Nordnet superlånet

[Kvammern]

Hei,

Har noen erfaring med dette superlånet?

Slik jeg har forstått det så låner man med sikring i pengene man har der. Hvert fond/aksje har en % belåningsverdi, og det er da denne % man kan låne av Nordnet. For å få superlånet kan man igjen kun bruke 40% av tilgjengelig belåningsverdi. 

Så si man har 1 000 000 i fond hos Nordnet og kan belåne 80% av dette = 800 000, men kan kun bruke 40% av disse igjen som tilsvarer 320 000. Betaler kun renter på disse 320 000, superrenten er på 1,69% og med å bare sette de inn i banken så kan man tjene penger, om enn veldig lite. Hos f.eks BankNorwegian er det 1,9% rente på sparekonto. Dette gir en fortjeneste på lille 0,21%.

 

Men om man da setter de i noenlunde trygge fond som har godt over 1,9% fortjeneste så blir det fort litt penger ut av det hele uten å gjøre nesten noe som helst.

 

Noen som har vært borte i det eller har noen tanker rundt dette?

[PerAndre123]

#Gambling

[Bolson]

@ PerAndre123:

 

Nei, det å investere i aksjer/fond er langt fra gambling. Det er heller ikke nødvendigvis gambling å låne deler av beløpene man investerer. Det er knyttet risiko til investering/sparing i aksjer/fond, men den trenger ikke nødvendigvis være særlig høy

 

@ Kvammern:

 

En gammel "regel" når det gjelder aksjer/fond er at man ikke investerer andre penger enn de man har råd til å tape. Nå er jo realiteten at det er liten sannsynlighet for at man kan tape alt, om man da ikke satser alt på en aksje med svært høy risiko. Lånt penger har man ofte ikke råd til å tape, men det avhenger jo klart av egen situasjon. Har man lite gjeld fra før, god inntekt og god sikkerhet, slik at man eventuelt kan betjene lånet selv om man skulle tape 100 % - så er det uproblematisk.

 

Et annet forhold som er viktig er investerings/sparehorisont. Sparer/investerer man langsiktig så går den reelle risikoen ned, mens er man i den situasjonen at man kanskje trenger pengene om et par år blir risikoen en helt annen. Sprer man risiko, dvs fordeler investeringen over ulike aksjer/fond reduseres også risiko, men også forventet avkastning.

 

Men personlig - om jeg hadde 1 mill kr investert i aksjer/fond i Nordnet (ubelånt), med god risikospredning, investeringshorisonten min var minst 7 - 10 år - ja så ville jeg faktisk ikke vært redd for å låne på slike vilkår (må ta forbehold om at jeg ikke kjenner alle vilkårene).

[Nimrad]

En gammel "regel" når det gjelder aksjer/fond er at man ikke investerer andre penger enn de man har råd til å tape. Nå er jo realiteten at det er liten sannsynlighet for at man kan tape alt, om man da ikke satser alt på en aksje med svært høy risiko. Lånt penger har man ofte ikke råd til å tape, men det avhenger jo klart av egen situasjon. Har man lite gjeld fra før, god inntekt og god sikkerhet, slik at man eventuelt kan betjene lånet selv om man skulle tape 100 % - så er det uproblematisk.

Nå har jeg ikke sjekket vilkårene rundt dette lånet veldig nøye, men jeg regner med at Nordnet har regler som slår inn ved kursfall som gjør at du må selge ut når lånet overstiger en viss prosentandel at total investert kapital.

 

Ellers, Kvammern, så er det ikke noe i veien for å geare opp en portefølje dersom du har lang nok tidshorisont. Hvis man for eksempel mener at selskapene man er investert i har en for lav gjeldsandel så er det ikke utenkelig at en investor gearer opp investeringen til det han mener er riktig gjeldsgrad for å maksimere egen avkastning i forhold til risiko. Slik som rentemarkedet er nå er det jo veldig billig å låne penger, men spør du meg er jo nettopp lave renter et sykdomstegn.

 

Er det forresten noen som vet hvordan Nordnet selv får disse penger? Driver de bankvirksomhet med eget innskudd eller shorter de statsobligasjoner og legger på en pen spread på disse?

[Bolson]

Jeg sjekket kort, og de har primært regler som påvirker renten. Superlånet bygger på en renterabatt knyttet til ulike vilkår - primært risiko (lav låneandel, stor spredning). Generelle belåningsregler hos Nordnet er knyttet til plasseringens belåningsverdi - og man kan faktisk låne opp til 80 % (så vidt jeg har forstått). Så går verdien av den opprinnelige plasseringen ned, så går du f.eks fra rabatt 1 til rabatt 2 - og renten på lånet går opp. På rabatt 2 kan man låne inntil 60 % av belåningsverdi. Hvilken renterabatt man skal ha sjekkes hvert døgn om jeg ikke husker feil, så renten kan tydeligvis variere.

