Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

(#1) Hvilke lover og restriksjoner for arbeidstageren? Ville ikke disse vært naturlig å ta med i en arbeidskontrakt i en liberalstat?

Noen av dem vil være naturlig å ta med i en arbeidskontrakt, andre ikke, spesielt ikke de som legger begrensinger på (#2) 3. part som ikke er del av arbeidskontrakten.

 

 

#1 Hvilke?

#2 Hvilke?

Lenke til kommentar

 

 

 

 

(#1) Hvilke lover og restriksjoner for arbeidstageren? Ville ikke disse vært naturlig å ta med i en arbeidskontrakt i en liberalstat?

Noen av dem vil være naturlig å ta med i en arbeidskontrakt, andre ikke, spesielt ikke de som legger begrensinger på (#2) 3. part som ikke er del av arbeidskontrakten.

#1 Hvilke?

#2 Hvilke?

#1 Lønn og arbeidstid til arbeideren som signerer

#2 Lønn og arbeidstid til alle andre arbeidere

Lenke til kommentar

Hvilke lover og restriksjoner for arbeidstageren? Ville ikke disse vært naturlig å ta med i en arbeidskontrakt i en liberalstat?

 

Nå tenkte jeg på lover generelt. Ikke bare de som regulerer arbeidsforholdet. I en ikke-liberalistisk "ultra-kapitalistisk" stat har man fortsatt lover som dikterer samfunnsmoral med mere, det er bare markedet som slippes mer eller mindre fritt.

 

Slik jeg forstår det etter litt mer googling er ultrakapitalister ofte politisk konsevative, og formålet med deres kapitalisme er ikke politisk frihet, men å samle makt. Russiske oligarker vil være et typisk eksempel. En sterk stat er helt greit så lenge den er på deres side.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Miljøproblemer er universelle, og lar seg ikke løse individuelt. Mange liberalister, også i mitt parti, møter problemer der.

 

Men når det gjelder fotgjengeren er jeg uenig. Ja, han mister trygghet om han omgis av biler, men ikke frihet. Han kan når som helst spasere ut i veien, han må bare innse at konsekvensene er fatale.

 

Da nærmer du deg fort samme argumentasjon som totalitære regimer bruker om ytringsfrihet: Du må bare si hva du vil bare du innser at du blir drept.

Trygghet og frihet er ofte to sider av samme sak. Hvis jeg ikke føler meg trygg på gata, så har jeg implisitt ikke frihet til å gå på gata.

Noen ganger må man ofre frihet for trygghet andre ganger går det andre veien. Ved å begrense biler til veien, så mister de frihet, men fotgjengere får økt frihet og trygghet alle andre plasser enn i veien. Det er et kompromiss de fleste kan enes om. Hadde det bare vært så enkelt alltid ...

 

 

 

Men målet er ikke at alle skal bli fornøyde. Det er at alle skal være frie. Så kan man diskutere om det er et godt mål. Men alternativet er den gamle "Om ikke alle kan være like fornøyde/frie/trygge, så er det bedre at alle er like misfornøyde/ufrie/utrygge".

 

Jeg tror ikke man kan være fri uten å være trygg. Se f.eks. Maslows behovspyramide. Derfor har jeg mer sansen for at noen mister deler av sin frihet om det fører til at alle blir tryggere. Eksempelvis fengselsstraff for kriminelle, forbud mot skytevåpen på gata og fartsgrenser på veien.

(Man har f.eks. ikke reell ytringsfrihet om man frykter konsekvensene av å ytre seg, selv om friheten er der.)

 

 

 

Sosiopater og psykopater utnytter vel de svake i dag også. At de - om de blir tatt - straffes for det i ettertid er en annen sak. Nå er ikke jeg anarkist, men tilhenger av Kardemommeloven. "Du skal ikke plage andre". Og dermed er psykopaten på gyngende grunn hos meg også.

 

Da er vi enige. (Selv om man kan, noe flåsete, hevde at Kardemommeloven er den mest totalitære av alle. Det plager meg at noen motsier meg=> ingen får motsi meg)

 

 

 

Det må du fortelle. Hvordan muliggjør teknologien kommunisme?

