10-åring ranet, to menn "tok" raneren(e) og blir anmeldt

[Simon Aldra]

 

En rettsstat er selvsagt det mest optimale. Men noe av grunnen til at disse heltene får så mye støtte, kan nettopp være at allmuen ikke føler at vi har en velfungerende rettsstat og at heltene derfor gjorde grovarbeidet ingen andre vil gjøre. Straff skal ha tre funksjoner, altså (1) utøve en form for rettferdighet, (2) virke avskrekkende og forebyggende mot kriminalitet og (3) rehabilitere kriminelle. Det første punktet er høyst subjektivt, men mange her i landet mener at det er lite rettferdighet i at et ran i verste fall gir deg noen måneders gratis opphold i lokaler som er finere enn studentboligene i landet. Punkt to og tre derimot er målbare og rettsstaten har i høy grad feilet både på å hindre og rehabilitere kriminelle da det er liten risiko for å bli tatt for ran og de har muligheten til å gjøre det om og om igjen på ubestemt tid. (Se de fine grafene som ble postet for noen sider siden.)

 

Problemet er altså ikke at heltene eller deres tilhengere har en dårlig sans for rett og galt, men at rettsstaten ikke oppfyller arbeidsoppgavene sine. Det var sannsynligvis unødvendig å spare ut tenner (men kan likevel være greit på grunn av hendelsesforløp som vi ikke kjenner til). Alternativet bør dog være sterkt formildende, men antakelig ender det med at vi retter baker for smed og at heltene får en langt strengere straff en ransmennene.

 

Jeg har diskutert lignende problemstillinger på nettforum med amerikanere, briter, tyskere, sentraleuropeere, russere og mange andre nasjonaliteter. Slike helter blir alltid mottatt slik, uansett hvilket land vi snakker om. Så det argumentet godtar jeg faktisk ikke

 

Jeg synes rettsstaten generelt sett oppfyller rollen sin. Grunnen til at fengslene skal være okei innredet er at vi skal forsøke å oppnå mål 3. Og om vi snakker målbart er det absolutt ingen grunn til å si at det ikke fungerer, vi har lavere gjengangerfrekvens enn nesten noe land. De fleste land behandler sine fanger dårligere, og de fleste land har høyere gjentakelsesprosent enn oss. Punktum.

[Antatra]

Nå er det vel ikke spesielt mye vold mot denne gruppen, eller? Det er vel en langt verre andre veien; at asylsøkere/innvandrere bruker vold mot "etniske nordmenn". I tillegg var det i følge vitner ranerne som først brukte vold. Som et enkelteksempel tror jeg ikke vi skal frykte at nordmenn flest tror det er greit å banke asylsøkere helt uten grunn...

 

Jeg ser for meg at terskelen for å anvende vold i hvert fall ikke hadde gått ned. Vold avler vold, og en bør kun åpne for å akseptere det i ytterst få tilfeller. Dette er ikke ett slikt tilfelle.

 

Hvorfor skulle det være "enkelt for meg"? Jeg skriver bare hva jeg mener er en riktig vurdering og som en domstol i praksis vil legge vekt på.

 

Enkelt i den forstand at du sikkert kan føle deg frem til en terskel, men at det ikke nødvendigvis er slik gjeldende rett er.

 

Man kan ikke si at de "havnet" i en slåsskamp når de selv sto utenfor og bevisst tok det standpunkt å gripe inn. Da bør man ha tenkt gjennom situasjonen, og i det minste ha bedre forutsetninger for å tenke gjennom det enn tilfellet er når man blir angrepet uten forvarsel.

 

En domstol vil selvfølgelig foreta vurderingen, men vil neppe legge vekt på at ranerne "ba om at noe slikt skulle skje" Terskelen er overskredet i og med en legemsfornærmelse. Det er ikke kun drap som anses som en overdrivelse i et slikt tilfelle.

