Hvorfor dette hatet mot barn? Spesielt av foreldrene..

[Capitalist/Minimalist]

Sikkert mange som ikke skjønner hva i alle dager jeg babler om, og noen vil sikkert føle seg støtt av argumentene mine. Og det er sikkert litt "all over the place" og delvis usammenhengende, men la oss prøve..

 

Som relativt nybakt far som gikk igjennom veldig mye under fødsel så er vi antakelig litt preget av det hele, og har derfor naturlig nok vært veldig beskyttende mot vår baby. Det føltes helt naturlig å ikke la ham skrike seg i søvn, ikke slenge han bort til bestemor og dra på resturant alene etter 3 mnd. Det føltes helt naturlig for min kone å amme lenge, og det føltes helt naturlig å leve et mer nøkternt liv hvor vi begge kuttet ned på arbeid vekke fra heimen slik at vi kunne være mer sammen som familie. Vi ønsker det beste for barnet - alltid, ønsker at han skal lære skikkelige ting. Vi ser på den utdannelsen man får på barneskolen og ungdssomskole og vidregående som alt for dårlig. Når venner sier at det er "åh så fantastisk med barnehage som kan oppdra barna for en" så tenker vi "herregud så skrudd du er din onde dukke" Riktignok har vi barnet 80% i barnehage fordi vi ikke lenger lever i et samfunn hvor noe annet er naturlig eller mulig, så vi har valgt det værste av to onder slik vi ser det. 

 

Samtidig blir jeg provosert av en "liksom-polariserte" debatten omkring barn og oppdragelse. På den ene siden har du folk som hun der "ikke-perfekt-tjukkas" morra, og på den andre siden har du alle disse onde dukkene med rosa barnerom og brødskiver hvor tomatene er øyne og agurken er munn. Men for meg representerer jo disse to "ytterpunktene" egentlig bare det samme rælet. To mennesker som er enten for late eller for dumme til å virkelig bry seg. 

 

Har også merket det i familien og blandt venner, hvordan det antydes at vi er "for glad" i barnet vårt. Selv om det er helt åpenbart at vårt barn er det tryggeste. Han er utforskende, eksperimentiell, uredd, utrolig flink for alderen, og enormt motorisk. Likevel burde han liksom "slenges rundt mer" "unger tåler så mye" ..jaha? Så da skal man emosjonelt plage dem da? Slik som de aller fleste foreldre gjør, og dermed får barn som i ungdomsalder eller voksen alder får angst, depresjoner, dårlige forhold til foreldrene sine, ikke kjenner seg selv, ikke fått gode råd og retningslinjer av foreldrene sine og derfor drifter meningsløst rundt i 20-årene..

 

Vi burde visstnok også ikke vise ham så mye kjærlighet. Nei..for det er negativt på hvilken måte undrer jeg. Skal vi mishandle ham litt emosjonelt? Bare litt? Du tror ikke at livet generelt kommer til å by på så mye emosjonel mishandling at han ikke trenger det fra sine foreldre også? 

 

Vi burde også tenke mer på oss selv! Det å få barn skal visstnok ikke forandre på livene våre. Barnet må vike for foreldrenes utfoldelse og selvrealiseringer. 

 

Samtidig så er det ikke hvilke som helst selvrealiseringer vi får lov til å drømme om! For jeg og min kone driver business. Og hjemme hos oss er det et salig kaos. Enkelte dager er vi begge hjemme, enten sammen med ungen, eller at han er i barnehage og vi jobber. Men det er ikke slik selvrealisering min familie og våre venner mener! Neeei..huff a meg, slik ondskap det er å drive med personlig utvikling, salg, markedsføring, ha suksess på en annen måte enn ansienitetsøkning i den kommunale jobben. Nei, de mener selvrealisering i form av å dra på shopping, spise ute, kjøpe større hus, og gud vet hva.

 

Det er i hvert fall ikke lov å være et hard arbeidende, pliktoppfyllende, disiplinert og utviklende menneske. Hvilken styggdom det er å forandre seg! Huff! Vi vil at dere skal være like tragiske som oss! 

 

Så mens man i media diskuterer om det best å spise røde eller gule poteter (altså rosabloggeren vs feit-lat-uperfektmamma), altså to av sammen alen. Så synes jeg fokuset heller burde vært på at det faktisk finnes en del av oss som ønsker barnets beste.

 

Vi er ikke overbeskyttende, heller tvert i mot..han får sitte og slenge i stolen der andre på hans alder sitter spenna fast. Vi tar heller grinete kvelder istedenfor å legge ham i en sånn tvangstrøye slik at vi får et lydig barn med emosjonelle skader. Vi tar oss en rolig spasetur i skogen sammen hele familien framfor å vaske gulv og poste på facebook. Vi lever sammen framfor å vise oss fram.

