Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Blir kvalm av ordet morsinstinkt.


Anbefalte innlegg

Understreker at jeg er mann.

 

Jeg fordømmer ordet morsinstinkt, og det gjør mine barns mor også, etter å ha hørt på mine tanker rundt ordet.

 

Ordet er rett og slett skreddersydd av feminister, et ord som er utelukkende negativt ladd mot menn som omsorgspersoner. Morsinstinktet er visstnok det lille ekstra mødre er tildelt under en omsorgsprosess, utelukkende fordi det er de som fysisk sett har bært barnet i ni måneder.

 

Morsinstinkt er bare oppspinn. Et ord feminister elsker å slenge rundt seg, for å balansere forholdet mellom mann og kvinne. For når det gjelder å bære fram barn, har kvinner selvfølgelig makt over mannen. Men faren kan elske sitt barn like høyt som moren, og det er ingen sterkere connection mellom mor og barn, enn far og barn.

 

Så, til dere unge, naive mødre der ute; for guds skyld, begrav dette ufyselige ordet, og erstatt det med ord som kjærlighet, tillit og samspill.



Anonymous poster hash: 254a7...3ab
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Artig, for meg betyr morsinstinkt noe helt annet, nemlig at moren oppfører seg unormalt beskyttende når det kommer til sine egne barn.

 

Grunnen til at det ikke er noen "farsinstinkt" er at menn vanligvis oppfører seg like beskyttende for alle i familieenheten.

 

Dette gjelder for så vidt flere dyr enn mennesker.

Lenke til kommentar

Enkelt og greit, TS, du bruker ordet morsinstinkt feil. Du glemmer også at det finnes et farsinstinkt, som ikke er noe dårligere enn morsinstinktet, men kan fremstå annerledes avhengig av farens personlighet og samfunnets kjønnsroller og parets arbeidsfordeling.

 

Morsinstinkt er mors instinkt til å ta vare på barnet, i beregnet spesielle mors-aktiviteter som amming. La meg gjøre det klinkende klart først som sist: du som mann kan ikke amme, og det er ikke noe feministene har funnet opp.

 

Farsinstinkt er det samme, men med litt andre roller. Farsinstinktet er ikke "dårligere" enn morsinstinktet, men bruksområdene er litt annerledes.

 

Ingen av disse ordene må vise til en spesiell oppførsel. Du som far har en unik måte å oppleve ditt farsinstinkt på, og morsinstinkt er tilsvarende individuelt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

morsinnstinkt og farsinnstinkt er to forskjellige ting, menn har ikke morsinnstinkt og damer har ikke farsinnstinkt.

 

Du reagerer kraftig instinktivt på omstendigheter som kan finne på å true din kone eller dine barn, moren reagerer instinktivt på omstendigheter som tyder på at barnet lider, er sulten, og trenger intimitet.

Menn og damer er IKKE likestilt følelsesmessig i forhold til små barn, ingen er BEDRE eller VÆRRE enn den andre, det er ikke en konkurranse men jeg merker at du tydeligvis føler deg truet og brydd noe jeg overhodet ikke skjønner hvorfor, du skal være stolt, stolt over å forsørge for din kone og dine barn, stolt over å vite at dersom noe skjer kan du løfte en bil for å redde dem, stolt over å vite at hvis krisen er ute, er du villig til å ofre deg selv for din kone og dine barns velvære. Hvordan i huleste kan du gå rundt og tenke at du er mindre værd hvis du har slike gode og stolte tanker i hodet ditt?

 

Nei, du får sannsynligvis ikke utøvet ditt instinkt i like stor grad som din kone gjør, men trenger du det da? Så lenge du er trygg på deg selv?

 

det blir det samme som om en dame føler seg krenket fordi det er forventet at det er mannen som skal undersøke de rare lydene nede i stua midt på natta......

Endret av Henrik2k
Lenke til kommentar

Her glemmer du en annen viktig side ved ordet "morsinstinkt". Ordet betyr også et sterkt ønske/instinkt om å bli mor. Altså en hormonell sak som først og fremst rammer kvinner i en viss alder ;)

 

Ellers kan jeg absolutt forstå din irritasjon over ordet, Har selv aldri filosofert over det slik du gjør. Jeg har bare min egen overveldende erfaring ut ifra når jeg selv ble mor, og bokstavelig talt kunne ha kastet meg over en løve for å forsvare barnet mitt. Dette instinktet er selvfølgelig like stort, om ikke større, hos fedre :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg har bare gode opplevelser med den mekanismen som kalles "morsinstinkt", og føler ikke at det er ett begrep som noen har totalt eierskap på, fordi det er et naturlig fenomen, og ligger derfor utenfor menneskets ansvar og plikter

