Gå til innhold

Politisk aktive personer fordelt på kjønn?


Anbefalte innlegg

Jeg har fått med meg at det er mye prat om at kommunestyrene i alt for stor grad domineres av menn, og at 8/10 ordførere er menn. Enkelte har også iverksatt kampanjer for å krysse inn kvinner, og således sette kjønn foran politisk overbevisning. 

 

I denne sammenhengen har jeg tenkt en del over tidligere undersøkelser som viser at menn generelt har mer kunnskap om og interesse for politikk, og jeg tenker at det i forlengelsen av dette er naturlig å anta at menn engasjerer seg mer i politikken enn kvinner. 

 

http://www.aftenpost...er-7263874.html

 

Jeg har derfor lett etter statistikk på kjønnsfordelingen på alle nivå i politikken. Altså hvor mange som faktisk deltar i politikken, fra bunnen av, og oppover. Gitt funnene over virker det naturlig å anta at det er flere menn som deltar, og at en skjevhet i fordelingen på alle plan derfor fremstår ganske selvsagt. Jeg har ikke funnet noen artikler som tar for seg dette perspektivet, så om noen har lest artikler eller studier rundt dette hadde det vært interessant å lese. 

 

Lang historie kort:

 

1. Er skjevheten i kjønnsfordelingen i politikken et resultat av at flere menn enn kvinner engasjerer seg?

 

2. Gitt at 1 stemmer, er det urettferdig om kjønnsfordelingen reflekterer engasjement, eller burde man treffe tiltak for å få inn flere kvinner?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"Likestillingen" har gått for langt.

 

1; Hvis det er 100 kandidater til 10 stillinger, 20 av kandidatene er kvinner og resten er menn. Er det riktig at 5 av de skal gå til kvinner? Sett på en annen side, er det sannsynlig at kunnskapen og evnene til kvinnene er så høy at de skal få så mange stillinger i forhold til hvor mange kandidater de er?

 

2; At kjønnsfordelingen bare representerer engagsjement er litt rart i mine øyne. Fordelingen bør representere kunnskap og evner i tillegg (selvfølgelig?). Engasjement er ikke synonymt med evner.

 

Vi burde definitivt ikke innføre tilltak for å få inn fler kvinner, da blir det urettferdig i forhold til de mannlige kandidatene igjen. Det som kan gjøres er å få større fokus på dyktighet og "eksponere" kvinner i samme grad som menn. Jeg vil anta at vi gjør det alerede.

 

Må også huske at politikk er preget av løgner og evnen til å holde taler med vag ordlegging som fenger ørene til velgerne. Det kan hende noe av den påståtte skjevheten ligger der?

 

En annen ting som må tas med i likningen er hva som blir gjort bak kulissene. Det er veldig mye (nesten alt) innen politikken som blir gjort bak lukkede dører med et gitt antall personer. Hvis kvinnen i de møtene da "får viljen sin" mer enn menn eller at beslutningene som blir tatt er vektlagt mer av kvinner enn menn så er det ikke noe skjevheter i forhold til hva som skjer i politikken.

 

Hvis man ser på svaret ditt som en likning så er det altfor mange faktorer som spiller inn til at man kan gi et svar som representerer virkeligheten. Det folk ser og det som skjer er to forskjellige ting og denne kjønnsdebatten baserer seg ene og alene på hva folk ser. Hele diskusjonen er meningsløs og latterlig slik den foregår i dag, altfor mange skylapper med i bildet.

Endret av Dante's Inferno
Lenke til kommentar

1. Ja

 

2. Siden kvinner ikke engasjerer seg like mye som menn, er det helt rettferdig at de er underrepresentert i politiske stillinger og verv. Som man sår, høster man.

 

Det bør bli færre mannlige ordførere også, men det bør skje gjennom kommunereformen ved at kommuner blir slått sammen.

