Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hvordan takler du angsten?


Laserbeam

Anbefalte innlegg

Del gjerne erfaringer om hvordan du takler en angsttriggende situasjon.

 

Del gjerne også tanker du har rundt angst, kanskje til og med når du har angst.

 

------------

 

Modum Bad har skrevet litt om angst:

 

Hvordan mestre angst?

 

Unngå

Vi kan trene oss i å bli flinke til å unngå det vi overreagerer på. Dette er den vanligste måten å forhindre falsk alarm og kan være svært effektiv dersom det er mulig å unngå det som vekker frykt.

 

Dempe

Om unngåelse slår feil, kan vi trene oss i å bli flinke til å dempe signalene ved falske alarmer. Dette kan gjøres ved å forsøke å roe ned pust, ta kontroll over tanker og følelser, distrahere oss eller ved å dempe mpe kroppens beredskap med bruk av beroligende eller angstdempende medikamenter. Dette kan være svært effektivt hvis det fungerer.

 

Overvinne

En motsatt strategi av å unngå eller dempe angst er å forsøke å avlære angstreaksjonen. Kognitiv og metakognitiv terapi for angst har som mål å gjøre nettopp dette. Dette foregår i hovedsak ved å finne ut hva som utløser falsk alarm, å frivillig utløse alarmer og samtidig endre tanke- og handlingsmønster. Dette er ikke ulikt det å trene på å bruke en sykkel igjen etter at man har falt av og slått seg kraftig.

 

http://www.modum-bad.no/terapimodeller

 

------------

 

Hvordan behandler man angst?

 

Min erfaring er at den mest effektive måten er kognitiv terapi i kombinasjon med eksponeringsterapi.

 

Noen lenker:

 

http://www.modum-bad.no/terapimodeller

http://m.kognitiv.no/kognitiv_terapi/cms/32

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg for min del får bare full kontroll ned til den minste detalj. Hvor mange det er, hvor mange som prater, hvor folk går osv osv. Jeg klarer fint stå på kjøpesenteret og registrere at 18 personer prater. Tonefall, blikk og kroppsholdning som indikerer om de prater om meg eller ikke.

eksopneringsterapi er veldig effektivt men her skal en være varsom og ikke gå for fort frem.

 

En annen ting er å bevisst distrahere seg selv. Fungerer ikke på meg men, se seg ut en ting der du er, gjerne en enkel ting som et bilde. Beskriv bildet tydelig for deg selv.

Bildet har en ramme rundt seg. Rammen er sort med skarpe kanter. Den er rektangulær. Bilde er et fotografi. Fotografiet er grått og hvitt. Det er...

 

En kan gjerne snakke lavt til seg selv også. Meningen er å bli så distrahert at den værste toppen av angsten kanskje går litt ned. Eller om en er tidlig ute og begynner å få angst.

Lenke til kommentar

 

 

Hvordan behandler man angst?

 

Min erfaring er at den mest effektive måten er kognitiv terapi i kombinasjon med eksponeringsterapi.

 

Noen lenker:

 

http://www.modum-bad.no/terapimodeller

http://m.kognitiv.no/kognitiv_terapi/cms/32

Eksponeringstrening er ofte det som fungerer best. Det verste man kan er og sette seg ned og la psykiateren behandle deg. Da blir det medisiner og svært lite annet.

Lenke til kommentar

For min del når jeg kjenner et angst anfall er på vei, så spenner jeg på meg skoene, tar telefon med full musikk på ørene lenke på bikkja å bare går det av meg omså det er natt eller dag. Panikk anfallene er litt værre med å da bruker jeg Exanor for å få roet ned, for da tror jeg ikke 10 ville hester hadde klart å dra meg med ut. Så angstanfallene er nogenlunde under kontroll her nå, men sliter enda med å overvinne panikk angsten for da klarer jeg ikke tenke klart i det hele tatt.

Lenke til kommentar

Musikk på ørene er alltid lurt, eller så prøver jeg å le litt for meg selv, smile av hele situasjonen og tenke at herregud prøve å tenke motiverende tanker som at jeg skal dø en dag uansett. Eller så har noen "øvelser" der jeg rett og slett later som jeg er helt alene og at alle jeg ser rundt meg egentlig ikke eksisterer.



Anonymous poster hash: f77c3...3a2
Lenke til kommentar

En annen ting er å bevisst distrahere seg selv. Fungerer ikke på meg men, se seg ut en ting der du er, gjerne en enkel ting som et bilde. Beskriv bildet tydelig for deg selv.

Bildet har en ramme rundt seg. Rammen er sort med skarpe kanter. Den er rektangulær. Bilde er et fotografi. Fotografiet er grått og hvitt. Det er...

