Selvbestemt abort og barnebidrag!

[Fratello]

Saa debattprogrammet underhuset om fosterreduksjon her om dagen. Forst maa jeg si at jeg alltid har vaert enig i dagens abortlovgivning og retten til selvbestemmelse over egen kropp for kvinner, i saa henseende. Men jeg maa si jeg ble litt mer skeptisk til fosterreduksjon. Selv om det rent logisk ikke er prinsippielt forskjellig fra en vanlig abort vekker det folelser, sannsynligvis paa bakgrunn av at et foster faktisk velges bort.

 

Jon Hustad argumenterte litt fra "er du med paa leken maa du taale steken"-vinklingen, noe en representant fra den andre siden konkluderte med var fra et "typisk mannsperspektiv". Da slo det meg plutselig at det er eksakt samme argument som blir brukt i debatten om menn skal vaere pliktige til aa betale barnebidrag til et barn de eksplisitt har sagt de ikke onsker (det er jo med dagens lovgivining kvinnen som bestemmer til slutt uansett, og slik maa det vaere). Da faar man hore at har du sex med en kvinne er barn en mulig konsekvens, og derfor maa bor man ogsaa staa med lommeboka klar, selvom kvinnen har mulighet til aa taa din manglende vilje til barnebidrag inn i beslutningsprossessen.

 

Det slaar meg derfor som ganske rart at man kan argumentere for fri rett til abort og tvungent bidrag samtidig, det er in logisk inkonsistens som er ganske aapenbar, men som sjelden blir paapekt. Sikkert fordi det er politisk ukorrekt. Vi gaar med dagens lovgivning litt vekk fra prinsippet om at med frihet folger ansvar, for kvinners del, og derfor mener jeg muligens fri abort (noe jeg mener vi maa ha), maa folges av menns rett til aa frasi seg bidrag for et barn de ikke onsker. Tanker om dette?  

[Spoki0]

Det er jo en litt fascinerende problemstilling.

 

Hovedargumentet mot at en mann skal kunne ta juridisk abort er jo at om du har sex med en kvinne uten kondom, så er graviditet og barn en risiko du må ta. Hvis du ikke ville ha barn, burde du brukt kondom eller ikke hatt sex.

 

Samtidig så skal kvinnen kunne eliminere risikoen for flere foster. Burde hun ikke har også ha samme prinsippet som menn, at dersom du ikke aksepterer risiko om tvillinger+, så burde du brukt prevensjonsmidler eller ikke hatt sex?

 

 

 

Det er en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp, men mannens lommebok er ikke egen kropp. Hvorfor skal det også bestemmes fult og helt av kvinnen? Om kvinnen spesifikt vil ha barn, så kan det ordnes på andre måter.

 

Det er heller ikke noe mer egoistisk i å ikke ville ha ett barn, enn det er å påtvinge noen ansvar og økonomisk byrde for et barn de ikke vil ha. 

 

Selv om det å innføre juridisk abort innenfor tilsvarende rammer som normal abort kan løse deler av problemet, så oppstår det andre problemer også. Generelt så oppfordrer det jo til mindre bruk av prevensjonsmidler fra mannen sin side, han kan jo bare ta juridisk abort, men hva med situasjoner dersom mannen ikke har mulighet til å ta juridisk abort innenfor fristen.

[Isbilen]

De fleste i den vestlige verden ser på sex før ekteskap som greit, sunt og naturlig, en holdning vi også lærer barn på skolen. Det finnes ingen perfekt løsning på dette, men juridisk abort er bedre og mer rettferdig enn at en mann skal måtte betale en million kroner i bot for å ha utvist helt normal atferd. "Det skulle du ha tenkt på før"-argumentet er gammeldags tante Sofie-tenkning og modent for skraphaugen. Jeg tror heller ikke at fødselsraten kommer til å gå i været hvis vi åpner for juridisk abort. Det hender at kvinner lurer på seg barn, men de hører til unntakene. I alle fall er det bedre at de lurer staten enn at de lurer den stakkars mannen som i kampens hete trodde på at hun gikk på pillen. Når folk skal ha seg, tror jeg vi skal være fornøyd med at de oppnår gjensidig samtykke. Evolusjonen har ikke favorisert risikovurdering i slike situasjoner.

[guest_anon]

ei jeg snakket med en gang sa at dårlig fruktbarhet lå i familien så hun hadde med seg 2 forskjellige gutter hjem fra byen hver helg og hadde sex med dem og hvis dem ville bruke kondom så sa hun bare at hun gikk på p-piller og synes kondom var kjipt. Hun sa at dersom hun ble gravid skulle hun beholde barnet.... 