Lenke til kommentar

Det er fullt mulig at skjevhetsfordelingen er på grunn av interesse, problemet ligger dog i at Norge har vært konservativt og det ikke har vært så naturlig å ha kvinner i lederstillinger. Det har jo heldigvis forandret seg nå ihvertfall på nasjonalt plan, så vi har noen hederlige unntak, men i det store og hele er glasstaket en betraktelig faktor for kvinner. Derfor man så seg nødt til å kvotere inn kvinner i styrer og i andre stillinger. Problemet er at det er diskriminering, men til gjengjeld så eksisterer det en konservativ diskriminering i utgangspunktet.

 

Spørsmålet her blir jo da om det eksisterer kandidater som er like kompetente til å inneha verv i politikken, men de blir oversett for mer populære menn fordi, vel, de har fordelen av å være menn. Så ser jeg ikke noe særlig problem med kampanje for å vise at kvinner også har en plass i politikken?

Lenke til kommentar

Så lenge tiltakene består av helt frivillige aksjoner, som å krysse inn kvinner, så er det ikke noe problem. Da betyr det jo bare at det eventuelt er mange nok som ønsker flere kvinner til at aksjonen har noen effekt.

 

Og det er slett ikke utenkelig at eksempelets makt er stort her, at flere aktive kvinnelige politikere bidrar til rekrutteringen. Det er i så fall helt greit.

 

Det som ikke ville være greit var tvungen kvotering. (At flere partier kvoterer på sine lister derimot er greit nok, så får velgerne ta det med i beregningen når de stemmer.)

 

Det er i grunnen ikke noe verre at noen mennesker ønsker flere kvinnelige politikere, enn at noen menn synes det er useriøst å ønske det.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er vel i grunn ikke noe galt i denne type kampanje. Man stemmer uansett på den man mener er den beste kandidaten, uavhengig av kjønn (dersom man ønsker en mest mulig seriøs politikk.)

Heldigvis bedrives det ikke diskriminering i politikken, for jeg regner med bevis ville vært lagt fram av de som evt. hevder det.

Endret av Avlatsbrev
Lenke til kommentar

Politikk består av hvordan man skal (best) bruke vold (eller trusler derav) for å oppnå sine ønsker, gitt at menn er naturlig mer aggressive enn kvinner burde det vel ikke overrakse noen at menn er overrepresntert i politikken?

Det er mulig jeg sliter med hukommelsen, men har du eksempler på menn som har utøvd fysisk vold eller truet til seg en plass i politikken?

Lenke til kommentar

Lang historie kort:

 

1. Er skjevheten i kjønnsfordelingen i politikken et resultat av at flere menn enn kvinner engasjerer seg?

 

2. Gitt at 1 stemmer, er det urettferdig om kjønnsfordelingen reflekterer engasjement, eller burde man treffe tiltak for å få inn flere kvinner?

1. Jeg vet ikke hvordan det er i de "nederste" gruppene, men det er i hvert fall flere menn som ønsker å nå langt opp i politikken, som i så mange andre yrker. Menn har generelt mer interesse for ledende stillinger enn kvinner og søker seg nok oftere mot sånne stillinger enn kvinner. Men det hjelper lite med kvantum av søkere dersom kvaliteten er lav. Siden høye politiske verv er noe som stemmes frem så må også stemmerne som stemmer frem menn være i overtall. Med andre ord er det kvalitet* å finne blant menn, ikke bare kvantitet. (* de kvalitetene behøver ikke være bare saklig begrunnet av velgerne. For eksempel er det et kjent fenomen at utseende faktisk teller.)

 

2. Det kommer an på hva man ønsker: Godt politisk styre eller god kjønnsfordeling. Min mening er at politikere først og fremst skal være faglig og saklig gode og at kjønnet deres ikke spiller noen rolle. Nei, det sier jeg ikke fordi jeg som mann ser at det ofte er flest menn. Det må gjerne være flere kvinner (om så bare kvinner) dersom de viser seg å være de beste politikerne.