 

Sammenligner det instinktet, med det andre (ller kanskje de egentlig er det samme ..) som får oss til å gå inn i farer for å redde nødstedte (uten tanke på egen sikkerhet), eks: en stygg trafikkulykke. Vi bør være glad for at det fremdeles er sånn at det springer flere til for å hjelpe, enn det er som enten springer bort, eller tenker "not my business"

 

:)

Lenke til kommentar

Som mor kan jeg fortelle deg at morsinnstinkt eksisterer i høyeste grad. Det har dog ingenting med feminisme og hvem som er viktigst eller mest verdt at mor og far.

makan til fyllevas du serverer. Du vil det skal eksistere, men det gjør det ikke. Følelser heter det, slutt å surre nå.
Lenke til kommentar

Både mors- og farsinstinkt finnes og har med å ta vare på avkommet å gjøre. Følelsen av å elske noen høyere enn seg selv og å gjøre alt for å passe på dem.

 

Kan også gå på ønsket om å bli mor.

Jeg tror "problemet" ligger i genene. Etter sex er mannen "ferdig" med oppgaven. Det er damen som blir gravid, bærer frem ungen og alt det der. Det er også hun som ammer ungen helt til den er i stand til å finne mat på egenhånd, og når den kan finne mat på egenhånd er også morens oppgave på mange måter ferdig. Det høres kanskje brutalt ut, men tenker vi rent biologisk er en unge som kan finne mat på egenhånd stor nok til å overleve om foreldrene ikke skulle være til stede. Dessverre ser vi dette med f.eks gatebarn i fattige land, som er nødt til å stjele og lete i søppelcontainere for å finne mat. (Nå sier jeg jo selvsagt ikke at de dessverre klarer seg, men at de dessverre finnes.)

 

Dette er etter min mening forskjellen på mors- og farsinstinkt. Det er morens oppgave å ta seg av ungen til den kan klare seg selv, og det er hun som blir gravid og alt det der. Dermed er moren knyttet nærmere til ungen enn faren er. Men faren er den som beskytter familien, dermed har han et mer "familie-instinkt", om vi kan kalle det det. Moren passer ungene, faren passer hele gjengen.

 

Selvsagt er det ikke sånn det fungerer for mennesker i dagens samfunn, og bra er det. Men rent biologisk er det sånn det fungerer for de aller fleste dyrearter, og jeg vil tippe det fungerte sånn selv for mennesker i vår tidlige barndom før vi ble "mennesker". Aper har noe lignende, der hele gjengen tar seg av ungene. Men også der må ungene etterhvert klare seg selv. Moren har dermed et morsinstinkt, men familie-instinktet er også sterkt hos alle sammen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Som mor kan jeg fortelle deg at morsinnstinkt eksisterer i høyeste grad. Det har dog ingenting med feminisme og hvem som er viktigst eller mest verdt at mor og far.

makan til fyllevas du serverer. Du vil det skal eksistere, men det gjør det ikke. Følelser heter det, slutt å surre nå.

Kom tilbake når du har blitt voksen og blitt far selv du, gutten min, så kan vi snakkes da :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Her glemmer du en annen viktig side ved ordet "morsinstinkt". Ordet betyr også et sterkt ønske/instinkt om å bli mor. Altså en hormonell sak som først og fremst rammer kvinner i en viss alder ;)

 

Ellers kan jeg absolutt forstå din irritasjon over ordet, Har selv aldri filosofert over det slik du gjør. Jeg har bare min egen overveldende erfaring ut ifra når jeg selv ble mor, og bokstavelig talt kunne ha kastet meg over en løve for å forsvare barnet mitt. Dette instinktet er selvfølgelig like stort, om ikke større, hos fedre :)

 

Morsinstinkt har ingenting med verpesjuke å gjøre. Det er et instinkt som kommer når man har blitt mor, eller allerede når barnet er i magen. Det kan også vise seg i noen tilfeller rundt andres barn, fordi vi har det medfødt at vi skal sørge for at barn er mette og har det bra.

 

TS: Vet du egentlig hva instinkter er? Det er noe grunnleggende som hører til fagfeltet biologi og etologi, det er adferd vi utover fordi vi har gener medfødt til det. Vi er skapt for å sørge for at barna våre har det bra og at de får mat/søvn/stell. Dere er skapt for å beskytte både mor og barn og skaffe mat.

