Gå til innhold

Statoil utvikler eget batteri-system for lagring av vindkraft


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

1000kWh er jo ikke stort mer enn batterikapasiteten til 15 Tesla Model S. !

 

Hvor batteriet fysisk befinner seg i nettet er vel strengt likegyldig. Bare i Norge er det ca 70-80 000 elbiler og de aller fleste av dem MÅ ikke har 100% SOC (State of charge) til enhver tid. Noe nær samtlige ligger på nett med leverandørens servere der possisjon SOC og om den er på nett eller i er tilgjengelig informasjon. Burde ikke kraftprodusenter og nettleverandører snarest legge til rette for en samkjøring her? Om elbilene ikke nødvendigvis kan gi fra seg energi kan de slutte å lade i perioder med ubalanse mellom forbruk og produksjon . Nissan har prototyper klare der man også kan levere. Om man kunne la elbileierne taste inn sine behov og prioriteringer kunne man lett laget incentiver som ga et svært fruktbart samspill med strømnettet :-) Når det gjelder effekt så er det nesten ikke grenser for hvor mye en eneste elbil kan levere peak. 50-til noe nær 500kW. Om batteriets kapasitet utnyttes der slitasjen er aller minst vil det i liten grad gå utover levetiden heller.

Lenke til kommentar

I vårt land går det med mye elektristet til oppvarming. Er det noen mulighet for å erstatte denne med hydrogen? Forbrenning av hydrogen er jo tilnærmet forurensingsfri, i motsetning til "miljøvennlig" trevirke (pellets). Hydrogen kan produseres når det er overskudd av kraft i nettet. Å bruke hydrogen til å produsere elektrisitet er derimot neppe økonomisk, ettersom den prosessen er en Carnot-prosses med elendig virkningsgrad (30 %??).

Lenke til kommentar

Å bruke hydrogen til å produsere elektrisitet er derimot neppe økonomisk, ettersom den prosessen er en Carnot-prosses med elendig virkningsgrad (30 %??).

 

Nettopp derfor. At noen ser dette som en fremtid har neppe noe med fornuft å gjøre. Det er mer en forretningside om nye generasjoners avhengighet av et forlenget monopol på energileveranser til kjøretøy. Det hevdes at hydrogen som energibuffer skal være veien å gå, men med millioner av elbiler og stadig flere stasjonære batterier virker det stadig mer unødvendig å kaste 60-70% av energien i et forsøk på å lagre den til en annen dag. Svært mye som kan gjøres av tiltak før Hydrogen ender opp med å bli eneste løsningen på ubalansen i kraftmarkedet .

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Å bruke hydrogen til å produsere elektrisitet er derimot neppe økonomisk, ettersom den prosessen er en Carnot-prosses med elendig virkningsgrad (30 %??).

 

Nettopp derfor. At noen ser dette som en fremtid har neppe noe med fornuft å gjøre. Det er mer en forretningside om nye generasjoners avhengighet av et forlenget monopol på energileveranser til kjøretøy. Det hevdes at hydrogen som energibuffer skal være veien å gå, men med millioner av elbiler og stadig flere stasjonære batterier virker det stadig mer unødvendig å kaste 60-70% av energien i et forsøk på å lagre den til en annen dag. Svært mye som kan gjøres av tiltak før Hydrogen ender opp med å bli eneste løsningen på ubalansen i kraftmarkedet .

For at deise talla skal vere riktige forutset Du at man ikkje bruker noe av spillvarmen.

For å lage hydrogen trur eg man har 75% att av brennverdi, og muligens over 60% ved reversering i brenselcelle uten bruk av spillvarme.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fem vindturbiner i denne vindparken har en produksjon opp til ca 35 MWh over en time. Så skal man prøve et batteri som kan lagre to minutter av denne produksjonen (1 MWh)! Er det noe her som jeg absolutt ikke har forstått?

 

 

Nå forurenser jo skipsfarten/varetransporten til havs mye mer enn transportsektoren på land.

Hvorfor ikke bygge  Hydrogenproduksjon av vindkraft/bølgekraft  til havs, uten tilknytning til  ( noe ) land.

Slik at skip kunne  fylle Hydrogen fra denne kraften som ellers ville gått rundt i kretsløpet, uten å bli brukt først. ( Og dermed uinteressant om Hydrogen-eldrift  er mindre effektivt enn batteri-el.)

Et samarbeid mellom aktører som betalte kostnadene ved drift, uten avgifter/skatt.

Fortjenesten , for alle, ville være  forurensningsfri  transport til sjøs.

Batteridrift av skip vil vel ikke være aktuelt pga. "rekkeviddeangst".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mulig det er noe jeg ikke forstår, men når 1-en E-Cat med volum av 1 m3, plassert närt opptil forbrukssted, produserer 1MW alle årets timer, hva er da hensikten med en batteribank og snurrer av forskjellig art, plassert langt fra forbrukssted? Etter mange år med fundering har jeg fortsatt ikke forstått hva disse eksperter og selskap driver med. Beklager!!