[Malvado]

Hei!

Det flotte med dette livet er at det finnes alltid andre perspektiv på ting , det vi ser på som en selvfølge kan derfor fra en annen persons perspektiv sees på som et problem , men allerede utifra hva du skriver så legger jeg merke til at dere kanskje gjør barnet en bjørnetjeneste allerede : 

 

" Vi ser på den utdannelsen man får på barneskolen og ungdssomskole og vidregående som alt for dårlig"

 

 

Hvor tar dere dette fra? Om dere selv har utdannelse innen disse yrkene og ser at den barnehagen dere går på ikke leverer det dere ønsker kan dere enten ta en prat med dem eller vurdere å sette barna i en annen barnehage der kompetansen er på plass.

 

En god barnehage vil gi et barn god utvikling som man ikke får hjemme på samme måte ,barna blir flinkere til å være sosiale , forstår bedre de sosiale reglene og tilpasser seg situasjonene langt bedre enn et barn som har vært hjemme. Faktisk kan dette ha stor betydning på et barns videre utvikling og trygghet om man får en god opplevelse på barnehagen eller ikke.

 

Selvsagt så finnes det alternativer , åpne barnehager , gode lekekamerater osv vil jo også kunne gi et godt grunnlag , er det flere i "gata" som ikke går i barnehage men som man kan leke sammen med i trygge omgivelser så vil jo dette være med på å stimulere barnet , men det er viktig med gode opplevelser som turer , kunnskap og ikke minst forming. Hjemme har vi en tendens til at man skal ta hånd om det som får ting til å gå rundt (oppvask , matlaging , stell ) og man kan fort komme til for kort om man er kun en.

 

Jeg har forståelse for at man kan oppleve "skolen" som for dårlig , men er vi faktisk selv egnet til å kunne evaluere hva vårt barn trenger? Selv svært intelligente barn kan føle seg overveldet av Mensa søkende foreldre , faktisk kjenner jeg selv til barn som har fungert langt bedre når de fikk slappe av fra "prestasjonspresset" fra foreldrene sine.

Igjen som jeg påpekte tidligere så får man ta en prat med skolen og eventuelt supplere hjemme hva barnet trenger i forhold til dets IQ , jeg har selv en ganske så smart 3 åring ( tvillinger ) som har lært seg å lese litt på egen hånd mens broren er mer opptatt i å leke med biler dagen lang , og kan ikke si at jeg har gjort så veldig mye annet enn å leke litt og vise ham bokstavene i navnet hans og til foreldrene.

 

*To mennesker som er enten for late eller for dumme til å virkelig bry seg. 

 

 

Det er kanskje enkelt å kritisere andre mennesker utifra sitte eget synspunkt , men hva vet vi egentlig om disse personene ? Den tjukke mora er kanskje en kjærlig og omsorgsfull mor som selv med sine problemer og en oppvekst full av mobbing , prøver å gi ungene sine en langt bedre oppvekst og gjør det hun kan. Hun kan kanskje virke lat utenpå , men i hjemmet lærer barna å lage god mat og har lært å bli omsorgs personer for sine brødre / søstre. Det finnes også mye man kan gjøre manuelt uten å måtte "løpe livet av seg".

 

Og så har vi jo tydeligvis den gruppa vi begge to misliker ,de unge perfekte "mødrene" der alt skal være sånn og sånn og ungene skal ha det "beste" innefor klær , iPad, iPhone osv.... Det kan godt være at oppførselen til dem er fordi de ikke har lært noe annet selv , eller de tror at det er det beste for barna sine. Så lenge de passer på å ikke mobbe andre og ikke ser ned på de som ikke kan kjøpe det samme til barna sine så mener jeg at de må da bare få lov til å holde på sånn , det er utrolig hvor raskt barna setter hverandre på plass og selv om merkevarer og duppeditter kan være et press i dagens samfunn så er det utrolig viktig at noen ikke er med på dette...

 

*Likevel burde han liksom "slenges rundt mer" "unger tåler så mye"

 

..jaha? Så da skal man emosjonelt plage dem da? Slik som de aller fleste foreldre gjør, og dermed får barn som i ungdomsalder eller voksen alder får angst, depresjoner, dårlige forhold til foreldrene sine, ikke kjenner seg selv, ikke fått gode råd og retningslinjer av foreldrene sine og derfor drifter meningsløst rundt i 20-årene..