At dette har blitt endret med årene på grunn av likestilling (som feministene kjemper for, og dermed forsåvidt undergraver morsinstinktet), endrer ikke våre grunnleggende instinkter. Man kan lære mye av å se på dyrene, hvordan de behandler sine avkom, det går også på instinkter.

 

Om du vil diskutere noe, så kan vi godt diskutere morsFØLELSEN, som jeg tror du har blandet sammen med instinkt. Det er noe annet, noe man ikke kan stadfeste via biologi eller etologi. Nå sier man forøvrig også farsfølelsen, som da altså stort sett handler om kjærlighet til barnet. Morsfølelsen er noe mange kan oppleve fra de er gravdide, fedre pleier å si at den kommer når barnet er født.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Her glemmer du en annen viktig side ved ordet "morsinstinkt". Ordet betyr også et sterkt ønske/instinkt om å bli mor. Altså en hormonell sak som først og fremst rammer kvinner i en viss alder ;)

 

Ellers kan jeg absolutt forstå din irritasjon over ordet, Har selv aldri filosofert over det slik du gjør. Jeg har bare min egen overveldende erfaring ut ifra når jeg selv ble mor, og bokstavelig talt kunne ha kastet meg over en løve for å forsvare barnet mitt. Dette instinktet er selvfølgelig like stort, om ikke større, hos fedre :)

 

Morsinstinkt har ingenting med verpesjuke å gjøre. Det er et instinkt som kommer når man har blitt mor, eller allerede når barnet er i magen. Det kan også vise seg i noen tilfeller rundt andres barn, fordi vi har det medfødt at vi skal sørge for at barn er mette og har det bra.

 

TS: Vet du egentlig hva instinkter er? Det er noe grunnleggende som hører til fagfeltet biologi og etologi, det er adferd vi utover fordi vi har gener medfødt til det. Vi er skapt for å sørge for at barna våre har det bra og at de får mat/søvn/stell. Dere er skapt for å beskytte både mor og barn og skaffe mat.

At dette har blitt endret med årene på grunn av likestilling (som feministene kjemper for, og dermed forsåvidt undergraver morsinstinktet), endrer ikke våre grunnleggende instinkter. Man kan lære mye av å se på dyrene, hvordan de behandler sine avkom, det går også på instinkter.

 

Om du vil diskutere noe, så kan vi godt diskutere morsFØLELSEN, som jeg tror du har blandet sammen med instinkt. Det er noe annet, noe man ikke kan stadfeste via biologi eller etologi. Nå sier man forøvrig også farsfølelsen, som da altså stort sett handler om kjærlighet til barnet. Morsfølelsen er noe mange kan oppleve fra de er gravdide, fedre pleier å si at den kommer når barnet er født.

 

Jeg er helt enig i det du påpeker i forhold til uttalelsene til TS, han snakker nok mer om ordet morsfølelsen...

 

Instinkter er jo noe som er medfødt eller nedarvede, som gjør at vi utfører (eller ikke utfører) visse handlinger. Som oftest fordi en selv, eller arten skal overleve.

 

I studier som er gjort reagerer mødre og fedre reagerer like fort og like sterkt, når ens eget barn gråter. Men det er også gjort studier som viser klare forandringer i deler av følelsesområder i hjernen hos mødre, når de f.eks ser sitt eget barn gråte. Fedre får i samme situasjon også forandringer i hjernen, men det går mer på fornufts området... Hos fedrene øker også testosteron nivået. Kanskje det derfor kan være greit at far tar over i enkelte situasjoner, der "morsinstinktet" muligens kan føre til irrasjonelle handlinger ;)

 

Morsinstinkt brukes også om instinktet man har for å bli mor, men de fleste er enige at slike instinkter i hovedsak finnes hos dyr og ikke i samme grad hos mennesker. Flere forskere tror også at det å ville bli mor er drivkraften bak morsinstinktet som gjør at vi ønsker verne om og passe på vårt avkom.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Som mor kan jeg fortelle deg at morsinnstinkt eksisterer i høyeste grad. Det har dog ingenting med feminisme og hvem som er viktigst eller mest verdt at mor og far.

makan til fyllevas du serverer. Du vil det skal eksistere, men det gjør det ikke. Følelser heter det, slutt å surre nå.

 

Har du forståelse for evolusjon?

Alle pattedyr som får barn har morsinstinkt. Det er ikke noe hokus pokus

Endret av Dudeliduu
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er helt enig i det du påpeker i forhold til uttalelsene til TS, han snakker nok mer om ordet morsfølelsen...