 

Geir :)

Når data- og robotteknologien kommer noen hakk videre vil det være mulig å helautomatisere all produksjon, hovedsaklig mat og andre nødvendigheter.

Medisin kan også automatiseres i stor grad. (Noen tror at all medisin kan erstattes av nanoroboter og lignende.)

Dermed eliminerer man nødvendigheten av nesten alle jobber. Videre kan man derfor innføre kommunisme eller pseudokommunisme.

Ved ordinær kommunisme styrer staten all produksjon med de svakheter det medfører, ref. Skatteflyktning sitt innlegg.

Ved en pseudovariant kan man innføre "borgerlønn" der alle får nok til å kjøpe nødvendigheter som mat, klær medisin osv + litt ekstra. Alle må forberede seg for arbeid om de har reell mulighet, men arbeidet er stort sett begrenset til småting.

Det blir på mange måter en slags mellomting mellom liberalisme og sosialisme/kommunisme, men der tryggheten vektes høyere enn friheten i en del tilfeller. Og staten/folket skal eie produksjonsmidlene.

Teknologien kan nå det punktet der vi aldri trenger å jobbe og da er kommunisme en helt grei ideologi i praksis også. Dog tviler jeg på at dette skjer i min levetid.

Lenke til kommentar

 

Uansett så tror jeg at det ville vært flertall for en slik lov du vil ha, i et liberalistisk samfunn (med liberalistisk rettsstat).

Så det er flertallet som bestemmer hvilke lover vi skal ha? Jeg var ikke klar over at flertallet hadde slik makt i en liberalistisk rettsstat.

 

Flertallet velger en president.

Denne presidenten kan prøve ulike lovforslag for høyesterett.

Dersom den ikke strider mot selve grunnloven, så kan den bli innført.

Grunnloven skal beskytte folks friheter (negative rettigheter), og liv.

 

 

Dersom det var private polititjenester som var der, og alt fungerte bedre enn i dag. Så hadde jeg ville foretrukket det ja. Men jeg tørr ikke gå like langt som Skattelfyktning, og jeg klarer ikke argumentere like godt som han gjør på dette heller.

Du kan jo bare bruke de samme gamle argumentene du har gjort hele tiden. Folk vil ha politi, derfor betaler folk for politi. Siden det er konkurranse mellom polititjenester, vil det fungere bedre enn i dag. Eller stoler du ikke på dine egne argumenter?

 

Jo, det er logisk det du sier. Men jeg vil ha en sentral myndighet, og samme lover for hele landet. Samme rettighetene osv. Et politivesen.

 

Jeg har rett og slett ikke tenkt grundig igjennom hvordan et konkurranseutsatt politi vil fungere. Er bare litt skeptisk. Finnes det ingen gode argumenter mot å ha dette offentlig, mener du? Man tenker jo stort sett ikke på politi, når man tenker på konkurranse om å tilby best mulig varer og tjenester. Men du har vel rett: Politiet utfører også tjenester. Men de praktiserer jo lovene som staten har vedtatt. Jeg er skeptisk fordi de er myndighetene. De skal utøve makt. De skal arrestere og sette i fengsel, osv. ... For å si det rett ut som det er: Jeg har ikke tenkt tanken på å privatisere dette. Og ser ikke for meg dette. Som sagt klarer jeg ikke argumentere noe godt for det. I alle fall ikke enda. Derfor holder jeg meg til det jeg kan forsvare og føler er en mer «ryddig» samfunnsform.

 

 

Det er deres egen skyld at de valgte å begynne å drikke, og om de fortsetter å drikke på eget intiativ - uten hjelp fra andre er det ingen andre enn dem som kan stilles ansvarlig for dem. Problemet her er at personene rundt dem, når de ser at denne personen har fått nok alkohol, ikke AKTIVT skal hjelpe dem å skaffe mer alkohol. Du ser denne tydlige forskjellen her? Aktiv dødshjelp uten samtykke fra den som ønsker å dø mener jeg bør være ulovlig.