 

Og faktisk, i slike tilfeller, så synes jeg mannen burde få juridisk frasi seg ansvaret for barnebidrag. Sex er noe mennesker har, enkelte menn stoler på dama når hun sier at hun går på piller men så sier hun det ene og alene for å lure dem til å måtte forplikte en million kroner over 18 år.... det ødelegger totalt den mannens mulighet til å ha et normalt familieliv selv.... bare fordi hun utnytter systemet og mannen.... forkastelig. 

 

får jeg legge til at hun var veldig attraktiv

Endret 18. mai 2016 av guest_anon

[kremt]

får jeg legge til at hun var veldig attraktiv

Din beskrivelse sa det stikk motsatte.

Man vet ikke om en kvinne er attraktiv før man har blitt kjent med hun.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

... at en mann skal måtte betale en million kroner i bot for å ha utvist helt normal atferd.

En smule off-topic, men;

Det har blitt litt bedre med tia, en kan i det minste kreve DNA test nå. Kjenner en som betalte bidrag i mange år fordi han var oppført som far (fødselsattest). Han hadde ikke engang hatt sex med dama.

 

De er forøvrig venner ennå, bidragsyter og "barnet" (nå voksen), selv om det er blitt bevist at de ikke er biologisk i slekt. Moren prater han ikke med. Hun har, såvidt jeg vet, aldri sagt hvem som egentlig er faren.

 

Triste greier.

Endret 18. mai 2016 av Slettet-Pqy3rC

[Dragen]

Min mening er at rollene også skal kunne reverseres. Hvis mannen vil beholde barnet, så skal kvinnen bære barnet og deretter betale bidrag.

Som det er i dag, så sitter kvinnene med all makt. Likestilling, my ass.

[Sheasy]

Hvorfor stoppe der? Tvangsabort hvis mannen vil, det må da være noe?

[Shruggie]

Hvorfor stoppe der? Tvangsabort hvis mannen vil, det må da være noe?

Meh, bare skyt alle kvinner med en gang, så er vi ferdig med dem.

[Horten Market]

 

Hvorfor stoppe der? Tvangsabort hvis mannen vil, det må da være noe?

Meh, bare skyt alle kvinner med en gang, så er vi ferdig med dem.

 

 

Homofiles drøm, det, alle menn for seg selv uten konkurranse fra kvinnene.

 

Tvangsabort vil naturligvis være det motsatte av selvbestemt abort. Men det blir litt vanskelig å argumentere for at det er drap, når abortfanatikere i alle år har reagert krakilsk på bruken av ordet i sammenheng med selvbestemt abort. Uansett vil det føles og oppleves som et bestialsk overgrep. Et samfunn basert på slike ideer vil på sikt bli stadig vanskeligere å leve i.

 

Juridisk abort er noe helt annet, det handler om like rettigheter. En kvinne kan frasi seg morskapet ved å ta abort. En mann må kunne frasi seg farskapet og slik fristilles fra økonomiske og sosiale forpliktelser. Det er et steg på veien, men like rettigheter kan det aldri bli på dette punktet, for en mann kan ikke bestemme at kvinnen skal bære frem barnet dersom han skulle ønske barnet. Her er det en skjevhet fra naturens side, som mannen må kompenseres for. Hvis vi skal følge de samme prinsipper som ligger til grunn for kvinners særrettigheter.

Endret 20. mai 2016 av Horten Market

[AdNauseam]

Det bør blir lovpålagt å signere en skriftlig attest før man har seksuell omgang, der man erkjenner ansvaret som kan påfølge risikoen for befruktning ved seksuelt samkvem. Først da kan man innlede samleiet. Om man benytter prevensjon, så er dette fritatt. Brudd på denne loven skal straffes med fratatt rett på seksuelt samkvem samt bøter. Ved gjentagende overtredelser kan man ty til sterilisering. Man bør også innføre sex-sertifikat i en alder av 18 år, der man gjennomgår nødvendig opplæring og blir evaluert i henhold til statens krav. Det kan også være fornuftig å innføre et prikkesystem som man har på førerkortet. Neida... Jeg skal holde kjeft og svare seriøst:
 
 
Det som er litt interessant å tenke på er at bidraget aldri kommer til barnet. Det betales til motparten som har omsorgsretten og ofte blir det bare i tillegg til hva de har fra før. Det blir mer som om kvinnen får kompensasjon for ansvaret hun selv har påtatt seg. Ingen bør bringe frem et barn om de ikke har forutsetningene til å ta seg av det.

Det er også kvinnen som har total kontroll over denne situasjonen. Om hun ønsker å beholde barnet imotsetning til mannen, så kan han ikke gjøre en dritt med det. Det vil si at hun tar et egoistisk valg om å beholde et barn som faren ikke er interessert i. Ikke det at dette automatisk fucker opp barnet, men det er på mange måter barnet det går utover. Og barnet er en uskyldig part opp i dette.

