Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

[Løst] Eksamen i norsk 2013 10.trinn.

Meridies

Av Meridies
i Skole og leksehjelp

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Skagarampen

Skagarampen

Skrevet
Skrevet

Noen som kan gi meg litt motivasjon. Jeg er sliter veldig med den :confused: Noen som har tips for en bedre eksamensdag/forberedelse? Tar imot alle tips med stor takk!! :)

 

motivasjon : Lille Ole: - Mamma, mamma kan jeg slippe og gå på skolen i dag? Jeg er så dårlig.

Mor: - Hvor er du dårlig?

Lille Ole: - På skolen :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
krigmotnorsk1997

krigmotnorsk1997

Skrevet
Skrevet
Hvordan skriver man kilder fra film? Tenkte å bruke en film som inspirasjon men skal oppgi filmen som kilde hvis den blir for lik :p

 

Går ut i fra at man kun skriver navnet på filmen under den berømte kildelisten, men for all del dokumenter nøye i teksten din slik at sensor virkelig tror at du har sett filmen, og ikke noe ''vrøvell'' du finner på i farta! Det kan nok også være lurt å henvise til noen spesielle scener, men jeg vet jo ikke hvilken film du skal skrive om, så det er nok helt opp til deg selv. :w00t:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Eksamen2013HeiltHelt

Eksamen2013HeiltHelt

Skrevet
Skrevet

Essay

Innledning:

Forfatteren av essayet forsøker å ta leseren med på en tankereise. Tankereisen består av forskjellige sidesprang, som er med på å belyse temaet i essayet.

Et essay kan være skrevet nesten som en samtale med en tenkt leser. Et viktig formål med et essay kan være å underholde, og å få mottakeren til å reflektere. Samtidig vil forfatteren få fram noe han er opptatt av. Sjangeren innbyr til utprøvende og utforskende skriving og gir rom for personlig språktone, humor, ironi og andre virkemidler.

Stort spillerom

Essayet er en sakprosatekst, men det har også mange skjønnlitterære elementer i seg. Det kan inneholde mange ulike sjangertrekk, og derfor er det vanskelig å plassere essayet i en bestemt bås.

Forfatteren av essayet har et stort spillerom og kan gjøre seg nytte av elementer fra flere sjangere. Ironien og humoren låner han for eksempel fra kåseriet. Det personlige låner han fra brevet, og det saklige låner han fra artikkelsjangeren.

Flere stemmer

Vi kan si at essayet har flere stemmer. Med det mener vi at det ikke bare er forfatteren av essayet som ”snakker”. I et essay finner vi også andre stemmer/tanker. Av og til er det meningen å sitere andre for å underbygge egne synspunkt, mens andre ganger er de tatt med i en ironisk sammenheng.

På grunn av essayet sin løse stil er det ikke alltid lett for leseren å vite hva forfatteren egentlig mener. Målet med essayet er ofte å få leseren til å tenke selv.

En utfordrende sjanger

Det som gjør essay så utfordrende, er at tankerekkene kan avlede oppmerksomheten til saken man tar opp, slik at saken forsvinner. Poengene må være så tydelige at mottakeren av essayet til slutt forstår årsaken til at du tok med de forskjellige tankerekkene i teksten.

Selve saken essayet handler om, går som en rød tråd gjennom teksten, men med sidesprang hit og dit. Det er krevende å bevege seg klokt innenfor så frie rammer essayet gir.

Essayet skal gi inntrykk av at forfatteren har visdom. På grunn av alle tankerekkene er det er ikke sjelden at essayet blir litt mer luftig og svevende enn det essayisten hadde tenkt seg på forhånd. Essayet veksler mellom det dagligdagse og det filosofiske, mellom det nære og det fjerne, mellom det konkrete og det abstrakte.

Prosessen i skriving

I essayet kan forfatteren ta avstikkere/sidesprang, assosiere og trekke inn sine egne synspunkt og personlige erfaringer for å kaste lys over en sak. Selve saken er ofte viktig. Et kåseri trenger ikke handle om viktige ting, men det gjør ofte essayet.