 

De har sikkert salgsregler også.

 

Lave renter er et klart sykdomstegn.

[Titanic]

Det er ikke noe i veien for å gjøre det på den måten, nei. Man kan gjerne låne 300 000 kr til 1,69% og sette dem i en bank med høy rente og få 2,1%.

 

Men det finnes ingen trygge aksjefond. Det finnes ganske trygge obligasjonsfond, men de fleste av dem har lavere yield enn 1,69%. Det finnes en del temmelig trygge selskapsobligasjonsfond som betaler utbytte på 2-4%, f.eks. Vanguard Intermediate-Term Corporate Bond ETF, men så vidt jeg vet er alle disse i euro eller dollar, noe som utsetter deg for valutarisiko.

[tven]

til TS: Ja du har forstått produktet riktig. Jeg ville dog ikke belånt porteføljen med 40% av 80% som du skriver. Dette fordi du da vil være ekstremt følsom for daglig svingninger i aksjemarkedet. Renterabatten blir beregnet daglig. Og skulle aksjemarkedet gå i minus vil du får en høyere rente og i ytterste konsekvens en margin call. Hvis du dog låner 15% av 80% og du har brede internasjonale indeksfond i porteføljen kan du sove meget godt om natten. Det er meget lenge siden MSCI world har sunket i verdi med mer enn 60%. Skal nordnet oppjustere renten har du jo en lovpålagt rett til å få et forhåndsvarsel på noen uker (er det ikke 6?). Så hvis du klarer å skaffe likvide midler innen den tid kan du trygt ta opp superlånet under de forutsetningene jeg skisserer over. 

[Delvis]

Hva betyr egentlig belåne. Hva ligger i de "be" foran låne?  

[Nimrad]

Men det finnes ingen trygge aksjefond. Det finnes ganske trygge obligasjonsfond, men de fleste av dem har lavere yield enn 1,69%. Det finnes en del temmelig trygge selskapsobligasjonsfond som betaler utbytte på 2-4%, f.eks. Vanguard Intermediate-Term Corporate Bond ETF, men så vidt jeg vet er alle disse i euro eller dollar, noe som utsetter deg for valutarisiko.

Pengemarkedsfond har fått en ganske kraftig "korreksjon" i høst hvorpå yielden har steget ganske godt. Det kan derfor tenkes at disse vil gi høyere avkastning enn bank igjen.

 

Hva betyr egentlig belåne. Hva ligger i de "be" foran låne?

At man låner på et objekt. Belåne et hus, belåne en båt osv. Endret 25. november 2015 av Nimrad

[mkotsbak]

Det er ikke noe i veien for å gjøre det på den måten, nei. Man kan gjerne låne 300 000 kr til 1,69% og sette dem i en bank med høy rente og få 2,1%.

 

Men det finnes ingen trygge aksjefond. Det finnes ganske trygge obligasjonsfond, men de fleste av dem har lavere yield enn 1,69%. Det finnes en del temmelig trygge selskapsobligasjonsfond som betaler utbytte på 2-4%, f.eks. Vanguard Intermediate-Term Corporate Bond ETF, men så vidt jeg vet er alle disse i euro eller dollar, noe som utsetter deg for valutarisiko.

Nei, det gjør du ikke lenger, for nå kan man låne i euro (og dkk og sek), og det er til og med billigere (0,99% rente), samt at man kan låne opptil 60% av belåningsverdien til denne renta.

[mkotsbak]

til TS: Ja du har forstått produktet riktig. Jeg ville dog ikke belånt porteføljen med 40% av 80% som du skriver. Dette fordi du da vil være ekstremt følsom for daglig svingninger i aksjemarkedet. Renterabatten blir beregnet daglig. Og skulle aksjemarkedet gå i minus vil du får en høyere rente og i ytterste konsekvens en margin call. Hvis du dog låner 15% av 80% og du har brede internasjonale indeksfond i porteføljen kan du sove meget godt om natten. Det er meget lenge siden MSCI world har sunket i verdi med mer enn 60%. Skal nordnet oppjustere renten har du jo en lovpålagt rett til å få et forhåndsvarsel på noen uker (er det ikke 6?). Så hvis du klarer å skaffe likvide midler innen den tid kan du trygt ta opp superlånet under de forutsetningene jeg skisserer over. 

 

Dette styrer seg ganske bra av seg selv med belåningsgradene. Meget volatile aksjer får en 20-30% belåningsgrad, mens brede store selskaper som DnB og Telenor og aksjefond typisk har 80-90% belåningsgrad. Dermed blir svingningen i belåningsverdien relativt lav i forhold til hele porteføljen.

[ITtraktor]

Hva betyr egentlig belåne. Hva ligger i de "be" foran låne?

Det betyr kort og godt at du låner penger med pant/sikkerhet i noe annet. I dette tilfellet aksjekontoen din. Det er for eks. mange som belåner huset for å kjøpe bil.