Jeg har egentlig ikke tenkt på det sånn som TS vinkler det, men juridisk abort gir mening. Det er kvinnen som beholder barnet. Et valg hun bør ta ansvar for. Men i praksis så påtvinger du ansvar på noen som ikke ønsker dette og som ikke har noe de skulle ha sagt.

Det bør også være slik at om du tar juridisk abort så frasier du deg omsorgsretten. Det blir litt som spermdonoer. At barnet har rett til å vite hvem faren er etter en viss alder etc. og at du slipper barnebidrag.

 

Man kan godt si at "dette burde man tenkt over før man lå med dama", men man har et valg i ettertid også. Man kan angre. Det er ikke snakk om å ta livet av spedbarn her. "Skaden" er ikke gjort i det sekundet startskuddet går og rumpetroll-sprinten starter.

 

Spør du meg er det ikke etisk av kvinnen og ikke ta hensyn til mannens beslutning her. Og om hun skulle velge å ignorere dette så er det hennes ansvar, gjerne på barnets bekostning. Og du kan ikke skylde dette på mannen.

Endret 20. mai 2016 av AdNauseam

[Loverdose]

Min mening er at rollene også skal kunne reverseres. Hvis mannen vil beholde barnet, så skal kvinnen bære barnet og deretter betale bidrag.

Som det er i dag, så sitter kvinnene med all makt. Likestilling, my ass.

Syns alltid denne debatten er vanskelig ettersom det er fort gjort å møte seg selv i døra. Når man unnfanger et barn er begge parter med på det, en mann trenger en kvinne for å lage barn og omvendt. Det er kvinnen som skal bære frem barnet og gjennomgå en haug fysiske plager og få varige spor satt på kroppen etter graviditet, av naturlige årsaker knytter hun raskere bånd til barnet også (de aller, aller fleste gjør iallefall det). Disse rollene kommer aldri til å reverseres, det er jeg ganske sikker på. Likestilling kommer forhåpentligvis aldri til å nå så langt. Må gjenta meg selv (har sagt det før her på forumet), jeg er for likestilling, men innenfor rimelighetens grenser. Der er forskjell på kjønnene og man kan ikke ta det å være kvinne ifra en kvinne og det å være mann ifra en mann. Kvinnene har jo naturligvis makten fordi barnet blir dannet og oppstår i kvinnen sin kropp. Hadde det vært omvendt hadde hele situasjonen vært omvendt, men slik er det altså ikke. 

 

Jeg er ganske kjent med problemstillingen hvor kvinnen ønsker å sette et barn til verden mens mannen overhodet ikke ønsker det. Av de bekjentskapene og vennskapene jeg har hatt oppigjennom årene har jeg sett flere tilfeller av det og det er like sørgelig hver gang. Alle gangene har kvinnen påstått at hun bruker prevensjon og nærmest nektet mannen å bruke kondom og argumentert med at nytelsen hans blir svekket ved bruk av det, så hvorfor ikke bare la være når hun uansett går på p-piller. Mannen ser logikken og dropper kondomet. Plutselig kommer hun med en positiv test og sier han skal bli pappa. Gir han ikke noe valg og spør ikke om hans meninger rundt det. Verdens slueste måte å gjøre det på. Men, så har man de mennene som bare hopper til køys med den første damen de ser og tar det som et selvfølge at kvinnen allerede bruker prevensjon. Det hender også at kvinnen ikke bruker prevensjon og at kondomet sprekker, en situasjon man ikke kan forutse og som fort kan bli komplisert om den ene parten parten ønsker barn og den andre parten ikke. 

 

Noen menn spør ikke før under/rett før selve sexen om kvinnen bruker det. Dette har jeg selv opplevd for noen år siden ved et av mine veldig få ONS, han skulle til å stikke den inn før han plutselig spør "du går på p-pillen sant?". Jeg gjorde ikke det, men sa jo så klart at jeg gjorde det. Jeg ville jo pule! Heldigvis endte det ikke med graviditet, jeg hadde uansett tatt abort uavhengig av mannen sin mening. For det første var i vi ikke i et forhold. For det andre så jeg ikke for meg å måtte ha kontakt og være knyttet til denne mannen på et vis resten av livet. For det tredje var jeg ikke klar for å få et barn og påta meg et slikt ansvar resten av livet. Dette diskuterte jeg og han i ettertid og han var enig, han var ikke for abort men han forsto situasjonen min og hadde respektert valget mitt da det uansett var mitt i det store og det hele. Hadde jeg derimot blitt gravid og av en eller annen grunn ønsket barnet, hadde jeg respektert han om han sa han ikke ville bli far. Så klart hadde jeg tatt abort. Hvorfor skulle jeg føde et barn som ikke var ønsket til verden av faren sin og som sannsynligvis kom til å fraskrive seg alt ansvar? Det hadde krasjet totalt med mine verdier. 