Den som skriver, går ofte ut i fra at leseren er orientert om saken han skriver om, og trenger derfor ikke gi mange forklaringer og svar. Teksten blir heller fylt med undringer og tanker.

• Vi kan tenke oss at et essay begynner med en tanke hos forfatteren.

• Denne tanken følges av flere tanker og gjør at forfatteren føres ut på en ukjent vei.

• Forfatterens assosiasjonsrekke leder ofte ut på sideveier/sidesprang, men forfatteren ender alltid opp på hovedvegen igjen.

Vi kan i aller høyeste grad si om et essay at veien blir til mens du går. Hele skrivingen er en prosess, og mange vil si at essayisten ikke skjuler denne prosessen for leseren.

Essayet kommer ikke med ferdigtenkte tanker og følelser som er blitt til etter en lang og ferdig prosess. Essayisten viser heller frem hvordan han arbeider seg frem til innsikt og visdom gjennom teksten.

Sjangertrekk

Et essay er ikke preget av for mange konklusjoner, men heller undringer og spørsmål som det ikke blir gitt bastante svar på.

Essayisten bør ikke være skråsikker, men være åpen for ulike synspunkter.

Forsøk: Essay betyr forsøk – essayisten prøver ut en idé, en tanke, et resonnement. Utprøvingen er kanskje vel så viktig som konklusjonen.

Personlig essay og saklig essay: I det personlige essayet tar du utgangspunkt i egne erfaringer, og det er vanlig å skrive i jeg-form. I et saklig essay står selve saken i sentrum, mens forfatteren trer noe mer i bakgrunnen.

Egne tanker og meninger: I essayet får du som forfatter ut i fra et tema muligheten til å uttrykke dine egne tanker og meninger

Åpenhet: Et essay er ikke preget av for mange konklusjoner, men heller undringer og spørsmål som ikke blir gitt bastante svar på. Essayisten bør ikke være skråsikker, men være åpen for ulike synspunkter.

”Krydder” og ”den røde tråden”: I et essay kan du som forfatter "krydre" med historier som skal belyse temaet. Husk alltid å komme tilbake til hovedtemaet når du gjør dette. Temaet er en "rød tråd" i essayet.

Underholde og reflektere: Essayet kan underholde og får mottakeren til å reflektere. Samtidig vil forfatteren få fram noe han er opptatt av.

På bølgelengde: Essayet forutsetter at leseren står på samme kunnskapsnivå som essayisten. Leseren skal føle seg på bølgelengde med essayisten.

Ironi og humor: Ved bruk av ironi og humor må man være forsiktig slik at det ikke blir flåsete eller fleipete.

Bevisst språk: De gode språklige formuleringene er en nødvendig del av essayet.

Kåseri

Innledning

Kåseri er ment for muntlig fremføring og skal derfor ha et muntlig språk.

Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).

Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.

Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.

Personlig skrivemåte

*Vender seg direkte til deg som leser ved å bruke ”du” og ”dere”

*En skriver ofte ”vi” og ”oss” for å få leserne til å føle at saken angår dem.

*Stiller spørsmål for å få leseren til å tenke selv

*Stiller retoriske spørsmål - spørsmål som det ikke er nødvendig å gi svar på, men som fanger leserens interesse.

Humor:

Skriveren setter ofte ting på spissen, overdriver eller sier noe uventet, som ikke stemmer helt med virkeligheten. Der er viktig å tenke på målgruppen: Er det en tekst for alle eller er det til en bestemt aldersgruppe?

Husk at forskjellige målgrupper har forskjellig humor. Prøv å avslutte hvert avsnitt (underemne) med et humoristisk og overraskende poeng – det som ofte blir kalt ”punch-line”

 

Kontraster:

Man bruker ofte kontraster for å sette ting opp mot hverandre. Man kan for eksempel si ”familiens sorte får”, siden sauer vanligvis er hvite.

Eller en setter motsetninger opp mot hverandre: vakker - stygg, snill - slem, kjærlighet - hat.

