Nær venn har misbrukt min kone

[opusprompus]

For å ta det ifra begynnelsen. For ca 1 års tiden siden ble vi kjent med en pappa i barnehagen som vår sønn går i, og hans familie og barn.

Det siste halvåret har vi hatt god kontakt, i flere anlendinger har vi invitert hverandre til middag og truffet hverandre slik at ungne kan leke og vi kan skravle og ha det hyggelig. Vært flere turer oppom hverandre å slått av en prat i ny og ne, vi begge ferierte også i Danmark i sommer og tok derfor turene til fornyøelsesparkene samtidig slik at vi hadde disse dagene sammen. Vi flyttet også ganske nylig, og han har hjulpet oss mye i denne prosessen ved å stille opp med bil og henger, samt bærehjelp.

 

Vi har begge alltid oppfattet han som en hyggelig og ordentlig mann som det så absolutt ikke fantes noe vondt i. Jeg begynte også faktisk å se på han som en veldig god venn, da vi også pratet en del sammen og vi hadde en del av de samme interessene, den samme humoren. En det var veldig lett å prate med, rett og slett. Blandt annet var han var stort sett alltid åpen om sine problemer i livet, men alikevel en som tok problemer på veien på en humoristisk og avslappet måte. Blandt tingene som trykket han veldig, var hans ikke-eksisterende forhold til til kona si. De pratet aldri sammen, de gjorde aldri noe sammen, og de hadde aldri noe seksuell kontakt sammen. Han hadde prøvd alt - men ingenting nyttet. Han understreket åpenbart at om han fikk muligheten til å være utro - så ville han være det. Igjen, alt sagt og ment på en humoristisk måte men med en undertone at han mente det.
Dette var noe han pratet veldig åpent om - med antakeligvis de fleste av hans nærmere og bedre venner.

 

Men så kom sjokket - tidligere denne uka fortalte min kone meg at hun var blitt gravid, i 8. uke. Både henne og jeg tenkte jo at det måtte ha skjedd en glipp et eller annet sted, at en pille må ha "sviktet". Vi tenkte en del fram og tilbake på det og kom fram til konklusjonen at på nåværende tidspunkt er det umulig for oss å ha et barn til, både tidsmessig og økonomisk, så det ble bestemt at det skulle tas abort. Vår eldtste er nå 5 år, og vi begge har lenge ønsket oss et barn til men på grunn av økonomiske forhold har det fremdeles ikke latt seg gjøre, så det var en veldig tung avgjørelse for oss.

 

Noen dager senere, nærmest bestemt i går forteller min gråtkvalte kone alt sammen. Dette barnet var med størt sannsynlig ikke mitt, men våres "venn" sitt. Denne mannen, som vi så på som en venn, hadde kontaktet kona mi og lurt på om han kunne komme innom å "slå ihjel litt tid". Hun var da i leiligheten og tømte den for ting og tenkte at det ville ikke gjort noe med litt selskap og hjelp til å pakke hvis han ville gjøre det. Og når han kom så gjorde han jo forsovet det, fram til de tok en pause.

Da skal han visstnok ha lent seg over henne å begynt å kysse henne, og hatt sex med henne mot hennes vilje. Ifølge min kone skal hun ha prøvd å stoppe han ved å snakke til han og dytte han unna uten at dette hjalp. Jeg spørte da om hun ikke kunne prøvd å bruke mer motstand, men hun mener selv at hun ble paralysert av situasjonen, akkurat som at man ikke greier å reagere eller gjøre motstand - og fordi hun kanskje mest sannsylig ikke kunne gjort noe for å stoppe det.

 

Jeg ble helt sjokkert og fra meg. På en måte ville jeg trøste henne med en gang, men samtidig måtte jeg få høre hele historien først og få summet meg før jeg greide å ta et standpunkt - hvertfall med tanke på at dette skjedde for snart 2 måneder siden - og hvorfor hun ihvertfall ikke kunne fortalt det samtidig som hun fortalte at hun var gravid. Men hun sier at det har vært så vanskelig fordi hun har prøvd å fortrenge det (Hun har vært utsatt for overgrep som barn også). Men hun har vært ærlig med alt, og siden hun forteller alt med såpass fortrolighet og i såpass detalj hva som har sjedd, vil jeg si at dette åpentbart er snakk om et seksuelt overgrep / voldtekt.