 

For å gjenta meg selv, ansvaret faller fullt og holdent kun på kvinnen og det er hun som har makt i denne situasjonen. Det er et selvfølge og det kommer alltid til å forbli slik. Dette er noe menn bare må finne seg i og respektere. Det er kvinnen som bærer barnet og det er i kroppen hennes barnet blir til. Å si at "er man med på leken må man tåle steken" blir derimot litt drøyt, om du som mann bruker kondom og har sex med en kvinne er det ganske soleklart at du ikke ønsker å gjøre henne gravid. Du er særdeles uheldig om kondomet sprekker og du gjør henne gravid, da må du rett og slett bare ta steken fordi leken gikk galt. Om du som mann ikke greier å se de naturlige rettighetene til en kvinne ved en graviditet er det noe som skurrer i ditt syn på kvinner. Enhver person med etisk og rettmessig sans vet at når det kommer til graviditet er det kvinnen som er sjefen, selv om du som mann ble med på å lage dette barnet. 

 

Så nei, kjære menn, ønsker dere virkelig ikke å bli far... Ta deres forholdsregler ved å ikke hoppe til sengs med hvilken som helst kvinne, bruk kondom til tross for at kvinnen påstår at hun bruker prevensjon og trekk en linje mellom tillit og sex. Ikke ha sex med noen dere ikke har tillit til. Tenk over om dere ønsker å få barn med kvinnen dere har sex med og ta valget derifra, for å sette ting på spissen. Dette gjelder vell helst de som er soleklart livredd for å bli far (som jeg er livredd for å bli mor).

 

Vedrørende juridisk abort: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Juridisk-abort-svekker-barns-og-kvinners-rettigheter--Aslak-Syse-8455115.html

[AdNauseam]

Men, så har man de mennene som bare hopper til køys med den første damen de ser og tar det som et selvfølge at kvinnen allerede bruker prevensjon. Det hender også at kvinnen ikke bruker prevensjon og at kondomet sprekker, en situasjon man ikke kan forutse og som fort kan bli komplisert om den ene parten parten ønsker barn og den andre parten ikke.

 

Noen menn spør ikke før under/rett før selve sexen om kvinnen bruker det.

Selvsagt tar han det som en selvfølge. Hva ellers skal man gjøre? Det å få barn sammen er noe man tenker nøye gjennom og planlegger på forhånd. Det er ikke noe man gjør på et one-night-stand.

 

Man kommer ikke i ettertid og sier "åja, jeg trodde vi skulle lage baby, du spurte ikke om jeg brukte prevensjon."

 

Det er uansett noe som bør tenkes gjennom og drøftes, uansett om det er et "uheld" eller ikke.

 

Det at kvinner velger å beholde barnet etter ONS er for meg helt sykt. Du har dermed definert en stor del av ditt og andres liv, ikke minst barnets liv. Det er også ganske åpenbart at premisset til fremtidige relasjoner påvirket, noe som gir en usikkerhet i seg selv.

 

 

Dette har jeg selv opplevd for noen år siden ved et av mine veldig få ONS, han skulle til å stikke den inn før han plutselig spør "du går på p-pillen sant?". Jeg gjorde ikke det, men sa jo så klart at jeg gjorde det. Jeg ville jo pule! Heldigvis endte det ikke med graviditet, jeg hadde uansett tatt abort uavhengig av mannen sin mening.

Og der har vi et eksempel på hvorfor det er veldig lett å si "dette burde du ha tenkt over før du lå med dama". Man tenker ikke akkurat klart når man er kåt. Dessuten bør det være et gjennomtenkt valg å få barn, som sagt.

 

 

Hvorfor skulle jeg føde et barn som ikke var ønsket til verden av faren sin og som sannsynligvis kom til å fraskrive seg alt ansvar? Det hadde krasjet totalt med mine verdier.

Det er det jeg tenker også. Det er bare ikke rett.

 

 

For å gjenta meg selv, ansvaret faller fullt og holdent kun på kvinnen og det er hun som har makt i denne situasjonen. Det er et selvfølge og det kommer alltid til å forbli slik. Dette er noe menn bare må finne seg i og respektere. Det er kvinnen som bærer barnet og det er i kroppen hennes barnet blir til. Å si at "er man med på leken må man tåle steken" blir derimot litt drøyt, om du som mann bruker kondom og har sex med en kvinne er det ganske soleklart at du ikke ønsker å gjøre henne gravid. Du er særdeles uheldig om kondomet sprekker og du gjør henne gravid, da må du rett og slett bare ta steken fordi leken gikk galt.