Ironi

Når man er ironisk, sier man ofte det motsatte av hva man mener, men man gjør det på en slik måte at andre skjønner at det ikke er alvor. Skal man få frem at man ikke mener det man sier, er det viktig at den som leser/hører, kjenner seg igjen i situasjonen eller temaet.

Overraskende tankesprang

Ofte når man skriver om et emne eller tema, får man assosiasjoner til andre ting som har noe med det man skriver å gjøre, og disse tankesprangene er det lov å ta med.

Man må likevel passe på å komme tilbake der en slapp.

Overraskende vinkling:

Kåsøren har ofte en overraskende vinkling/et overraskende perspektiv på hverdagshendelser. Normale situasjoner og hendelser blir fremstilt på en rar måte.

Dette ”skeive” blikket på det hverdagslige kjennetegner en komiker som Jerry Seinfeld.

Mange kåsører og skribenter bruker en naiv stil – for eksempel Øivind Thorsen (ofte på radio) Odd Børretzen og Erlend Loe.

Den naive og barnslige stilen deres fører ofte til en humoristisk ”avsløring” av ting vi tenker på som selvsagte.

 

Novelle

Hva kjennetegner en novelle

En novelle er en oppdiktet tekst – en fiksjonstekst Den er kort, fortellende, konsentrert og handler om få personer.

Handlingen strekker seg gjerne over et kort tidsrom, mens lengden på teksten kan variere fra en eller to sider opp mot flere.

Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster. En fortelling kan ha noen av punktene nedenfor, mens det blir satt større krav til en novelle. Man må lese mer mellom linjene i en novelle, enn i en fortelling. Kanskje du har hørt om å ”skrive mellom linjene”?.. I fortellinger får leseren de opplysningene som skriveren ønsker at leseren skal motta.

Pass på å ikke forme novellen som en oppramsing –du skal ikke fortelle, men vise. Handling, personer og miljø skal levendegjøres.

Kjennetegn

En spesiell hendelse eller situasjon

Få personer

Kort tidsrom

Handlingen følger gjerne en spenningskurve

 

• Løsningen er ofte overraskende og kort.

• Det er fortellermåten som gjør at teksten blir kort.

• Sammendrag, utelatelser og lite sceniske beskrivelser

• Bruker ofte antydninger heller enn klartekst.

 

Virkemidler

In media res – innledning

Starter inne i handlingen. Slike innledninger er mye brukt og vekker ofte interesse.

Frampek Hint om noe som kommer til å skje senere.

Valg av synsvinkel

Avgjørende for hvordan novellen blir utformet.

• En personal synsvinkel er når fortelleren selv tar del i handlingen.

• Autoral synsvinkel er når fortelleren står utenfor handlingen.

Beskrivelse av natur og miljø

Gir et bilde av situasjon og omgivelsene. Her er det viktig å ikke fortelle om miljøet, men å skildre det direkte.

Personskildringer

Bruk av dette skaper liv i fortellingen. Personene i novellen må være tydelige for leseren, slik at handlingen ikke blir for kjedelig.

Både indre og ytre trekk er viktige. Vi kan ofte si noe om hvordan en person er gjennom beskrivelsen av for eksempel utseende, det personen sier og gjør.

 

 

Metaforer, sammenligning, bilder og symboler

• Metaforer er sammenligning, uten å bruke ordet som.

Eks. Halsen var sandpapir.

• Sammenligninger er når man bruker som-ordet: Du er som en rose.

• Metaforer og bilde er to like begrep.

• Symbol: Skriver noe om en ting, men la det gå fram av teksten at en mener noe annet. Det har en tilleggsbetydning.

Eksempel: et kors står for kristendom, sorg og Gud. Et hjerte kan være ment som kjærlighet, lykke og omsorg.

 

Utvidet øyeblikk

Bruker sansene i teksten – se, lukte, høre, kjenne etter, føle og smake.

Beskrivende ord og utrykk

Maler med ord. Dette kan være viktig når vi vil at leseren skal oppfatte nøyaktig det vi vil si.

