å være mer opptatt av "hva som er teit" i stedet for å forstå poengene i ting som verbaliseres og omtrent like teit som å være "en av dem" som trekker de enkleste konklusjonene i alle sammenheng. Ble kanskje for komplisert for deg?. Jada..

 

Anonymous poster hash: d235c...4da

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Som du sier har alle komplekser, og de fleste misliker noe ved utseende sitt, dessverre. Allikevel har alle mulighet til å bli pen(ere).

 

Jeg har blant annet en underutviklet kjeve/hake, veldig høyt hårfeste, en skjev tann, mye, men tynn hud under øynene, som resulterer i blå "poser", konstant litt rødhet i kinnene, dårlig blodsirkulasjon i hendene slik at de alltid er rød eller lilla, og jeg bruker briller..... Når jeg leser det jeg nettopp skrev ned høres det allikevel langt verre ut enn det faktisk er. Og det er fordi jeg gjør det beste ut av det jeg har. 

 

1. Jeg har heldigvis noe skjeggvekst, og dette gjør at kjeven min ser mer "maskulin" ut enn den ville gjort uten skjegg. Riktig trimming er viktig. 

2. Jeg har funnet en hårstil som passer både hodet og ansiktsformen min. 

3. Jeg har ikke gjort noe med den skjeve tannen, men jeg har alltid pusset og "stelt" tennene. De er derfor hvite og fine, og jeg har fått mange komplimenter for smilet mitt. To ganger har jeg fått høre at jeg har et perfekt smil, av to forskjellige jenter jeg datet!

4. Posene under øynene skjules faktisk en del av brillene. Kunne allikevel vært flinkere med øyekrem osv...

5. Rødheten i kinnene skjules mye av skjegget. 

6. Den dårlige blodsirkulasjonen er ikke mye å gjøre med har fastlegen fortalt, men hansker om vinteren og gode lommer hjelper godt på. Har blitt noe bedre etter noen år med styrketrening. 

7. Brillene... Jeg digger brillene mine. Jeg elsker å ha briller. Ikke fordi de "hjelper til" med å skjule posene under øynene, men fordi jeg virkelig kler de brillene jeg har! De passer ansiktsformen min perfekt. Hvis det er noe jeg får aller mest komplimenter for så er det brillene. Uten tvil. Og jeg er enig. De brillene jeg har nå... Jeg kler de. 

8. Andre ting som gjør at jeg ser kjekk(ere) ut er blant annet: God klesstil, styrketrening, riktig ansiktsmimikk og riktig kroppsholdning.

 

For mange år siden var jeg litt som deg. Alt over var komplekser, og jeg så på meg selv som skikkelig stygg. Jeg hadde det virkelig kjipt. Men etterhvert innså jeg at jeg heller ikke la ned noe skikkelig innsats i utseende. 

 

For ikke å snakke om at utseende ser ut til å ha langt, langt, langt mindre å si for at kvinner skal bli tiltrukket av menn, enn for at menn skal bli tiltrukket av kvinner. Jeg vil ikke gå for mye inn på den biten, men det er uansett sant. 

 

Legg ned en innsats og du vil forvandles. Det ikke først og fremst utseende som forvandler deg, selv om det er utseende du endrer på, men det er selvtilliten og personligheten du får når du blir fornøyd med deg selv, som virkelig forvandler deg fra en trist faen, til en kjekk stud! Jeg har opplevd forvandlingen. Fra å være en taper på over 20, som knapt hadde kysset en jente, til å bli en damebedårer. En som svært sjeldent får avvisninger. En som elsker jenter, aldri vil såre noen, men som til tider har "for mange" damer å velge mellom. Det høres ganske cocky ut, beklager, jeg vet bare ikke hvordan jeg kan skrive det på en mer "troverdig" måte. For det er sant!! Og da må det bare sies!

 

Poenget her er at det finnes håp for deg. Det er håp for "alle". Man må bare legge ned en innsats, ellers kommer man ingensteds her i livet. 



Anonymous poster hash: dc412...f62
Lenke til kommentar

Jeg kan si en ting.

 

Ikke legg skylda på at du føler deg stygg på noe annet enn din egen tankegang. Du føler ikke med brystkassen og nesa di gjør du? følelser finner du inni hjernen din, og det å legge skylden på andre ting er bare å forflytte problemet ditt til andre steder enn der det egentlig er. Det er en uvane du burde slutte med vis du virkelig mener at du vil ha det bedre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...