Hvor kommer pengene vi låner fra?

[VikingF]

Jo, banken taper 500 kr.

 

På hvilken måte? De lånte jo ikke ut av egne midler, men genererte dem?

[Sheasy]

Har du lest dette grundig?

[Emancipate]

Men, hvis en bank plutselig bestemte seg for å være veldig grei (teoretisk sett), så kunne den generere f eks 500,- i kreditt til en kunde og så la kunden slippe å betale tilbake de 500 kronene?

Siden de kun har generert de pengene så vil jo heller ikke banken tape noe på å ikke få dem tilbake?

Banken "genererer" pengene ved å låne fra sentralbanken. Se svaret fra krikkert:

 

Banken låner ut penger den selv har lånt fra sine kunder, andre banker, og sentralbanken.

 

Lån er det rente på. Så Snill Bank A/S har altså tatt opp et lån på 500 kroner til en viss % rente fra Norges Bank (sentralbanken i Norge). Denne rentesatsen kalles styringsrenten og er for tiden 1%.

 

Snill Bank A/S må derfor betale 5 kroner (1% av 500 kr) hvert år til Norges Bank i det uendelige (hvis du ikke betaler tilbake pengene). Derfor gir ikke bankene bort penger (eller lån til under 1% rente).

 

Dette var min overfladiske "kunnskap" om temaet.

[VikingF]

Har du lest dette grundig?

 

Nei, forsøkte meg på en litt raskere form for informasjonsveksling. Skal se nærmere på det i morgen.

[VikingF]

 

Men, hvis en bank plutselig bestemte seg for å være veldig grei (teoretisk sett), så kunne den generere f eks 500,- i kreditt til en kunde og så la kunden slippe å betale tilbake de 500 kronene?

Siden de kun har generert de pengene så vil jo heller ikke banken tape noe på å ikke få dem tilbake?

Banken "genererer" pengene ved å låne fra sentralbanken. Se svaret fra krikkert:

 

Banken låner ut penger den selv har lånt fra sine kunder, andre banker, og sentralbanken.

 

Lån er det rente på. Så Snill Bank A/S har altså tatt opp et lån på 500 kroner til en viss % rente fra Norges Bank (sentralbanken i Norge). Denne rentesatsen kalles styringsrenten og er for tiden 1%.

 

Snill Bank A/S må derfor betale 5 kroner (1% av 500 kr) hvert år til Norges Bank i det uendelige (hvis du ikke betaler tilbake pengene). Derfor gir ikke bankene bort penger (eller lån til under 1% rente).

 

Dette var min overfladiske "kunnskap" om temaet.

 

 

Nå har jeg som nevnt over ikke lest det vedlagte dokumentet, så det er åpenbart noe jeg ikke har forstått her ennå, men det påstås i tråden her at "Snill Bank A/S" ikke bare låner videre penger fra Sentralbanken, men genererer en stor andel selv.

[dravisher]

VikingF: Det var et godt spørsmål syns jeg, siden man fort kan få inntrykk av at det skulle være helt uproblematisk at banken "skapte" penger i det uendelige hvis man hører for mye på diverse konspirasjonsteorier rundt banksystemet.

 

Hovedproblemet for banken i ditt tilfelle er nok at så snart du bruker pengene ved å f.eks. overføre dem til en annen bank, så vil den andre banken kreve oppgjør i form av sentralbankpenger (figur 2 i det tidligere linkede bank of england-dokumentet). En bank kan kun "skape" penger hvis den tror den har nok reserver (sentralbankpenger) til å kunne gjøre opp for seg opp mot andre banker.

 

Bank of England-dokumentet går langt i å si at reserver ikke setter noen begrensninger, men det er vel mest fordi de vil avlive myten om "the money multiplier" som en slags hard regel (spesielt siden England er litt spesielt ved at de ikke har noe satt reserve requirement som mange andre land har). Men bankene må jo allikevel holde høye med reservene sine og vil gå fort overende hvis de begynner å tro at de kan "skape" penger i det uendelige.