 

Min kone har nå hatt en åpen dialog med han om hvordan alt står, og har uttrykt at hun ikke ønsker å ha noe mer med han å gjøre på nåværende tidspunkt. Litt av grunnen til at jeg skriver dette innlegget er for å få ut min frustrasjon og sinne - men mest av alt høre andres synspunkter på hvordan de selv ville taklet denne situasjonen, hva de ville gjort og hvordan de eventuelt ville konfrontert denne personen? Jeg mener selv at denne såkalte vennen har ødelagt vårt vennskap for alltid - både for min og for hennes del.

[Suspendert]

Uansett, dette er din side av saken. Det er din beskrivelse av forholdet, med en klar undertone av affekt.

Men hvis det du har skrevet er alle fakta i saken:

Din kone kan lyve, hun kan ha vært med på hele greia. Eller,

hun snakker sant. I så fall er hun voldtatt = politianmeldelse. Kan jo være at han har flere anmeldelser på seg fra før?

Du bør ikke konfrontere denne mannen før dere har bestemt dere for om saken skal politianmeldes. Hvis ja, bryt all kontakt umiddelbart.

[nomore]

Vanskelig situasjon, men dersom hun faktisk ble voldtatt så bør dere anmelde vedkommende tvert. Ingen kjekk sak å få gravd i av fremmede(politi), men absolutt viktig at dette blir gjort så en unngår at samme person gjør det igjen. Og igjen. Og igjen.

 

Når det gjelder troverdigheten til din kone så vet du dette best selv.

 

Lykke til.

[Prusk]

Ville din kone sagt dette til deg om hun ikke var gravid?

 

Anmelde voldtekt etter 8-9 uker har stort sett lite for seg - gitt at man ikke har andre bevis enn en graviditet. Det er ingenting som tilsier at hun ikke har vært med på dette frivillig for min del.

 

Edit:

Er det voldtekt, så anmelder man det. Åpenbart. Men ikke bli overrasket om saken blir henlagt...

4/5 saker blir henlagt, og om dere ikke har telefonlogger/chatlogg eller annet, så faller nok dette inn i statistiken..

Endret 8. november 2014 av Sovehest

[Nerdrage]

Åpenbart en veldig vanskelig situasjon. Med tanke på graviditeten og tiden det har tatt siden dette skjedde. Hennes ord mot hans og hva du skal gjøre og tro må bli opp til deg. Anbefaler deg å kontakte ekspertise av noe slag som kan hjelpe deg på en mer hensiktsmessig måte enn oss her på forumet.

 

Kan også velge å legge all politisk korrekthet til side og gi fyren en real dose deng...voldtekt eller ikke.

[Pjuuok]

Hun har nok ønsket det, men angrer nok fælt ja. Samvittigheten tok knekken på det, det forklarer jo hvordan hun ikke gjorde motstand.

[Emancipate]

det forklarer jo hvordan hun ikke gjorde motstand.

Ifølge min kone skal hun ha prøvd å stoppe han ved å snakke til han og dytte han unna uten at dette hjalp.

[Aiven]

Vondt å høre. Hva jeg ville ha gjort er umulig å si, siden jeg ikke står i dine sko. Generelt sett mener jeg det beste er å jobbe mot forsoning og tilgivelse, da dette gjør at man kan komme seg videre (ikke det samme som å glemme). Hva føler du selv for å gjøre da?

[Isbilen]

Mye victim blaming i denne tråden.

[Aiven]

Mye victim blaming i denne tråden.

 

Vanlig bivirkning av å være drittsekk.

Endret 8. november 2014 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Jeg var sammen med en dame som i barndommen og ungdommen hadde blitt utsatt for både overgrep og voldtekt og har fått høre ganske mange detaljer og opplevelser om akkurat det.

 

At noen her insinuerer at det kan ha vært samtykket sex er forståelig, men en person som har vært utsatt for dette tidligere kan opptre sånn ovenfor overgriperen, mens det for henne ikke oppleves sånn i det hele tatt. Uansett hva, så har han brutt en linje, men i dette tilfellet så kan det ha vært umulig for han å legge merke til at dette ikke var greit for henne. En som har blitt voldtatt før (evt. overgrep i barndommen) kan til og med virke flørtende ovenfor en overgriper fordi det minimerer skaden. Å stritte i mot vil bare gjøre vondt verre når de innser at dette er et menneske jeg ikke kan overmanne eller stoppe, så derfor kan det komme en reaksjon der hun sender ut signaler om at dette er greit for å slippe å bli tvingt på, men heller få det unna uten for mye styr.