[€uropa]

Jeg har diskutert lignende problemstillinger på nettforum med amerikanere, briter, tyskere, sentraleuropeere, russere og mange andre nasjonaliteter. Slike helter blir alltid mottatt slik, uansett hvilket land vi snakker om. Så det argumentet godtar jeg faktisk ikke

 

Helter får støtte i andre land, derfor kan ikke en feilende rettsstat bidra til aksept av selvtekt her?

 

Jeg synes rettsstaten generelt sett oppfyller rollen sin. Grunnen til at fengslene skal være okei innredet er at vi skal forsøke å oppnå mål 3.

 

Det er tanken, ja.

 

Og om vi snakker målbart er det absolutt ingen grunn til å si at det ikke fungerer, vi har lavere gjengangerfrekvens enn nesten noe land. De fleste land behandler sine fanger dårligere, og de fleste land har høyere gjentakelsesprosent enn oss. Punktum.

 

Du presenterer ingen kilder. Det du sier kan sikkert være riktig, men det er likevel ikke akseptabelt at kun 20 - 30 % av etterforskede ran oppklares (se #100) da man ikke kan regne med at politiet er på plass kort tid etter at de blir opplyst og en marginal gruppe ranere tillates å fortsette virket sitt etter 57 dommer (se #170).

[tom waits for alice]

Jeg gjør norskgoys ord til mine:

Kontrakten mellom stat og individ er at staten straffeforfølger. Når den ikke gjør dette vil alternative justissystemer komme på plass.

Så enkelt er det. Det behøver ikke være positivt, eller ønskelig, men det er uungåelig. Vi har både natur, rettsfølelse og tradisjon på vår side når vi forsvarer vårt og når vi beskytter de svake, og skal vi la det være må vi være overbevist om at noen (eller noe, mer om det under) gjør det for oss. Hvis ikke, så gjør vi så godt vi kan.

Sett det opp mot Simons ord:

Skal vi ha et rettssamfunn er vi nødt til å respektere det. Vi forbedrer det i alle fall ikke ved å straffe folk med selvtekt.

Helt riktig. Men folk er åpenbart ikke sikker på om det er oss gitt å forbedre det. Det er her den gamle frasen "staten, det er oss" svikter. Vi kan vanskelig forventes å være både individet og staten i den gitte kontrakten, og ha ansvar for at begge parter oppfyller sine forpliktelser.

Realiteten for folk flest er at de er individet mesteparten av tiden, og det kollektive "vi" bare i festtalene og når Norge vinner ski-VM. Staten blir det nevnte "noe", som i kraft av sin organisering bare er personlig når dens representanter kan ta æren for noe.

Og så er "vi" altså i en kattepine, eller et catch-22: For at ikke rettsstaten skal feile må vi sitte rolig når den feiler. Værsågod, herr ransmann, her er min mobil, gitt deg i gave av det kollektive vi og If forsikring. Med denne gaven, og flere når du måtte ønske det, håper vi å blidgjøre deg så hverken ditt eller vårt blod utgydes i unøde. Vil du ha mer enn en telefon, så kan vi nok bli enige om det også.

Noen snakker over om "amerikanske tilstander". De er uenige om hva det er. For meg er amerikanske tilstander slik vi ser dem i den brilliante TV-serien "The Wire". Det er ikke om politiet eller private gjør noe, det er at ingen gjør noe. De lovlydige rømmer og de fortapte blir igjen. Det kollektive "vi" blir til "dem" og "oss". Skrekkscenariet er ikke selvtektssamfunnet, det er ghettoer.

De fleste av oss er nemlig ikke voldelige. Denne episodens "ridder" er atypisk når han sparker tennene ut på gjerningsmannen. Henriks utfall nummer 2 er ikke konsekvensen av selvtekt, men av at anstendige mennesker ikke orker mer og overlater slagmarken til bandittene og deres ofre.