Skal det være straffbart å ha utilstrekkelig kunnskap og erfaring til å vurdere når hver enkelt person har fått nok alkohol?

 

Nei... :)

Det du siterte her var det ikke jeg som skrev.

Jeg ble usikker nå, hehe. Men så tilbake.

 

Det du siterte her, er skrevet i dette innlegget av Mos Def:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1583917&p=22270921

 

 

Og et som direkte besvarer ditt spørsmål:

«Ettersom barn ikke er selvstendige, har de ikke anledning til å handle eller inngå avtaler av «voksen» art, som seksuelle forhold, kjøp av rusmidler og så videre. […]»

Hva er det som gjør at sex og rus er av «voksen» art? Hva betyr det at noe er av «voksen» art?

 

Litt usikker på hva jeg skal svare her.

Det er noe voksne driver med, men som ikke er naturlig for barn å drive med.

Noe som barn ikke burde få gjøre, og voksne ikke med barn.

Er ikke dette litt opplagt? Lurer litt på bakgrunnen til spørsmålet.

Man har avdekket tusenvis av overgrepssaker. Barn burde ikke ha rett til å bestemme om de skal ha sex med voksne, rent juridisk. Det enkleste og beste er en enkel lov som sier at det er ulovlig med sex med barn. Barn som har dette kan lide psykisk for dette resten av livet. Selv om dette var en frivillig ting, så vil det i mange tilfeller ødelegge barnet... Nå er det jo slik at overgripere ofte lokker barna, osv... Ikke bra overhodet. :(

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan man derimot være trygg uten å være fri?

Mao kan en slave være trygg?

 

Det blir et filosofisk spørsmål og hvor man setter grensen for frihet har alt å si. Diskusjonen om fri vilje i seg selv burde kanskje nevnes. Likevel: Vi er alle slaver av våre behov og følgelig er vi ikke frie. Vi er heller aldri trygge fordi vi ikke kan garantere for at alle våre nødvendigste behov på ethvert tidspunkt er møtt. I så måte er ikke en slave trygg.

Dersom slaveeieren vil slaven sin vel, så er kanskje slaven tryggere enn i frihet, spesielt om slaveeieren har større tilgang på ressurser enn alle andre. Men da vil jo alle frie som ikke har det så bra frivillig legge seg under slaveeieren og man kan diskutere hvorvidt de var frie i utgangspunktet.

I USA så er forventet levealder høyere på "death row" enn i ghettoen. Så der er man tryggere om man er "slave."

Mange mennesker i den 3. verden ville nok hatt det bedre som slaver under en (vest)europeer enn de har det der de bor nå.

Husdyr, spesielt kjeledyr, har det bedre som slaver enn de har det ute i det fri, så hvorfor skulle ikke det gjelde for (noen) mennesker?

Det beste svaret jeg kan gi deg er at ingen er fullstendig trygg og ingen er fullstendig fri. Man må balansere det på en eller annen måte.

Lenke til kommentar

 

 

 

(#1) Hvilke lover og restriksjoner for arbeidstageren? Ville ikke disse vært naturlig å ta med i en arbeidskontrakt i en liberalstat?

Noen av dem vil være naturlig å ta med i en arbeidskontrakt, andre ikke, spesielt ikke de som legger begrensinger på (#2) 3. part som ikke er del av arbeidskontrakten.

#1 Hvilke?

#2 Hvilke?

#1 Lønn og arbeidstid til arbeideren som signerer

#2 Lønn og arbeidstid til alle andre arbeidere

 

 

Litt vanskelig å forstå deg. Er lov om minstelønn og maksarbeidstid noe som er en naturlig ting i ultakapitalistisk stat? Eller er det noe annet du tenker på, i tilfelle hva?

 

 

 

 

 

Hvilke lover og restriksjoner for arbeidstageren? Ville ikke disse vært naturlig å ta med i en arbeidskontrakt i en liberalstat?