 

Se det på denne måten: Du kan lage en database over kandidatenes kjønn, alder, fødefylke, legning, hårfarge, øyefarge, hudfarge og deres "politiske kvalitet" om det kunne beskrives med en enkel karakter. Denne databasen er det mulig å sortere på mange måter. For eksempel etter det noe ullne "politisk kvalitet". Forestill deg at du memorerer denne sorteringen. En hver annen sortering man kan gjøre som endrer rekkefølgen bort fra "politisk kvalitet" vil føre til akkurat det, redusert politisk kvalitet. Som sagt, jeg ønsker et best mulig politisk styre og da utgår blant annet kjønnssortering av kandidatlista. Men hva er "politisk kvalitet" og hvem definerer det? Det er selvsagt velgerne, definert gjennom valgresultat. Under den litt urealistiske forutsetning om at kjønn, hudfarge, alder, legning osv ikke hadde innvirkning på velgerne. Godt valg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg fant en studie jeg synes har noen momenter som er interessante, klipper ut noen avsnitt som besvarer noe av det jeg lurte på i førsteposten:

 

Mens mellom 40 og 50 prosent av mannlige kommunestyremedlemmer gjenvelges, gjør kun rundt 30 prosent av kvinnene det samme. Den viktigste årsaken til dette er at kvinner i større grad takker nei til en ny periode (Ringkjøb og Aars 2008). D

 

 

Undersøkelser av de som har trukket seg, viser at det at «politisk aktivitet tar for mye tid» er den grunnen som nevnes hyppigst av både menn og kvinner (Berglund 2005). Hvilken motivasjon representantene går inn i arbeidet med, kan ha betydning for hvor lenge de blir værende. Ringkjøb og Aars (2008) viser at kvinner i utgangspunktet er mer motvillige kandidater enn det menn er, og Berglund (2005) viser at kvinner har kortere fartstid i partipolitisk arbeid enn det menn har når de nomineres.

 

 

 

Vi nevnte tidligere at andre undersøkelser viser at kvinner er mindre «generelt interesserte» i politikk enn det menn er, og at kvinners politiske interesse synes å være relativt tettere knyttet til det konkrete. Også våre analyser viser at menn oftere enn kvinner er generelt politisk interesserte. At kvinners politiske interesse synes å være relativt mer knyttet til konkrete, nære saker er et nyttig innspill til de politiske partiene.

 

 

SSB-tall viser at menn noe oftere er medlem av et politisk parti enn det kvinner er. 9 prosent av mennene var i 2011 medlem i et parti, mot 6 prosent av kvinnene. Menn er også noe oftere politisk aktive i et parti enn det kvinner er. Tall fra SSB viser videre at kvinner noe sjeldnere enn menn er såkalt «ukonvensjonelt» politisk aktive, det vil si at de for eksempel sjeldnere skriver innlegg i aviser og/eller på nettsteder.

 

 

http://www.agderforskning.no/reports/prosjektrapport5-2013.pdf

 

 

Utifra dette virker det klart at kvinner er mindre interessert i politikk enn menn, har mindre kunnskap om politiske temaer enn menn, i mindre grad er medlem av politiske partier enn menn og oftere velger bort politiske verv, samtidig som kvinner er mindre ivrige etter å få politiske verv. Utifra dette virker det klart at en stor del av skjevheten i representasjon kommer av at det rett og slett er en stor skjevhet i interesse og kunnskap. Sånn sett ser mitt punkt 1 i førsteposten til å i allefall være delvis riktig. 

 

Når det gjelder punkt 2, er jeg enig med de som mener kjønn strengt tatt ikke er noen god parameter å velge politiske representanter utifra. Jeg er ikke helt enig i twfa sin påstand over om at det at noen stemmer kvinner inn, fordi de er kvinner, ikke er problematisk. Når en lar kjønn gå foran dyktighet vil man, som Simen1 skriver over, nødvendigvis få et mindre dyktig utvalg. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er fullt mulig at skjevhetsfordelingen er på grunn av interesse, problemet ligger dog i at Norge har vært konservativt og det ikke har vært så naturlig å ha kvinner i lederstillinger. Det har jo heldigvis forandret seg nå ihvertfall på nasjonalt plan, så vi har noen hederlige unntak, men i det store og hele er glasstaket en betraktelig faktor for kvinner.