 

Kan jo si det sånn at jeg kjenner foreldre som har samme holdning som dere og gjett hva, ungen ble deprimert , måtte få medisinering mot angst før han var 14 , selv om barnet hadde utrolig flinke foreldre og hadde fått gode råd og retningslinjer av dem. Men selv med all innsatsen fra foreldrene så gikk ting galt , det er rett og slett umulig å sikre barna våre 100% , sånn sett så er det viktigere å være der for dem og sørge for at det sosiale nettverket er på plass.

 

Vi burde også tenke mer på oss selv! Det å få barn skal visstnok ikke forandre på livene våre. Barnet må vike for foreldrenes utfoldelse og selvrealiseringer. 

 

Tja!
Jeg har engasjert meg for barna mine og kan si at vi har ikke tid til hverandre (kona)eller meg selv (det å være på forumet er tingen min mellom slagene ) som før , visse ting tar jeg meg tid til ( spiller litt på pcen om kvelden) rett og slett fordi at om jeg ikke gjør det vil jeg fungerer dårligere sammen med barna mine.

Men jeg har også sett det du sier er foreldre som er mer opptatt av å være "Sosial" fra første stund og glemmer nesten å skifte bleie på barnet sitt som ligger der i barnevogna utenfor kafféen der hun / han sitter og prater med vennene sine. Eller kanskje tar det med inn der det er såpass mye støy og ikke minst inntrykk at barnet blir både stresset og skriker.

I noen tilfeller fester foreldrene til langt på natt mens barnet ligger og skriker inne på barnerommet , mamma tar en titt inn i fylla og legger ikke så mye merke til at barnet er livredd og fortsetter med festen...

 

Men ja , andre sine synspunkt på hva selvrealisering er kan være snevert " Nei, de mener selvrealisering i form av å dra på shopping, spise ute, kjøpe større hus, og gud vet hva." , men ikke noe å bry seg om da man ikke trenger å føye seg for andre sine normer...

 

Så til syvende og sist : Er dere overbeskyttende? Kanskje litt mener nå jeg , men dere gjør mye positivt , men det negative er at dere kaster dere inn og kritiserer andre for de valgene de tar. Min erfaring er at alle barn er forskjellige og det som fungerer hos noen vil neppe fungere hos noen andre. Samme med mat uansett hvor mye man ønsker å få poden til å spise noe annet enn Pølser og potetmos så kan det være at man ikke vinner den kampen i dag , men at om noen år så er denne perioden saga blott ( jepp, den ene poden spiser kun pølser til varmmat , alt annet er fysj ).

 

Sånn sett så tror jeg at det kan være lurt for dere å kritisere andre litt mindre , prøv å se ting fra forskjellige perspektiv og ta de beste valgene utifra nettopp dette. Kanskje trenger dere litt mer tid på dere selv , er jo ikke verdens undergang om man får en barnevakt en kveld og drar på kino eller spiser ute. 

Lykkelige foreldre som har det godt vil også kunne gjøre en bedre innsats for barna sine...

 

Hilsen pappa til tvillinger på snart 3 år...

Endret 27. september 2015 av Malvado

[Capitalist/Minimalist]

Tror du misforstod

Det er ikke vi som kritiserer andre. Det er vi som får kritikk hele tiden for å være snille, emosjonelt til stede, kjærlige og for å ønske det BESTE for vårt barn. Jeg er svært forsiktig (jeg er selvsagt ikke like frittalende i det virkelige liv som jeg var i dette innlegget av åpenbare grunner) med å kritisere eller i det hele tatt nevne noe som helst om andres oppdragelse - selv når mor drar vekk fra en 6mnd gammel baby i 5 dager fordi hun skal i dåp i et annet land. For da hadde man fått en skyllebøtte av en annen verden om hvor gal man var, overbeskyttende etc. Men å kritisere OSS for hver eneste minste ting vi gjør..som f.eks at vi har valgt å prioritere det nye lille livet bare liiiittegranne, som f.eks ved å jobbe litt mindre..nei, fusjameeg! Må ikke la et simpelt lite barn forandre livet deres! Neida! Lev som før! 

 

Men..om vi var interessert i å leve som før, så hadde vi jo ikke skaffet barn?

 

Du kan si det slik som at jeg ikke kritiserer enkeltting ved skolen. Jeg kritiserer hele skolesystemet. For ta meg selv som eksempel..jeg lærte INGENTING av verdi på skolen. Alt jeg har fått til livet, og det har blitt endel i det siste, har kommet av helt andre ideer og tanker enn det norske skolesystemet lærer oss. Og den personlige utviklingen skulle jeg så inderlig ønske at jeg hadde fått mye tidligere i livet, både av foreldre og skole. Jeg føler meg lurt. Jeg føler jeg i værste fall har blitt hjernevasket, og i bestefall bare opplevd verdens mest mediokre skolesystem. Når jeg innså hvor tamt og lite utviklende det hele var, og jeg fant den "nye verden" vel..to firmaer, nedbetalt hus og studielån, sikret pensjon seinere..så puster jeg bare lettet ut for min egen del. Men jeg blir seriøst nedstemt av å se hvor stusselig andre har det, og hvor låst de er, og hvor sinte de blir dersom man kommer med sine meninger som er litt annerledes enn de normale. 

