Gå til innhold

Har mennesket ingen verdi?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva med at myndigheter fortsatt kan tvinge uskyldige mennesker som kun
vil leve et enkelt og fredelig liv, inn i militær tjeneste (i Norge: som eksempel verneplikt)?
Nylig ble dette også obligatorisk for jenter, og argumentene for dette var blant annet
"likestilling" og "likeverd blant kjønnene". I USA er det ikke bedre, heller ikke i midtøsten.

Mennesker med mer makt enn andre, misbruker andre mennesker som drapsbrikker.

I stedet for å drepe selv, fortsetter dem å hjernevaske andre til å gjøre det. Til og med
barnesoldater blir "utdannet" daglig, og drept om de nekter å adlyde.

 

Rester fra krigstiden som fortsatt står i sin fulle makt. Eller hykleriet til (også Norske)

politikere og maktpersoner får fortsette, og folket som ikke har "elite" status må adlyde.
Folk som vil ha fred og gjensidig respekt på denne planeten blir torturert og drept.

Styret med poltikerne vil tvinge Norge inn i EU, mot folkets (ikke-elitens) vilje etc.

 

Hvor lenge skal man fortsette slik? Ingen vil si stopp?

Endret av Bliss
  • Liker 2
Lenke til kommentar

mennesket er ikke værd en dritt, så lev som best du kan til du slutter å leve....

Jeg skjønner ikke logikken din her...viss du ser det slik at du selv ikke har verdi, hvordan kan noe som helst ha verdi?

 

Selv om vi ikke liker å innrømme det så er vel det meste av det vi gir verdi relatert til vår egen verdi. Penger feks..Fordi du trenger penger for å leve. Ergo mener du at dit liv har en verdi.

Lenke til kommentar

 

mennesket er ikke værd en dritt, så lev som best du kan til du slutter å leve....

Jeg skjønner ikke logikken din her...viss du ser det slik at du selv ikke har verdi, hvordan kan noe som helst ha verdi?

 

Selv om vi ikke liker å innrømme det så er vel det meste av det vi gir verdi relatert til vår egen verdi. Penger feks..Fordi du trenger penger for å leve. Ergo mener du at dit liv har en verdi.

 

 

Man trenger ikke penger (nødvendigvis) for å leve. Grunnen til at penger har en verdi er fordi vi er enige om at de har verdi. Økonomi (pengemessig i hvert fall) er egentlig bare snakk om å holde en illusjon levende. Dersom vi kollektivt hadde gått ut med en holdning om at penger ikke lenger har verdi, så hadde de ikke hatt noe verdi.

 

Verdi er noe vi tilegner ting, inkludert oss selv.

Lenke til kommentar

 

 

mennesket er ikke værd en dritt, så lev som best du kan til du slutter å leve....

 

Jeg skjønner ikke logikken din her...viss du ser det slik at du selv ikke har verdi, hvordan kan noe som helst ha verdi?

Selv om vi ikke liker å innrømme det så er vel det meste av det vi gir verdi relatert til vår egen verdi. Penger feks..Fordi du trenger penger for å leve. Ergo mener du at dit liv har en verdi.

Man trenger ikke penger (nødvendigvis) for å leve. Grunnen til at penger har en verdi er fordi vi er enige om at de har verdi. Økonomi (pengemessig i hvert fall) er egentlig bare snakk om å holde en illusjon levende. Dersom vi kollektivt hadde gått ut med en holdning om at penger ikke lenger har verdi, så hadde de ikke hatt noe verdi.

 

Verdi er noe vi tilegner ting, inkludert oss selv.

Jeg skjønner poenget ditt, det er ikke det.Poenget mitt er at med utgangspunkt i en slik tankegang blir det umulig å definere begrepet verdi i seg selv. Og da skjønner jeg ikke hva vi egenlig diskuterer lenger

Lenke til kommentar

 

 

 

mennesket er ikke værd en dritt, så lev som best du kan til du slutter å leve....