 

Det kan nevnes at det er uenighet om i hvilken grad dette glasstaket eksisterer.

 

Spørsmålet her blir jo da om det eksisterer kandidater som er like kompetente til å inneha verv i politikken, men de blir oversett for mer populære menn fordi, vel, de har fordelen av å være menn. Så ser jeg ikke noe særlig problem med kampanje for å vise at kvinner også har en plass i politikken?

 

Det forekommer nok, men det kan også tenkes at kvinner allerede velges inn fordi de er kvinner. Samtidig er det nok andre som ikke er valgt fordi de er for tynne, for feite, for stygge, for hvite, for svarte, for rike, for fattige eller liknende. Er det mer legitimt å gjøre valget til en kjønnskamp enn til en kamp for noen av disse andre?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Det er fullt mulig at skjevhetsfordelingen er på grunn av interesse, problemet ligger dog i at Norge har vært konservativt og det ikke har vært så naturlig å ha kvinner i lederstillinger. Det har jo heldigvis forandret seg nå ihvertfall på nasjonalt plan, så vi har noen hederlige unntak, men i det store og hele er glasstaket en betraktelig faktor for kvinner. Derfor man så seg nødt til å kvotere inn kvinner i styrer og i andre stillinger. Problemet er at det er diskriminering, men til gjengjeld så eksisterer det en konservativ diskriminering i utgangspunktet.

 

Spørsmålet her blir jo da om det eksisterer kandidater som er like kompetente til å inneha verv i politikken, men de blir oversett for mer populære menn fordi, vel, de har fordelen av å være menn. Så ser jeg ikke noe særlig problem med kampanje for å vise at kvinner også har en plass i politikken?

 

Har du noen bevis? Eller er det her bare synsingen din igjen?

 

Alle undersøkelser viser at det ikke eksisterer noe glasstak, men er basert på kvinners valg. Menn blir selektert på bakgrunn av deres sosialøkonomiske status, en mann har store insetiver for å gjøre det godt, både lønnsmessig og når det kommer til å bli gift. En mann må som regel ha høyere status enn kvinnen eller lik, for å være interessant som partner. Kvinnene tvinger på mange måter den mannlige befolkningen til å arbeide hardt.

 

På den andre siden er det ingen stor lønn for kvinner å arbeide hardt, bare litt mer penger. De liker derfor ganske sikkert bare andre ting bedre og gidder ikke å ta høye stillinger.

 

Jeg personlig ønsker flere kvinner i politiske verv, fordi det vil redusere den fordelaktige behandlingen av andre kvinner og negative behandlingen av menn. Det er så smått fordelaktig for meg.

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar

 

Det er fullt mulig at skjevhetsfordelingen er på grunn av interesse, problemet ligger dog i at Norge har vært konservativt og det ikke har vært så naturlig å ha kvinner i lederstillinger. Det har jo heldigvis forandret seg nå ihvertfall på nasjonalt plan, så vi har noen hederlige unntak, men i det store og hele er glasstaket en betraktelig faktor for kvinner.

 

Det kan nevnes at det er uenighet om i hvilken grad dette glasstaket eksisterer.

 

Det kan tenkes, det er nok langt mindre reelt idag enn det var for et par tiår siden, men i de siste 10-20 årene har kvinner tatt høyere utdannelse og med likestillingslover så har tross alt kvinners stilling i bedrifter og styrevirksomhet blitt betraktelig styrket. Den konservative holdningen om "kvinners plass i samfunnet" er nok langt mer reell hos eldre generasjoner og det er gjerne de også som sitter på makten i dagens samfunn.

 

http://www.magma.no/kvinner-i-styrer-laerdommer-fra-norge

 

http://www.dagensperspektiv.no/2014/kvotering-liten-effekt-pa-antallet-kvinner-i-ledelse

 

Det forekommer nok, men det kan også tenkes at kvinner allerede velges inn fordi de er kvinner. Samtidig er det nok andre som ikke er valgt fordi de er for tynne, for feite, for stygge, for hvite, for svarte, for rike, for fattige eller liknende. Er det mer legitimt å gjøre valget til en kjønnskamp enn til en kamp for noen av disse andre?