 

Nå tenkte jeg på lover generelt. Ikke bare de som regulerer arbeidsforholdet. I en ikke-liberalistisk "ultra-kapitalistisk" stat har man fortsatt lover som dikterer samfunnsmoral med mere, det er bare markedet som slippes mer eller mindre fritt.

 

Slik jeg forstår det etter litt mer googling er ultrakapitalister ofte politisk konsevative, og formålet med deres kapitalisme er ikke politisk frihet, men å samle makt. Russiske oligarker vil være et typisk eksempel. En sterk stat er helt greit så lenge den er på deres side.

 

Geir :)

 

 

Så i begge tilfeller må man regne med at arbeidstakerne alt vesentlig er den svake part?

Lenke til kommentar

Flertallet velger en president.

Denne presidenten kan prøve ulike lovforslag for høyesterett.

Dersom den ikke strider mot selve grunnloven, så kan den bli innført.

Grunnloven skal beskytte folks friheter (negative rettigheter), og liv.

Hvilke frihetsberøvelser tillater grunnloven din, og hvilke forbyr den? Er det bestemt på forhånd, eller er det åpent for tolkning?

 

Det du siterte her var det ikke jeg som skrev.

Jeg ble usikker nå, hehe. Men så tilbake.

Beklager, det har gått litt fort her. Du har helt rett.

 

Litt usikker på hva jeg skal svare her.

Det er noe voksne driver med, men som ikke er naturlig for barn å drive med.

Er det unaturlig for barn/ungdom å ha sex? Er det unaturlig for barn/ungdom å bruke rusmidler?

 

Noe som barn ikke burde få gjøre, og voksne ikke med barn.

Forklar gjerne hvorfor du mener barn ikke burde gjøre slikt.

 

Er ikke dette litt opplagt? Lurer litt på bakgrunnen til spørsmålet.

Det er ikke opplagt for meg hvorfor seksuelle forhold og kjøp av rusmidler skal defineres som avtaler av «voksen» art. Den eneste grunnen jeg kan finne, er at det blir enklere å argumentere for aldersgrenser på sex og rusmidler.

Lenke til kommentar

Da nærmer du deg fort samme argumentasjon som totalitære regimer bruker om ytringsfrihet: Du må bare si hva du vil bare du innser at du blir drept. Trygghet og frihet er ofte to sider av samme sak. Hvis jeg ikke føler meg trygg på gata, så har jeg implisitt ikke frihet til å gå på gata.

 

Nja, og nei. I et totalitært regime har myndighetene rett til å drepe deg for dine ytringer. I et liberalistisk samfunn har ingen det. Kan det allikevel skje? Ja, det kan det, men gjerningsmannen er da en skurk. Og ja, skurker vil det liberalistiske samfunnet desverre også ha. Derfor vil det liberalistiske samfunnet også trenge justis.

 

Og det er helt rett: Du har ikke frihet til å gå i gata uten å bli drept. Akkurat på samme måte som du ikke har frihet til å klatre i bratte fjell uten konsekvenser, eller drikke deg sanseløs uten leverskader. Men det er ingen som stopper deg fra å klatre. Derimot kan det være noen som nekter deg å gå i gata, fordi du setter andre i fare med det. Og det kan være noen som setter deg i fyllearresten dersom du plager andre i fylla.

 

Noen ganger må man ofre frihet for trygghet andre ganger går det andre veien. Ved å begrense biler til veien, så mister de frihet, men fotgjengere får økt frihet og trygghet alle andre plasser enn i veien. Det er et kompromiss de fleste kan enes om. Hadde det bare vært så enkelt alltid ...

 

 

Ja. Å gi veien til bilistene og fortauet til fortgjengerne er fornuftig. Så fornuftig at man ikke trenger å la staten bestemme det. Man kan enkelt la dette ordne seg selv. Så vil aktører i dette feltet selvsagt legge seg på fornuften de også. En fotgjenger som går på motorveien får neppe erstatning av sitt forsikringsselskap. En bilist som kjører på fortauet plager andre. Ingen av dem får omgivelsenes ubetingede sympati. Tvert om, folk vil lære sine barn, som de gjør idag, at de ikke skal gå i gata. Barn flest lærer at ting er dumt lenge før de lærer at det er forbudt.

