Gå til innhold

Øsregn: Hvordan er det mulig


Anbefalte innlegg

I dag var et regn jeg knapt kan huske sett make til. I flere timer var som noen sto med spyleslanger der oppe og spylte rett ned. Veiene ble til regelrette elver på notime.

 

Det jeg ikke kan begripe helt, er hvordan noen lusne skyer kan bære med seg tonnevis av vann innover land, og så slippe det ned på den måten rett over her og flere steder.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skyene "bærer" ikke vann. De ER vann. Når du tenker på hvor enorme skyene er, så burde det ikke være så vanskelig å forestille seg hvor enorme vannmengder de "bærer" ;)

 

Enkelte ganger så virker det som om de ikke består av så store mengder vann fordi det ikke regner så hardt som du opplevde igår. Dette kan være av flere grunner, blant annet at regn kan fordampe før det treffer bakken.

 

Men skyer er selvfølgelig veldig ofte betydelig større enn man ser. Enkelte ganger er det skyer gjemt bak andre skyer i tillegg.

Lenke til kommentar

Ok. Jo jeg skjønte vel på en måte at de Er vann. Men likevel er det rart at de holder alt dette vannet oppe til de kommer

innover akkurat hit eller dit. Og så plutselig slipper alt som fra bøtter liksom. Hva er det som bestemmer eller gjør at de

slipper det ned et eller annet spesifikt sted ?

Lenke til kommentar

Lufttrykk og temperatur avgjør hvor mye vann luft/en sky kan holde på uten at vannet klumper seg og faller til bakken. Så blir skyen kjølt ned, eller presses over ett høyt fjell eller annet som endrer trykk og temperatur i skyen vil den "plutselig" gå fra stabil sky til (kraftig) regnvær. F.eks ved Bergen/Vestlandet er det dette som gir mye regn da varm og fuktig havluft blåser inn over land og presses opp/over fjellene. Finnes mange andre, og mer kompliserte, mekanismer som endrer trykk og/eller temperatur i en sky slik at den "slipper regnet", men prinsippet bak er det samme.

 

post-134864-0-47451400-1375254775_thumb.jpg

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Skyene "bærer" ikke vann. De ER vann. Når du tenker på hvor enorme skyene er, så burde det ikke være så vanskelig å forestille seg hvor enorme vannmengder de "bærer" ;)

 

Enkelte ganger så virker det som om de ikke består av så store mengder vann fordi det ikke regner så hardt som du opplevde igår. Dette kan være av flere grunner, blant annet at regn kan fordampe før det treffer bakken.

 

Men skyer er selvfølgelig veldig ofte betydelig større enn man ser. Enkelte ganger er det skyer gjemt bak andre skyer i tillegg.

 

Tja, det er en liten overforenkling. Skyer ER vann, i den form at det er kondens. Grunnen til at det formes kondens er at temperaturen synker og at hvis man f.eks har luft med luftfuktighet på 100% og så senker temperaturen på denne luften med f.eks 50 grader, så er det enorme mengder vann som MÅ ut av skyene. Det som gjør at det av og til "fossregner" er en brå negativ temperaturgradient som tvinger fuktig luft til å gi fra seg vann. Luft som er f.eks 30 grader kan ha 30 ml vann/m3. Når dette stiger og kjøles ned vil det kondensere til skyer. I tillegg vil et høyttrykk "presse" vann ut av skyene. Jo høyere skyene får stige i et lavtrykk, jo større blir effekten av en plutselig temperaturgradient i et høyttrykk. På vei ned fra et slikt scenario vil kondensen først klumpe seg sammen til "dugg" før den begynner å falle, og i spesielle situasjoner vil dette falle så tett at det klumper seg sammen til store dråper.

 

Det at slikt vær ofte har sammenheng med lyn og torden er heller ikke rart, siden det er de samme faktorene som spiller inn :)

Lenke til kommentar

Hva mener du var en overforenkling? Det var vel heller det at jeg ikke valgte å gå så dypt i det som du gjør, men en "overforenkling" er som regel noe man sier om ting som til en viss grad er feil. Som for eksempel at "lyn oppstår fordi skyene kræsjer med hverandre".

 

F.eks når du sier at skyer ikke bærer vann, så er jo det NESTEN feil, i og med at det arealet som skyen opptar fortsatt bærer vann...

 

F.eks når du sier at skyer ikke bærer vann, så er jo det NESTEN feil, i og med at det arealet som skyen opptar fortsatt bærer vann...

 

Altså, skyer er også "luft", bare at det har begynt å kondensere...

Lenke til kommentar

En sky som dekker 1 kvadratkilometer land kan ha utstrekning på mange hundre meter, kanskje en kilometer i høyden. Det er 1000 kubikkmeter eller 1 million liter sky over hver kvadratmeter land. På en sommerdag med skytemperatur 22 grader kan hver kubikkmeter sky inneholde ca 20 gram vann. Skyen over 1 kvadratmeter land inneholder altså 2-3 vaskebøtter med vann. (20mm regn). Hvor mange prosent av dette som løses ut i et regnvær avhenger veldig av vær, høyde, lufttrykk osv.

 

Fjell og værfenomener kan få passerende skyer til å løse ut vannet konsentrert på bestemte steder. Fjellene på vestlandet er et kjent eksempel.

 

Når varm luft skyves opp fjellsider så avkjøles den og endrer metningspunktet for vanndamp. Det kan tømme skyen for vann omtrent som man klemmer vannet ut av en svamp. Når varm luft kjøles ned av møte med kald luft kan det samme skje.

 

Funfact: Luft med mye vanndamp (=ugjennomsiktig gass) veier mindre enn tørrere luft. Derfor stiger den opp. Sammenlign gjerne med varmluftsballong eller heliumballong. Det er årsaken til at dusjforhenget trekker inn mot dusjen når man begynner å dusje (tørr luft på badet) men henger rett ned etter en stund (fuktig luft i hele badet)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er ofte ikke skyene som kommer inn, som skaper regnet.

 

Det er kombinasjonen av varm luft på fastlandet som møter kald luft som kommer inn fra kysten. Det skapes kondens og regnet faller. Dess mere luftfuktighet og variabel temperaturforskjell dess mere vil det regne.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...