Eks. sanden var varm som en bakerovn.

Det gjelder å utnytte språket for å lage bilde.

Å si mye med få ord. Det er ofte gjort ved å arbeide med språket og prøve å erstatte lange setninger med få ord.

Å skape spenning

Sette ned tempoet og utvide øyeblikkene. Dette kan en oppnå ved for eksempel ved å gjenta hendelsene med andre ord og uttrykk.

Tankereferat

Forteller hva personene i teksten tenker.

Å skrive morsomt

Skru opp tempoet og la overraskende nye moment komme uventet inn i teksten.

Parallell handling

Man flytter mellom to forskjellige scener i handlingen.

Å flette inn replikker

Dette kan skape liv i fortellingen. Spesielt dersom en veksler mellom direkte og indirekte tale.

Overraskende slutt

Slutten kan være overraskende for leseren eller

hovedpersonene i novellen, eller begge.

Dette er kanskje den vanskeligste biten, men et godt sluttpoeng bør man ha.

Dersom man tenker gjennom hvordan novellen skal ende i løpet av skrivingen, så kommer slutten lettere. En god novelle kan bli ødelagt av et manglende eller dårlig sluttpoeng.

Tenk over dette!

Artikkel

Fellesnavn på flere forholdsvis ulike teksttyper

Saklig tekst som har ett emne i fokus hele tiden.

Noen artikler gir opplysninger, andre gir uttrykk for tanker og meninger.

Vi skal se nærmere på bakgrunnsartikler, eller utgreiinger som de også blir kalt. Det er en artikkel som på en oversiktlig måte gir informasjon om et tema.

Artikler kan være både subjektive og objektive. Bakgrunnsartikler, som vi skal jobbe med, er av den typen artikler som prøver å gi en objektiv framstilling av et saksforhold.

Kjennetegn

Artikkel er en saklig sjanger. Den kan sammenlignes med den tradisjonelle skolestilen hvor man skal gjøre rede for eller drøfte et emne eller et saksforhold.

Artikkelen er resonnerende, logisk og objektiv.

Artikler kan ha ulik lengde og ulikt innhold, men det er bare ett emne som skal være i fokus hele veien.

Samtidig er det vanlig at artikkelen viser frem og drøfter ulike sider ved emnet.

Hvordan bygge opp artikkelen?

Innledning:

Presenter hva du vil skrive om. Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten.

Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om.

 

Hoveddel:

Tar for seg det oppgaven spør etter. Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem.

Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt. Vi kan stille oss spørsmål som:

 hva?

 hvorfor?

 hvordan?

 for hvem?

 når?

for å bygge ut avsnittet.

Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først.

 

Avslutning:

Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen.

Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles.

Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet.

Se fiskefiguren som skal illustrere disposisjonen av en artikkel:

 

Saklig/objektivitet:

Språket skal være saklig og nøytralt. Bruk gjerne kilder, men vis i teksten hvilke kilder du har brukt, slik at leseren selv kan vurdere kildene dine.

Ingen tekst vil noen gang være objektiv, den vil alltid være farget av personen som har skrevet den. Prøv å vise frem ulike sider av saken uten å la framstillingen bli preget av ditt syn på saken.

Om du synes det er naturlig å presentere ditt eget syn, må du gjøre det tydelig at det er ditt syn du presenterer, og ikke ”fasiten”.

Velge ord:

Gjennom ordene sender man signal, språket er aldri nøytralt. Prøv å unngå verdiladde ord som for eksempel ”dumt” og ”barnslig”.

Her er noen forslag til innleiingssetninger du kan bruke i avsnittet i en artikkel:

• for det første, for det andre…

• det viktigste

• nesten like viktig

• mindre betydning…

Her er noen andre ord som kan være nyttige når du skal få fram sammenhenger eller motsetninger:

• derfor

• fordi

• en årsak til dette er

• en konsekvens av dette er

• men

• derimot

• før/nå

• i motsetning til

• imidlertid

• likevel…

Prøv å finne konkrete opplysninger og fakta om emnet. Hvem står for de ulike synspunktene? ”Mannen i gata mener at…”

Drøfting

Å drøfte betyr se en sak frå forskjellige sider. Problem, årsak, konsekvens, mulige løsninger, positivt, negativt – lag tankekart:

Sitatmerking

• Klar og god sitatmarkering er svært viktig. Alle direkte sitater skal markeres tydelig, og sitatet skal være helt nøyaktig, dvs. ordrett sitert.