Det brukte jeg ofte å gjøre når jeg var yngre og angsten var på det værste, for meg var det en ganske grei midlertidig løsning.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Jeg har selv angst når jeg er i store folkemengder. Tør ikke se folk i ansiktet, så prøver for alt jeg kan å fokusere rett fram, og ikke på menneskene som går forbi. Det er min måte å takle den biten av min sosiale angst.

 

Jeg kommer ofte i situasjoner hvor angsten tar overhånd, men da prøver jeg å holde meg så rolig som overhode mulig, og prøver som oftest å tenke på noe annet.

 

Går nå på antidepressive Cipralex. Kan anbefale å prøve dette medikamentet dersom en har vanskeligheter med depresjon og angst. Har ikke begynt å fungere helt for meg, da det tar rundt 1-2 uker før det begynner, men jeg føler at jeg har mindre å tenke på når jeg tar det. Altså verd å prøve!

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg har lært meg til å stole på det som av buddhister kalles "awareness" - det vil si at hver gang jeg føler at jeg er på tur til å bli overveldet av tanker og følelser, så vender jeg oppmerksomheten inn til ett fast og stabilt punkt hvor intet beveger seg - nemlig kroppens inn og utpust. Holder oppmerksomheten festet til den enkle prosessen, og oppnår "stillhet/fred" i løpet av veldig kort tid.

 

Det krever litt øvelse, og ikke minst det at man stoler på dette "stille stedet" - men avkastningen er at når man ser at dette virker hver gang, så blir prosessen stadig mer effektiv, og ofte tar det bare noen sekunder med fokusering, før man merker at frykten bare fordufter uten å sette spor i det hele tatt.

 

Fikk bruk for teknikken her forleden, fordi huset mitt begynte å brenne - masse oppstyr med brann/ambulanse og politi, men som sagt ved å benytte teknikken, roet kaoset innvendig seg ned til ett så lavt nivå, at selv ambulansefolka tvilte, tror jeg - de sjekket meg flere ganger, og ville helst ha meg med for en grundigere sjekk, men til slutt aksepterte de at denne husbrannen, var bare en husbrann, og ikke verdens undergang.

 

Ha en fin dag :)

Lenke til kommentar

Angst er noe jeg oppfatter som ett merkelig fenomen, mest sannsynlig fordi jeg aldri har hatt det selv.

Jeg har opplevd mennesker med angst på nærthold via arbeid og kan si at det mildt sagt var urovekkende nok. Jeg har også en del tidligere kollegaer som sliter med angst, det å kjøre bil er blant annet ett enormt problem for deres sin del. Men på en måte kan jeg forstå akkurat den.

 

Jeg ser på meg selv som ett enkelt menneske, jeg står opp hver dag, gjør mine daglige gjøremål og sysler med ting jeg liker før jeg når jeg finner det forgodt går å legger meg. I løpet av en dag kan det være å tale i forsamlinger, spille golf, klatre litt i fjellet eller spille playstation.

 

Jeg tar med andre ord ikke meg selv så veldig høytidelig i det daglige liv, av den grunn så stresser ikke jeg med hva andre tenker om meg og hva jeg gjør, om folk har en formening om meg om det er positivt eller negativt spiller for meg del ikke en stor rolle. Dersom dem har noe konstruktivt å komme med tar jeg det til meg dersom jeg finner en nytte av det. Så konseptet med at folk bekymrer seg for hva andre tenker om deg har jeg vanskelig for å se som ett stressobjekt.

 

 

Jeg trodde også at Modum Bad var leverandør av baderomsinnredning.

Endret av Priim
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Angst er noe jeg oppfatter som ett merkelig fenomen, mest sannsynlig fordi jeg aldri har hatt det selv.

 

Jo, jeg tipper du har hatt angst mange ganger, sikkert like mange ganger som det er normalt for ett helt vanlig sansende menneske å oppleve gjennom et vanlig liv. Men det kan jo hende at du ikke får med deg at den følelsen du har, faktisk er angst, og at du tror eller mener det er noe annet.

 

Jeg har sett angsten din flere ganger her på forumet ;) Kanskje angsten din er "angst for å innrømme angst" .. :)

Lenke til kommentar

 

Angst er noe jeg oppfatter som ett merkelig fenomen, mest sannsynlig fordi jeg aldri har hatt det selv.

 

Jo, jeg tipper du har hatt angst mange ganger, sikkert like mange ganger som det er normalt for ett helt vanlig sansende menneske å oppleve gjennom et vanlig liv. Men det kan jo hende at du ikke får med deg at den følelsen du har, faktisk er angst, og at du tror eller mener det er noe annet.