 

Og tro du meg..vi er ikke brautende FRP´ere. Vi er rolige, greie folk som elsker mennesker, og vi preacher ikke. Tvert i mot, så har vi jo lært å holde kjeft og høre på standard svada. Og om man skulle finne på å utfordre folk bittelitt i deres tankegang, uten å være belærende eller ovenfraogned, nei..da klikkes det. Og da snakker jeg ofte om godt betalte mennesker i gode jobber, som ikke "faen" er interessert i å diskutere noe som helst på et annet nivå enn søndagsåpne butikker. 

 

At du kjenner noen som du mener, basert på ett innlegg av meg her, er som oss og hvis unge ble deprimert..vel..det tror jeg ikke at jeg gidder kommentere. Jeg kjenner en som ble voldtatt av faren sin jevnlig og som ble siviløkonom, leder i et "ombud?ett ellet annet" for menn med psykiske problemer, ekstremt åpen og flott person. Det er ingen garantier for det ene eller andre her i livet. 

 

Ellers så må jeg bare si at jeg synes mye av det du svarte meg var litt tannløst og fluktig. Ta i litt! Kom med meningene dine. Det høres ut som om du bare kopierer tanker fra diverse pappablogger og familieogbarn-magasiner.

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødig å sitere innlegget over

[Kikert]

 

.

 

Tror du misforstod

Det er ikke vi som kritiserer andre.

 

Nei, det var ikke et snev av klaging krittisering i det første innlegget ditt... Prøv å tenke mer på dere selv og ikke bry dere om andre så mye, hvis dere har funnet en tralt som passer dere så skjønner jeg ikke engang hvorfor du bryr deg så mye at du gidder å skrive et laaaangt innlegg her om at "alle" andre er dårlige foreldre.

 

Det er som Malvado skriver mye mer nyansert enn det du skal ha det til. Man skal ikke dulle for mye med barna sine, ja man skal stille opp og passe på dem men det er ytterpunkter på begge sider. Tror du virkelig trenger en oppvekker TS, den foreldringen du driver med (slik jeg forsto det hvertfall) om er definitivt ikke perfekt den heller.

 

Angående skolegang så er det faktisk slik at mange foreldre sitter og lærer barna sine hjemme også eller prøver å vekke interesser (ikke tvinge på) og vise dem hvor og hvordan de kan lære mer. Det er ikke alle barn som passer i skolen i det hele tatt og burde ha en annen måte å lære, nyanser der også.

 

Når du fokuserer så mye på det negative så blir du blind for det positive.

 

Lykke til med oppdragelsen

 

PS; Jeg mener på ingen måte at du/ dere er dårlige foreldre TS, tvert imot så høres du/ dere bedre ut enn mange

Endret 27. september 2015 av Belphegor

[Capitalist/Minimalist]

Pleier du være akuratt som du er på internett som du er i virkeligheten?

 

Jeg forklarte i innlegget mitt, hvorfor jeg ønsker diskutere det på internett. Tror du jeg remser opp dette innlegget i ansiktet på folk jeg møter sånn til vanlig?

 

Poenget er at jeg aldri kritiserer folk. Det er VI som alltid blir kritisert. Derfor skriver jeg her, i noenlunde frusterasjon. Jeg er nemlig ikke en person som kritiserer folk for deres valg. Men jeg tenker jo mitt, og her er jeg anonym og jeg undrer. Jeg sårer heller ingen i min omgangskrets. 

 

Greit svar? Lov å undre på ting på et forum på nett uten at det nødvendigvis representerer hvordan jeg oppfører meg i virkeligheten?

 

Hvorfor skal man ikke dulle med en ettåring eller en toåring? Mener du man skal "tøffe" opp en ettåring? Da står vi i såfall ekstremt langt unna hverandre. Livet blir tøft nok uten at foreldrene trenger tøffe deg opp. Vi skal støtte og bemyndiggjøre/gi muligheter (på engelsk; to enable) , men vi skal ikke tvinge og "tøffe opp"

 

Jeg er på ingen måte blind for det positive - tvert i mot. Jeg har ved annerledes tankegang bygget opp to suksessrike bedrifter og har vært igjennom en lang prosess med personlig utvikling og kritisk blikk på både meg selv og samfunnet rundt. Det å være skeptisk er ikke det samme som å være negativ

 

Først mener du jeg trenger en parental oppvekker, men samtidig så synes du jeg virker være en bedre forelder enn folk flest? Javel..øøhh..og takk

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[Kikert]

Jeg er nok rimelig lik på nett som jeg er i virkeligheten, jeg sier akkurat det samme til folk i liknende diskusjoner som jeg gjør her. Er ikke redd for å krittisere så lenge det er konstruktivt eller bare en diskusjon. Jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør, dvs at jeg sier at "du må gjøre som jeg sier alt annet er galt".