Nettopp, ansvaret ligger hos kvinnen. Med mindre mannen faktisk ønsker å bli pappa. Det er drøyt å si at menn (og barnet) bare må finne seg i at de ikke har noe som helst de skulle sagt. At kvinnen bestemmer å bringe frem barnet er absolutt hennes valg og bør beskyttes gjennom loven, men å ta valget for faren er feil. Som jeg sa, barnebidraget er i praksis ofte symbolsk og ikke nødvendig i praksis. Og det er en dårlig måte det blir regulert på uansett. Kvinnen bør gjøre seg opp en mening om hun faktisk er i stand til å ta seg av barnet alene og ta dette med i vurderingen. Skal man ha barn, sier man ja til et stort og viktig ansvar.

 

 

Om du som mann ikke greier å se de naturlige rettighetene til en kvinne ved en graviditet er det noe som skurrer i ditt syn på kvinner. Enhver person med etisk og rettmessig sans vet at når det kommer til graviditet er det kvinnen som er sjefen, selv om du som mann ble med på å lage dette barnet.

Shit happens, du er pappa? Ikke tenk på det, livet ditt er snudd på hodet. Bli vant til det.

 

Jeg ser absolutt kvinnenes rettigheter oppi dette, men mener du virkelig at mannen ikke skal ha noe valg her?

 

 

Så nei, kjære menn, ønsker dere virkelig ikke å bli far... Ta deres forholdsregler ved å ikke hoppe til sengs med hvilken som helst kvinne, bruk kondom til tross for at kvinnen påstår at hun bruker prevensjon og trekk en linje mellom tillit og sex. Ikke ha sex med noen dere ikke har tillit til. Tenk over om dere ønsker å få barn med kvinnen dere har sex med og ta valget derifra, for å sette ting på spissen. Dette gjelder vell helst de som er soleklart livredd for å bli far (som jeg er livredd for å bli mor).

Det er en god ting å ta forhåndsregler, absolutt. Men som jeg allerede har sagt, så blir det helt feil å bare si "deal with it". Det er fortsatt et valg som må tas i ettertid, du vet ikke du er gravid før du har fått positiv uansett, så det er ikke slikt at du har båndet med ungen. Man snakker om et embryo som ikke en gang har en hjerne.

 

 

 

Vedrørende juridisk abort: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Juridisk-abort-svekker-barns-og-kvinners-rettigheter--Aslak-Syse-8455115.html

Det reises også stadig spørsmål om når livet starter. Fosteret har en sikker rettsbeskyttelse gjennom bestemmelser i blant annet straffeloven, arbeidsmiljøloven, arveloven og folketrygdloven; de fleste er virksomme fra befruktningen. Om livet starter da eller om selve menneskelivet starter senere, i siste instans ved fødselen, er et spørsmål uten klart svar.

Dette blir for dumt spør du meg. Vi snakker om et forster, som er beskyttet gjennom arbeidsmiljøloven.

 

Det er ikke snakk om at menn skal kunne påtvinge abort her...

 

 

Abortloven griper inn i fosterbeskyttelsen ved at den gravide kvinnen gis avgjørelsesretten i abortspørsmålet de første 12 svangerskapsuker (kvinnebestemt abort), abortnemnda kan deretter innvilge abort frem til utgangen av 22. svangerskapsuke dersom nærmere lovfastsatte vilkår er oppfylt (nemndsbestemt abort).

 

Det er bare den gravide kvinnen som skal høres når nemnda avgjør spørsmålet, og avgjørelsen skal tas «etter samråd med kvinnen». Før 12. uke tar kvinnen avgjørelsen alene dersom det ikke foreligger spesielle forhold som alvorlig sinnslidelse med videre.

Helt greit. Juridisk abort påvirker ikke dette.

 

 

Å fremme forslag om mannens rett til «juridisk abort» bryter fundamentalt med ønsket om et mer likestilt foreldreskap. Så lenge det bare er kvinnen som kan bære frem og føde barn, vil en likestilling først kunne manifestere seg etter at barnet er født. Under svangerskapet har foreldrene – for å si det mildt – høyst ulike roller, og er derfor også gitt ulik innflytelse.