• Man kan også legge inn et sitat i egen tekst om det passer i sammenhengen. Er kilden til sitatet på bokmål, skal det siteres på bokmål, selv om din tekst er på nynorsk – og omvendt.

• Utelater man noe i et sammenhengende sitat, skal utelatelsen markeres med tre prikker i hakeparentes, slik: […].

• Ved sitering av tekst som er mindre enn tre linjer, markerer man sitatet med hermetegn, men lar det gå inn i brødteksten.

• Er sitatet tre fulle linjer eller lengre, markerer man det med innrykk og (ofte) mindre skriftstørrelse, slik:

Siter bare ord, uttrykk, linjer og avsnitt som er særlig interessante, levende, enestående eller treffende, og la alle sitat være så korte som råd. Oversitering kan kjede/trette leserne dine og kan få de til å konkludere med at du verken er en original tenker eller dyktig skribent (Gibaldi & Achtert, 1984:48).

Man skal alltid oppgi kilden for sitatet, slik det er gjort her:

I en parentes rett etter sitatet gir man tre opplysninger:

1. etternavnet til forfatteren,

2. årstallet da publikasjonen kom ut

3. sidetallet for sitatet

Dersom innholdet i teksten utenfor parentesen gjør det naturlig, kan man sløyfe en eller to av disse opplysningene.

Alt dette krever at man til slutt i oppgaven har en litteraturliste, der man fører opp den litteraturen det er sitert fra, med

1. fullt navn på forfatteren

2. tittel på arbeidet

3. årstall

4. publiseringssted (by) og navn på forlaget.

Litteraturlisten skal være alfabetisk etter etternavnet til forfatteren. Ofte blir det brukt hengende innrykk, slik at førstelinjen går helt ut i venstre marg, mens resten av linjene i hver referanse er innrykt.

Man kan ta i bruk noe andre har sagt eller skrevet uten å sitere direkte. Men det er ikke akseptabelt å hente tanker eller formuleringer fra andre uten å gjøre leseren oppmerksom på dette. Slike referanser skal nevnes i teksten, og de skal være med i litteraturlisten.

Dersom man refererer til et verk, som en bok, avis, et tidsskrift o.l., skal tittelen kursiveres eller understrekes; dette gjelder både primærmateriale (førstereferanse) og sekundærmateriale (referanse fra førstereferansen).

Tittelen på en del av en bok, f.eks. et dikt, en novelle, et eventyr, et kapittel, en artikkel, skal derimot ikke kursivers eller understrekes, men settes i sitattegn.

Om du henter opplysninger eller siterer direkte fra en kilde på nettet, må du oppgi hele nettadressen.

Fortelling

• Fortellingen hører til i sjangeren skjønnlitteratur, og vi kan dele fortellingssjangeren inn i undersjangere som for eksempel eventyr, sagn, fabler, noveller og romaner. Ordet sjanger betyr ”teksttype”. Slike fortellende tekster blir også kalt episk diktning.

• En god fortelling gir oss en opplevelse, og noen fortellinger prøver å gi oss lærdom. Fortellingen kan være muntlig eller skriftlig, men opprinnelig var fortellingen muntlig.

• Alle fortellinger har en begynnelse eller en innledning, der en gjerne får vite litt om tid, sted og personer som er med i fortellingen.

• Så kommer det vi kaller midtdelen eller hoveddelen der selve handlingen, spenningen, går for seg. Hoveddelen leder fram mot en løsning av det som skjer i fortellingen, og så er det en avslutning på fortellingen.