 

Det er stor forskjell å dulle med en 1-2-3 åring og en 5-6-7 åring, jeg nevnte ingenting om alder. Jeg snakker heller ikke om å "tøffe opp" en unge, men det er viktig at de er forberedt på hvordan verden er, at man må ta vare på seg selv etterhvert. Man kan ikke gjøre alt for en unge, når de blir 5-6 så bør man la dem smøre brødskiver selv for eksempel. Jeg mener heller ikke at de skal gjøre ting der de kan skade seg uten oppsyn. Det er helt greit å for eksempel la en unge spikke med en kniv så lenge man passer på, selv om man kan skjære seg litt.

 

Jeg vokste opp på en bondegård og der ble vi virkelig "tøffe", gjorde mye farlig. Det er ikke dermed sagt at det er det beste, men det er viktig til en viss grad. Unger i byen har selvfølgelig andre utfordringer og andre ting de bør få erfaring med, men det er en helt annen diskusjon.

 

At ungene jobber litt er også bra, man skal ha struktur som noen tolker som å "tøffe opp".

 

Jeg er helt enig i at det er et offer å få barn, man kan ikke gjøre alt man gjorde før og man må tilpasse målene sine så det blir en god balansegang mellom å være tilstede for barna som en god forelder og det å kunne gjøre ting selv. Man gir ikke opp sitt eget liv når man får barn heller.

 

Du kan også se litt tilbake i tid der det var ganske harde tilstander, vi har faktisk gjort teknologiske og vitenskapelige fremskritt alikevel.

 

Jeg skrev ikke folk flest, jeg skrev mange, det er litt forskjell der. Det jeg mente var at hvis man ser på ytterpunkter av begge sider så mener jeg at det er bedre å være overbeskyttende enn å gi totalt faen. Jeg mener heller ikke at du/ dere er ytterpunktet av overbeskyttende, det vet jeg ingenting om.

 

Igjen, jeg står for det jeg skriver her på forumet i den virkelige verden også. Jeg mener akkurat det samme og er ikke redd for å stå for det!

 

Igjen, lykke til med barnet

 

Edit; Leif was here.

 

Edit2; Ble nok litt surrete det innlegget her, men men slik går no dagan.

Endret 27. september 2015 av Belphegor

[Capitalist/Minimalist]

Jeg skrev at barnet gikk i barnehage, men det kom kanskje ikke godt nok fram hvilken alder. Han er altså snart 2. Og det er ikke en alder jeg mener man ikke skal dulle i. Man skal selvsagt behandle en 7-åring på en helt annen måte enn enn 2-åring. Jeg vet ikke helt hvorfor du føler du trenger forklare det for meg Fremstår jeg som helt urimelig og uten fornuft? 

 

Ellers er jeg enig i mye av det du skriver. Og det er nettop, gode, sunne kjerneverdier vi vil føre videre - kombinert med entreprenørånd, selvstendig tenkning, kritisk tenkning, tenke utenfor boksen, ikke være redd for å utvikle seg osv osv.

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[Kikert]

Man skal selvsagt behandle en 7-åring på en helt annen måte enn enn 2-åring. Jeg vet ikke helt hvorfor du føler du trenger forklare det for meg Fremstår jeg som helt urimelig og uten fornuft?

 

 

Fordi du skrev dette som svar;

 

Hvorfor skal man ikke dulle med en ettåring eller en toåring? Mener du man skal "tøffe" opp en ettåring?

 

Jeg skrev aldri noe om å tøffe opp eller dulle med et barn på den alderen, jeg trodde det var underforstått at jeg ikke snakket om en baby.

 

Nei, du er ikke helt urimelig i det du skriver og du virker fornuftig nok for min del

 

Edit; Diskusjonen om dette temaet er ikke noe jeg vil bli med på videre pga at den kommer til å ende opp "ad nauseam" som mange andre diskusjoner jeg er så dum at jeg blir med på

Endret 27. september 2015 av Belphegor

[Capitalist/Minimalist]

Jeg skrev aldri noe om å tøffe opp eller dulle med et barn på den alderen, jeg trodde det var underforstått at jeg ikke snakket om en baby.