Her snakker man epler og appelsiner. Det er fortsatt kvinnens valg. Har man f.eks. et par som sammen bestemmer seg for å få barn så er det ikke slikt at loven om juridisk abort svekker kvinnens rettigheter eller likestilling for den saks skyld. Samme likestilling gjelder. Og hvis dette var et bevisst valg fra begge parter, og mannen angrer i ettertid så har han ingenting han skal ha sagt. Hvis ikke kvinnen lenger kan angre, så kan heller ikke mannen. Da har man forskjøvet det for langt på den andre siden igjen. Den juridiske aborten bør være synkronisert med kvinnens abortmulighet. Og mannen skal også ha rett til å vite at kvinnen er gravid, og hun har et ansvar i å informere han om det om han ikke er klar over det. Er ikke mannen klar over det, og kvinnen til tross for dette velger å bringe frem barnet, så er det hennes bevisste valg. Mannen skal ikke rammes av dette valget. Et valg som i mine øyne er et dårlig et, uten at det skal hindre henne i å beholde barnet og dermed ta ansvar for det.

 

Det argumenteres som om at det er en permanent handling som er gjort, som ikke kan reverseres.

[Shruggie]

Ikke alle som har fått med seg at det ikke finnes sikker prevensjon her, ser det ut som.

[Loverdose]

Selvsagt tar han det som en selvfølge. Hva ellers skal man gjøre? Det å få barn sammen er noe man tenker nøye gjennom og planlegger på forhånd. Det er ikke noe man gjør på et one-night-stand.

Man kommer ikke i ettertid og sier "åja, jeg trodde vi skulle lage baby, du spurte ikke om jeg brukte prevensjon."

 

Det er uansett noe som bør tenkes gjennom og drøftes, uansett om det er et "uheld" eller ikke.

 

Det at kvinner velger å beholde barnet etter ONS er for meg helt sykt. Du har dermed definert en stor del av ditt og andres liv, ikke minst barnets liv. Det er også ganske åpenbart at premisset til fremtidige relasjoner påvirket, noe som gir en usikkerhet i seg selv.

Man kan ta ansvar for seg selv ved å bruke kondom. Jeg satser på at du formulerte deg uheldig her, for det er faktisk en forventning jeg har til menn, at de har med seg paraplyen i tilfelle det skal regne. Når jeg var seksuelt aktiv hadde jeg det iallefall (les: p-piller eller hormonspiral). Per dags dato bruker jeg ikke prevensjon av hormonelle grunner, det gjorde jeg ikke den gangen jeg hadde ubeskyttet sex heller. Sexen var ikke planlagt, impulsivt og tatt på sparket, noe ONS alltid/ofte er. 

 

Jeg er helt enig, å beholde et barn etter ONS er sykt i min verden også. 

 

 

Og der har vi et eksempel på hvorfor det er veldig lett å si "dette burde du ha tenkt over før du lå med dama". Man tenker ikke akkurat klart når man er kåt. Dessuten bør det være et gjennomtenkt valg å få barn, som sagt.

Ja, sant. 

 

Nettopp, ansvaret ligger hos kvinnen. Med mindre mannen faktisk ønsker å bli pappa. Det er drøyt å si at menn (og barnet) bare må finne seg i at de ikke har noe som helst de skulle sagt. At kvinnen bestemmer å bringe frem barnet er absolutt hennes valg og bør beskyttes gjennom loven, men å ta valget for faren er feil. Som jeg sa, barnebidraget er i praksis ofte symbolsk og ikke nødvendig i praksis. Og det er en dårlig måte det blir regulert på uansett. Kvinnen bør gjøre seg opp en mening om hun faktisk er i stand til å ta seg av barnet alene og ta dette med i vurderingen. Skal man ha barn, sier man ja til et stort og viktig ansvar.

Jepp, ansvaret ligger hos kvinnen. Det kommer det alltid til å gjøre. Å ta valget for faren blir så klart feil, jeg står på gjerdet når det gjelder juridisk abort. Har liksom ikke gjort meg opp en mening om hva som er rett og galt, men er fra før bevisst ved at mannens stemme er totalt uhørt og ikke respektert i det hele tatt i forbindelse med graviditet hvor han ikke ønsker å bli far. Det syns jeg så klart blir feil. 

 

 

 

Shit happens, du er pappa? Ikke tenk på det, livet ditt er snudd på hodet. Bli vant til det.

 

Jeg ser absolutt kvinnenes rettigheter oppi dette, men mener du virkelig at mannen ikke skal ha noe valg her?

Mannen hadde valget om å enten gjøre dama gravid eller ikke gjøre henne gravid, for å sette det helt, helt på spissen. Misforstå meg rett, selv om det kan bli vanskelig. Mannen sine valg er begrensede i et tilfelle hvor dama er gravid og ønsker å beholde barnet. "Skaden" er liksom allerede skjedd og ikke mulig å reversere med mindre han tar saken i egne hender, som er høyst ulovlig, forkastelig og en utvei de færreste/ingen menn velger. 

