Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Aldri vært hevngjerrig...


Anbefalte innlegg

De fleste for meg skal alltid ta hevn over ditt eller datt.

Eller de har gjort det.

Opp igjennom hele mitt liv kan jeg aldri huske å tatt hevn.

Jeg føler umiddelbart for å ta hevn i øyeblikket jeg lider, men 10 minutter etterpå så går det helt bort!

Og jeg sitter faktisk å irriterer meg mer over hvorfor jeg ikke vil ta hevn... hvorfor jeg ikke føler hevnlyst.

Irriterer meg ikke kanskje akkurat, men blir vel forundra hvorfor ikke?

Hva feiler det meg?

Er jeg svak?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

Lenke til kommentar

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

 

Du skal stå opp for deg selv og alltid ha æren i behold. Den beste måten å gjøre det på er ikke alltid å måtte ta tilbake. Det er ett mindreverdighetskompleks. Mennesker som bryr seg for mye om hva andre tenker har ett behov for å ta hevn for å fronte sin 'ære'

 

Dette kaller jeg svake mennesker, dem er avhengig av sikkerhet i andre. For hevn kommer som oftes ned til å vise at 'dette er ikke greit at andre får inntrykk av at de kan gjøre slikt mot meg'

 

Great minds discuss ideas; average minds discuss events; small minds discuss people

 

Så kan du plassere de hevngjerrige dit du selv ønsker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har du to hevngjerrige personer så eskalerer ting fort til noe begge angrer seg på senere. Det å prøve å forstå roten til det er som regel bedre.

Når det er sagt så må man også evne å ta affære når ting er urimelig. Jeg har selv blitt urimelig angrepet ut av det blå av en general i forsvaret mens jeg tjenestegjorde, og han ble helt forfjamset av at han fikk tilsnakk fra meg. Jeg gjør ikke forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomo.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

 

Kan du forklare hva som skjer i bevisstheten din når ting skjer og "temperaturen går opp", hva er det du konkret tenker som gjør at den temperaturen går så kjapt ned?

Lenke til kommentar

De fleste for meg skal alltid ta hevn over ditt eller datt.

Eller de har gjort det.

Opp igjennom hele mitt liv kan jeg aldri huske å tatt hevn.

Jeg føler umiddelbart for å ta hevn i øyeblikket jeg lider, men 10 minutter etterpå så går det helt bort!

Og jeg sitter faktisk å irriterer meg mer over hvorfor jeg ikke vil ta hevn... hvorfor jeg ikke føler hevnlyst.

Irriterer meg ikke kanskje akkurat, men blir vel forundra hvorfor ikke?

Hva feiler det meg?

Er jeg svak?

Det er jo bra at vi ikke går rundt og skal hevne oss på alt og alle. Men det handler om hva som har skjedd. Hadde noen gjort noe mot mine barn av alvorlighet. Da hadde hevnen vært søt og jeg ville tatt min straff med glede etterpå.

Lenke til kommentar

Hevn er et menneskelig instinkt, følelsen er bygget inn i kroppen vår. Dersom du evner å reflektere over egne følelser og ta avgjørelser uten å la følelsene styre deg er det en egenskap som tro det eller ei krever en gitt høy intelligens. Mennesker som er styrt av følelser tar ofte forhastede og feile valg i livet, vær glad for at du evner god selvrefleksjon, det er utrolig viktig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg føler det samme som OP, men kanskje ikke 10 minutter etterpå, et par timer muligens. Og har alltid følt det har noe med latskap å gjøre, det du oppnår ved å ta hevn er rett og slett ikke verdt tankene, tiden og energien du putter inn i det å faktisk ta den.

Ikke undervurder den gode følelsen man får etter hevnen. Greit og være PK i disse dager. Men hevn er også viktig i enkelte situasjoner.

Lenke til kommentar

 

Jeg føler det samme som OP, men kanskje ikke 10 minutter etterpå, et par timer muligens. Og har alltid følt det har noe med latskap å gjøre, det du oppnår ved å ta hevn er rett og slett ikke verdt tankene, tiden og energien du putter inn i det å faktisk ta den.

Ikke undervurder den gode følelsen man får etter hevnen. Greit og være PK i disse dager. Men hevn er også viktig i enkelte situasjoner.