 

BTW: Jeg er ingen økonom, men når har det noensinne hindret noen fra å ha meninger om bankvesenet på internett? ;-)

Endret 14. september 2015 av dravisher

[Papegøye]

VikingF: Det var et godt spørsmål syns jeg, siden man fort kan få inntrykk av at det skulle være helt uproblematisk at banken "skapte" penger i det uendelige hvis man hører for mye på diverse konspirasjonsteorier rundt banksystemet.

 

Hovedproblemet for banken i ditt tilfelle er nok at så snart du bruker pengene ved å f.eks. overføre dem til en annen bank, så vil den andre banken kreve oppgjør i form av sentralbankpenger (figur 2 i det tidligere linkede bank of england-dokumentet). En bank kan kun "skape" penger hvis den tror den har nok reserver (sentralbankpenger) til å kunne gjøre opp for seg opp mot andre banker.

 

Bank of England-dokumentet går langt i å si at reserver ikke setter noen begrensninger, men det er vel mest fordi de vil avlive myten om "the money multiplier" som en slags hard regel (spesielt siden England er litt spesielt ved at de ikke har noe satt reserve requirement som mange andre land har). Men bankene må jo allikevel holde høye med reservene sine og vil gå fort overende hvis de begynner å tro at de kan "skape" penger i det uendelige.

 

BTW: Jeg er ingen økonom, men når har det noensinne hindret noen fra å ha meninger om bankvesenet på internett? ;-)

 

 

Men, hvis en bank plutselig bestemte seg for å være veldig grei (teoretisk sett), så kunne den generere f eks 500,- i kreditt til en kunde og så la kunden slippe å betale tilbake de 500 kronene?

Siden de kun har generert de pengene så vil jo heller ikke banken tape noe på å ikke få dem tilbake?

Banken "genererer" pengene ved å låne fra sentralbanken. Se svaret fra krikkert:

 

Banken låner ut penger den selv har lånt fra sine kunder, andre banker, og sentralbanken.

 

Lån er det rente på. Så Snill Bank A/S har altså tatt opp et lån på 500 kroner til en viss % rente fra Norges Bank (sentralbanken i Norge). Denne rentesatsen kalles styringsrenten og er for tiden 1%.

 

Snill Bank A/S må derfor betale 5 kroner (1% av 500 kr) hvert år til Norges Bank i det uendelige (hvis du ikke betaler tilbake pengene). Derfor gir ikke bankene bort penger (eller lån til under 1% rente).

 

Dette var min overfladiske "kunnskap" om temaet.

 

 

Jeg vil gjerne korrigere dette litt.

 

Styringsrenten hos Norges Bank er ikke rentesatsen på lån. Styringsrenten (foliorenten) hos Norges Bank, er den renten bankene får på sine innskudd av sentralbankreserver hos Norges Bank (opp til en viss kvote).

 

Norges Bank har imidlertid to andre utlånsrenter. Det ene er renten på F-lån: Dette er renten Norges Bank tilbyr bankene når Norges Bank ønsker å øke mengden reserver i banksystemet, og den avgjøres ved auksjon. Norges Bank annonserer at de ønsker å låne ut sentralbankreserver, og bankene byr om hvem som kan tilby høyest rente. Renten på F-lån ligger vanligvis nært styringsrenten. 

Den andre renten er renten på D-lån overnatten. Bankene kan ta D-lån når de måtte ønske det (mot sikkerhet), men D-lån er dyrt, nemlig 1%-poeng høyere enn styringsrenten. Bankene tar sjelden D-lån av denne årsaken.

 

Så, tilbake til det opprinnelige spørsmålet:

La oss tenke oss at DNB synes jeg er en såpass kul kunde, at de velger å "gi" meg 500kr på kontoen min. Dette er penger som er "skapt ut av luften", siden alt det krevde var et tastetrykk hos DNB. 

Dersom jeg så bruker disse pengene ved å overføre pengene til feks Nordea, så gjennomføres dette ved at DNB betaler Nordea med 500kr i sentralbankreserver. Og sentralbankreserver er ikke gratis! DNB har altså tapt disse 500 kronene i sentralbankreserver ved å være grei mot meg.