Hva som er minst traumatiserende for det stakkars barnet? Åpenbart at han kan gå til skolen og til fotballtreningen - eller til en kamerat for å spille Playstation - uten at han må betale mobilen sin i løsepenger på veien for at han skal slippe å oppleve vold. Det burde være en selvfølge at han slapp. Men nå er han bare ti, og skal være unnskyldt for ikke å ha lest det som står med liten skrift i "kontrakten": At når "vi" - den sivile borger - bytter vår rett til å håndheve rettferdighet med statens beskyttelse, så er denne ikke garantert. Hverken beskyttelse eller rettferdighet.

Det er nemlig ikke rettferdig at lovlydige borgere på Grünerløkka skal stå i kø for å være ofre for serie-ranere, som i historien fra Aftenposten. Det er urettferdig og galt når en velkjent gjerningsmann får terrorisere sine omgivelser 10 og 20 ganger eller mer på noen få år. Han vet at han vil gjøre det igjen, rettsstaten vet at han vil gjøre det igjen, og omgivelsene vet det. De sistnevnte kan enten forsvare seg eller flytte. De fleste flytter. Tilbake sitter de som ikke kan.

Et annet punkt med liten skrift: Når den samme staten anbefaler vi bytter vår mobiltelefon mot et øyeblikks trygghet, så er det ikke staten som betaler regningen. At noen tror det er If forsikring som sponser den får være dem unnskyldt. De betaler kanskje ikke sine egne forsikringer. Det er heller ikke snakk om "bare en telefon" lenger. Den er vårt liv, med eposter, private bilder og nettbank.

Hva er denne tryggheten verd? En mobil? En bil? Hvor setter du grensen? Eller snarere, hvor setter politiet grensen? Hva om offeret ikke var en ti år gammel gutt, men en 15 år gammel jente, og løsepengene ikke en mobil, men hennes kropp. Hva om "ridderen" var hennes far. Ville noe tenner fortsatt vært en urimelig belastning for gjerningsmannen? Det er jo fortsatt en straff, og vi skal ikke straffe. Det skal staten.

Og selv når det direkte tapet er materielt er det noen ting du ikke får tilbake på forsikringen. Tryggheten på skoleveien, livsgleden og slike ting som SSB ikke måler. Troen på nettopp rettssamfunnet.

Det er fristende å sitere den godeste Ben Franklin i slike saker: "They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety." Men offeret her var en ti år gammel gutt. Han kan ikke bære dette ansvaret på sine skuldre. Han fortjener trygghet og frihet. Det klarer ikke rettssamfunnet å gi ham.

 

Det skyldes at vi - det kollektive sådann - ikke går i hans sko. Vi prioriterer det vekk, bytter det med fregatter og fradrag for fagforeningskontingent. Så kan vi krangle om hvem som er ansvarlig for det, politikerne eller vi. "Staten, det er oss"? Mon det. Vi er i hvertfall ikke flinke nok til å lese det som står med liten skrift i samfunnskontrakten.

 

For tiåringen er det enklere. "Det går bra, mamma. Vi får det igjen på forsikringen!"...

 

Geir

Endret 29. oktober 2013 av tom waits for alice

[Simon Aldra]

 

Helter får støtte i andre land, derfor kan ikke en feilende rettsstat bidra til aksept av selvtekt her?

 

 

Det er tanken, ja.

 

 

Du presenterer ingen kilder. Det du sier kan sikkert være riktig, men det er likevel ikke akseptabelt at kun 20 - 30 % av etterforskede ran oppklares (se #100) da man ikke kan regne med at politiet er på plass kort tid etter at de blir opplyst og en marginal gruppe ranere tillates å fortsette virket sitt etter 57 dommer (se #170).

Mottakelsen av såkalte helter i andre land er identifisk for det man ser i Norge, altså er det i seg selv ikke et argument for at det norske rettsvesenet i noen større grad enn det franske eller amerikanske klarer av å straffe forbrytere.