 

 

 

Det er en god ting å ta forhåndsregler, absolutt. Men som jeg allerede har sagt, så blir det helt feil å bare si "deal with it". Det er fortsatt et valg som må tas i ettertid, du vet ikke du er gravid før du har fått positiv uansett, så det er ikke slikt at du har båndet med ungen. Man snakker om et embryo som ikke en gang har en hjerne.

Jeg regner ikke med at det er meg du sikter til, da jeg aldri har sagt at mannen bare må "deal with it". Jeg føler virkelig med de mennene som må bli far mot sin egen vilje, jeg har selv sett hva dette kan gjøre mot personen og hvor håpløst det kan virke (eller, hvor håpløst det faktisk er, for noen). Blir fysisk dårlig og virkelig lei meg hver gang jeg leser om slike hendelser, for det må være helt vanvittig vondt. Dette er og forblir et vanskelig tema, et typisk etisk dilemma hvor ting blir feil uansett hvordan man vrir og vender på det og hvordan man velger å gjøre ting. Jeg kan tenke meg de psykiske konsekvensene ved abort, selv vet jeg med meg selv at jeg hadde slitt en stund etter en eventuell abort. Jeg har lest mye om kvinner som av ulike årsaker har måtte tatt abort og hvordan det har tæret på dem i ettertid selv om det i bunn og grunn var det riktige valget. 

 

 

 

[Dragen]

Ikke alle som har fått med seg at det ikke finnes sikker prevensjon her, ser det ut som.

Selvfølgelig finnes sikker prevensjon. Ikke ha sex. Det er 100% effektivt.

[AdNauseam]

Man kan ta ansvar for seg selv ved å bruke kondom. Jeg satser på at du formulerte deg uheldig her, for det er faktisk en forventning jeg har til menn, at de har med seg paraplyen i tilfelle det skal regne. Når jeg var seksuelt aktiv hadde jeg det iallefall (les: p-piller eller hormonspiral). Per dags dato bruker jeg ikke prevensjon av hormonelle grunner, det gjorde jeg ikke den gangen jeg hadde ubeskyttet sex heller. Sexen var ikke planlagt, impulsivt og tatt på sparket, noe ONS alltid/ofte er.

 

Jeg er helt enig, å beholde et barn etter ONS er sykt i min verden også.

Ja, man kan alltid "garantere" ansvaret på forhånd ved å bruke kondom.

 

Jeg mente ikke at det er å forvente at kvinnen bruker prevensjon og at mannen skal kunne gli inn uten å tenke på noe. Selvsagt skal man jo ikke gå rundt å søle rundt på genene sine ukritisk i hytt og pine, det er ren idioti.

 

Det jeg sier, er at det er meningsløst å påtvinge en uheldig sjebne bare fordi mannen ikke tok forhåndsregler (det samme kan sies om kvinnen, hvis det ikke er frivillig så er det voldtekt. Og er det frivillig så vet hun godt om de er beskyttet eller ikke). Dette tatt i betraktning av at denne sjebnen absolutt ikke er definitiv. Det er et valg man i praksis får. Fordi foreldrene gjorde noe dumt en kveld de ikke helt husker, så skal lille uheld junior vokse opp med en mor som kanskje ikke er klar for barn, og en far som ikke er interessert i å ha noe med barnet å gjøre. Dette til tross for at man har et valg. Det gir ingen mening. Man kan si hva man vil om de som ikke bruker kondom, og kvinnene som ikke sier noe på det og som heller ikke bruker prevensjon - men argumentet mitt står fortsatt. Man har et valg.

 

Spør du meg så er det altfor mange barn som vokset opp i uegnede forhold. Det er mange som ikke skulle hatt barn.

 

 

Jepp, ansvaret ligger hos kvinnen. Det kommer det alltid til å gjøre. Å ta valget for faren blir så klart feil, jeg står på gjerdet når det gjelder juridisk abort. Har liksom ikke gjort meg opp en mening om hva som er rett og galt, men er fra før bevisst ved at mannens stemme er totalt uhørt og ikke respektert i det hele tatt i forbindelse med graviditet hvor han ikke ønsker å bli far. Det syns jeg så klart blir feil.

Jepp. Folk står klar med høygafflene. Jeg kan godt forstå menn som ikke vil bli pappa. Jeg føler det samme selv. Ikke det at jeg hater barn. Men jeg har verken livssituasjonen til å få barn. Jeg har ikke livsstilen. Og hvis jeg får meg barn skal det være et veldig gjennomtenkt valg, og jeg skal kunne være der 100 % for barnet. Mitt liv er barnets liv. Og frem til jeg kan tilby det, så er det ikke aktuelt en gang. Så det er ikke noe galt i å ikke ville ha barn.