Jeg skjønner ikke logikken din her...viss du ser det slik at du selv ikke har verdi, hvordan kan noe som helst ha verdi?

Selv om vi ikke liker å innrømme det så er vel det meste av det vi gir verdi relatert til vår egen verdi. Penger feks..Fordi du trenger penger for å leve. Ergo mener du at dit liv har en verdi.

Man trenger ikke penger (nødvendigvis) for å leve. Grunnen til at penger har en verdi er fordi vi er enige om at de har verdi. Økonomi (pengemessig i hvert fall) er egentlig bare snakk om å holde en illusjon levende. Dersom vi kollektivt hadde gått ut med en holdning om at penger ikke lenger har verdi, så hadde de ikke hatt noe verdi.

 

Verdi er noe vi tilegner ting, inkludert oss selv.

Jeg skjønner poenget ditt, det er ikke det.Poenget mitt er at med utgangspunkt i en slik tankegang blir det umulig å definere begrepet verdi i seg selv. Og da skjønner jeg ikke hva vi egenlig diskuterer lenger

 

 

Jeg definerte begrepet verdi som 'noe vi tilegner ting'. Blir jo en veldig subjektiv sak ut av det hele egentlig da, men det er nå slik jeg ser på det. Dersom du mener at verdi er noe som eksisterer fraværende av vår subjektive tolkning så vet ikke jeg hva du prater om. Slik jeg ser det, fra et objektivt/universelt synspunkt, så er et menneskes verdi lik null.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg definerte begrepet verdi som 'noe vi tilegner ting'. Blir jo en veldig subjektiv sak ut av det hele egentlig da, men det er nå slik jeg ser på det. Dersom du mener at verdi er noe som eksisterer fraværende av vår subjektive tolkning så vet ikke jeg hva du prater om. Slik jeg ser det, fra et objektivt/universelt synspunkt, så er et menneskes verdi lik null.

 

 

Et slikt objektivt/universelt synspunkt er i så fall helt meningsløst for oss som mennesker, og det du skriver fortoner seg mest som et merkelig tankeeksperiment uten mål og mening. For uansett hvor "objektiv" en nå prøver å gjøre verdien til et menneske, så er jo saken den at de alle fleste mennesker hver dag gjør en hel rekke handlinger for seg selv og for andre. Handlinger som kun kan sees på som et uttrykk for at menneskene finner en verdi, først og fremst i seg selv, men også i andre mennesker.

 

At det ligger en "objektiv stein" på Mars som ikke finner noen verdi i menneskene blir derfor meningsløst å diskutere. Selv om det selvsagt kan være nyttig å ha for seg hvor ubetydelige og skjøre vi mennesker er, blant solsystemene og galaksene.

 

Vi mennesker har en verdi for oss selv, og det er alt som betyr noe. Da er det mye mer aktuelt å diskutere hvor mye et menneske er verdt, er alle like mye verdt? Det er faktisk en reell problemstilling.

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg definerte begrepet verdi som 'noe vi tilegner ting'. Blir jo en veldig subjektiv sak ut av det hele egentlig da, men det er nå slik jeg ser på det. Dersom du mener at verdi er noe som eksisterer fraværende av vår subjektive tolkning så vet ikke jeg hva du prater om. Slik jeg ser det, fra et objektivt/universelt synspunkt, så er et menneskes verdi lik null.

 

 

Et slikt objektivt/universelt synspunkt er i så fall helt meningsløst for oss som mennesker, og det du skriver fortoner seg mest som et merkelig tankeeksperiment uten mål og mening. For uansett hvor "objektiv" en nå prøver å gjøre verdien til et menneske, så er jo saken den at de alle fleste mennesker hver dag gjør en hel rekke handlinger for seg selv og for andre. Handlinger som kun kan sees på som et uttrykk for at menneskene finner en verdi, først og fremst i seg selv, men også i andre mennesker.