 

Kildehungerens tyranni. Det har over lengre tid vært velkjent at Norge har en svært lav gjentakelsesprosent, og at en del land som har strengere soningsforhold har alt fra en noe høyere til en ekstremt mye høyere gjentakelsesprosent.

 

Jeg synes ikke det er bra at det er mange uoppklarte ran. Men igjen tror jeg ikke dette er noe særnorsk.

 

Og jeg synes ikke noe av dette er av spesiell betydning for spørsmålet om hvor mye makt samfunnet skal godta at noen bruker for å stoppe en gjerningsmann.

 

Jeg gjør norskgoys ord til mine:

 

 

Så enkelt er det. Det behøver ikke være positivt, eller ønskelig, men det er uungåelig. Vi har både natur, rettsfølelse og tradisjon på vår side når vi forsvarer vårt og når vi beskytter de svake, og skal vi la det være må vi være overbevist om at noen (eller noe, mer om det under) gjør det for oss. Hvis ikke, så gjør vi så godt vi kan.

 

Sett det opp mot Simons ord:

 

Helt riktig. Men folk er åpenbart ikke sikker på om det er oss gitt å forbedre det. Det er her den gamle frasen "staten, det er oss" svikter. Vi kan vanskelig forventes å være både individet og staten i den gitte kontrakten, og ha ansvar for at begge parter oppfyller sine forpliktelser.

 

Realiteten for folk flest er at de er individet mesteparten av tiden, og det kollektive "vi" bare i festtalene og når Norge vinner ski-VM. Staten blir det nevnte "noe", som i kraft av sin organisering bare er personlig når dens representanter kan ta æren for noe.

 

Og så er "vi" altså i en kattepine, eller et catch-22: For at ikke rettsstaten skal feile må vi sitte rolig når den feiler. Værsågod, herr ransmann, her er min mobil, gitt deg i gave av det kollektive vi og If forsikring. Med denne gaven, og flere når du måtte ønske det, håper vi å blidgjøre deg så hverken ditt eller vårt blod utgydes i unøde. Vil du ha mer enn en telefon, så kan vi nok bli enige om det også.

 

Noen snakker over om "amerikanske tilstander". De er uenige om hva det er. For meg er amerikanske tilstander slik vi ser dem i den brilliante TV-serien "The Wire". Det er ikke om politiet eller private gjør noe, det er at ingen gjør noe. De lovlydige rømmer og de fortapte blir igjen. Det kollektive "vi" blir til "dem" og "oss". Skrekkscenariet er ikke selvtektssamfunnet, det er ghettoer.

 

De fleste av oss er nemlig ikke voldelige. Denne episodens "ridder" er atypisk når han sparker tennene ut på gjerningsmannen. Henriks utfall nummer 2 er ikke konsekvensen av selvtekt, men av at anstendige mennesker ikke orker mer og overlater slagmarken til bandittene og deres ofre.

 

Hva som er minst traumatiserende for det stakkars barnet? Åpenbart at han kan gå til skolen og til fotballtreningen - eller til en kamerat for å spille Playstation - uten at han må betale mobilen sin i løsepenger på veien for at han skal slippe å oppleve vold. Det burde være en selvfølge at han slapp. Men nå er han bare ti, og skal være unnskyldt for ikke å ha lest det som står med liten skrift i "kontrakten": At når "vi" - den sivile borger - bytter vår rett til å håndheve rettferdighet med statens beskyttelse, så er denne ikke garantert. Hverken beskyttelse eller rettferdighet.

 

Det er nemlig ikke rettferdig at lovlydige borgere på Grünerløkka skal stå i kø for å være ofre for serie-ranere, som i historien fra Aftenposten. Det er urettferdig og galt når en velkjent gjerningsmann får terrorisere sine omgivelser 10 og 20 ganger eller mer på noen få år. Han vet at han vil gjøre det igjen, rettsstaten vet at han vil gjøre det igjen, og omgivelsene vet det. De sistnevnte kan enten forsvare seg eller flytte. De fleste flytter. Tilbake sitter de som ikke kan.