 

Hva er dine argumenter mot juridisk abort? Og hvordan overveier det argumentene for? Ikke det at jeg forventer at du skal ha gjort deg opp en mening om det, er bare interessert i å høre dine synspunkter.

 

 

Mannen hadde valget om å enten gjøre dama gravid eller ikke gjøre henne gravid, for å sette det helt, helt på spissen. Misforstå meg rett, selv om det kan bli vanskelig. Mannen sine valg er begrensede i et tilfelle hvor dama er gravid og ønsker å beholde barnet. "Skaden" er liksom allerede skjedd og ikke mulig å reversere med mindre han tar saken i egne hender, som er høyst ulovlig, forkastelig og en utvei de færreste/ingen menn velger.

Det samme kan sies om kvinnen. Det er good old teamwork som kreves. Skaden er ikke skjedd. Man kan ta abort. Skaden er derimot i ferd med å skje. Det er en organisme uten hjerne, uten bevissthet, uten erfaringer eller intellekt. Det er ingenting.

 

Det ligger like mye ansvar på kvinnens side med det å unngå "uheldet". Det er ikke slik at kvinnen ikke kan vite om mannen har kondom eller ikke. Og så lenge befruktningen ikke var planlagt så er det noe som skal drøftes grundig. Begge parter vil ha tid til å gjøre seg et valg. Og kvinnen vil kunne ta abort om mannen forteller henne han ikke ønsker å bli far, hvis hun ønsker det. Det er ikke slik at hun sitter igjen uten noe hun skulle sagt. Derfor gir heller ikke punktene om likestilling i artikkelen mening.

 

Så om de har sex uten intensjoner om å lage en unge, så er det liksom ikke ment å bli i utgangspunktet. Med mindre foreldrene blir forelsket etter ONS-et og finner ut at de faktisk ønsket å bli foreldre, og at de har gode forutsetninger til å ta seg av barnet. Vet ikke hvor ofte det skjer men...

 

 

 

Jeg regner ikke med at det er meg du sikter til, da jeg aldri har sagt at mannen bare må "deal with it". Jeg føler virkelig med de mennene som må bli far mot sin egen vilje, jeg har selv sett hva dette kan gjøre mot personen og hvor håpløst det kan virke (eller, hvor håpløst det faktisk er, for noen). Blir fysisk dårlig og virkelig lei meg hver gang jeg leser om slike hendelser, for det må være helt vanvittig vondt. Dette er og forblir et vanskelig tema, et typisk etisk dilemma hvor ting blir feil uansett hvordan man vrir og vender på det og hvordan man velger å gjøre ting. Jeg kan tenke meg de psykiske konsekvensene ved abort, selv vet jeg med meg selv at jeg hadde slitt en stund etter en eventuell abort. Jeg har lest mye om kvinner som av ulike årsaker har måtte tatt abort og hvordan det har tæret på dem i ettertid selv om det i bunn og grunn var det riktige valget.

Mja, ikke nødvendigvis. Men du siktet dog mot at mannen burde ta forhåndsregler, og hvis ikke han gjorde det så går det som det går (ergo; deal with it). Du utdypet deg ikke mer enn det, så det var slik jeg tolket det.

 

Joda, selvsagt er det et vanskelig valg. Det skal være et vanskelig valg, fordi det er noe som har stor betydning - det er ikke noe man skal ta lett på. Man lager ikke akkurat hveteboller her. Her er det andre boller det er snakk om (dagens beste pun -_- når man begynner med dårlige puns som dette, så er det på tide å ta seg en bolle). Anyways... Og det er derfor begge parter bør kunne ta et valg. Det er urimelig å hindre kvinnen å velge selv, så om hun vil bli alenemor så er det hennes valg og ansvar. Det tilsier jo ikke at det er et enkelt valg selv om.

 

 

 

Ikke alle som har fått med seg at det ikke finnes sikker prevensjon her, ser det ut som.

Nei, det er bare nevnt i annenhvert innlegg...

[Lindoniel]

With great power comes great responsibility. Dine RETTIGHETER, ditt ANSVAR...

[Shruggie]

 

Ikke alle som har fått med seg at det ikke finnes sikker prevensjon her, ser det ut som.

Nei, det er bare nevnt i annenhvert innlegg...

 

Det hjelper ikke når folk fortsetter å late som om prevensjon er ansvarsfraskrivelse.

[StormEagle]

Det hender at kvinner lurer på seg barn, men de hører til unntakene.

Det gjør faktisk ikke det. Jeg leste en undersøkelse hvor faktisk ca halvparten av britiske kvinner sa at de ville droppe pillen og lyve om det til partneren hvis de ønsket å bli gravid, selv om partneren ikke ville det.