 

Hva dere velger å gjøre videre kan jeg ikke si noe om, men før du eventuelt velger å betvile din kones historie så bør du ha i bakhodet at etter all sansynlighet er hennes historie sann. Og om han konfronteres så kan hans historie være en annen, men også sann, altså at det var samtykket fordi det var slik han opplevde det. Hun kan ha vært slapp og lite delaktig i samleiet, men ikke nødvendigvis uttrykt dette mot han slik som hun påstår. Dette sier jeg fordi jeg mange ganger så hvordan damen jeg var med oppførte seg ovenfor menn hun overhodet ikke ville ha noe med å gjøre. Ofte kunne hun virke som om hun skulle ta de med hjem mens jeg stod å så på, for så i ettertid å fortelle en helt annen historie om hvordan hun prøvde å få de vekk. Alt jeg så var flørting og en god tone og på ingen tidspunkt slo det meg at mennesket hun snakket med faktisk var uønsket selskap. Det ble lettere å oppdage etter hvert, men det tok meg flere år før jeg enkelt kunne legge merke til forskjellen i oppførselen hennes mot mennesker hun faktisk likte, og ikke likte.

Anonymous poster hash: 6ea4b...d9e

[anon12234]

Hørtes merkelig ut.

 

"komme over og slå ihjel litt tid".... man skal ha et VELDIG godt forhold for å akseptere at han kontakter henne og kommer på besøk når du ikke er der. MEGET merkelig at hun godtok forespørselen hans.

 

Du får nå gjøre hva du vil med saken, gå til politiet?

Kan være greit å vente litt med konfrontasjon til man har lagt en plan, så man ikke ødelegger noen videre muligheter etter konfrontasjonen.

Tror jeg ville forsøkt å få han dømt først, så voldtatt han med en kjepp etterpå. Noen kompiser av meg gjorde det med en fyr som voldtok lillesøsteren til han ene, han endte opp i rullestol med utlagt tarm resten av livet.

Endret 9. november 2014 av Henrik2k

[Rudde]

Mye victim blaming i denne tråden.

Victim blaming? Hvem som faktisk er victim i situasjonen er jo helt diffust. Den kan jo dras begge veier, som han som blir falskt beskyldt for en voldtekt som aldri var en voldtekt eller hun som faktisk ble voldtatt.

 

Forresten, det vi faktisk vet 100% er vel at trådstarter kan regnet som et "victim" her iallefall.

Endret 9. november 2014 av Rudde

[KinderLinda Returns]

Jeg ville aldri trodd på henne om jeg var deg. Det at hun ikke gjorde motstand er jo en ting, men jeg tror ikke hun noengang ville fortalt deg det om hun ikke ble gravid. Jeg stemmer også for å gi han en dose deng. Han kommer ikke til å anmelde det, regner jeg med.

[Emancipate]

Dere utviser en skremmende mangel på innsikt i enkel psykologi, og likeledes en skremmende lemfeldighet i omgang med fakta. To stk. tar utgangspunkt i at hun ikke gjorde motstand, når det står klart at hun gjorde motstand i ord, og ved å dytte han vekk.

 

Gjerningspersonen har uansett mest muskler, ellers ville vedkommende ikke prøvd seg. Ydmykelsen, krenkelsen og sviket ved en voldtekt blir ikke noe mindre om man gjør mer motstand, utover "vanlig" verbal og fysisk motstand. Forskjellen ligger bare i at man risikerer å bli røft behandlet tilbake.

 

Hvorfor er det selvsagt at hun skal anmelde det hvis det "virkelig" var voldtekt? Det eneste hun har å "vinne" på en anmeldelse er å vite at folk hvisker i gangene om falske beskyldninger, slik som i denne tråden. Kanskje fyren får 3 måneder. Men en "kjekk og grei" fyr som klarer nok likevel å spre en eim av tvil.

 

@KinderLinda: Hvis det ikke var voldtekt, hvorfor skal mannen denges? Da er det jo kona som burde denges. Eller TS som burde denge seg selv, om kona var utro fordi han ikke hadde nok å tilby selv.

[Isbilen]

 

Mye victim blaming i denne tråden.