• Det mest typiske for alle fortellinger er at tiden spiller en viktig rolle: først skjer det noe, så skjer det, så skjer det osv. En forteller en historie fra begynnelsen til slutten.

• Handlingen kan gå for seg over kortere eller lengre tid, men en trenger ikke alltid starte med begynnelsen, en kan starte med slutten eller gå rett inn i handlingen.

• En fortelling har også alltid noen som forteller, en forteller, og det finnes forskjellige typer fortellere, dette finner du mer om under virkemiddel.

Forteller

Når du skriver en fortelling, må du bestemme hvem av personene som skal oppleve og fortelle handlingen.

En kan ha en jeg – forteller:

”Jeg så alt som skjedde...”,

eller en kan ha en tredje – personsforteller:

”Han/hun så at vennen syklet videre...”.

Synsvinkel

Synsvinkelen er avgjørende for hvordan leseren oppfatter det som skjer.

For eksempel:

Du kjenner eventyret om Rødhette og Ulven. I dette eventyret opplever vi handlingen fra Rødhette sin synsvinkel. Dersom eventyret hadde blitt fortalt av ulven eller bestemoren, hadde det blitt sett fra deres synsvinkel.

Sammenligning

For eksempel:

”Han var sen som en snile”. ”Hun var sulten som en ulv”.

Ordene som og liksom er det vi kaller nøkkelord i en fortelling. Disse ordene blir også mye brukt i språket vårt.

Metafor

For eksempel:

”Hun er en perle”.

En metafor blir brukt som et bilde på noe annet. En metafor kan også forklares med at det ofte er en skjult sammenligning, men ordene som og liksom blir IKKE brukt.

Kontraster

For eksempel:

Krig - fred, stor - liten, liv – død, katt – mus. ”De var som hund og katt”.

Noen ganger kan det være virkningsfullt å sette ord med motsatt betydning opp mot hverandre.

Personifisering eller besjeling

For eksempel:

”Sorgen og gleden vandrer sammen”.

Personifisering betyr at man gir abstrakte ting menneskelige egenskaper. Mange velger å bruke ordet besjeling, og det betyr at man lar døde ting tenke og snakke. For eksempel: ”Blodet roper fra årene mine”.

Symbol

Symbol er gjerne ord for noe konkret som skal beskrive en tanke eller ide.

For eksempel:

Hjerte. Dette er tegn som gir oss tanker og assosiasjoner rundt kjærlighet eller kors som symbol på døden.

Beskrivelse

Karakteristikker av miljø og personer. Husk å bruke sansene dine når du skriver en skildring.

• Hva ser du?

• Hvilke lyder hører du?

• Hva lukter du?

Du skal beskrive både situasjoner, omgivelser og personene som er med i fortellingen.

Det vi kan kjenne en fortelling igjen på, er at de er bygd opp på samme måten, det kan være den enkle fortellingen som du skrev som førsteklassing eller en roman på flere hundre sider.

Utfordringen for deg når du skal skrive en fortelling, blir å fortelle levende. Du må stille deg spørsmålene: Hva ønsker jeg å fortelle, og hva er viktig, eller ikke viktig å ta med.

Tenk over:

• Hvem er det som skal være med? Det bør ikke være for mange.

• Hva skjedde?

• På hvilke tidspunkt og hvor skjedde det?

• Hvorfor skjedde det?

Form og innhold

Grovt sagt så er en litterær tekst satt sammen av form og innhold. Formen er måten tekst er presentert på, og innholdet er det som teksten handler om.

Når du skriver en fortelling, gir du opprinnelig et referat av en sann eller oppdiktet handling, og du behøver ikke å fortelle akkurat slik det var. Det er lov å trekke fra og legge til.

Det du skal ha i tankene, er at form og innhold skal danne en helhet. Det som er poenget, er at du får fram en handling som er interessant, spennende, lærerik, merkelig, trist eller morsom. Da må du kanskje trikse litt med sannheten, men du må ikke overdrive så mye at ingen tror på deg. Det kan du derimot gjøre dersom det er en fantasifortelling.