Må si meg litt enig i denne. Hevn høres så primitivt og uintelligent ut, men en god hevn som gjerne blir iverksatt et par år eller mer etterpå når han/hun minst venter det må ikke undervurderes. :)

Lenke til kommentar

 

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

 

Kan du forklare hva som skjer i bevisstheten din når ting skjer og "temperaturen går opp", hva er det du konkret tenker som gjør at den temperaturen går så kjapt ned?

 

 

Tenker ingenting, det bare daler bort?

 

 

Det er jo bra at vi ikke går rundt og skal hevne oss på alt og alle. Men det handler om hva som har skjedd. Hadde noen gjort noe mot mine barn av alvorlighet. Da hadde hevnen vært søt og jeg ville tatt min straff med glede etterpå.

 

 

Hehe. Denne har jeg grublet en del på selv. Hvis noen drepte ungen min... hva hadde jeg gjort da tro? Da jeg vokste opp, var det en syk faen av en unge i nabolaget... han drepte faktisk tre kaniner jeg hadde i bur utenfor huset. Han hadde rett og slett knekt nakken på den med egne hender.. 10 år gammel bare. Syk faen. Jeg fant dem, skjønte ingenting, trodde de sov til jeg løftet dem opp og så at noe var helt galt med dem. Jeg var knust! Jeg forsto ingenting, ikke trodde jeg de var drept. Selv om de var helt rar så trodde jeg faktisk at det var "naturlig" død. Foreldrene mine trøsta meg og vi gravde dem ned, de visste den gang, men sa ikke noe da. Noen dager senere så begynner denne syke faenen på skolen og gi bemerkninger som antyder at han har gjort det... Jeg følte absolutt ingen hevnlyst, spilte ingen rolle for meg! De var allerede død. Men dette er bare kaniner. Kan kanskje ikke en gang sammenlignes? Jeg var svært følelsesmessig knytta til disse kaninene. Men jeg var liten, så vanskelig for meg å forstå hva slags følelser jeg virkelig hadde da. Du er jo i en utvikling som barn..

 

Så si noen drepte en ungen min.. La oss si jeg i øyeblikket var der! Jeg så han gjorde det for 10 sekunder siden. Da vil jeg tro jeg hadde mista kontrollen. Men hadde det gått noen dager så er jeg faktisk redd jeg har mista hevnlysten. Noen skrev latskap! Kan det virkelig være det?!

 

Jeg føler det samme som OP, men kanskje ikke 10 minutter etterpå, et par timer muligens. Og har alltid følt det har noe med latskap å gjøre, det du oppnår ved å ta hevn er rett og slett ikke verdt tankene, tiden og energien du putter inn i det å faktisk ta den.

 

Når du skriver det... seriøst begynt å gruble selv... er dette bare latskap?

 

 

Ikke undervurder den gode følelsen man får etter hevnen. Greit og være PK i disse dager. Men hevn er også viktig i enkelte situasjoner.

 

 

Det tror jeg du har rett i. Derfor jeg måtte poste dette.

 

Kjærsten min gjør noe jeg vet hun vet at jeg blir forbanna over. Hun gjør det, umiddelbart tenker jeg jævla faen, hun skal få med samme mynt. 10 min etterpå så lurer jeg på hva jeg var så sur over. Ah! Det? Whatever...

 

Jeg begynner å seriøst tro det er latskap på...

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

 

Kan du forklare hva som skjer i bevisstheten din når ting skjer og "temperaturen går opp", hva er det du konkret tenker som gjør at den temperaturen går så kjapt ned?

 

 

Tenker ingenting, det bare daler bort?

 

 

Vel, da har du altså lært deg selv det buddhister kaller "anicca" eller "impermanence", og som beviser at intet varer, og hvis man har tålmodighet til å vente, samt egenskapen å drite i det "dramaet som kjører i hodet på en", så går alle tanker og følelser over, og de går over fortere hvis man ikke "klynger seg til dem"

 

Kanskje du var munk i et tidligere liv, hvem vet ..

 

Live well and be happy :)

Lenke til kommentar

 

 

Jeg føler det samme som OP, men kanskje ikke 10 minutter etterpå, et par timer muligens. Og har alltid følt det har noe med latskap å gjøre, det du oppnår ved å ta hevn er rett og slett ikke verdt tankene, tiden og energien du putter inn i det å faktisk ta den.