 

Nei, du er ikke helt urimelig i det du skriver og du virker fornuftig nok for min del

 

Edit; Diskusjonen om dette temaet er ikke noe jeg vil bli med på videre pga at den kommer til å ende opp "ad nauseam" som mange andre diskusjoner jeg er så dum at jeg blir med på

 

Så fordi jeg skrev at man burde dulle med en ettåring så er det betimelig å anta at jeg mener man burde dulle med en 7-åring? Hehe ..OK

 

Er det så mange diskusjoner om dette temaet at det kjeder deg til den grad at du kaster opp? Huff a meg. Da skjønner jeg at du ruller inn.

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[Kikert]

 

Hvorfor skal man ikke dulle med en ettåring eller en toåring? Mener du man skal "tøffe" opp en ettåring?

Så fordi jeg skrev at man burde dulle med en ettåring så er det betimelig å anta at jeg mener man burde dulle med en 7-åring? Hehe ..OK

 

Lol.

[anon12234]

Det første barnet får alltid mer oppmerksomhet og beskyttelse, foreldrene er usikre og velger alltid å ta den sikreste veien 100% av tiden. Når tid har gått og du ser at ALLE barna klarer seg akkurat like godt og ender opp som både like bra og bedre enn dine på mange områder selv om dem i følge deg har hatt en "grusom start på livet" fordi dem ikke måtte gå med hjelm de første 4 årene av sitt liv så vil du skjønne at det går greit å ikke stå på hodet over barnet sitt hele tiden og barn nr. 2 og 3 vil du lære å være mer avslappet ovenfor. Det at du ikke evner å se for deg en slik prosess forteller meg at du har svært lite selvinnsikt og evner ikke å reflektere over din egen situasjon. Slike mennesker føler seg ofte angrepet og lever store deler av livet sitt i forsvarsposisjon og føler dem har mange mennesker som mener dårlige ting om seg..... ikke et godt følelsesmessig utgangspunkt for et barn å vokse opp i. 

[Gjest Bruker-95147]

Har en svigerdatter som ammet barnet frem til han var nærmere 5 år ..

 

Gjett om jeg hadde lyst til å kritisere, men er veldig glad jeg klarte å holde kjeft. Nå er gutten 12 år gammel, og helt makeløs hva angår det å være en god sønn og "perfekt" barnebarn

 

Kort sagt til ts: godt jobba, og drit i kritikken!

 

Endret 27. september 2015 av Bruker-95147

[Capitalist/Minimalist]

Det første barnet får alltid mer oppmerksomhet og beskyttelse, foreldrene er usikre og velger alltid å ta den sikreste veien 100% av tiden. Når tid har gått og du ser at ALLE barna klarer seg akkurat like godt og ender opp som både like bra og bedre enn dine på mange områder selv om dem i følge deg har hatt en "grusom start på livet" fordi dem ikke måtte gå med hjelm de første 4 årene av sitt liv så vil du skjønne at det går greit å ikke stå på hodet over barnet sitt hele tiden og barn nr. 2 og 3 vil du lære å være mer avslappet ovenfor. Det at du ikke evner å se for deg en slik prosess forteller meg at du har svært lite selvinnsikt og evner ikke å reflektere over din egen situasjon. Slike mennesker føler seg ofte angrepet og lever store deler av livet sitt i forsvarsposisjon og føler dem har mange mennesker som mener dårlige ting om seg..... ikke et godt følelsesmessig utgangspunkt for et barn å vokse opp i. 

 

Nja..Jeg synes faktisk ikke det går så bra med folk jeg? Men det er mulig jeg setter høyere mål både til meg selv og mine. Joda, folk klarer seg. Men folk (inkludert meg selv) sliter med angst, depresjon, lav selvtlitt. Folk begrenser seg selv til kjedelige monotone jobber, og de lever snevre og stressende liv hvor det å ta bilde av situasjonen er viktigere enn å nyte den. 

 

Jeg er nemlig ikke så sikker på at det går like bra med alle her i verden. Jeg synes de aller fleste ender opp som ganske så mediokre mennesker, både intellektuelt og spirituelt. Lave ambisjoner, null entreprenørskap, null evne til å tenke stort. Det gjelder ikke alle såklart, men de aller fleste er ekstremt konforme. 

 

Vi står på ingen måte på hodet for ungen. Tvert i mot, så er han meget selvstendig og selvdreven i forhold til alle andre 2-åringer jeg har møtt. Hvorfor det? 

 

For øvrig takk for analysen din av meg. Den er helt feil

Endret 27. september 2015 av Capitalist/Minimalist

[Capitalist/Minimalist]

Har en svigerdatter som ammet barnet frem til han var nærmere 5 år ..