 

At det ligger en "objektiv stein" på Mars som ikke finner noen verdi i menneskene blir derfor meningsløst å diskutere. Selv om det selvsagt kan være nyttig å ha for seg hvor ubetydelige og skjøre vi mennesker er, blant solsystemene og galaksene.

 

Vi mennesker har en verdi for oss selv, og det er alt som betyr noe. Da er det mye mer aktuelt å diskutere hvor mye et menneske er verdt, er alle like mye verdt? Det er faktisk en reell problemstilling.

 

 

Som er nettopp det jeg argumenterer for. Den eneste verdien som er brukbar å forholde seg til er den verdien vi selv legger i ting, deriblant oss selv. Det er derfor jeg dro inn 'objektiv' verdi, for å vise at den er lik null, eller ikke-eksisterende eller ubrukelig for oss.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Det vi kaller "menneskeverd" har ingenting med verdi som sådan å gjøre. Et menneske har verdi for deg fordi du elsker dette mennesket. Det er ikke verdien som gjør at du elsker det, men det at du elsker det gir mennesket verdi. Så om andre mennesker ikke har verdi for deg, betyr det at du mangler kjærlighet for andre mennesker.

Lenke til kommentar

En gutt på 12 sitter sammen med sin storebror, sin mor og sin stefar. De sitter rundt sofabordet og spiser middag. De fleste norske hjem er innredet slik at stuemøblene vender mot tv-skjermen. Slik er også hjemmet til denne familien. Tven står på og det sendes nyheter akkurat nå. Nyhetsmannen leser opp med sin nyhetsstemme, «skal ha brent opp kvinne som ikke ville være med på ekstem sex», neste sak ««politiet undersøker om overgrepssiktet barnehageansatt har delt pornografiske bilder»,

En tolvåring ser bort på sin familie, leter etter tegn på reaksjoner, de ser alle bort på tv-skjermen mens de dytter i seg maten. Spagetti badet i kjøttsaus. Det vises ingen respons utover nysgjerrighet på neste sak «menn fra alderen 14 år og oppover henrettes, mens de unge kvinnene selges som slaver og voldtaes», neste sak «niåring gravid etter voldtekt». «Fy så jævlig» utbryter mor idet hun ser ned på middagstallerknen og spidder en klump med kjøttdeig og stapper den i munnen. Blikket hennes føres tilbake til det som av mange oppfattes som et bidrag av opplysthet. Når familien har sett nyheter er de opplyst om hva som skjer i verden. De følger med.

 

En kvinne på 30 sitter på kafe med en bok. En venn kommer bort til henne. De snakker sammen om hverdagslige ting. Det er fint vær. Vennen er opplyst, han har sett nyheter og vet hva som skjer i verden. «Har du hørt at IS nettopp har henrettet 3000 mennesker?» spør han henne. Hun stirrer på ham og sier at hun ikke vil høre mer om det. Hennes stue har en utradisjonell innredning, møblene står usystematisk innredet, for det er ingen TV i sentrum. Hun har ingen radio og leser helst ikke nyheter. Han vet om dette. Han, som mange forundrer seg over at hun kan velge et liv utenfor opplystheten. Hun fortrenger verden tenker han. Han syntes hun bør vite det hun ikke vet, og forteller det likevel. 3000 mennesker ble slaktet, de ligger strødd på gatene som verdiløse potetsekker, til skrekk og advarsler. Hoder ble kappet av og satt på stolper. Reaksjonen hennes er at hun begynner å gråte. Hun forteller at hun får vondt inni. Han tenker at hun er overfølsom, at det er på tide at hun begynner å møte verden som et voksent menneske.