 

Men: Hva hvis jeg av en eller annen grunn aldri brukte disse 500kronene, og alltid lot de stå inne på konto hos DNB? Teoretisk sett har ikke DNB tapt noe som helst, siden de aldri måtte overføre noen sentralbankreserver. Regnskapsmessig sett, så har de imidlertid tapt 500kr. Årsaken er: DNB har økt sine bankinnskudd med 500kr, som er på passivasiden i balanseregnskapet (siden de nå "skylder" meg 500kr, som jeg kan ta ut når som helst). Det må bety at enten har aktivasiden økt med 500kr, eller så må passivasiden et annet sted reduseres med 500kr. Siden vi vet at aktivasiden ikke har økt (fordi dette ikke var et lån til meg, men en "gave", altså har ikke DNB en fordring på meg), så er DNBs egenkapital det eneste stedet på passivasiden som kan reduseres. DNB har altså gått på et regnskapsmessig tap (som da også har konsekvenser for DNBs aksjonærer). 

 

VikingF: Det var et godt spørsmål syns jeg, siden man fort kan få inntrykk av at det skulle være helt uproblematisk at banken "skapte" penger i det uendelige hvis man hører for mye på diverse konspirasjonsteorier rundt banksystemet.

 

Hovedproblemet for banken i ditt tilfelle er nok at så snart du bruker pengene ved å f.eks. overføre dem til en annen bank, så vil den andre banken kreve oppgjør i form av sentralbankpenger (figur 2 i det tidligere linkede bank of england-dokumentet). En bank kan kun "skape" penger hvis den tror den har nok reserver (sentralbankpenger) til å kunne gjøre opp for seg opp mot andre banker.

 

Bank of England-dokumentet går langt i å si at reserver ikke setter noen begrensninger, men det er vel mest fordi de vil avlive myten om "the money multiplier" som en slags hard regel (spesielt siden England er litt spesielt ved at de ikke har noe satt reserve requirement som mange andre land har). Men bankene må jo allikevel holde høye med reservene sine og vil gå fort overende hvis de begynner å tro at de kan "skape" penger i det uendelige.

 

BTW: Jeg er ingen økonom, men når har det noensinne hindret noen fra å ha meninger om bankvesenet på internett? ;-)

 

I praksis (kanskje særlig i Norge der alle bankene er ganske solide), setter sentralbankreservene lite begrensning på bankenes utlån. Dersom en bank er i underskudd av sentralbankreserver på slutten av dagen, er det som regel helt uproblematisk å dekke seg inn ved å låne reserver av de andre bankene. Slik sett finnes det ingen øvre grense på hvor mye penger en bank kan skape (dersom vi ser bort fra egenkapitalkrav osv..)

Det som da hovedsakelig setter begrensning på bankenes utlån, er hvor mye profitable utlånsmuligheter som finnes i økonomien. 

 

Reservekrav for bankene setter heller ikke nødvendigvis en begrensning på hvor mye bankene kan låne ut. I USA har bankene reservekrav (husker ikke hvor stort det er). Tenk oss at alle bankene i utgangspunktet har lånt ut alt de kan, gitt reservene de har tilgjengelig. En av bankene øker så sine utlån, og må dermed låne inn mer reserver i fed funds-markedet (det amerikanske interbankmarkedet for sentralbankreserver). Siden alle bankene har tøyd strikken for hvor lite reserver de kan ha, er det ingen som vil låne ut reserver i fed funds-markedet, og dette vil presse fed funds renten oppover. Siden den amerikanske sentralbanken styrer mot å holde fed funds renten nær styringsrenten, må de gjøre noe for å presse renten nedover igjen. Dette gjør de ved å kjøpe amerikanske statsobligasjoner, og betale med sentralbankreserver. Men dette fører til at den totale mengden sentralbankreserver øker, og nå kan bankene være innenfor reservekravet selv om mengden utlån har økt! Dette viser at heller ikke reservekrav nødvendigvis setter begrensninger på utlån.

Endret 14. september 2015 av Papegøye