Det kan absolutt tenkes at det diskrimineres av andre personlige årsaker også, men når tilnærmet 50% av befolkningen er systematisk underrepresentert på grunn av konservative holdninger så er det et systemproblem som må taes tak i.

 

Det vi ser er jo at kvinner spesielt er utsatt for trakassering og sjikane når de stikker seg fram i offentligheten, enten det er som politisk representant eller i andre sammenhenger. Seksualiserte trusler, horekommentarer og "morsomheter" om å komme seg tilbake til kjøkkenet er jo normen, ikke avviket når det kommer til trakassering av kvinner i offentligheten. Gjerne av eldre trygdede menn med alvorlige mindreverdighetskomplekser. Sånn sett kan behandlingen av kvinner som prøver å komme seg fram i offentligheten også være en faktor som gjør at kvinner holder seg unna politikken.

 

Så summen av jevnt lavere samfunnsinteresse, overveldende sannsynlighet til å bli grovt trakassert og en eldre konservativ generasjon, tilsvarer jo at kvinner blir underrepresentert. Det har jo blitt bedret med 1) mer utdanning for kvinner og 2) stort fokus på kvinners rolle i samfunnet. Det er jo nettopp i kategori 2 dette tiltaket faller innunder.

 

Nå er det gjerne slik at det er de mest karismatiske som får politiske stillinger, ikke nødvendigvis de som er fagligst sterke eller har det som kreves for å håndtere vervet godt. Sånn sett så bør ihvertfall politiske verv til en viss grad speile befolkningen, fordi det skaper flere perspektiv og det henter inn mer erfaring fra andre livssituasjoner.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

 

 

Det er fullt mulig at skjevhetsfordelingen er på grunn av interesse, problemet ligger dog i at Norge har vært konservativt og det ikke har vært så naturlig å ha kvinner i lederstillinger. Det har jo heldigvis forandret seg nå ihvertfall på nasjonalt plan, så vi har noen hederlige unntak, men i det store og hele er glasstaket en betraktelig faktor for kvinner.

 

Det kan nevnes at det er uenighet om i hvilken grad dette glasstaket eksisterer.

 

Det kan tenkes, det er nok langt mindre reelt idag enn det var for et par tiår siden, men i de siste 10-20 årene har kvinner tatt høyere utdannelse og med likestillingslover så har tross alt kvinners stilling i bedrifter og styrevirksomhet blitt betraktelig styrket. Den konservative holdningen om "kvinners plass i samfunnet" er nok langt mer reell hos eldre generasjoner og det er gjerne de også som sitter på makten i dagens samfunn.

 

http://www.magma.no/kvinner-i-styrer-laerdommer-fra-norge

 

http://www.dagensperspektiv.no/2014/kvotering-liten-effekt-pa-antallet-kvinner-i-ledelse

 

Det forekommer nok, men det kan også tenkes at kvinner allerede velges inn fordi de er kvinner. Samtidig er det nok andre som ikke er valgt fordi de er for tynne, for feite, for stygge, for hvite, for svarte, for rike, for fattige eller liknende. Er det mer legitimt å gjøre valget til en kjønnskamp enn til en kamp for noen av disse andre?

Det kan absolutt tenkes at det diskrimineres av andre personlige årsaker også, men når tilnærmet 50% av befolkningen er systematisk underrepresentert på grunn av konservative holdninger så er det et systemproblem som må taes tak i.

 

Det vi ser er jo at kvinner spesielt er utsatt for trakassering og sjikane når de stikker seg fram i offentligheten, enten det er som politisk representant eller i andre sammenhenger. Seksualiserte trusler, horekommentarer og "morsomheter" om å komme seg tilbake til kjøkkenet er jo normen, ikke avviket når det kommer til trakassering av kvinner i offentligheten. Gjerne av eldre trygdede menn med alvorlige mindreverdighetskomplekser. Sånn sett kan behandlingen av kvinner som prøver å komme seg fram i offentligheten også være en faktor som gjør at kvinner holder seg unna politikken.