 

Et annet punkt med liten skrift: Når den samme staten anbefaler vi bytter vår mobiltelefon mot et øyeblikks trygghet, så er det ikke staten som betaler regningen. At noen tror det er If forsikring som sponser den får være dem unnskyldt. De betaler kanskje ikke sine egne forsikringer. Det er heller ikke snakk om "bare en telefon" lenger. Den er vårt liv, med eposter, private bilder og nettbank.

 

Hva er denne tryggheten verd? En mobil? En bil? Hvor setter du grensen? Eller snarere, hvor setter politiet grensen? Hva om offeret ikke var en ti år gammel gutt, men en 15 år gammel jente, og løsepengene ikke en mobil, men hennes kropp. Hva om "ridderen" var hennes far. Ville noe tenner fortsatt vært en urimelig belastning for gjerningsmannen? Det er jo fortsatt en straff, og vi skal ikke straffe. Det skal staten.

 

Og selv når det direkte tapet er materielt er det noen ting du ikke får tilbake på forsikringen. Tryggheten på skoleveien, livsgleden og slike ting som SSB ikke måler. Troen på nettopp rettssamfunnet.

 

Det er fristende å sitere den godeste Ben Franklin i slike saker: "They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety." Men offeret her var en ti år gammel gutt. Han kan ikke bære dette ansvaret på sine skuldre. Han fortjener trygghet og frihet. Det klarer ikke rettssamfunnet å gi ham.

 

Det skyldes at vi - det kollektive sådann - ikke går i hans sko. Vi prioriterer det vekk, bytter det med fregatter og fradrag for fagforeningskontingent. Så kan vi krangle om hvem som er ansvarlig for det, politikerne eller vi. "Staten, det er oss"? Mon det. Vi er i hvertfall ikke flinke nok til å lese det som står med liten skrift i samfunnskontrakten.

 

For tiåeringen er det enklere. "Det går bra, mamma. Vi får det igjen på forsikringen!"...

 

Geir

Jeg føler Geirs ord som så ofte ellers er svært reflekterte.

 

Men jeg vil peke på noe jeg har skrevet gjentatte ganger: Jeg har ingenting i mot at man griper inn mot et lovbrudd. Jeg har gjort det selv, og ville gjort det igjen, hadde jeg sett noen rane en tiåring eller noen andre ville jeg selv ha grepet inn, og gjerne også pågrepet den aktuelle personen. Det gis nemlig adgang for det i norsk lov (straffeprosessloven §176). Jeg vil også kunne gripe inn med integritetskrenkende makt mot en raner ut fra prinsippet om nødverge (straffeloven §48), og om jeg handler i affekt og redsel vil det også unnskyldes om jeg bruker mer makt enn det som kjølig beregnet og nøkternt i ettertid finnes å være tilstrekkelig.

 

I dette tilfellet har en person vært på bakken, og det er sparket mot hodet. Ut fra beskrivelsene virker det sannsynlig at det er sparket mer enn en gang mot hodet. Og tydeligvis spark med mye kraft i.

 

Det går utenfor de rammene samfunnet har satt for slik maktbruk. Og jeg må også si at jeg opplever det slik at å bruke benbasert vold mot et hode nesten alltid vil være uakseptabelt.

 

Dette handler ikke om hvorvidt ran og ulovlig tvang er galt, eller om hvorvidt man skal gripe inn mot lovbrudd. Dette handler om hvordan vi griper inn mot lovbrudd. Der setter norsk lov grenser, og det er svært fornuftige grenser.

[Centy88]

Syntes de skal sende alle kriminelle utlendinger ut av landet jeg.

[Kron]

Syntes de skal sende alle kriminelle utlendinger ut av landet jeg.

 

Selv om det kan betyr drap og tortur i hjemlandet?