 

Jeg har sett angsten din flere ganger her på forumet ;) Kanskje angsten din er "angst for å innrømme angst" .. :)

 

 

Jeg distanserer meg selv ganske bra følelsesmessig, tror jeg vertfall selv. Så det kan være jeg har hatt tilfeller av angst som jeg ikke selv registrerer, det skal jeg selvfølgelig ikke stille noen garanti for :-)

 

Det er vell også mye hva man legger i ordet angst. For meg er angst noe som fysisk eller psykisk begrenser deg eller skaper hinder for vanlig funksjon. Bekymringer har jo naturligvis jeg også, livet er langt i fra en dans på roser :-) Men forumangst tror jeg ikke jeg har blitt rammet av utenom litt lettere frustrasjon som jeg av og til lar gå innover meg :-)

Lenke til kommentar

Selv så har jeg skrevet en kriseplan i samarbeid med helsepersonell. Jeg har delt angsten inn i forskjellige "nivåer" (fra 1-10).

 

Jeg har blitt veldig bevisst på hvilket nivå angsten ligger på til en hver tid. Angsten ligger på konstant nivå 1.

 

Et lite utdrag fra de forskjellige angstnivåene jeg har skrevet opp:

 

  1. Føler meg nervøs og ukonsentrert
  2. Indre uro og flakkende blikk
  3. Små skjelvinger
  4. Hjertebank
  5. Skjelvinger

Hvis angsten f.eks er på nivå 5, så kan jeg ha symptomene fra den eller også symptomene fra de tidligere nivåene.

 

Jeg har også en tiltaksliste (hvis f.eks punkt 1 ikke har en virkning, så fortsetter jeg til neste punkt, osv):

 

  1. Når angsten min er på nivå 2, trekker jeg meg ut av situasjonen
  2. Avlede meg selv, følge egen liste jeg har satt opp
  3. Be om samtale for å avlede angsten, samtale om hverdagslige ting
  4. Angstdempende medisin

 

Avledning:

  • Høre på musikk
  • Spille (dataspill)
  • Se på tv
  • Lese bok
  • Sove
  • Gå meg en tur
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For de som vil gi bevissthet en sjanse, les Eckhart Tolles bok "The power of now". Jeg har fått ungdomstiden min ødelagt av depresjoner og sosial-fobi og hadde lenge et dårlig forhold til "meg selv" og særlig i relasjon til andre. Boken startet en endringsprosess som ikke bare ga meg muligheten til å forholde meg rolig til en kaotisk verden rundt meg, men svekket depresjonen før den til slutt forsvant. Selv om jeg fortsatt foretrekker ensomhet og kan være utilpass rundt mange fremmede har jeg ikke lenger noen sosial-angst å snakke om. Det høres sikkert flåsete ut, men for meg har verden fått skjønnheten tilbake.

 

 



Anonymous poster hash: df6ce...639
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Angst er noe jeg oppfatter som ett merkelig fenomen, mest sannsynlig fordi jeg aldri har hatt det selv.

 

Jo, jeg tipper du har hatt angst mange ganger, sikkert like mange ganger som det er normalt for ett helt vanlig sansende menneske å oppleve gjennom et vanlig liv. Men det kan jo hende at du ikke får med deg at den følelsen du har, faktisk er angst, og at du tror eller mener det er noe annet.

 

Jeg har sett angsten din flere ganger her på forumet ;) Kanskje angsten din er "angst for å innrømme angst" .. :)

 

 

Jeg distanserer meg selv ganske bra følelsesmessig, tror jeg vertfall selv. Så det kan være jeg har hatt tilfeller av angst som jeg ikke selv registrerer, det skal jeg selvfølgelig ikke stille noen garanti for :-)

 

Det er vell også mye hva man legger i ordet angst. For meg er angst noe som fysisk eller psykisk begrenser deg eller skaper hinder for vanlig funksjon. Bekymringer har jo naturligvis jeg også, livet er langt i fra en dans på roser :-) Men forumangst tror jeg ikke jeg har blitt rammet av utenom litt lettere frustrasjon som jeg av og til lar gå innover meg :-)

 

 

Riktig, ;) den derre følelsen av irritasjon, som gir seg utslag i "motangrep", er vel ofte en angstreaksjon. Og hvis man konsekvent nekter å se at det kan være det, og tar det for noe annet, kan man ende opp med mange motangrep, og som du sier: "litt lettere frustrasjon som jeg av og til lar gå innover meg", er vel rett og slett "hat" som vendes mot ens "fryktsomme og skyldige selv".

 

Men, ta nå for all del ikke meg og mine tanker så alvorlig, eller kanskje gjør det!?! :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det høres sikkert flåsete ut, men for meg har verden fått skjønnheten tilbake.