Ikke undervurder den gode følelsen man får etter hevnen. Greit og være PK i disse dager. Men hevn er også viktig i enkelte situasjoner.

 

Må si meg litt enig i denne. Hevn høres så primitivt og uintelligent ut, men en god hevn som gjerne blir iverksatt et par år eller mer etterpå når han/hun minst venter det må ikke undervurderes. :)

 

Hevnen smaker ekstra godt når den kommer uventet, gjerne lenge etterpå. Selv ventet jeg i over 10 år før jeg tok tak i en fyr og grisebanka han. Det var en tilfredsstillende følelse, han fortjente det virkelig.

Lenke til kommentar

 

Hehe. Denne har jeg grublet en del på selv. Hvis noen drepte ungen min... hva hadde jeg gjort da tro? Da jeg vokste opp, var det en syk faen av en unge i nabolaget... han drepte faktisk tre kaniner jeg hadde i bur utenfor huset. Han hadde rett og slett knekt nakken på den med egne hender.. 10 år gammel bare. Syk faen. Jeg fant dem, skjønte ingenting, trodde de sov til jeg løftet dem opp og så at noe var helt galt med dem. Jeg var knust! Jeg forsto ingenting, ikke trodde jeg de var drept. Selv om de var helt rar så trodde jeg faktisk at det var "naturlig" død. Foreldrene mine trøsta meg og vi gravde dem ned, de visste den gang, men sa ikke noe da. Noen dager senere så begynner denne syke faenen på skolen og gi bemerkninger som antyder at han har gjort det... Jeg følte absolutt ingen hevnlyst, spilte ingen rolle for meg! De var allerede død. Men dette er bare kaniner. Kan kanskje ikke en gang sammenlignes? Jeg var svært følelsesmessig knytta til disse kaninene. Men jeg var liten, så vanskelig for meg å forstå hva slags følelser jeg virkelig hadde da. Du er jo i en utvikling som barn..

 

Så si noen drepte en ungen min.. La oss si jeg i øyeblikket var der! Jeg så han gjorde det for 10 sekunder siden. Da vil jeg tro jeg hadde mista kontrollen. Men hadde det gått noen dager så er jeg faktisk redd jeg har mista hevnlysten. Noen skrev latskap! Kan det virkelig være det?!

 

[

Det tror jeg du har rett i. Derfor jeg måtte poste dette.

 

Kjærsten min gjør noe jeg vet hun vet at jeg blir forbanna over. Hun gjør det, umiddelbart tenker jeg jævla faen, hun skal få med samme mynt. 10 min etterpå så lurer jeg på hva jeg var så sur over. Ah! Det? Whatever...

 

Jeg begynner å seriøst tro det er latskap på...

 

Du ville garantert reagert annerledes om det handlet om ditt barn. De fleste om de hadde muligheten ville nok hevnet seg om noen dreper barnet ditt.

I forhold til din kjæreste så har jeg tenkt mye av det samme i forhold til min kone. Ofte tenkt, nå skal hun få med samme mynt. Men nei, det går over. Hvorfor kan være mye, men jeg tror ikke at det handler om latskap. Det handler nok mer om spontane reaksjoner der og da, men de går fort over. Det sier at situasjonen ikke er så alvorlig som første følelsen tilsa det var. Når det kommer til vold mot ditt barn, da er det andre følelser.

Lenke til kommentar

Jeg synes det blir feil å dra inn voldtekt og drap på familiemedlemmer, da det er såpass hypotetisk og ekstremt at det nok ikke vil være relevant for trådstarters hverdagslige problematikk. Man ender opp med å legitimere en type atferd ved å argumentere for en annen.

 

Uansett hva som har skjedd så er mangelen på å kunne kontrollere en hevnlyst et tegn på personlig svakhet, fordi fornuften ikke klarer å overstyre følelsene når det kommer til handling.

 

Selvfølgelig, hvis du mener at det er fornuftig og moralsk forsvarlig å hevne seg i en gitt situasjon så er det ikke nødvendigvis tegn på svakhet; bare at du har dårlige verdier.

 

Hevn og rettferdighet er to ulike ting, og verden kommer aldri framover hvis den sterke part alltid skal synke ned til motpartens nivå.

Endret av Augural
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...