 

Gjett om jeg hadde lyst til å kritisere, men er veldig glad jeg klarte å holde kjeft. Nå er gutten 12 år gammel, og helt makeløs hva angår det å være en god sønn og "perfekt" barnebarn

 

Kort sagt til ts: godt jobba, og drit i kritikken!

 

 

Ja, det høres drøyt ut og ikke noe vi etterstreber! Men jeg kjenner virkelig ingen lyst til å kritisere det. Hva er problemet med at noen andre velger å amme ungen til den er 5? Skader det ungen? Jeg kan ikke se noen forskning på det..

 

Flott at du holdt kjeft, og takk

[Gjest Bruker-95147]

Ja, det høres drøyt ut og ikke noe vi etterstreber! Men jeg kjenner virkelig ingen lyst til å kritisere det. Hva er problemet med at noen andre velger å amme ungen til den er 5? Skader det ungen? Jeg kan ikke se noen forskning på det..

 

Flott at du holdt kjeft, og takk

 

Poenget mitt er at man kan være støttende uten å bry seg, og i mitt tilfelle var det "morsfølelsen" som var mest presis, selvfølgelig. Min oppgave er å være snill bestefar, ikke en litt "styrende og kontrollerende patriark". Trives veldig godt som denne typen "bestefar"

 

Fikk faktisk kink i ryggen av å bære gutten, og han tøt ut av vanlig barnesete ..

 

Nå er han helt normal hva angår størrelsen og veldig harmonisk i sinnet.

 

Ja til morsmelka!

Endret 3. oktober 2015 av Bruker-95147
Unødvendig å sitere innlegget over

[Civilix]

(...)

For øvrig takk for analysen din av meg. Den er helt feil

 

Hvis analysen hans var feil virker det til at du har en del problemer med å kommunisere hvordan du er, kan det være at du har dette problemet i det virkelige liv også?

 

Her i tråden fremstår du veldig som en overbeskyttende besserwisser, og hvis dette også er hvordan du fremstår i det virkelige liv kan det være roten til mye av kritikken som kommer din vei.

[Malvado]

Etter å ha lest svarene dine så lurer jeg på hva du egentlig er ute etter?

Provosere?

Utblåsning?

 

Jeg tviler faktisk på at du ønsker å høre på andre , i alle fall ser det ut som ethvert synspunkt som ikke er på bølgelengde med deg er galt. Ja ja, du om det.

 

At du avrunder med "Ellers så må jeg bare si at jeg synes mye av det du svarte meg var litt tannløst og fluktig. Ta i litt! Kom med meningene dine. Det høres ut som om du bare kopierer tanker fra diverse pappablogger og familieogbarn-magasiner. " viser jo litt akkurat dette.

 

Jeg leser per dags dato 0 , nada , niet av slike magasiner eller blogger , kan ikke si at de har gitt meg så veldig mye , jeg jobber derimot med barn og familier i aldersgruppen 0 - 3 år og selv om jeg ikke alltid kan gi det beste rådet så prøver jeg å sørge for at foreldrene får noe å jobbe med videre.

 

Som jeg sa innledningsvis så er det viktig å prøve å se ting fra andre synspunkter , ingen av oss er perfekte og vi kan ofte ta feil , det er derfor jeg ønsker å påpeke at selv om det Norske skolesystemet har mangler så trenger det ikke å betty at det blir feil å la barnet ditt gå på en Norsk skole. Vi selv kan jo bidra med å supplere med ting som barna ikke lærer der.

 

Sånn sett så er det jo noen som vurderer kunnskapen man kan lære seg  hos speideren som viktige , andre mener at det å lære å tjene enorme mengder penger er viktig , andre har helt andre verdier som de mener kommer først. Men til syvende og sist så føler jeg at det er barnet selv som må finne ut hva det brenner for, nettopp for at det skal få det fint i fremtiden...

 

Men, med dette så kaster jeg meg ut av diskusjonen , føler faktisk at jeg ikke har noe jeg kan bidra med for din del.

[Kikert]

Jeg er nemlig ikke så sikker på at det går like bra med alle her i verden. Jeg synes de aller fleste ender opp som ganske så mediokre mennesker, både intellektuelt og spirituelt. Lave ambisjoner, null entreprenørskap, null evne til å tenke stort. Det gjelder ikke alle såklart, men de aller fleste er ekstremt konforme.