Lenke til kommentar

Mulig det er noe jeg ikke forstår, men når 1-en E-Cat med volum av 1 m3, plassert närt opptil forbrukssted, produserer 1MW alle årets timer, hva er da hensikten med en batteribank og snurrer av forskjellig art, plassert langt fra forbrukssted? Etter mange år med fundering har jeg fortsatt ikke forstått hva disse eksperter og selskap driver med. Beklager!!

 

Forskjellen er at batteribankar fungerar mens e-Cat er rein svindel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fem vindturbiner i denne vindparken har en produksjon opp til ca 35 MWh over en time. Så skal man prøve et batteri som kan lagre to minutter av denne produksjonen (1 MWh)! Er det noe her som jeg absolutt ikke har forstått?

Man må begynne et sted og da lager de et 'lite' batteri for å lære seg teknologien, hvordan det samspiller med det øvrige systemet osv.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Fem vindturbiner i denne vindparken har en produksjon opp til ca 35 MWh over en time. Så skal man prøve et batteri som kan lagre to minutter av denne produksjonen (1 MWh)! Er det noe her som jeg absolutt ikke har forstått?

Man må begynne et sted og da lager de et 'lite' batteri for å lære seg teknologien, hvordan det samspiller med det øvrige systemet osv.

Dei får vel en betre pris ved å holde strømmen noe lunde jevn/ glatt strøm over en kort periode. Og da vil dette batteriet vere stort nok.

Men er det så stort som 2 mill iPhone som har ca 2000 milli ampere timer celler x 3,6 Volt = 7,2 VoltAmpereTimer ( samme som Wh ). Da er batteriet 14,4MWh, noe dei kan trenge for å sykle hele tiden, og med bare 7 % for at batteriet skal holde lenge.

 

Dette vil si at dei muligens bruker det som en mellomting av kondensator og batteri. Industri er økonomiske avveininger mer enn følelser.

Man kan si det slik, man får ikke industrien til å kjøpe vatn til øl pris, men dei selger deg gjerne vatn til den prisen.

 

Se videolinken min over ! Den er lekker

 

Litiumion batterier har også avsetnader ved røff lading av batterier, og har det vel like ille i begge ender, over og under 10-90% som et ordinert blybatteri har det.

Hadde 6 blybatteri som eg dypsykla til litt under 12V og gav det 10% ladestrøm av totalkapasitet, da gav eine batteriet seg etter bare 200 sykler på eit av 6 batteri, og avgasset eine cellen siden det var paralellkoblet.

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

For at deise talla skal vere riktige forutset Du at man ikkje bruker noe av spillvarmen.

For å lage hydrogen trur eg man har 75% att av brennverdi, og muligens over 60% ved reversering i brenselcelle uten bruk av spillvarme.

 

Hva skal vi bruke varmen til? Konstruere et forbruk for å dyrke noe som ellers trives best i varme strøk? Greit nok at vi har fjernvarme vinterstid, men den aller største utfordringen med variasjoner balansen kommer i sommerhalvåret all den tid sola er på sitt mest aktive da. Fjernvarmenett til sommerbruk om du ikke har en prosess med avfallsvarme som går uansett er svært lite energieffektivt.

Lenke til kommentar

 

Mulig det er noe jeg ikke forstår, men når 1-en E-Cat med volum av 1 m3, plassert närt opptil forbrukssted, produserer 1MW alle årets timer, hva er da hensikten med en batteribank og snurrer av forskjellig art, plassert langt fra forbrukssted? Etter mange år med fundering har jeg fortsatt ikke forstått hva disse eksperter og selskap driver med. Beklager!!

 

Forskjellen er at batteribankar fungerar mens e-Cat er rein svindel.

Hvor har du denne informasjon fra???

Lenke til kommentar

 

For at deise talla skal vere riktige forutset Du at man ikkje bruker noe av spillvarmen.

For å lage hydrogen trur eg man har 75% att av brennverdi, og muligens over 60% ved reversering i brenselcelle uten bruk av spillvarme.

 

Hva skal vi bruke varmen til? Konstruere et forbruk for å dyrke noe som ellers trives best i varme strøk? Greit nok at vi har fjernvarme vinterstid, men den aller største utfordringen med variasjoner balansen kommer i sommerhalvåret all den tid sola er på sitt mest aktive da. Fjernvarmenett til sommerbruk om du ikke har en prosess med avfallsvarme som går uansett er svært lite energieffektivt.

Se video linken over, Fra en professor ved Michegan Institute of Tecnology.

 

Systemene man bygger er for å dekke forbrukstopper, dei er gjerne på vinteren i kalde strøk. Spill av varme på sommeren har ikkje noke å bety.