[Kiriev]

Hvis personen hadde satt sånn pris på å være her i det norske samfunnet, burde han kanskje ikke ha brutt loven på denne måten. Man viser en holdning til det norske rettsystemet, de norske lovene, og det norske folket som ikke er spesielt god. Sier ikke at man burde sende de kriminelle ut av landet, men det går an å tenke litt over konsekvensene før man gjør noe slikt.

 

Det har visst også kommet frem at de som banket opp ranerne var i slekt med offeret.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10136427

Endret 29. oktober 2013 av Kiriev

[€uropa]

Mottakelsen av såkalte helter i andre land er identifisk for det man ser i Norge, altså er det i seg selv ikke et argument for at det norske rettsvesenet i noen større grad enn det franske eller amerikanske klarer av å straffe forbrytere.

 

Jeg satte aldri Norge opp mot andre land. Men skulle jeg gjort det, er det ingenting i veien for at Norge og andre land sliter med det samme problemet.

 

Det er bilulykker i andre land også, ikke bare i Norge. Vil det si at dårlige veier ikke medvirker til ulykker i Norge? Nei.

 

Kildehungerens tyranni. Det har over lengre tid vært velkjent at Norge har en svært lav gjentakelsesprosent, og at en del land som har strengere soningsforhold har alt fra en noe høyere til en ekstremt mye høyere gjentakelsesprosent.

 

Likevel har du ikke funnet noen tall.

 

 

Jeg synes ikke det er bra at det er mange uoppklarte ran. Men igjen tror jeg ikke dette er noe særnorsk.

 

Hvorvidt flere ranere går fri eller det er større eller mindre risiko for å bli ranet i utlandet betyr antakelig lite for 10-åringen som må være redd for å bli ranet i Oslo. Det er uansett ikke holdbart.

 

 

Og jeg synes ikke noe av dette er av spesiell betydning for spørsmålet om hvor mye makt samfunnet skal godta at noen bruker for å stoppe en gjerningsmann.

 

Det er greit, men da godtar du å være fritt vilt for ransmenn som ikke trenger å frykte sanksjoner fra verken rettsstaten eller folket.

[DeathByDigital]

Syntes de skal sende alle kriminelle utlendinger ut av landet jeg.

HVA har dette egentlig med diskusjonen å gjøre??? Det er hva som er gjort, og hva som blir resultatet, det diskuteres her, ikke av HVEM.... Oo

 

 

Selv om det kan betyr drap og tortur i hjemlandet?

Og jah.. Helt ærlig, jeg ser ikke behov for å ønske alle draps og voldtektsmenn velkommen hit for å skåne lokalbefolkningen fra det landet slikt kommer fra. (uansett verdensdel og hudfarge?

 

men dette er en avsporing, og et annet tema for en anen diskusjon...

Endret 29. oktober 2013 av DeathByDigital

[NeEeO]

I USA kan man ta fram et gevær og bare plaffe ned noen som bryter seg inn på din eiendom. Ingen straff. Litt som The Walking Dead-survival stil.

Endret 29. oktober 2013 av ZPAS

[Kron]

I USA kan man ta fram et gevær og bare plaffe ned noen som bryter seg inn på din eiendom. Ingen straff.

 

Kommer helt an på hvilken stat man snakker om.

[e.hansen]

De fleste land behandler sine fanger dårligere, og de fleste land har høyere gjentakelsesprosent enn oss. Punktum.

 

 

 

 

Har du noe referanse til statistikk for denne gruppen og denne type kriminalitet?

Ut i fra det som er skrevet i media så ser det ut som om det er svært høy gjentakelsesprosent spesielt hvis man måler antall kriminelle handlinger etter første registrerte lovbrudd siden de bare fortsetter siden det ikke er noe konsekvenser. I de fleste andre land hadde de blitt fengslet og fått straff. Bare det at de er fengslett ville fått ned antall kriminelle handlinger som er gjort siden de først ble pågrepet.