 

Så summen av jevnt lavere samfunnsinteresse, overveldende sannsynlighet til å bli grovt trakassert og en eldre konservativ generasjon, tilsvarer jo at kvinner blir underrepresentert. Det har jo blitt bedret med 1) mer utdanning for kvinner og 2) stort fokus på kvinners rolle i samfunnet. Det er jo nettopp i kategori 2 dette tiltaket faller innunder.

 

Nå er det gjerne slik at det er de mest karismatiske som får politiske stillinger, ikke nødvendigvis de som er fagligst sterke eller har det som kreves for å håndtere vervet godt. Sånn sett så bør ihvertfall politiske verv til en viss grad speile befolkningen, fordi det skaper flere perspektiv og det henter inn mer erfaring fra andre livssituasjoner.

 

 

Hva er grunnen til at menn er systematisk underrepresentert i høyere utdanning og som avgangstundenter i videregående? Er det på grunn av systematisk "sjw" diskriminering?

 

Menn er systematisk oftere utsett for vold, drap og overgrep. De er systematisk overrepresentert som døde i krig og skadede, ikke minst ofre for etnisk rensing (alle menn blir drept, alle kvinner blir tvungne inn i nye polygamiske ekteskap).

 

Menn er systematisk overrepresentert når det kommer til trusler i offentligheten og når de stikker hodet sitt frem, ikke kvinner. Det viser undersøkelser publisert av dagbladet og andre aviser.

 

Så kommer vi til punkter som tidligere død, ulykker på arbeidsplassen, sosial isolering, psykisk helse, selvmord osv. osv. Det vi ser er er en enorm systematisk diskriminering og sadisme. Hele kulturen er overflommet av det og det ligger i underbevistheten.

 

Det vi trenger for å få slutt på det her er tidlig hjerneva.., erm, opplæring fra barnehagen. Disk.., erm, kvotering og fokus på menns rolle i samfunnet. Kun om vi får bort holdningene som blant annet er i sosialistiske kulturer, kan vi først få slutt på det her.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

 

Har du noen bevis? Eller er det her bare synsingen din igjen?

 

Alle undersøkelser viser at det ikke eksisterer noe glasstak, men er basert på kvinners valg.

The Science Glass Ceiling: Academic Women Scientists and the Struggle to Succeed

Twenty years later: explaining the persistence of the glass ceiling for women leaders

Shatter the glass ceiling: Women may make better managers

Women in the Legislatures and Executives of the World: Knocking at the Highest Glass Ceiling

The Glass Ceiling for Women in Legal Education: Contract Positions and the Death of Tenure

Is There Still a Glass Ceiling for Women in Academic Surgery?

Smashing into the glass ceiling for women managers

Is There a Glass Ceiling in Sweden?

Women entrepreneurs: out from under the glass ceiling

Gender gap in the executive suite: CEOs and female executives report on breaking the glass ceiling

The Glass Ceiling Effect*

 

 

Ingen av disse artikklene beviser at det eksisterer en form for diskriminering av kvinner, basert på individers holdninger ovenfor dem eller innenfor reglementet til institusjoner. Alt de ser er at det er færre kvinner som innehar disse stillingene.

 

Det verste av alt med holdningene i slike artikkler som det du linker til, er tanken om at ingen skal få velge deres stilling selv, men må tvinges og lures inn i stillingene. Fordi de jo er diskriminert av en eller annen usynlig hånd.

Lenke til kommentar

Ingen av disse artikklene beviser at det eksisterer en form for diskriminering av kvinner, basert på individers holdninger ovenfor dem eller innenfor reglementet til institusjoner. Alt de ser er at det er færre kvinner som innehar disse stillingene.

 

Det verste av alt med holdningene i slike artikkler som det du linker til, er tanken om at ingen skal få velge deres stilling selv, men må tvinges og lures inn i stillingene. Fordi de jo er diskriminert av en eller annen usynlig hånd.

På 5 minutter klart du å gå gjennom 11 vitenskapelige artikler og avvise de. Jeg tror det taler for seg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...