 

Nesten alle mennesker er mediokre, det er et skjellsord for gjennomsnittlig. Hvis 90% av verden hadde hatt 3000000 i IQ så hadde de med 3000000 i IQ vært mediokre. Går det ikke like bra med alle her i verden, takk for at du påpekte det det hadde jeg aldri trodd. Det er maaaange med høye ambisjoner og entreprenørskap som aldri får realisert drømmene sine. Slik verden er lagt opp så er det på en måte begrenset med plasser for de tingene, sånn litt (veldig) rart/ dumt sagt. Tenk deg en liten gutt i ghettoen i USA eller Mexico, uansett ambisjoner han har så har han betydelig mindre sjanse for å oppnå det han drømmer om. Det er urettferdigheter/ skjevhet i forutsetningene man har.

 

Må bare le litt her. Tror ikke TS skjønner hva et nyansert syn på ting er. Bra sagt Malvado +1 til deg og alle andre som faktisk skjønner at det er forskjell på folk og at det ikke er noen fasit for å oppdra unger eller leve livet.

 

Jeg sa jeg skulle melde meg ut, men tråden sporet vekk fra barneoppdragelse så da var det på en måte greit å døtte inn litt mer tekst i denne tråden

 

Edit; Glemte helt at du sikkert kommer til å skrive at hvis man jobber hardt nok så får man det til uansett forutsetninger. Veldig bra motargument..

Endret 27. september 2015 av Belphegor

[Civilix]

(..) Hvis 90% av verden hadde hatt 3000000 i IQ så hadde de med 3000000 i IQ vært mediokre. (..)

 

Før trådstarter påpeker det, 100 i IQ er gjennomsnittet, så i en verden hvor 90% har samme IQ vil de 90% da ha 100 i IQ. Med tanke på at du påpekte hans feilbruk av middelmådig er det lurt og ikke komme med feilbruk av ord selv

[anon12234]

 

Det første barnet får alltid mer oppmerksomhet og beskyttelse, foreldrene er usikre og velger alltid å ta den sikreste veien 100% av tiden. Når tid har gått og du ser at ALLE barna klarer seg akkurat like godt og ender opp som både like bra og bedre enn dine på mange områder selv om dem i følge deg har hatt en "grusom start på livet" fordi dem ikke måtte gå med hjelm de første 4 årene av sitt liv så vil du skjønne at det går greit å ikke stå på hodet over barnet sitt hele tiden og barn nr. 2 og 3 vil du lære å være mer avslappet ovenfor. Det at du ikke evner å se for deg en slik prosess forteller meg at du har svært lite selvinnsikt og evner ikke å reflektere over din egen situasjon. Slike mennesker føler seg ofte angrepet og lever store deler av livet sitt i forsvarsposisjon og føler dem har mange mennesker som mener dårlige ting om seg..... ikke et godt følelsesmessig utgangspunkt for et barn å vokse opp i. 

 

Nja..Jeg synes faktisk ikke det går så bra med folk jeg? Men det er mulig jeg setter høyere mål både til meg selv og mine. Joda, folk klarer seg. Men folk (inkludert meg selv) sliter med angst, depresjon, lav selvtlitt. Folk begrenser seg selv til kjedelige monotone jobber, og de lever snevre og stressende liv hvor det å ta bilde av situasjonen er viktigere enn å nyte den. 

 

Jeg er nemlig ikke så sikker på at det går like bra med alle her i verden. Jeg synes de aller fleste ender opp som ganske så mediokre mennesker, både intellektuelt og spirituelt. Lave ambisjoner, null entreprenørskap, null evne til å tenke stort. Det gjelder ikke alle såklart, men de aller fleste er ekstremt konforme. 

 

Vi står på ingen måte på hodet for ungen. Tvert i mot, så er han meget selvstendig og selvdreven i forhold til alle andre 2-åringer jeg har møtt. Hvorfor det? 

 

For øvrig takk for analysen din av meg. Den er helt feil

 

jeg skjønner veldig godt at du føler deg kritisert og angrepet av alle rundt deg TS. Du virker for meg å være en person som har svært vanskelig for å samarbeide med andre, du har problemer med at du mener barnehagen er dårlig for ditt barn noe som i seg selv er helt hinnsides å mene, du vil ikke høre på noen eller noe. Du vet best og du har funnet på en hel masse konsekvenser som du ikke har noe grunnlag til å komme med, snakker om emosjonelle skader hvis du gjør ditt og datt.... alt blir bare spekulasjon men det evner du ikke å se selv... det må være slitsomt å leve slik. Nettopp på grunn av dette så kan jeg bekrefte ovenfor deg at du er mislikt, jeg misliker slike folk, jeg kjenner mange som gjør det og sannsynligvis er dine mistanker ovenfor venner og familie som subtilt kritiserer deg sanne..... du har alene rett og alle andre har feil. Du lever i en forsvarsboble og ingen andre får påvirke hva som er riktig i ditt hode. 

Endret 28. september 2015 av Henrik2k