Lenke til kommentar

 

 

Mulig det er noe jeg ikke forstår, men når 1-en E-Cat med volum av 1 m3, plassert närt opptil forbrukssted, produserer 1MW alle årets timer, hva er da hensikten med en batteribank og snurrer av forskjellig art, plassert langt fra forbrukssted? Etter mange år med fundering har jeg fortsatt ikke forstått hva disse eksperter og selskap driver med. Beklager!!

Forskjellen er at batteribankar fungerar mens e-Cat er rein svindel.

Hvor har du denne informasjon fra???

 

 

Det faktumet at e-cat har kommet med ikke-verifiserbare påstander i årevis uten resultat og ikke bygger på kjent vitenskap?

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvor har du denne informasjon fra???

 

Jeg har en maskin hjemme som trekker litt og litt av energien i bevegelsesmengden til en liten tekanne i høy omløpsbane rundt jorda. Du kan ikke motbevise dette, ergo må det være slik. Du kan få kjøpe en 1MW versjon av meg, du skal få den billigere enn hva e-cat kan framstille. Men merk at hvis den ikke fungerer hos deg, så er det fordi du ikke har stilt den inn riktig.

Lenke til kommentar

Å bruke hydrogen til å produsere elektrisitet er derimot neppe økonomisk, ettersom den prosessen er en Carnot-prosses med elendig virkningsgrad (30 %??).

 

En brenselcelle er ikke begrenset av Carnot-virkningsgraden. Kun maskiner som omdanner varme til arbeid er det. Ingen ved sine fulle fem vil vel brenne hydrogen i en motor for så å drive en generator....
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Fem vindturbiner i denne vindparken har en produksjon opp til ca 35 MWh over en time. Så skal man prøve et batteri som kan lagre to minutter av denne produksjonen (1 MWh)! Er det noe her som jeg absolutt ikke har forstått?

Man må begynne et sted og da lager de et 'lite' batteri for å lære seg teknologien, hvordan det samspiller med det øvrige systemet osv.
Dei får vel en betre pris ved å holde strømmen noe lunde jevn/ glatt strøm over en kort periode. Og da vil dette batteriet vere stort nok.

Men er det så stort som 2 mill iPhone som har ca 2000 milli ampere timer celler x 3,6 Volt = 7,2 VoltAmpereTimer ( samme som Wh ). Da er batteriet 14,4MWh, noe dei kan trenge for å sykle hele tiden, og med bare 7 % for at batteriet skal holde lenge.

 

Dette vil si at dei muligens bruker det som en mellomting av kondensator og batteri. Industri er økonomiske avveininger mer enn følelser.

Man kan si det slik, man får ikke industrien til å kjøpe vatn til øl pris, men dei selger deg gjerne vatn til den prisen.

 

Se videolinken min over ! Den er lekker

 

Litiumion batterier har også avsetnader ved røff lading av batterier, og har det vel like ille i begge ender, over og under 10-90% som et ordinert blybatteri har det.

Hadde 6 blybatteri som eg dypsykla til litt under 12V og gav det 10% ladestrøm av totalkapasitet, da gav eine batteriet seg etter bare 200 sykler på eit av 6 batteri, og avgasset eine cellen siden det var paralellkoblet.

 

 

Det står veldig klart at det er lagring som er formålet med testingen. Altså ikke bedring av strømkvaliteten (kanskje sekundært mål). Det jeg har vanskelig for å forstå er at et bitte lite batteri i forhold til produksjonen), kan være nyttig i et lagringstestprosjekt.

 

At batteriet er så lite, peker mot et av de store problemene ved å lagre strøm i batterier, nemlig enorme kostnader! Men på den annen side så er det sikkert nyttig å utforske alle mulige teknologier for energilagring som utveksling med norsk strømproduksjon, pumpekraftverk, hydrogen (elektrolyse,lagring,strømproduksjon og distribusjon av hydrogen til transportformål),elkjeler,batterier etc.

Lenke til kommentar

Ketiil Jacobsen ?

 

Lagring av strøm har vel snart vert gjort i 20 år med litiumion batterier. Å lagre en 4 minutts produksjon er jo håpløst om den ikke er ment for levering i det øyeblikket vinden stilner litt. Artiklen er for lite utfyllendes.

 

Langtidslagring, en 3-4 dager eller så, se om varme batterier i linken over, til litt over 1 Dollar pr kg, + all kraftelektronikk som vil kreves.

 

Bare denne leverer snart 1MWh på en tanking http://www.nyteknik.se/fordon/honda-borjar-salja-vatgasbil-med-kraftverk-6531284

 

YouTube er fan ikke dumt, om man gidd å trykke på linker. Se forøvrig linken over fra MIT, utforsket og prøvt på over 20 skuler for over et år siden. Og med 5000 sykler fra 0 til 100% med en svekkelse som vil tilsvare over 300 års drift før kapasiteten er 80%

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...