Innledningen

Du lurer sikkert på hvordan du skal innlede/begynne en fortelling. Der er alltid en begynnelse, og den er viktig og kan skrives på mange forskjellige måter. Begynnelsen er viktig fordi den skal fange interessen til leseren.

 

Et eksempel på en innledning kan være:

• Presentasjon av tid, sted og personer.

• En situasjon midt i handlingen.

• Å starte med slutten.

• Å henvende seg direkte til leseren.

• Stemningsbeskrivelse eller skildring.

Hoveddelen

Der er alltid en hoveddel i en fortelling, og mesteparten av handlingen går for seg her. Spenningen i handlingen bygger seg opp mot en løsning eller en avslutning i hoveddelen. Denne spenningen kan være en konflikt, en hindring som skal løses eller overvinnes eller et problem.

Slutten

I en fortelling er det alltid en slutt der spenningen utløses. I forhold til starten av fortellingen, så er situasjonen i slutten endret. En fortelling kan ha varierte avslutninger som er overraskende eller morsomme.

Overskrift

En god overskrift er med på å fange blikket og interessen til leseren. Når du skal skrive en fortelling, så kan det være lurt å vente med overskriften til slutt. Da kan du legge arbeid i å finne en overskrift som passer til det du har skrevet, og som er med på å gjøre leseren nysgjerrig.

Intervju

• Det er viktig å notere i stikkordsform mens du intervjuer, for det er vanskelig å huske ordrette svar i ettertid.

• Etterpå reinskriver du intervjuet. Da må du være veldig påpasselig med å gjengi nøyaktig det intervjuobjektet har sagt. Som intervjuer har du stor makt over det ferdige produktet, og hvordan du legger det fram. Det er derfor viktig at du ikke lar dine egne meninger skinne gjennom.

• Et ferdig intervju inneholder sjelden bare spørsmål og svar. Noen av svarene kan man gjengi i sammendrag, og i portrettintervju er det naturlig å plassere opplysninger om intervjuobjektet innimellom resten av teksten.

• For at intervjuet skal bli lett og interessant å lese, er det viktig å lage en god ingress (innledning) og overskrift. Ingressen skal vekke leserens nysgjerrighet.

Her skal du noen eksempler på hvordan du kan lage en ingress:

1. Du kan starte med en nyhet:

Det var den 35 år gamle Ola Oppigarden som lørdag fikk gladmeldingen om at han hadde vunnet 10 millioner kroner i Lotto. At pengene kommer godt med, er det liten tvil om, for Ola mistet nettopp jobben sin etter at sagbruket i bygda gikk konkurs.

2. Eller du kan starte med et bilde:

Han har hender som grabben på en gravemaskin og rygg som ei hardt prøvet furu. Men jobben som vaktmester på skolen har han skjøttet til alles glede i snart 40 år.

Tips og råd:

Vær godt forberedt! Ha klart for deg hva du er ute etter.

Unngå ja/nei spørsmål, og bruk de først og fremst når det er klare ja/nei-svar du vil ha. Ikke legg svarene i munnen på intervjuobjektet.

Det er den du intervjuer som står i sentrum, og de svarene han eller hun kommer med.

Vær klar med oppfølgingsspørsmål. De skal passe til det som blir svart, og det er lurt å ha slike spørsmål klare.

Avbryt når det er nødvendig. Det er ikke uhøflig å avbryte noen, men da må det være en grunn til det. Unngå å avbryte midt inne i et resonnement.

Skap en god atmosfære rundt intervjusituasjonen. En god stemning kan være med på å gi et godt intervju.

Fortell om hva intervjuet skal brukes til og rammen rundt intervjuet.

Bruk lytting aktivt som arbeidsmetode. Vær interessert, oppmerksom og nysgjerrig.

Tenk over rekkefølgen på spørsmålene. Det er ofte uheldig å begynne med spesielt viktige og vanskelige spørsmål.

Du kan bruke direkte tale.

Eksempel:

– Hva er grunnene til at du har valgt å spille i dette korpset?

Det er bra om du varierer med indirekte tale/referat av det som blir sagt.