 

En gutt på 10 besøker sin far og hans familie i helgen. Han er vokst opp uten tv hos sin mor. Hver kveld hører han på «kjærlighet uten grenser», men når det er nyhetsinnslag slår han av radioen. Han har det samme følelseslivet som sin mor. Han kan ikke høre nyhetene uten å føle med dem han hører om. Han kan ikke høre om barna som er tatt fra foreldrene uten å visualisere at det kunne vært han selv. Han kan ikke høre om alle som dør av sykdom uten å forstå at han er heldig som ikke er der sykdommen regjerer. Han kan ikke høre om mordene uten å tenke på hvordan han skulle ha levd videre hvis han var så heldig å selv overleve hvis han så sin familie bli sprengt i filler av en granat. Han kan tenke seg hvordan dem han hører om har det, han visualiserer det, føler det inni seg.

Hos faren og familien hans er stuen innredet etter TV-skjermen. Når det er middag sitter de på kjøkkenet og spiser. Når middagen er ferdig får barna lov og spille TV-spill, men en halvtime avbryter de voksne barnas spill fordi de skal se nyheter. Barna sitter ikke og ser sammen med de voksne, men flytter seg ned på golvet og leker. Fordi barna bråker skrur foreldrene lyden opp, barna kan ikke helt overhøre hva som blir sagt.

Tiåringen gråter når han skal i seng og han har tid til å visualisere om det han har hørt. Far trøster gutten og forteller at han ikke trenger å være redd. De vonde tingene han har hørt om skjer bare langt borte. Det vil ikke skje gutten eller guttens familie noe. «Okey» sier gutten, og far går. Igjen ligger gutten og føler seg bare en smule lettere til sinns fordi han selv skal slippe og lide slik han har hørt om andre lidene, men han visualiserer om guttene på hans egen alder som lider, og kan forestille seg hvor redde de er, hvor vondt de må ha det. Han får dårlig samvittighet fordi han er glad for at han er født der det nå er trygt og godt. Han vet at han skal være takknemlig, men mest av alt er han lei seg fordi han kjenner på følelsen av maktesløshet.

 

Hvor går balansen?

Hvor bør grensen til empati ligge?

 

Jeg tror menneskeverdet ligger mye i følelsene og empatien.

Der man mangler et utviklet følelseliv, eller tvertimot har et overbelatstet følelsesliv, kan man lett ende med å mangle empati for andre mennesker. Evnen til å visualisere vil også ha mye å si for påvirkningen av føølelseslivet.

 

 

Det er egentlig jævlig skremmende å tenke på.

 

 

Jo mer vi utsettes for, enten det er i livet eller gjennom nyheter eller annet, jo mindre påvirker det oss over tid.

Jeg tror vi med den nye digitaliseringen og teknologien, som fører med seg at vi får flere verdensnyheter og sterkere nyhetsbilder, --> fører til at vi blir mer følelseskalde. Ting som kanskje burde stått oss nært, blir oss så fjernt at vi ikke klarer å ta det inn over oss. En distasering skjer. Enten på grunn av avstand, av kulturforskjeller, eller fortrenging. 

 

En kan bruke religion, politikk, samfunnsengasjement, idealisme, eller manglende på sådan som påskudd for moralsk, empatisk eller følelsesmessig standpunkt, men å føle med mennesket har i all grad med personlig egenskap å gjøre, en evne til å se verdien av livet, og er deretter påvirket av alt det andre. Det skumle er at særlig ekstreme religiøse og politiske standpunkter klarer å undertrykke personlige egenskaper, især over en tid.

 

Personlig tror jeg at menneskets verste fiende er frykt.

I frykt ligger mange ting. I frykt utløses mange ting. Som følge av frykt utføres mange ting. Av frykt domineres mange mennesker.

 

Jeg tror selv at følelser er et av de viktigste redskapene mennesker har for å bidra til en bedre verden. I en selv og omgivelsene.

Følelser kan arbeides med. En begynner med de følelser en har, og jobber utover derfra.

 

Unormal: Du forteller ikke hvordan du har det. Hvordan har du det?

- Føler du deg like oppgitt over deg selv som resten av menneskeheten?

- Har noe noen unntak? 

- En eller noe som har merverdi?