Victim blaming? Hvem som faktisk er victim i situasjonen er jo helt diffust. Den kan jo dras begge veier, som han som blir falskt beskyldt for en voldtekt som aldri var en voldtekt eller hun som faktisk ble voldtatt.

 

Forresten, det vi faktisk vet 100% er vel at trådstarter kan regnet som et "victim" her iallefall.

Å anta uten særlig kjennskap til saken at en kvinne som sier hun har blitt voldtatt, lyver, eller å anklage henne for ikke ha gjort nok motstand, det er victim blaming. Misogynistisk søppeltankegods vi enda må slite med. Det er helt vilt at de fleste som velger å si noe i denne tråden prøver å få trådstarter til å tvile på sin kone, og vi skriver 2014 i et land som er kåret til verdens beste.

[Rudde]

 

 

Mye victim blaming i denne tråden.

Victim blaming? Hvem som faktisk er victim i situasjonen er jo helt diffust. Den kan jo dras begge veier, som han som blir falskt beskyldt for en voldtekt som aldri var en voldtekt eller hun som faktisk ble voldtatt.

 

Forresten, det vi faktisk vet 100% er vel at trådstarter kan regnet som et "victim" her iallefall.

 

Å anta uten særlig kjennskap til saken at en kvinne som sier hun har blitt voldtatt, lyver, eller å anklage henne for ikke ha gjort nok motstand, det er victim blaming. Misogynistisk søppeltankegods vi enda må slite med. Det er helt vilt at de fleste som velger å si noe i denne tråden prøver å få trådstarter til å tvile på sin kone, og vi skriver 2014 i et land som er kåret til verdens beste.

 

Det er ikke derfor jeg antar det. Jeg antar det på grunn av hvordan situasjonens helhet er presentert. For det første gikk hun ikke til myndigheten med en gang. Greit nok hvis du ikke får noe ut av det, men så sa du det ikke til ektemannen din! Som er god venn og OMGÅS personen som gjorde det mot henne? Syns du ikke det er litt urealistisk og akseptere at ektemannen din er bestevenn med voldtekstmannen din? Og uansett la oss også si at det var tilfellet, tror du ikke trådstarter som bor med vedkommende ville merket noe? Utover det vanlige? Trenger ikke nødvendigvis å være åpenbart, men man vil vel muligens merke at noe er annerledes og ikke som det skal. Problemer med intimitet eller noe lignende, sammenbrudd, gudene vet.

 

Ja folk i tråden prøver å få han til å tvile på historien kona hans har presentert fordi det er ikke slik de ser situasjonen utifra hvordan trådstarter har skrevet det. De er i en situasjon hvor de kan analysere situasjonen uten relasjoner til involverte parter, og de ønsker vel ikke at trådstarter skal gjøre noe galt da voldtekt er en ekstremt drøy beskyldning.

[Isbilen]

Har du selv blitt voldtatt noen gang? Jeg tar en bråsjans på at du ikke har det, og ikke har noe erfaringsgrunnlag for å snakke om hvordan det føles underveis og i ettertid. Om det motsatte skulle være tilfelle, er du fortsatt ikke henne.

Tror du kanskje ikke dama selv har slitt med disse tankene, og brukt lang tid på å bestemme seg for det beste av to onder? For som de fleste her beviser: å stå frem som voldtektsoffer er neimen ingen spøk.

[Rudde]

Har du selv blitt voldtatt noen gang? Jeg tar en bråsjans på at du ikke har det, og ikke har noe erfaringsgrunnlag for å snakke om hvordan det føles underveis og i ettertid. Om det motsatte skulle være tilfelle, er du fortsatt ikke henne.

Tror du kanskje ikke dama selv har slitt med disse tankene, og brukt lang tid på å bestemme seg for det beste av to onder? For som de fleste her beviser: å stå frem som voldtektsoffer er neimen ingen spøk.

Nei, det har jeg ikke. Har du? Tror du alle psykologer har måtte gjennomgå traumatiserede psykologiske opplevelser for å klare å tolke de? Før du spør, jeg er ikke psykolog.

 

Jeg skjønner ikke hva problemet ditt er med hva vi sier i tråden, "offeret" her er ikke involvert i diskusjonen og påvirkes ikke av hva vi sier.

[Emancipate]

Tror du alle psykologer har måtte gjennomgå traumatiserede psykologiske opplevelser for å klare å tolke de?

Nei, men de har studert i mange år.