 

 

Instinkter er jo noe som er medfødt eller nedarvede, som gjør at vi utfører (eller ikke utfører) visse handlinger. Som oftest fordi en selv, eller arten skal overleve.

 

I studier som er gjort reagerer mødre og fedre reagerer like fort og like sterkt, når ens eget barn gråter. Men det er også gjort studier som viser klare forandringer i deler av følelsesområder i hjernen hos mødre, når de f.eks ser sitt eget barn gråte. Fedre får i samme situasjon også forandringer i hjernen, men det går mer på fornufts området... Hos fedrene øker også testosteron nivået. Kanskje det derfor kan være greit at far tar over i enkelte situasjoner, der "morsinstinktet" muligens kan føre til irrasjonelle handlinger ;)

 

Morsinstinkt brukes også om instinktet man har for å bli mor, men de fleste er enige at slike instinkter i hovedsak finnes hos dyr og ikke i samme grad hos mennesker. Flere forskere tror også at det å ville bli mor er drivkraften bak morsinstinktet som gjør at vi ønsker verne om og passe på vårt avkom.

 

 

Jeg har aldri hørt det ordet bli brukt på den måten, da ville jeg beskrevet det som "reproduksjons-instinkt" eller "forplantnings-instinkt", selv om jeg ikke kommer på rett ord. Og da er vi inne på hvorfor vi genetisk og biologisk sett er skapt for å være "la oss nedlegge" av kun en, og hannkjønnene skal nedlegge flest mulig. :) Instinkt og adferd er utrolig spennende, det er jo forsket på at når menn ønsker seg barn, så virker kvinner med brede hofter mer attraktive, fordi de naturlig sett vil være bedre rustet for svangerskap og fødsel.

Endret av Heidi
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

 

Understreker at jeg er mann.

 

Jeg fordømmer ordet morsinstinkt, og det gjør mine barns mor også, etter å ha hørt på mine tanker rundt ordet.

 

Ordet er rett og slett skreddersydd av feminister, et ord som er utelukkende negativt ladd mot menn som omsorgspersoner. Morsinstinktet er visstnok det lille ekstra mødre er tildelt under en omsorgsprosess, utelukkende fordi det er de som fysisk sett har bært barnet i ni måneder.

 

Morsinstinkt er bare oppspinn. Et ord feminister elsker å slenge rundt seg, for å balansere forholdet mellom mann og kvinne. For når det gjelder å bære fram barn, har kvinner selvfølgelig makt over mannen. Men faren kan elske sitt barn like høyt som moren, og det er ingen sterkere connection mellom mor og barn, enn far og barn.

 

Så, til dere unge, naive mødre der ute; for guds skyld, begrav dette ufyselige ordet, og erstatt det med ord som kjærlighet, tillit og samspill.

 

Anonymous poster hash: 254a7...3ab

 

Jeg synes ikke ordet morsinstinkt høres ille ut. Det betyr bare at moren beskytter sitt eget barn.

Lenke til kommentar

Dette er noe av det latterligste jeg har lest her inne på diskusjon.no...


Du "fordømmer" ordet og begrepet "morsinstinkt" .

Really?


Du prøver å påpeke at det såvel er ett ord "feminister" liker å slenge rundt seg....
Du blir dermed herved heller ikke tatt seriøst.


Hele verden bruker, og har brukt dette begrepet i mange, mange år. Også før du ble født, tenk.

Så det å fordømme noe som allerede er der ute, er som om jeg skulle fordømt Norge for dets bruk av et mørkeblått nordisk kors, og kalt alle nordmenn for nazister.



Altså; helt ulogisk, barnslig og kverulerende.


:)



<3 Morsinstinkt <3

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For et par uker siden dundret det på døra og inn kom det ramlende en beruset mann, samboeren min (mora) gikk ut i gangen først, jeg kom like etter. Hun prøvde å forstå hva som skjedde, jeg var allerede klar til å bevæpne meg for å uskadeliggjøre trusselen. Jeg syns det er en god illustrasjon på hvordan foreldre reagerer forskjellig (det er forsåvidt urelevant hvorvidt det ene eller det andre var rett i denne situasjonen, mannen gikk forresten frivillig ut og beklaget seg da han innså at det ikke var naboen han var kommet til). Det er nok som andre påpeker, forskjeller i hvordan en mor og en far reagerer på forskjellige hendelser som skjer. Dog har begge foreldre et foreldreinstinkt, man reagerer bare etter forskjellige mønstre i en gitt situasjon.

Endret av Nedward
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...