 

Jeg tror ikke man kan være fri uten å være trygg. Se f.eks. Maslows behovspyramide. Derfor har jeg mer sansen for at noen mister deler av sin frihet om det fører til at alle blir tryggere. Eksempelvis fengselsstraff for kriminelle, forbud mot skytevåpen på gata og fartsgrenser på veien.

 

 

Kriminalitet skal straffes, også i det liberalistiske samfunnet. Da plager du andre, og det skal ha konsekvenser. Men hva om jeg trenger et skytevåpen for å føle meg trygg? Nå er jeg så heldig at jeg bor i et land hvor det sjelden er tilfelle, men det er ikke nødvendigvis fordi politikerne har bestemt at vi ikke får lov.

 

Liberalismen er ikke i mot fartsgrenser, det er FrP/Stutum-politikk. Derimot mener man at veiens eier må kunne bestemme disse fartsgrensene ut fra veiens standard. Og selv om fartsgrensen er høy (eller mangler helt, som på noen få strekninger av Autobahn) så har man ikke lov å plage andre, så hensynsløs og uforsvarlig kjøring kan fortsatt straffes.

 

Man har f.eks. ikke reell ytringsfrihet om man frykter konsekvensene av å ytre seg, selv om friheten er der.

 

 

Ingen samfunnsystemer kan garantere at ytringer er uten konsekvenser.

 

Da er vi enige. (Selv om man kan, noe flåsete, hevde at Kardemommeloven er den mest totalitære av alle. Det plager meg at noen motsier meg=> ingen får motsi meg)

 

 

Ja, vi er opplagt avhengig av hvordan vi tolker "plager". Og hva som ikke er en plage. Et bedre ord er kanskje skade, men det gir samme definisjonsproblematikken. Derfor må loven utdypes en smule.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Flertallet velger en president.

Denne presidenten kan prøve ulike lovforslag for høyesterett.

Dersom den ikke strider mot selve grunnloven, så kan den bli innført.

Grunnloven skal beskytte folks friheter (negative rettigheter), og liv.

 

Det høres jo litt ut som dagens system, det, bare at man bytter ut Stortinget med en president. Hvem skal vedta "selve grunnloven"?

 

Litt usikker på hva jeg skal svare her.

Det er noe voksne driver med, men som ikke er naturlig for barn å drive med.

Noe som barn ikke burde få gjøre, og voksne ikke med barn.

Er ikke dette litt opplagt? Lurer litt på bakgrunnen til spørsmålet.

 

Hvor gammelt er et barn før det er "naturlig" at de har sex? Holder det at de er kjønnsmodne? Hvorfor er det da ikke naturlig?

At voksne ikke bør få ha sex med barn skyldes at barn (igjen: hvor lenge) mangler nødvendig samtykkekompetanse overfor en voksen. Man blir kjønnsmoden lenge før man blir intelektuelt moden. Men hvorfor skal ikke to barn kunne ha det med hverandre?

 

Man har avdekket tusenvis av overgrepssaker. Barn burde ikke ha rett til å bestemme om de skal ha sex med voksne, rent juridisk. Det enkleste og beste er en enkel lov som sier at det er ulovlig med sex med barn. Barn som har dette kan lide psykisk for dette resten av livet. Selv om dette var en frivillig ting, så vil det i mange tilfeller ødelegge barnet... Nå er det jo slik at overgripere ofte lokker barna, osv... Ikke bra overhodet. :(

 

 

Det "enkleste og beste" kan vel også brukes som argument for mange slags lover som skal beskytte oss mot oss selv? Her er jo begrunnelsen delvis moralsk, er den ikke? Skal lovverket bestemme hva som er "bra" for oss?

 

Jeg er ikke uenig i at barn skal beskyttes mot overgrep fra voksne, bare lurer litt på begrunnelsen.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

 

Så i begge tilfeller må man regne med at arbeidstakerne alt vesentlig er den svake part?