 

 

 

Anonymous poster hash: df6ce...639

 

 

Gratulerer, du har vært heldig og skjønt noe veldig viktig, etter min erfaring med følelser og håndtering av sånt. Nei, det høres ikke flåsete ut, det høres oppmuntrende og inspirerende ut :)

 

be well and happy :)

Lenke til kommentar

 

 

 

Angst er noe jeg oppfatter som ett merkelig fenomen, mest sannsynlig fordi jeg aldri har hatt det selv.

 

Jo, jeg tipper du har hatt angst mange ganger, sikkert like mange ganger som det er normalt for ett helt vanlig sansende menneske å oppleve gjennom et vanlig liv. Men det kan jo hende at du ikke får med deg at den følelsen du har, faktisk er angst, og at du tror eller mener det er noe annet.

 

Jeg har sett angsten din flere ganger her på forumet ;) Kanskje angsten din er "angst for å innrømme angst" .. :)

 

 

Jeg distanserer meg selv ganske bra følelsesmessig, tror jeg vertfall selv. Så det kan være jeg har hatt tilfeller av angst som jeg ikke selv registrerer, det skal jeg selvfølgelig ikke stille noen garanti for :-)

 

Det er vell også mye hva man legger i ordet angst. For meg er angst noe som fysisk eller psykisk begrenser deg eller skaper hinder for vanlig funksjon. Bekymringer har jo naturligvis jeg også, livet er langt i fra en dans på roser :-) Men forumangst tror jeg ikke jeg har blitt rammet av utenom litt lettere frustrasjon som jeg av og til lar gå innover meg :-)

 

 

Riktig, ;) den derre følelsen av irritasjon, som gir seg utslag i "motangrep", er vel ofte en angstreaksjon. Og hvis man konsekvent nekter å se at det kan være det, og tar det for noe annet, kan man ende opp med mange motangrep, og som du sier: "litt lettere frustrasjon som jeg av og til lar gå innover meg", er vel rett og slett "hat" som vendes mot ens "fryktsomme og skyldige selv".

 

Men, ta nå for all del ikke meg og mine tanker så alvorlig, eller kanskje gjør det!?! :)

 

 

Det er jo også en måte å se på det, selv tar jeg det på kontoen for at jeg blir irritert :-)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det er jo også en måte å se på det, selv tar jeg det på kontoen for at jeg blir irritert :-)

 

 

Ok, vi er jo begge soldater, eller var det, så her skal det ikke jamres og sutres - far bruker å holde seg på loftet, tenke tunge tanker i stillhet, mens mor og datter står på kjøkkenet å baker boller ... ;)

 

Men la oss ta en siste sjekk - i følgende to historier, hos hvem tror du frykten er mest til stede?

 

 

 

The Gates of Paradise

A soldier named Nobushige came to Hakuin and asked: "Is there really a paradise and a hell?"

"Who are you?" inquired Hakuin.

"I am a samurai", the warrior replied.

"You, a soldier!" sneered Hakuin, "What kind of ruler would have you as his guard? You look like a beggar".

Nobushige became so angry that he began to draw his sword.

Hakuin continued: "So you have a sword! Your weapon is probably to dull to cut off my head."

Nobushige drew his sword.

Hakuin remarked: "Here open the gates of hell!"

At these words the samurai, perceiving the master's discipline, put away his sword and bowed.

"Here open the gates of paradise", said Hakuin.

From 'Zen flesh, Zen bones'

 

More self-control

During the civil wars in feudal Japan, an invading army would quickly sweep into a town and take control. In one particular village, everyone fled just before the army arrived - everyone except the Zen master.

Curious about this old fellow, the general went to the temple to see for himself what kind of man this master was. When he wasn't treated with the deference and submissiveness to which he was accustomed, the general burst into anger.

"You fool," he shouted as he reached for his sword, "don't you realize you are standing before a man who could run you through without blinking an eye!"

But despite the threat, the master seemed unmoved.

"And do you realize," the master replied calmly, "that you are standing before a man who can be run through without blinking an eye?"

Og så skal jeg ut å lage frykt i nabolaget .. det er jo bare å starte en plenklipper, så får jo hele nabolaget fnatt .. ;) Ha en fin dag

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Men oppfattes angsen som stress?

 

Alle følelser som ikke gir umiddelbar tilfredsstillelse, er vel rent stress eller har elementer av stress i seg, slik jeg har forstått fenomenet.

 

Og det å ønske seg noe, er jo bare stress helt til man får det, og da oppstår nytt stress, fordi da skal kanskje tingene betales for, som igjen betyr jobb og stress, og så skal det tas vare på, og det er stress, og svært få setter pris på tingene etter at de har fått dem, og begynner en ny runde med å ønske seg noe nytt eller annet (stress), og så er hele stresset i gang igjen ..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...