 

Ellers: Penger er et symbol på noe som egentlig ikke eksisterer. Det er et symbolsk system som 99,6% har akseptert å følge, og dermed er det vanskelig å gjøre et brudd med. Det kan kritiseres og diskuteres, men vil sannsynligvis ikke opphøre uten følge av noe annet, eks en kortslutning av teknologien.

Menneskeverdet derimot, føler jeg det er trist hvis du ikke føler.

Livet eksisterer for oss kun i den forstand vi forstår. I den forstand vi forstår er vi i stand til å ta «kontroll» over det, eller kanskje rettere sagt kan vi bli i stand til å fjerne illusjonene av avhengighet vi er tillært, og som hemmer oss fra å føle verdien livet og alt annet i omgivelsen har. 

 

Ta en kikk i "alkimisten". Den er søt lesning

Endret av Ordstorm
Lenke til kommentar

Verdi? Jeg kan forklare hva verdien i penger er, det er vel en bare måleenhet. feks kroner.

3kr = en kjærlighet på pinne, Kjærlighet på pinne = 3kr.

Når jeg tenker menneskeverd, så tenker jeg på den personen jeg liker mest. Jeg tenker på hvor mye jeg er villig til å ofre for den personen. Så tenker jeg at andre har også slike relasjoner til andre mennesker, der man er villig til å ofre mye for en person. Så da drar jeg konklusjonen at alle mennesker er like mye verdt som den jeg liker best. Kanskje ikke for meg, men for noen andre. Andre meninger og følelser skal også tas i betraktning og skal ikke undertrykkes :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hvis det bare ikke var så mange som løper rundt å tenker; jeg skal skape en bedre verden!

 

 

Så hadde alt vært greit nok, ikke perfekt, men greit ..

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Hvis det bare ikke var så mange som løper rundt å tenker; jeg skal skape en bedre verden!

Så hadde alt vært greit nok, ikke perfekt, men greit ..

Det er jo veldig forenklet, men absolutt et poeng i det. Og vil man virkelig søke "perfeksjon"? ;p

 

Selv liker jeg kanskje bedre uttrykket "Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner..."

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Hvis det bare ikke var så mange som løper rundt å tenker; jeg skal skape en bedre verden!

Så hadde alt vært greit nok, ikke perfekt, men greit ..

Det er jo veldig forenklet, men absolutt et poeng i det. Og vil man virkelig søke "perfeksjon"? ;p

 

Selv liker jeg kanskje bedre uttrykket "Veien til Helvete er brolagt med gode intensjone

Er det sånn at vi overser det enkle og banale fordi vi er helt oppslukt i våre egne avanserte forestillinger? Og hvis det er sånn, kan det være at vi ikke får med oss det som ligger helt klart opp i dagen, men over ses fordi vi har blitt fortalt at der er det ikke mer å finne ..

 

mannen går til legen og  sier: Du Legen! nå har noe blitt feil med meg fordi jeg har blitt syk ...

 

Veien til helvete ligger bare en tanke til venstre for tanken til høyre .. ;)

 

ha en fin dag :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

 Og hvis det er sånn, kan det være at vi ikke får med oss det som ligger helt klart opp i dagen, men over ses fordi vi har blitt fortalt at der er det ikke mer å finne ..

 

 

Og hva er det å finne mener du?

 

Og hvorfor skulle det gi oss noen høyere mening?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Og hvis det er sånn, kan det være at vi ikke får med oss det som ligger helt klart opp i dagen, men over ses fordi vi har blitt fortalt at der er det ikke mer å finne ..

 

 

Og hva er det å finne mener du?

 

Og hvorfor skulle det gi oss noen høyere mening?

Det er intet å finne eller oppnå - og jeg antar at folk som oppdager "emptiness" har ulike fordeler av det,jeg for min del fant tilbake til den friheten jeg hadde som barn, Før jeg ble fortalt hva jeg skulle tro på og hva jeg måtte gjøre

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...