Eksempel:

Marit sa at dette spørsmålet hadde hun svart på før.

Du kan skildre for eksempel et sted, en person, en situasjon eller en stemning.

Reportasjen er skrevet ut ifra prinsippet om minkende informasjonsverdi. Dette vil si at det viktigste kommer først, i en ingress.

Så følger selve hovedteksten, eller brødteksten som den kalles på fagspråket. Her kommer alle detaljene i reportasjen frem.

I brødteksten får vi svar på alt vi trenger å vite:

• hva?

• hvem?

• hvor?

• når?

• hvorfor?

• hvordan?

Når reportasjen er skrevet ferdig, står de viktigste opplysningene først. Dette blir gjort for at man skal kunne kutte reportasjen bakfra hvis det oppstår plassmangel i avisa. (Se figuren til høyre.)

 

Oppbyggingen til en reportasje kan sammenlignes med en kuleis i kjeks.

• Tittelen og ingressen svarer til toppen av isen – som du jafser i deg.

 

• Brødteksten blir sammenlignet med en kjeks. Jo lenger ned du spiser av kjeksen, jo smalere blir den. Akkurat som graden av hvor interessant innholdet i reportasjen er.

Brødteksten kan ha deloverskrifter.

I reportasjen forsøker en å gi en del bakgrunnsstoff for selve hendelsen. Teksten skifter gjerne mellom referat, skildring og intervju. På denne måten får journalisten fram opplysninger fra mer enn en kilde.

Bilder, diagrammer og illustrasjoner kan være en viktig del av reportasjen.

eserbrev og leserinnlegg er to forskjellige navn på samme sjanger. I hovedsak kan vi si at dette er en kort tekst som ytrer meninger om et aktuelt tema.

På grunn av at leserbrevet skal være kort, går det alltid rett på sak. Innholdet i slike leserbrev varierer ofte, og ikke alle innskriverne er like saklige.

Gode leserinnlegg er argumenterende. Innleggene kan gjerne vise både engasjement og temperament, så sant det ikke går utover visse satte kriterier. Disse kriteriene skal vi komme tilbake til litt senere.

Som navnet tilsier, er denne sjangeren ofte beregnet for aviser. Når man skriver til aviser, må avisen vite hvem som har skrevet innlegget. Leserbrev uten avsender blir ikke trykt. Du kan allikevel velge å være anonym. De fleste innsenderne er anonyme, eller gjemmer seg bak initialene sine.

Innlegget bør ikke være for langt. Da kan det bli kortet ned eller utelatt fra avisen.

Skriv klart og tydelig, slik at de som leser, skjønner hva du ønsker å få fram.

Dersom du svarer på et leserbrev fra en avis, må du vise til dette i innledningen din. Det er ikke sikkert at alle som leser innlegget ditt har lest det innlegget du svarer på. På grunn av dette er det lurt å gjengi noe av hovedsaken. Det samme gjelder dersom du kommenterer noe du har lest i avisen.

Det er lov å være personlig, men du har ikke lov til å henge ut noen eller skade de på annen måte.

Unngå et altfor muntlig språk!

En del leserinnlegg holder seg til en saklig og argumenterende tone, mens andre kan være morsomme og fargerike. Det er lov å bruke humor!

Overskriften er svært viktig i denne sjangeren.

Et leserinnlegg kan handle om alt mulig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
B.Jarne

B.Jarne

Skrevet
Skrevet
Går ut i fra at man kun skriver navnet på filmen under den berømte kildelisten, men for all del dokumenter nøye i teksten din slik at sensor virkelig tror at du har sett filmen, og ikke noe ''vrøvell'' du finner på i farta! Det kan nok også være lurt å henvise til noen spesielle scener, men jeg vet jo ikke hvilken film du skal skrive om, så det er nok helt opp til deg selv. :w00t:

Kongen av bastøy. Den gikk på mandag og tenkte å skrive en novelle der C-1 er antihelt som prøver å hjelpe C-5. De som har sett den vet hva jeg mener.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...