 

Tja. Ikke nødvendigvis. Arbeiderne vil ha full rett til å organisere seg, forbrukere har full rett til å boikotte. Men ja, vi får en frihet som må holdes vedlike av folket selv. De har ikke politikerne og lovene som sovepute.

 

Geir :)

 

 

Nektes organisering kan vel taes med i kontrakt i begge tilfeller. (I en ultra-kapitalistisk stat ville en slikt lovrett falle unatulig. Er selvfølgelig fortsatt vag med definisjonen av ultra-kapitalisme.)

 

 

Hva er friheten i en liberalistisk stat verdt om man lever på eksistensminimum og fremtidsutsikten er null. Er ikke frihet veldig knyttet til økonomisk frihet?

Lenke til kommentar

 

 

Så i begge tilfeller må man regne med at arbeidstakerne alt vesentlig er den svake part?

 

Tja. Ikke nødvendigvis. Arbeiderne vil ha full rett til å organisere seg, forbrukere har full rett til å boikotte. Men ja, vi får en frihet som må holdes vedlike av folket selv. De har ikke politikerne og lovene som sovepute.

 

Geir :)

 

 

Nektes organisering kan vel taes med i kontrakt i begge tilfeller. (I en ultra-kapitalistisk stat ville en slikt lovrett falle unatulig. Er selvfølgelig fortsatt vag med definisjonen av ultra-kapitalisme.)

 

 

Hvis det er lov å nekte arbeidstagerne å organisere seg gjennom kontraktene, vil retten til å organisere seg bli meningsløs. Det er ingen grunn til at arbeidsgiverne ikke skulle samarbeide om å konsekvent inkludere en slik klausul.

Lenke til kommentar

 

 

 

Så i begge tilfeller må man regne med at arbeidstakerne alt vesentlig er den svake part?

 

Tja. Ikke nødvendigvis. Arbeiderne vil ha full rett til å organisere seg, forbrukere har full rett til å boikotte. Men ja, vi får en frihet som må holdes vedlike av folket selv. De har ikke politikerne og lovene som sovepute.

 

Geir :)

 

 

Nektes organisering kan vel taes med i kontrakt i begge tilfeller. (I en ultra-kapitalistisk stat ville en slikt lovrett falle unatulig. Er selvfølgelig fortsatt vag med definisjonen av ultra-kapitalisme.)

 

 

Hvis det er lov å nekte arbeidstagerne å organisere seg gjennom kontraktene, vil retten til å organisere seg bli meningsløs. Det er ingen grunn til at arbeidsgiverne ikke skulle samarbeide om å konsekvent inkludere en slik klausul.

 

Så sett fra menigmann er det egentlig ikke noe stort skille mellom en liberalistisk stat og en ultra-kapitalistisk. Man blir underlagt samme forhold fra lov eller fra kontrakt.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Så i begge tilfeller må man regne med at arbeidstakerne alt vesentlig er den svake part?

 

Tja. Ikke nødvendigvis. Arbeiderne vil ha full rett til å organisere seg, forbrukere har full rett til å boikotte. Men ja, vi får en frihet som må holdes vedlike av folket selv. De har ikke politikerne og lovene som sovepute.

 

Geir :)

 

 

Nektes organisering kan vel taes med i kontrakt i begge tilfeller. (I en ultra-kapitalistisk stat ville en slikt lovrett falle unatulig. Er selvfølgelig fortsatt vag med definisjonen av ultra-kapitalisme.)

 

 

Hvis det er lov å nekte arbeidstagerne å organisere seg gjennom kontraktene, vil retten til å organisere seg bli meningsløs. Det er ingen grunn til at arbeidsgiverne ikke skulle samarbeide om å konsekvent inkludere en slik klausul.

 

Så sett fra menigmann er det egentlig ikke noe stort skille mellom en liberalistisk stat og en ultra-kapitalistisk. Man blir underlagt samme forhold fra lov eller fra kontrakt.

 

En ultra-kapitalistisk stat ER en liberalistisk stat - begge deler går ut på privat eiendomsrett, som i bunn og grunn er uforenelig med en stat

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...