Kriminelle som soner lenger dommer for mord osv. i Norge vil jeg tro har lav andel gjentakelse. Men unge asylsøkere og innvandrere som er overrepresentert i denne type kriminalitet bare gjentar handlingene sine rett etter de er pågrepet, registrert og sluppet fri.

[Antatra]

Fengsel i lengre tid kan neppe legitimeres kun ut fra et ønske om å hindre dem fra å gjenta handlingen i det tidsrom de er fengslet.

[Gjest Slettet+9817324]

 

Kommer helt an på hvilken stat man snakker om.

http://www.youtube.com/watch?v=4rJCJM5jr8o

 

JR : Get the hell away from ma property , Sue Ellen......you'll never get John Ross , I'll make sure of that !

 

[Gjest Slettet+9817324]

Fengsel i lengre tid kan neppe legitimeres kun ut fra et ønske om å hindre dem fra å gjenta handlingen i det tidsrom de er fengslet.

Fengsel er ikke så farlig , se bare på Elvis f.eks......han danset jo på borda så det svingte da han satt inne

[Gjest Slettet+9817324]

 

 

What. Du som mener at Staten vi har i dag begår overgrep og får uskyldige mennesker dømt.

Hvordan i all verden skulle det gått hvis Staten hengte folk i øst og vest?

Bare sunt med litt GALGENhumor (pun intended)

 

Latterlig at heltene blir straffet !

 

Om Krekar blir knertet i hjemlandet hvis han blir sendt i retur , det driter jeg fullstendig i.......lever man et gangsterliv så dør man oxo et gangsterliv.

Endret 30. oktober 2013 av Slettet+9817324

[DeathByDigital]

Jeg vil si at allmenhetens sikkerhet teller mer enn et råttent enkeltinndivid som er gjenganger. . .

[Simon Aldra]

Jeg satte aldri Norge opp mot andre land. Men skulle jeg gjort det, er det ingenting i veien for at Norge og andre land sliter med det samme problemet.

 

Det er bilulykker i andre land også, ikke bare i Norge. Vil det si at dårlige veier ikke medvirker til ulykker i Norge? Nei.

Da får du unnskylde, multidebatter som disse kan bli noe forvirrede, grunnet mange deltakere. Jeg diskuterte i alle fall ut fra premisset at disse mennene ble behandlet som helter på internett i Norge fordi den norske rettsstaten iflg. det norske folk ikke skulle fungere. Dette premisset angrep jeg ut fra det at man finner det samme over alt, og at man derfor knapt kunne begrense det til det norske samfunnet.

 

Likevel vil jeg si at det er av en hvis interesse at uansett hvilken nasjonalitet jeg snakker med, så klages det alltid over snille og koselige hotellfengsel, korte straffer og sympati for gjerningsmannen. Mitt inntrykk er at det finnes en liten Daily Mail-leser i en viss prosentandel av alle nasjonaliteter, og at denne lille Daily Mail-leseren er svært høylydt.

 

Likevel har du ikke funnet noen tall.

Har jeg ved noen korsvei sagt at jeg skulle finne tall? Jeg klarer utmerket vel å diskutere uten kildehenvisningenes tyranni, særlig innenfor tema som skulle ligge godt innenfor normal allmennkunnskap, jeg regner med at du ikke ber meg finne tall for å si at det bor noe over 5 millioner mennesker i Norge?

 

Hvorvidt flere ranere går fri eller det er større eller mindre risiko for å bli ranet i utlandet betyr antakelig lite for 10-åringen som må være redd for å bli ranet i Oslo. Det er uansett ikke holdbart.

Noe som blir en avsporing uansett. Enten snakker vi om hvorvidt voldsbruken var for grov, hvilket den åpenbart var, eller så snakker vi om kriminalitet i et samfunnsperspektiv. Og da blir den typen følelsesbaserte argumenter lite relevante. Er premisset det førstnevnte har jeg ingen som helst tro på at vi får færre ran fordi noen banket opp ranerne. Konsekvensen blir vel heller at ranerne trener mer på å få inn et godt førsteslag og flere nedslåtte onkler.

 

Det er greit, men da godtar du å være fritt vilt for ransmenn som ikke trenger å frykte sanksjoner fra verken rettsstaten eller folket.

Den får du gjerne begrunne, for det premisset godtar i alle fall ikke jeg.

 

I USA kan man ta fram et gevær og bare plaffe ned noen som bryter seg inn på din eiendom. Ingen straff. Litt som The Walking Dead-survival stil.

I noen amerikanske delstater har man såkalte "stand your ground"-lover der man for å beskytte den mannlige stolthet ikke lenger krever at det å skyte er siste utvei (fordi det kanskje regnes som feminint eller pysete å snakke seg ut av ei knipe eller å flykte). Det er ganske perverst. Jeg innbiller meg at vi kan overføre det til bruk av håndjern hos norske dørvakter, hvor mange her ville godtatt at norske dørvakter la alle gjester som nektet å høre etter i håndjern så snart sjansen bød seg?

 

Det blir absurd.

 

Har du noe referanse til statistikk for denne gruppen og denne type kriminalitet?

Nei, og ikke kommer jeg til å lete heller. Jeg har i lange tider diskutert på dette forumet, og man har lenge kunnet diskutere uten å måtte lete frem disse kildehenvisningene hele tiden. Så ble kildehenvsningenes tyranni innført. Noen av oss leser noe, legger det i bakhodet og går videre. Andre samler på kildene de kommer over. Jeg tilhører første kategori.

 

Ut i fra det som er skrevet i media så ser det ut som om det er svært høy gjentakelsesprosent spesielt hvis man måler antall kriminelle handlinger etter første registrerte lovbrudd siden de bare fortsetter siden det ikke er noe konsekvenser. I de fleste andre land hadde de blitt fengslet og fått straff. Bare det at de er fengslett ville fått ned antall kriminelle handlinger som er gjort siden de først ble pågrepet.

Jeg tviler ikke på at det er høy gjentakelsesprosent, men basert på erfaring (igjen, ingen kilder, dette har jeg lest en gang) ligger Norge rundt regnet lavere på gjentakelse av all kriminalitet, over fjøla. Så det skulle ikke forbause meg om dette også gjelder ran.

 

Kriminelle som soner lenger dommer for mord osv. i Norge vil jeg tro har lav andel gjentakelse. Men unge asylsøkere og innvandrere som er overrepresentert i denne type kriminalitet bare gjentar handlingene sine rett etter de er pågrepet, registrert og sluppet fri.

De fleste drapsmenn dreper i affekt, ikke beregnet. Og da er ikke straffereaksjon relevant uansett for handlingen. Det legges ofte en god del ekstra ressurser i drapsmenn som skal ut i samfunnet igjen, noe som sikkert virker inn på gjentakelsesprosenten blant dem.

 

Om Krekar blir knertet i hjemlandet hvis han blir sendt i retur , det driter jeg fullstendig i.......lever man et gangsterliv så dør man oxo et gangsterliv.

Men så er heller ikke du den norske rettsstaten.

 

Jeg vil si at allmenhetens sikkerhet teller mer enn et råttent enkeltinndivid som er gjenganger. . .

Jeg vil si at allmennhetens sikkerhet hviler fullt og helt på det at vi klarer å behandle selv rasshøl skikkelig.

[wampster]

DIGGER det de to mennene gjorde.

Stjerne i margen i min bok.

Er du raner (og prøver å rane en 10åring!!!) og ender opp med å få juling/bli banket opp...

"Er du med på leken får du tåle steken"

Jeg leste et sted at begge to (18 åringen og 24 åringen som ranet) bare har vært i Norge i 2-3 uker.

Det lover jo bra.

 

Det ender vel opp med at peronen(e) som grep inn blir straffet hardere enn hva ranerene blir.

Stusselig og HELT feil.